10 Merknader til de enkelte bestemmelser

10.1 Merknader til endringer i lov om foretakspensjon

Til kapittel 1 Virkeområde. Definisjoner

Til § 1-2

Ny bokstav i definerer ytelsesbasert alderspensjon. Det er henvist til § 5-2 første ledd bokstav a, b og c om alderspensjonens størrelse. Det er knyttet dødsrisiko til retten til ytelsesbasert pensjon. Nivået på pensjonsytelsene framgår av pensjonsplanen som er en del av regelverket. Med regelverket siktes det til den privatrettslige avtalen mellom institusjonen og foretaket som angitt i § 1-2 første ledd bokstav b. I lovverket stilles det visse krav til det privatrettslige regelverket. Se blant annet forslaget til § 2-8 om foretakets informasjonsplikt og § 3-1 om krav til regelverket. Det vises også til lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) kapittel 11 om forsikringsselskapets og pensjonskassens informasjonsplikt og § 19-2 om krav til forsikringsavtalen.

Ny bokstav j definerer engangsbetalt alderspensjon. I definisjonen er det vist til § 5-2 annet ledd som angir systemet for opptjening av engangsbetalt alderspensjon. Alderspensjonen er et forsikringsprodukt med dødelighetsarv og kan bare opprettes i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse.

Ny bokstav k definerer innskuddspremie. Det skal framgå av regelverket at foretaket plikter å betale innskuddspremie til forsikringsselskapet eller pensjonskassen på vegne av de enkelte medlemmer.

Ny bokstav l definerer innskuddspremieplan. Innskuddspremieplanen er en del av pensjonsplanen som igjen er en del av regelverket for pensjonsordningen. Innskuddspremieplanen fastlegger beregningsreglene for størrelsen på de årlige innskuddspremier, og skal også angi hvorvidt avkastningen på premiereserven for alderspensjon skal tilføres de forsikrede og gi grunnlag for økning av ytelsene, eller overføres til premiefondet. Innskuddspremieplanen knytter seg kun til nivået på den alderspensjon foretaket skal sikre arbeidstakerne, og ikke til eventuelle ytterligere risikopremier for uføre- og etterlattedekninger.

Til kapittel 2 Opprettelse av pensjonsordninger

Til § 2-1

Annet ledd annet punktum suppleres slik at foretaket kan opprette ordning med pensjon etter lovens kapittel 6 og 7. Dette innebærer at alderspensjonen i en pensjonsordning kan opprettes i en institusjon som angitt i § 1-1 annet ledd, og at uførepensjon, premiefritak og etterlattpensjon kan sikres i en annen pensjonsinnretning. Dette vil være aktuelt hvis det knyttes investeringsvalg til forvaltning av premiereserven for alderspensjon, og gjelder uten hensyn til om pensjonsordningene skal omfatte både uføre- og etterlatteytelser eller bare en av delene. Tredje ledd angir lovens tosporede system. Lov om foretakspensjon gir foretaket adgang til å opprette ytelsesbasert og engangsbetalt ordning for alderspensjon. Loven stenger ikke for at enkelte arbeidstakere er medlem av en ytelsesbasert ordning, mens andre er medlem av en engangsbetalt ordning. Foreløpig er det ikke åpnet for at en arbeidstaker er medlem av flere ordninger, jf. kapittel 2.5.

Opprinnelig tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 2-3

Første ledd er noe endret. Etter første punktum skal pensjonsplanen i ordningen angi vilkårene for og omfanget av pensjonsytelsene. Annet punktum fastsetter at en engangsbetalt pensjonsordning må inneholde en innskuddspremieplan. I bestemmelsen vises det til de nærmere bestemmelsene om utformingen av innskuddspremieplanen i § 5-2 fjerde ledd.

Annet leddbygger på tidligere første ledd annet punktum. Det innføres et unntak fra kravet om at opptjente ytelser etter pensjonsplanen skal være garantert av forsikringsselskapet eller pensjonskassen for det tilfelle at det ved engangsbetalt alderspensjon er knyttet individuelt investeringsvalg til premiereserven, jf. § 11-2. Ved slik forvaltning bærer det enkelte medlem risikoen for resultatet av forvaltningen av investeringsporteføljen, og størrelsen av denne ved nådd pensjonsalder vil bli bestemmende for ytelsesnivået. Dette framgår for øvrig eksplisitt av definisjonen av opptjent pensjon i § 4-2 annet ledd.

Tidligere annet ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 2-4

Tidligere første ledd anses som overflødig og foreslås opphevet. Overskriften endres noe som følge av dette. Regelen følger av pensjonskasseforskriften. Tidligere annet ledd blir nytt første ledd.Etter gjeldende regler skal foretak som har en pensjonsforsikring som omfatter 15 eller flere medlemmer opprette en styringsgruppe. Ordet pensjonsforsikring foreslås byttet ut med pensjonsordning, som i denne sammenheng er et mer dekkende begrep. Det vil være det samlede antallet personer i ordningen som avgjør om det skal opprettes en styringsgruppe også når pensjonsordningen er opprettet i en pensjonskasse. Ordninger for alders- og evt. etterlattpensjon ses i sammenheng selv om de kan være opprettet i ulike institusjoner, og det er derfor ikke nødvendig å opprette egne styringsgrupper for ordninger organisert etter § 2-1 annet ledd annet punktum. Styringsgruppens mandat omfatter i tilfelle også eventuell uføre- og etterlattpensjon.

Tidligere tredje ledd blir annet ledd.

Til § 2-5

I tredje ledd foreslås det en språklig endring. Endringen har ingen betydning for innholdet i bestemmelsen. Forslaget er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene punkt 7.2.

Til § 2-8

Bestemmelsen om informasjon til arbeidstakerne i § 2-8 er ny, og vil få virkning både for ytelsesbaserte og engangsbetalte ordninger. Bestemmelsen tilsvarer § 2-7 i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Første ledd pålegger foretaket en plikt til å informere om pensjonsordningen. Foretakets informasjonsplikt retter seg mot arbeidstakerne, dvs. de ansatte, og også arbeidstakere som ikke er medlemmer har krav på informasjon. Arbeidstakerne skal gis en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på at arbeidstakerne skal få et godt bilde av medlemmenes rettigheter, premiene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å føre til. Det skal gis tilsvarende informasjon om forsikringer som gir uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

Etter annet ledd skal arbeidstakerne motta skriftlig opplysning om endringer i regelverket. Dette gjelder likevel bare dersom endringene er av betydning.

Med hjemmel i tredje ledd kan Kongen fastsette nærmere regler om hvordan informasjonen etter første og annet ledd skal gis, og eventuelt fastsette bestemmelser om at det skal gis ytterligere informasjon.

Til kapittel 3 Medlemskap i pensjonsordningen

Til § 3-2

Første ledd annet punktumforeslås opphevet. Forslaget er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene punkt 7.3.

Til § 3-3

Første ledd første punktum endres slik at unntak fra lovens hovedbestemmelse kan fastsettes direkte i forskrift. Bestemmelsen får etter endringen samme ordlyd som i lov om innskuddspensjon § 4-2 første ledd. Forslaget er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene punkt 7.4.

Til § 3-9

Nytt fjerde leddunntar ordning med engangsbetalt alderspensjon fra bestemmelsene i annet og tredje ledd. Unntaket fra annet ledd innebærer at retten til medlemskap i engangsbetalte pensjonsordninger for eldre nyansatte arbeidstakere med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder, er regulert som for øvrige nyansatte arbeidstakere.

Til § 3-11

Annet ledd, om at arbeidstaker som har nådd pensjonsalder ikke har rett til alderspensjon i samme forhold som vedkommende mottar lønn fra foretaket, foreslås opphevet. Bestemmelsen foreslås innarbeidet i § 5-1 tredje ledd.

Til kapittel 4 Opptjening av pensjon

Lovens kapittel 4 om opptjening av pensjon deles inn i fem underkapitler, mot tidligere fire, ved at det før § 4-3 settes inn en ny underkapitteltittel «II Ytelsesbasert pensjon». Etterfølgende underkapitler omnummereres i tråd med dette. Rekkefølgen på paragrafene om opptjent pensjon og krav til tjenestetid (§ 4-3 og § 4-2) byttes om, slik at bestemmelsene om opptjent pensjon blir stående under underkapittel I Alminnelige regler, og bestemmelsen om krav til tjenestetid blir stående under underkapittel II Ytelsesbasert pensjon.

Til § 4-2

Bestemmelsen bygger på tidligere § 4-3.

Paragrafens overskrift er endret fra lineær opptjening til opptjent pensjon.

Første ledd beskriver det lineære opptjeningsprinsippet, og svarer til tidligere § 4-3. Bestemmelsen foreslås presisert, slik at det tydelig framgår av lovteksten hva opptjent pensjon er i henhold til det lineære opptjeningsprinsipp. Bestemmelsen fastsetter at opptjent pensjon for et medlem til enhver tid skal utgjøre en så stor del av full pensjon for medlemmet i henhold til pensjonsplanen som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som kreves for rett til full pensjon. Tjenestetiden som kreves for rett til full pensjon er tiden fra opptak i ordningen fram til pensjonsalder, men likevel ikke mindre enn kravet til opptjeningstid for rett til full pensjon etter § 4-3 første ledd (tidligere § 4-2). De foreslåtte presiseringene innebærer således også en klargjøring av forholdet mellom § 4-2 og § 4-3.

Forslaget er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene punkt 7.5.

Ordet ytelsesbasert er føyd til i bestemmelsen for å poengtere at bestemmelsen ikke gjelder for engangsbetalt alderspensjon.

Annet ledddefinerer opptjent alderspensjon i en ordning med engangsbetalt alderspensjon. Etter annet ledd første punktum skal opptjent alderspensjon i en engangsbetalt ordning til enhver tid utgjøre summen av de rettigheter medlemmet har ervervet i samsvar med regelverket og beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen. Regelverket inneholder ordningens pensjonsplan, herunder innskuddspremieplanen, jf. § 2-3. Etter § 2-3 annet ledd består retten til alderspensjon i ordninger uten investeringsvalg av garanterte pensjonsytelser. «Summen av de rettigheter til pensjon som medlemmet har ervervet» forstås i slike ordninger som summen av de pensjonsytelser som medlemmet er garantert.

I annet ledd annet punktum presiseres at midler tilført som avkastning til medlemmet hvert år skal benyttes som engangspremie for forhøyelse av opptjent pensjon. Slik forhøyelse av opptjent pensjon, altså garanterte eller beregningsmessige pensjonsytelser, jf. ovenfor, forutsetter at medlemmet tilføres midler ut over det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget.

Første punktum gjelder også for ordning med individuelt investeringsvalg. Opptjent pensjon i slik ordning består imidlertid ikke av garanterte ytelser. I annet ledd tredje punktum angis det at opptjent pensjon i ordning med individuelt investeringsvalg ikke skal overstige den rett til pensjon som etter beregningsgrunnlaget for ordningen motsvarer det beløp som pensjonskontoen til enhver tid viser. Også i slike ordninger defineres derfor opptjent pensjon i forhold til framtidige pensjonsytelser. Bestemmelsen innebærer således at også ordninger med individuelt investeringsvalg skal fastsette en diskonteringsrente for beregning av opptjent pensjon. Denne diskonteringsrenten vil imidlertid være en beregningsmessig størrelse som ikke gjenspeiler en tilsvarende økonomisk forpliktelse for foretaket eller institusjonen. Opptjent pensjon i slike ordninger vil således over tid kunne variere også som følge av at avkastningen på investeringsporteføljen blir lavere enn beregningsmessig lagt til grunn.

Til § 4-4

I første ledd annet punktum, som gjelder tjenestetid og deltidsstilling, foreslås det inntatt en henvisning til kravet om full tjenestetid i ytelsesbasert ordning, jf. § 4-3 første ledd.

Til § 4-5

I første og annet leddforeslås tatt inn henvisning til § 4-3 om kravet om full tjenestetid i ytelsesbasert ordning.

Tidligere tredje ledd, om omregning av pensjon for arbeidstakere som har nådd pensjonsalder, men som er ansatt i annet foretak, og som krever tilbakeholdelse av pensjon, foreslås opphevet. Bestemmelsen innarbeides i § 5-1 tredje ledd annet og tredje punktum, hvor den også vil få anvendelse for engangsbetalt alderspensjon.

Til § 4-7

Første ledd annet punktum er ny, og innebærer at det skal utstedes fripolise for premiereserve for alderspensjon for medlem som slutter i foretaket med rett til straks begynnende alderspensjon når ordningen har individuell investeringsportefølje. Hensikten med bestemmelsen er å sikre at medlemmene i utbetalingsperioden kan oppnå en garantert alderspensjon, noe som fordrer overføring fra individuelt investeringsvalg til forvaltning i ordinært livsforsikringsselskap. Slik overføring er imidlertid ikke pliktig.

Til § 4-9

Det foreslås et nytt annet ledd annet punktumsom svarer til lov om innskuddspensjon § 6-5 tredje ledd. Bestemmelsen gjelder kun engangsbetalt alderspensjon.

Til § 4-11

Tredje ledd tredje punktum viser nå til § 4-3 annet ledd i stedet for som tidligere § 4-2 annet ledd.

Til § 4-12

Paragrafen inneholder nærmere regler for hvordan medregning skal foretas.

I første ledd tredje punktumforeslås det å ta inn en presisering om at avkorting av tillegg i tjenestetid ved medregning skal svare til den overførte premiereserven.

Det foreslås å stryke nåværende tredje ledd, annet kommasom fastsetter at fradraget i pensjonsytelsene kan settes lik de pensjonsytelser som vil tilsvare premiereserven fra den tidligere ordningen. Endringen er nødvendig for å sikre at medlemmer ikke risikerer å tape rett til opptjent pensjon dersom medregning praktiseres etter forenklingsregelen i § 4-12 tredje ledd og ikke etter hovedreglene for medregning, jf. § 4-12 første og annet ledd.

Det foreslås videre som en rent teknisk tilpasning å endre rekkefølgen på § 4-12 annet og tredje ledd, slik at nåværende tredje ledd blir annet ledd.

Forslagene er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene punkt 7.6.

Til kapittel 5 Alderspensjon

Kapitlet er redigert i fem avsnitt. Bestemmelsene i nytt avsnitt IV (§§ 5-10 til § 5-12) er uten endringer flyttet fra lovens kapittel 11 (§§ 11-2 til 11-4).

Til § 5-1

Det foreslås nytt tredje ledd. Første punktum tilsvarer tidligere § 3-11 annet ledd. Annet og tredje punktum tilsvarer tidligere § 4-5 tredje ledd.

Til § 5-2

Første ledd«Alderspensjoner» foreslås byttet ut med «Ytelsesbasert alderspensjon». Dette for å klargjøre at bokstav a, b og c kun gjelder ytelsesbasert alderspensjon og ikke engangsbetalt alderspensjon. Det foreslås et nytt annet ledd som angir størrelsen på engangsbetalt alderspensjon. Den endelige størrelsen på engangsbetalt alderspensjon kan ikke fastsettes på samme måte som for ytelsesbasert alderspensjon, slik at annet ledd i stedet angir metoden for opptjening av pensjon i en engangsbetalt pensjonsordning.

Annet ledd blir nytt tredje ledd. Tredje ledd første punktum er språklig noe endret.

Fjerde ledd er nytt og angir at innskuddspremieplanen skal utformes i samsvar med lov om innskuddspensjon kapittel 5. Planen skal angi hvor mye av årets avkastning på medlemmets premiereserve som skal benyttes som engangspremie for ytterligere pensjonsopptjening, jf. for øvrig også § 4-2 annet ledd om opptjent pensjon i engangsbetalt ordning.

Til § 5-7

I første ledd bokstav b og cforeslås det en språklig endring. Endringen har ingen betydning for innholdet i bestemmelsen. Forslaget er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene punkt 7.7.

Til § 5-8

Første ledd er nytt og svarer til lov om foretakspensjon § 11-1. Bestemmelsen presiserer at regulering av pensjonsytelsene skal skje ved endring av pensjonsplanen, jf. forslaget § 2-3 første ledd.

Tidligere første ledd blir nytt annet ledd og tidligere annet ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 5-9

Overskriften er endret for å vise at bestemmelsen kun gjelder ytelsesbasert pensjon og ikke engangsbetalt alderspensjon.

Til § 5-10

Bestemmelsen svarer til tidligere § 11-2.

Til § 5-11

Bestemmelsen svarer til tidligere § 11-3.

Til § 5-12

Bestemmelsen svarer til tidligere § 11-4.

Til § 5-13

Etter første leddkan årlig utbetaling av alderspensjon ikke overstige differansen mellom:

1. 10,2 G, som er lik summen av 100 prosent av 6 G og 70 prosent av differansen mellom 12 G og 6 G, og

2. beregnet folketrygd etter lov om foretakspensjon § 5-5 for lønn lik 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.

Bestemmelse med tilsvarende innhold er gitt i lov om innskuddspensjon § 7-3 fjerde ledd. I en engangsbetalt ordning vil utbetalingsperiodens varighet være en del av forsikringsavtalen og regelverket for ordningen. Etter annet ledd skal utbetalingsperioden likevel forlenges for medlemmet dersom årlig alderspensjon blir høyere enn fastsatt i første ledd. Det må da foretas en forsikringsteknisk omregning av pensjonen. Bestemmelse med tilsvarende innhold er gitt i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 7-3 femte ledd. Forvaltes premiereserven med individuelt investeringsvalg, vil pensjonsytelsene normalt ikke være garantert. Etter tredje ledd skal årlig alderspensjon i slike tilfeller ikke være større enn at samme alderspensjon etter beregningsgrunnlaget vil kunne utbetales hvert år i gjenværende utbetalingsperiode. Beregningsgrunnlaget vil i slike tilfeller bl.a. bestå av en beregningsmessig fastsatt diskonteringsrente. Bestemmelsen vil få anvendelse for fripoliser som forvaltes med investeringsvalg, jf. bl.a. §§ 4-6 og 4-7.

Til § 6-3

Første ledd viser nå til § 4-3 tredje ledd i stedet for som tidligere § 4-2 tredje ledd.

Til kapittel 7 Pensjoner til etterlatte

Til § 7-1

Tredje ledd annet punktum viser nå til § 4-3 tredje ledd i stedet for som tidligere § 4-2 tredje ledd.

Til § 7-2

Annet ledd tredje punktumfastsetter at ektefellepensjon som er fastsatt med opphørende virkning fortsetter å løpe utover opphørstidspunktet dersom det fortsatt utbetales barnepensjon. Det foreslås å ta inn en henvisning i bestemmelsen til § 7-1 annet ledd første punktum for å klargjøre at retten til slik ektefellepensjon som er fastsatt med opphørende virkning opphører når barnet fyller 21 år, selv om det fortsatt utbetales barnepensjon fordi barnet er blitt uført før opphørstidpunktet for barnepensjonen, jf. § 7-1 annet ledd annet punktum.

Forslagene er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene punkt 7.8.

Til § 7-4

Første ledd annet punktum viser nå til § 4-3 tredje ledd i stedet for som tidligere § 4-2 tredje ledd.

Til kapittel 8 Alminnelige regler

Til § 8-4

I første ledd tas det, for så vidt gjelder overføring av overskudd til premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond, jf. første og annet ledd, forbehold for at andre regler kan gjelde for forvaltning med investeringsvalg i samsvar med reglene i nytt kapittel 11.

Til § 8-5

Tredje ledd er en forrangsregel som gjør unntak fra første og annet ledd i den utstrekning andre bestemmelser følger av § 9-7 eller kapittel 11. Bestemmelsene der om fordeling av overskudd passer ikke uten videre til en pensjonsordning med engangsbetalt pensjon, og særlig ikke til en pensjonsordning med investeringsvalg, jf. avsnitt 4.3 foran. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget § 5-2 fjerde ledd som krever at innskuddspremieplanen skal ha regler om hvilken avkastning som årlig skal tilføres pensjonskapitalen.

Til § 8-6

Det foreslås en endring i annet leddfor å angi korrekt henvisning til lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 1988 nr. 39.

Til kapittel 9 Premie. Premiereserve

Bestemmelsene i lovens §§ 9-2 til 9-5 er tilpasset ytelsesbasert foretakspensjon. Disse bestemmelsene er derfor utskilt i et eget avsnitt I, og de tilsvarende bestemmelsene for engangsbetalt foretakspensjon er inntatt i et nytt avsnitt II. Bestemmelsene i lovens § 9-1 om krav til premiereserve for opptjente rettigheter gjelder begge former for foretakspensjon.

Til § 9-6

Første ledd presiserer at pensjonsordningen skal tilføres innskuddspremie for medlemmene i samsvar med det som er fastsatt i innskuddspremieplanen.

Annet ledd fastsetter at årets premier for eventuell uførepensjon og etterlattpensjon kommer i tillegg til innskuddspremien for alderspensjon. Bestemmelsene i første og annet ledd skal bidra til å sikre at pensjonsordningen tilføres tilstrekkelig med midler.

I tredje ledd presiseres at kostnader etter beregningsgrunnlaget skal dekkes i tillegg til premie etter første og annet ledd.

Til § 9-7

Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å fastsette om en bestemt del av overskuddet eller avkastningen skal tilføres premiereserven. Med avkastning og overskudd siktes her til tilførsel av midler ut over den tilførsel som følger av beregningsgrunnlaget for den pensjon medlemmet på tidspunktet har tjent opp, jf. § 4-2 annet ledd. Avkastning ut over det som eventuelt tilføres premiereserven, tillegges premiefondet.

Til § 9-8

Bestemmelsen i første ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette maksimale grenser for innskuddspremiene. Hjemmelen kan benyttes for å forhindre at innbetalingene, og derfor også forventede utbetalinger, blir urimelig store. Bestemmelsen er motivert av at pensjonsordningene, og derfor også ytelsene, delvis er skattefinansierte. Etter bestemmelsen kan det fastsettes ulike satser for lønn opp til 6 G og for de deler av lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G.

Annet ledd presiserer at det ikke kan betales høyere innskuddspremier enn det som følger av bestemmelser fastsatt etter annet ledd.

Til kapittel 10 Premiefond

Til § 10-2

Bokstav cviser til ny § 5-12.

Til § 10-3

Første ledd bokstav a skal ikke lenger vise utelukkende til § 9-2, som kun gjelder årets premie for ytelsesbasert pensjon, men også til tilsvarende bestemmelse om innskuddspremien for engangsbetalt alderspensjon i § 9-6. Første ledd bokstav b viser til ny § 5-11. Bokstav e er ny, og viser til overføringer fra premiefondet som nevnt i § 11-1 fjerde ledd.

Til kapittel 11 Pensjonsordning med investeringsvalg

Lovforslaget til nytt kapittel 11 omhandler kollektive og individuelle investeringsporteføljer. Det vises til omtale av kapitalforvaltningen i slike ordninger i kapittel 4.3 og kapittel 5.

Bestemmelsen i lovens nåværende kapittel 11 om regulering av løpende pensjoner er uten realitetsendringer inntatt i forslaget §§ 5-8 første ledd og 5-10 til 5-12.

Til § 11-1

Bestemmelsen gjelder ytelsesbasert pensjonsordning med investeringsvalg for foretaket. Dersom ordningen er opprettet med investeringsvalg, er det etter første ledd opp til foretaket å inngå den nødvendige avtale med pensjonsinnretningen.

Bestemmelsen i annet ledd angir at styringsgruppen skal ha anledning til å uttale seg før foretaket endrer sammensetningen av investeringsporteføljen.

Tredje ledd angir at avkastning ut over beregningsgrunnlaget for pensjoner under utbetaling og oppsparing skal tilføres henholdsvis pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet.

Lovens § 9-1 og § 4-2 inneholder regler som definerer opptjent pensjon og sikrer at premiereserven til enhver tid er tilstrekkelig til å sikre den pensjon som er opptjent. I fjerde ledd presiseres foretakets og institusjonens delte økonomiske ansvar for medlemmenes opptjente pensjon i de tilfeller hvor avkastningen på investeringsporteføljen er lavere enn forutsatt i ordningens beregningsgrunnlag. I slike situasjoner vil det oppstå et avvik mellom kravet til ordningens premiereserve og verdien på ordningens investeringsportefølje, jf. omtale i kapittel 5. Fjerde ledd fastslår at institusjonen overfor de forsikrede (medlemmene) uansett har et ansvar for at forutsetningene i beregningsgrunnlaget blir oppfylt, dvs. at premiereserven er tilstrekkelig til å sikre opptjent pensjon etter beregningsgrunnlaget. Bestemmelsen innebærer imidlertid at foretaket, overfor institusjonen, har en plikt til å bidra med de nødvendige midler for å dekke ovennevnte differanse, med mindre foretaket har tegnet avkastningsgaranti i institusjonen som sikrer at differansen blir dekket. Foretakets plikt til å bidra med midler er i bestemmelsen knyttet opp til en regnskapsperiode. Det forutsettes at nærmere regler om bl.a. hvilken regnskapsperiode som skal legges til grunn, må fastsettes i avtale mellom foretaket og institusjonen, men at bestemmelsen alltid vil komme til anvendelse ved avleggelse av hvert årsregnskap.

Til § 11-2

Paragrafen svarer i hovedsak til lov om innskuddspensjon § 3-3. Bestemmelsen gjelder for engangsbetalt alderspensjon med individuelt investeringsvalg.

Første ledd presiserer at det er foretaket, og ikke det enkelte medlem, som har kompetanse til å inngå avtale med institusjonen om opprettelse av individuelle pensjonskonti for medlemmene basert på individuelle investeringsporteføljer. Avtalen vil da omfatte slike konti for samtlige medlemmer.

Med kontohaver i annet ledd siktes det til det enkelte medlem med individuell investeringsportefølje. Hvis ordningen er opprettet med individuelle porteføljer, kan kontohaver endre investeringsporteføljen. Foretaket kan gjennom bestemmelser i regelverket begrense investeringsvalget til medlemmene. Det forutsettes at det framgår av regelverket som er fastsatt av institusjonen og foretaket, om kostnadene ved endring av investeringsportefølje skal belastes pensjonskontoen eller dekkes av kontohaveren.

I tredje ledd fastslås prinsippet om at pensjonskontoen årlig skal tilføres hele avkastningen av investeringsporteføljen. Bestemmelsen tar ikke sikte på å regulere forholdet mellom medlemmet og institusjonen, men mellom medlemmet og foretaket, og er til hinder for at foretaket tar del i avkastningen på medlemmets konto. Videre fastsettes det at ved individuelle investeringsporteføljer er det kontohaver selv som bærer risikoen for negativ avkastning med mindre annet er avtalt mellom kontohaveren og institusjonen eller følger av regelverket. Regelverket kan f.eks. inneholde bestemmelse om at det skal være knyttet avkastningsgaranti til kontiene. Regelverket det vises til, er en del av avtalen mellom foretaket og institusjonen.

Av fjerde ledd framgår det at de generelle flyttereglene gjelder tilsvarende, dvs. det er opp til foretaket å avgjøre om hele pensjonsordningen skal flyttes. Den enkelte kontohaveren har ikke adgang til å flytte sin egen konto ut av ordningen og til en annen institusjon så lenge vedkommende er medlem av ordningen.

Til § 11-3

Bestemmelsen gjelder både for ytelsesbasert og engangsbetalt pensjonsordning. Etter første ledd kan foretaket avtale med institusjonen at premiefondet kan gjøres til gjenstand for forvaltning som en investeringsportefølje.

Etter annet ledd skal hele avkastningen tilfalle foretaket, som også bærer avkastningsrisikoen.

Til § 11-4

Paragrafen svarer i hovedsak til lov om innskuddspensjon § 3-4 første og annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter nærmere krav til både kollektive og individuelle investeringsporteføljer, herunder premiefondet, og bygger på tilsvarende bestemmelser i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47. Første ledd angir tre hovedgrupper av mulige plasseringer, mens annet ledd er en nærmere presisering av første ledd bokstav b.

Til § 11-5

Paragrafen svarer i hovedsak til lov om innskuddspensjon § 3-4 tredje til femte ledd. Annet ledd er en beregningsteknisk regel, mens første ledd presiserer at institusjonen skal holde orden på hvilke eiendeler som inngår i porteføljen. Dette er nødvendig bl.a. for å fastsette avkastning på porteføljen, og for at det kan gis nærmere informasjon til de forsikrede.

Tredje ledd må ses i sammenheng med forskrift 23. april 1997 nr. 377 om kapitalforvaltning i forsikringsselskaper § 17, der det er inntatt en tilsvarende bestemmelse.

Til kapittel 13 Sammenslåing av foretak

Til § 13-2

Fjerde ledd viser nå til § 5-8 tredje ledd i stedet for som tidligere § 5-8 annet ledd.

Til § 13-4

Første ledd viser nå til §§ 5-10 og 5-12 i stedet for som tidligere §§ 11-2 og 11-4.

Til kapittel 14 Deling av foretak mv.

Til § 14-1

Annet ledd viser nå til §§ 5-10 og 5-12 i stedet for som tidligere §§ 11-2 og 11-4.

Til kapittel 15 Opphør og avvikling

Til § 15-3

Annet ledd viser nå til §§ 5-10 og 5-12 i stedet for som tidligere §§ 11-2 og 11-4.

Til § 15-5

Bestemmelsen er ny og gjelder både engangsbetalt og ytelsesbasert pensjonsordning. Første ledd presiserer at det er tilstrekkelig med regelverksendring ved omdanning av ytelsesbasert alderspensjon til en ordning med engangsbetalt alderspensjon eller omvendt.

Av annet ledd framgår det at medlemmenes rettigheter er sikret i tilfelle av omdanning ved at premiereserven fra før omdanningen skal benyttes, samt at bestemmelsene i §§ 4-12, 5-8 og 5-9 gjelder tilsvarende.

Tredje ledd angir foretakets ansvar i de tilfeller der premiereserven ikke er tilstrekkelig til å sikre retten til pensjon etter den nye pensjonsplanen.

I fjerde ledd er det presisert at omdanning av en pensjonsordning ikke får tilbakevirkende kraft på allerede opptjente rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon. Bestemmelsen svarer til lov om innskuddspensjon § 14-2. Det vises til Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) side 181 der det blant annet er pekt på at det forhold at det ved opphør av pensjonsordningen skal utstedes fripoliser, også for løpende pensjoner, vil for ytelsesbaserte ordninger innebære at den framtidige regulering av pensjonene undergis andre prinsipper enn de som gjelder for ytelsesbaserte ordninger.

Til § 16-2

Bestemmelsen omhandler overgangsregler. Det er foretatt en del endringer i de henvisninger som er gjort til bestemmelser som nå foreslås flyttet. Første ledd viser nå til § 2-1 fjerde ledd i stedet for som tidligere § 2-1 tredje ledd. Tredje ledd bokstav b annet punktum viser nå også til § 5-1 nytt tredje ledd første punktum som svarer til tidligere § 3-11 annet ledd. Fjerde ledd viser nå til § 4-2 første ledd i stedet for som tidligere § 4-3. Sjette ledd viser nå også til § 5-1 nytt tredje ledd annet og tredje punktum som svarer til tidligere § 4-5 tredje ledd. I niende ledder det føyet til et nytt annet punktumom at bestemmelsen i § 5-1 tredje ledd gjelder arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter det tidspunkt som regelverket er endret i henhold til første ledd. Tiende ledd nytt annet punktumfastslår at regulering av pensjon etter §§ 5-10 til 5-12 første gang foretas etter at pensjonistenes overskudd er tilført midler etter § 8-5 annet ledd. Fjortende ledd første punktum viser nå til § 4-2 første ledd i stedet for som tidligere § 4-3 første ledd. Tjuende ledd slår fast at for pensjonsordninger som er opprettet før loven er trådt i kraft, gjelder §§ 11-1 og 11-3 fra det tidspunkt regelverket er endret i samsvar med første ledd.

10.2 Merknader til endringer i skatteloven

Forslaget til endringer i lov om foretakspensjon krever enkelte endringer i skatteloven. For en nærmere omtale av departementets forslag til endringer av skatteloven vises det til kapittel 6 Skattemessig behandling.

10.3 Merknader til endringer i forsikringsvirksomhetsloven

Forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 annet ledd fastsetter regler for forsikringsfond i livsforsikring. Hovedregelen etter § 8-2 annet ledd er at avsetninger til forsikringsfondet skal beregnes på grunnlag av fremtidige forpliktelser (prospektiv beregningsmetode). Etter § 8-2 annet ledd nytt annet punktum skal avsetninger til forsikringsfondet for forsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, der beregninger etter en prospektiv metode ikke kan benyttes, utgjøre verdien av den investeringsporteføljen som forsikringen er tilordnet (retrospektiv beregningsmetode). Bestemmelsen impliserer at prospektiv metode skal benyttes såfremt avsetninger lar seg beregne etter en slik metode. Dette innebærer videre at avsetninger knyttet til forsikringskontrakter som ikke gir noen eksplisitt avkastningsgaranti, men der avkastningsgaranti følger implisitt ved at kontrakten garanterer visse fremtidige ytelser, skal beregnes etter hovedregelen i § 8-2 første ledd. Dersom ordning med ytelsesbasert foretakspensjon opprettes med investeringsvalg, skal den prospektive beregningsmetode benyttes, jf. at institusjonen i slike ordninger ovenfor de forsikrede garanterer for opptjent pensjon, jf. forslag til endring i lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd.

Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 8.