3 Kollektive pensjonsordninger i Norge. Hovedlinjer
Ved utformingen av lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon er det lagt til grunn at ordningene skal støtte opp om folketrygden, i tråd med retningslinjer som ble gitt ved Stortingets behandling av Velferdsmeldingen.
Et viktig trekk ved pensjonsordningene i arbeidsforhold er følgelig at de er supplerende pensjonsordninger, som kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden. I tillegg til et minste pensjonsnivå, yter folketrygden pensjon basert på tidligere inntekt. Alderspensjonen i folketrygden ytes fra fylte 67 år og er livsvarig. Kompensasjonsgraden i folketrygden er fallende, slik at det prosentvise inntektsbortfallet i forhold til tidligere inntekt blir større jo større pensjonsgivende inntekt var for medlemmet.
Arbeidet med lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold har innebåret en betydelig endring og modernisering av regelverket for pensjonsordningene i privat sektor. Dette forslaget til endring av lov om foretakspensjon - for å åpne for engangsbetalt foretakspensjon - er en del av denne endrings- og moderniseringsprosessen. Felles for disse ordningene er at de innrømmes skattefordeler, og at det derfor ut fra sosial- og velferdspolitiske hensyn legges visse føringer på hvordan ordningene utformes. Av viktige felles krav kan nevnes:
kollektivt medlemskap, i den forstand at alle arbeidstakere i foretaket som oppretter slike ordninger i all hovedsak skal omfattes,
det skal fastsettes et skriftlig regelverk for pensjonsordningen, som skal gjelde og anvendes i forhold til alle arbeidstakere som er medlemmer,
det skal være et rimelig forhold mellom pensjonsrettighetene og lønn og antall arbeidsår for de enkelte medlemmer,
pensjon i ordningen kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden, og opptjeningssystemet ses i sammenheng med folketrygden, bl.a. kan ordningen utformes under hensyntagen til at kompensasjonsgraden i folketrygden er avtakende,
rett til alderspensjon opptjenes gradvis fram til pensjonsalder. Utbetaling starter først når pensjonsalderen er nådd,
alderspensjonen skal utbetales over en periode av en viss varighet eller så lenge pensjonisten lever,
ordningen skal inneholde alderspensjon, men kan også inneholde etterlattpensjon, uførepensjon og premiefritak ved uførhet,
opptjente pensjonsrettigheter skal til enhver tid være sikret gjennom fondsavsetninger. Fondet skal holdes adskilt fra foretakets økonomi, noe som skjer ved oppbygging av tilstrekkelig pensjonskapital i en institusjon.
Lov om foretakspensjon
Det skilles ofte mellom såkalte innskuddsbaserte pensjonsordninger og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Lov om foretakspensjon regulerer ytelsesbaserte kollektive tjenestepensjonsordninger med skattefavorisering for ansatte i foretak med skattepliktig virksomhet. Loven avløser fra 1. januar 2001 regler for private tjenestepensjoner fastsatt i forskrifter fra 1968 og 1969. Det har vært bred enighet om at ny lov om foretakspensjon innebærer en nødvendig modernisering og presisering av regelverket for ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Hovedregelen i vedtatte lov om foretakspensjon er at arbeidstakerne skal sikres bestemte årlige pensjonsytelser. Pensjonsytelsen kan beregnes på ulike måter, hvor det vanlige er at ytelsen fastlegges ut fra lønn, tjenestetid og beregnet folketrygd. En pensjonsordning etter lov om foretakspensjon kan således ha som siktemål å gi arbeidstakerne en alderspensjon, som sammen med beregnet folketrygd utgjør en bestemt andel av medlemmets sluttlønn i foretaket. Dette opptjeningsprinsippet gjør det vanskelig å anslå foretakets framtidige forpliktelser, både fordi en på forhånd ikke kjenner til sluttlønnen, og derfor ikke vet hvilket beløp som på pensjoneringstidspunktet vil være tilstrekkelig for å sikre pensjonen, og fordi det er usikkerhet knyttet til avkastningen på de midler som er avsatt.
Lov om foretakspensjon innebærer at foretaket hvert år skal betale en premie slik at forsikringsselskapet eller pensjonskassen garanterer for den pensjon som er opptjent for medlemmene. Opptjent pensjon er således sikret i institusjonen, og eventuell avkastning ut over det som følger av beregningsgrunnlaget tilfaller premiefondet. Slik avkastning (tildelt overskudd) reduserer foretakets framtidige kostnader ved å ha pensjonsordning.
I privat sektor er om lag 34 prosent av de sysselsatte anslått å være medlem i en tjenestepensjonsordning, jf. NOU 1999: 32. Denne andelen gir imidlertid ikke et helt dekkende bilde på hvor stor andel av de framtidige pensjonistene fra privat sektor som vil ha supplerende pensjon ved pensjonsalder. Dette skyldes særlig at en del av de som ikke er medlemmer på et gitt tidspunkt har opptjent rettigheter i et tidligere arbeidsforhold, mens andre kan tjene opp slike rettigheter i framtiden. I tillegg kommer også at enkelte i privat sektor er tilknyttet ulike former for pensjonsordninger utenfor skatteloven, selv om det er grunn til å anta at slike ordninger har relativt begrenset utbredelse.
Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold
Det er blitt anført at viktige argumenter for innføring av innskuddspensjon blant annet er at slike ordninger kan gi bedriftene bedre oversikt, større forutsigbarhet og mindre risiko for framtidige utgifter til pensjonsordningene enn ytelsesbaserte ordninger.
I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) ble det fremmet forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Innskuddspensjon skiller seg fra foretakspensjon først og fremst ved at den bygger på et annet opplegg for opptjening av alderspensjon. Det bærende prinsippet er at foretaket gjennom de innskudd som betales, beregnet ut fra regler fastsatt i en innskuddsplan for pensjonsordningen, skal bygge opp en pensjonskapital for arbeidstakerne. Medlemmenes pensjon i ordningen avhenger av innskuddene og av den avkastning som tilføres pensjonskapitalen.
Kapitalforvaltningen i en innskuddspensjonsordning kan være utformet uten investeringsvalg. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler for deling av avkastningen mellom innskuddsfondet og pensjonskapitalen i slik ordning. Det er også åpnet opp for at pensjonsordningen kan etableres med investeringsvalg for det enkelte medlem. Da vil arbeidstakeren i utgangspunktet selv måtte bære risikoen ved forvaltningen, men også ha uavkortet rett til avkastningen på midlene.
I en innskuddspensjonsordning opparbeider medlemmet rett til en pensjonskapital. For å sikre denne pensjonskapitalen er bl.a. følgende virkemidler tatt inn i lov om innskuddspensjon:
ordningen skal være fullt ut fondert,
pensjonskapitalen skal holdes adskilt fra foretakets midler,
i tilfeller med investeringsvalg foreligger det et krav om en viss diversifisering av investeringene, bl.a. for å forhindre at pensjonskapitalen blir for ensidig avhengig av utviklingen hos en enkelt utsteder, og
Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordningene.
I tillegg til ovennevnte virkemidler kan medlemmet selv og foretaket redusere usikkerheten bl.a. ved å:
diversifisere porteføljen mer enn det som kreves etter loven,
i større grad basere porteføljen på «sikre» eiendeler, f.eks. bankinnskudd eller statspapirer,
kjøpe en avkastningsgaranti.
Det kan imidlertid være en avveining mellom tiltak som reduserer risikoen og framtidig forventet avkastning.
Engangsbetalt foretakspensjon
Arbeidsgruppen som utarbeidet utkast til lovregler om «årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon», hadde i oppdrag å utarbeide et grunnlag for en innskuddsbasert pensjonsordning som er fullt ut forsikringsbasert. Samtidig skulle ordningen være uten den usikkerhet for foretakene når det gjelder størrelsen av framtidige premiebetalinger som knytter seg til foretakspensjon med ytelsesbasert alderspensjon. Det er derfor lagt opp til en ordning hvor innskuddene fastsettes på tilsvarende måte som i lov om innskuddspensjon. I en viss forstand står således den foreslåtte ordningen i en mellomstilling mellom innskuddspensjon og ytelsesbasert foretakspensjon. Sett i sammenheng vil de nye lovene om kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold således åpne for utforming av tre former for supplerende alderspensjon i privat sektor:
forsikrings- og ytelsesbasert alderspensjon (Ytelsesbasert foretakspensjon),
forsikrings- og innskuddsbasert alderspensjon (Engangsbetalt foretakspensjon), og
innskuddsbasert alderspensjon uten dødelighetsarv i oppsparingsperioden, og hvor dødelighetsarven i utbetalingsperioden er frivillig (Innskuddspensjon).
Uavhengig av hvilke av de tre nevnte alternativene som velges for alderspensjon, vil ordningene etter forslagene kunne suppleres med ytelsesbaserte uføre- og etterlattedekninger samt premiefritak utformet i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7.
En engangsbetalt pensjonsordning vil etter forslaget inneholde en innskuddspremieplan. Innskuddspremieplanen fastsetter foretakets plikt til bidrag til medlemmenes pensjon. Det foreslås at medlemmene i en engangsbetalt ordning skal kunne erverve rett til garanterte pensjonsytelser. Dette vil gjelde dersom ordningen opprettes uten investeringsvalg. Rett til garanterte ytelser i en slik ordning tjenes opp gradvis gjennom premie betalt av foretaket, og ved at den avkastning som tilføres medlemmet benyttes som engangspremie for ytterligere ytelser. Reglene om fordeling av avkastning mellom medlemmer og foretak i ordningen er for øvrig svært lik tilsvarende regler i lov om innskuddspensjon, likevel med unntak av at premiereserven for opptjent pensjon skal tilføres midler etter ordningens beregningsgrunnlag. Dersom ordningen er opprettet med individuelt investeringsvalg, vil medlemmet ikke erverve rett til garanterte ytelser, og vil selv, i den utstrekning medlemmet ikke har kjøpt en avkastningsgaranti, bære avkastningsrisikoen knyttet til investeringsporteføljen. Medlemmet vil imidlertid da også ha uavkortet rett til finansiell avkastning på porteføljen.
Ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg
Det har ikke vært adgang til å tegne tradisjonell foretakspensjon med investeringsvalg. Dette må ses i sammenheng med kravet om at opptjent pensjon for medlemmet skal være sikret, og at dette har vært vanskelig å oppnå uten et beregningsgrunnlag og en grunnlagsrente. Under Stortingets behandling av forslaget til lov om foretakspensjon ba imidlertid et flertall i finanskomiteen om at slikt investeringsvalg ble utredet, jf. avsnitt 2.2. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at innføring av adgang til investeringsvalg ikke bør medføre selvstendige endringer i opptjeningsprinsippet i ytelsesordninger og i den sikkerheten for opptjent pensjon som loven legger opp til. Arbeidsgruppen uttaler bl.a. (NOU 2000: 13, side 16):
«Finanskomiteens bemerkninger må sees på bakgrunn av at ytelsesbasert foretakspensjon bygger på en forhåndsfastsatt ytelsesplan, og at pensjonsnivået bestemmes ut fra lønnsnivå og tjenestetid ved nådd pensjonsalder uavhengig av faktisk oppnådd avkastning ved kapitalforvaltningen.»
Arbeidsgruppen peker på at dette medfører at det i første rekke er foretaket, og ikke medlemmene, som etter den vedtatte lov om foretakspensjon har direkte økonomisk interesse av oppnådd avkastning på pensjonsordningens midler. Arbeidsgruppen foreslår derfor at investeringsvalget i ovennevnte tilfelle bør tillegges foretaket, og ikke den enkelte arbeidstaker. For nærmere omtale vises det til omtale i kapittel 5.