9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedlinjene i departementets forslag er at foretakspensjon skal utvides til å omfatte et nytt opptjeningsalternativ for alderspensjon, kalt engangsbetalt foretakspensjon, og at ytelsesbasert foretakspensjon skal kunne opprettes med investeringsvalg.

Økonomiske konsekvenser

Forslaget om adgang til å opprette engangsbetalt foretakspensjon innebærer, ved siden av ytelsesbasert foretakspensjon og innskuddspensjon i arbeidsforhold, en tredje form for erverv av rettigheter for alderspensjon i private, foretaksopprettede ordninger opprettet med skattestimuli. På mange måter representerer engangsbetalt foretakspensjon en mellomvariant mellom ytelsesbasert foretakspensjon og innskuddspensjon i arbeidsforhold. Fordi det er dødelighetsarv i ordningen vil engangsbetalt pensjon være mindre utgiftskrevende for foretaket enn en innskuddspensjon som sikter mot samme pensjonsytelser. Dette fører isolert sett til at pensjon fra engangsbetalt pensjon framstår som mindre fradragskrevende enn pensjon fra tilsvarende ordning med innskuddspensjon. Denne virkningen er imidlertid usikker, bl.a. fordi dødelighetsarven kan tas ut i form av høyere pensjonsutbetalinger, innenfor de rammer regelverket setter.

Engangsbetalt foretakspensjon vil være et alternativ til ytelsesbasert foretakspensjon og innskuddspensjon for foretak som ønsker å opprette pensjonsordning for sine ansatte. I slike tilfeller vil ikke den totale utbredelsen bli påvirket. Hvis ordningen også får foretak som ellers ikke ville ha opprettet tjenestepensjonsordninger til å gjøre dette, vil totalomfanget øke, og dermed også den totale skattefavoriseringen. Departementet har ikke holdepunkter for å tallfeste denne effekten. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) for en drøfting av skattemessige forhold.

Forslaget til enkelte andre endringer i lov om foretakspensjon omfatter i hovedsak rene tekniske endringer uten vesentlige økonomiske konsekvenser.

Forslaget om investeringsvalg i ytelsesbasert foretakspensjon innebærer at forventet avkastning og risiko knyttet til forvaltningen av midlene kan endres i forhold til det som gjelder i dag. Fører forslaget til økt forventet avkastning på midlene, vil foretakets forventede kostnader til ordningen reduseres, ved at en større del av årets premie kan betales fra premiefondet. Forventet premiebetaling fra foretaket vil bli tilsvarende redusert. For myndighetene vil dette innebære at de framtidige forventede fradrag i tilknytning til ordningen reduseres. Isolert sett vil dette bidra til mindre bortfall av skatteproveny.

Økt forventet avkastning i ytelsesbaserte ordninger vil neppe kunne oppnås uten økt risiko. Det tilligger foretaket og institusjonen å foreta disse avveiningene. Dersom slike investeringsporteføljer opprettes, vil medlemmenes opptjente pensjon være sikret av institusjonen på samme måte som i tilsvarende ytelsesbaserte ordninger uten investeringsvalg. Det følger av lovforslaget at foretaket og institusjonen må bære denne risikoen. Dersom foretaket eventuelt ikke er i stand til å gjøre opp for de tap som måtte oppstå, innebærer forslaget at institusjonen vil måtte bære tapet. Det antas derfor at adgangen til å forvalte premiereserven for alderspensjon med investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger, kan innebære kostnader for institusjonen i enkelte isolerte tilfeller. Det må imidlertid antas at institusjonen tar seg betalt for slik risiko, og at forslaget ikke vil ha større økonomiske konsekvenser for institusjonene sett i et lengre perspektiv.

Finansdepartementet legger til grunn at forslaget til endring i forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser om forsikringsfond er en presisering av gjeldende praksis når det gjelder avsetninger til forsikringsfondet for livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, og at endringen ikke vil ha økonomiske konsekvenser for forsikringsselskapene eller for tilsynsmyndighetene.

Administrative konsekvenser

Departementet viser til at engangsbetalt foretakspensjon og ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg er nye produkter, og at det i denne sammenheng vil kunne oppstå behov for gjennomgang og eventuelt justering av enkelte forskrifter. Det vil også kunne være behov for veiledning i forhold til det nye regelverket. Dette kan medføre noe økt ressursbruk hos tilsyns- og skattemyndighetene, særlig i en overgangsperiode. Også departementet vil, spesielt i overgangsperioden, få oppgaver knyttet til fastsettelse av forskrifter og forvaltningen av det nye lovverket. Eventuelt økte utgifter for Kredittilsynet vil bli utlignet på tilsynsenhetene.

Forslaget til enkelte andre endringer i lov om foretakspensjon omfatter i hovedsak rene tekniske endringer uten vesentlige administrative konsekvenser.

Finansdepartementet legger til grunn at forslaget til endring i forsikringsvirksomhetslovens bestemmelserom forsikringsfond er en presisering av gjeldende praksis når det gjelder avsetninger til forsikringsfondet for livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, og at endringen ikke vil ha administrative konsekvenser for forsikringsselskapene eller for tilsynsmyndighetene.