Til endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk:

Til § 22 første ledd:

Bestemmelsens første punktum gir forbud mot å føre eller forsøke å føre motorvogn når påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. I annet punktum fastsettes grensen for når en person i alle tilfeller regnes for påvirket av alkohol og derved rammes av forbudet i første punktum. Grensen er i dag større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram per liter luft.

Grensene for alkoholkonsentrasjon i henholdsvis blod og utåndingsluft vil etter forslaget bli senket fra 0,5 promille til 0,2 promille og fra 0,25 milligram per liter luft til 0,1 milligram per liter luft.

Til § 31:

Endringsforslaget har sammenheng med forslaget om å senke promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille.

I annet ledd angis i dag normalstraffen for tre hovedkategorier av promillekjøring. Departementet foreslår at det tilføyes en fjerde kategori om kjøring med promille under 0,5. Bestemmelsen bør stå som bokstav a. Gjeldende bokstav a til c blir da bokstav b til d.

Straffen for kjøring med promille under 0,5 skal etter forslaget normalt være bot, jf. annet ledd bokstav a. Dette innebærer at straff for slik lavpromillekjøring vanligvis vil kunne ilegges ved forelegg.

For at straffen skal ramme like hardt, skal den bemidlede vanligvis idømmes en større bot enn den med mindre midler. Slik er det også ved promillekjøring. Som nevnt i punkt 4.2 er hovedreglene ved kjøring med promille over 0,5 at boten skal være én og en halv månedslønn uten fradrag for skatt, likevel minst 10 000 kr. Etter departementets syn bør imidlertid ikke disse utmålingsreglene gjelde ved lavpromillekjøring.

Som nevnt i punkt 4.2 har Høyesterett lagt til grunn at bøtestraffen i promillesaker etter dagens regler som utgangspunkt ikke skal påvirkes av promillens størrelse eller av farene ved kjøringen. Ved kjøring med promille under 0,5 bør det derimot ved utmålingen av boten spesielt tas hensyn til slike forhold. Det gjelder særlig ved kjøring med promille ned mot 0,2. Var promillen ikke langt fra 0,5, må det derimot i større grad tas hensyn til størrelsen på bøter ved kjøring med promille over 0,5.

Unntaksvis kan det være aktuelt å idømme betinget fengsel i tillegg til eller i stedet for boten. Betinget fengsel og bot kan særlig være en naturlig reaksjon hvis det gjelder promille opp mot 0,5 og kjøringen har medført fare. Se om gjentatt promillekjøring i merknaden til tredje ledd. Som etter gjeldende rett, kan det også helt unntaksvis være en mulighet å idømme betinget fengsel alene.

Etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e kan det settes som vilkår for betinget dom for promillekjøring at den domfelte gjennomfører promilleprogram. Dette skal være et alternativ til ubetinget fengsel. I Ot prp nr 43 (1994-95) er det derfor uttalt at betinget dom med promilleprogram ikke skal kunne idømmes i saker hvor straffen uansett ville ha blitt betinget (s. 18). Slik reaksjon kan heller ikke idømmes hvis det unntaksvis er aktuelt å idømme betinget bot etter straffeloven § 52 nr. 1. Bortsett fra ved gjentagelse vil det derfor praktisk talt ikke være aktuelt å idømme promilleprogram ved lavpromillekjøring.

Inkorporeringen av en ny bokstav a gjør at annet ledd foreslås noe omdisponert og omskrevet i forhold til gjeldende lov. Dette vil innebære at hvert straffutmålingsalternativ omfatter den øvre, men ikke nedre grense, noe som betyr en liten endring for alternativet 0,5 - 1 promille.

Endringer i tredje ledd gjør at formuleringen i nåværende tredje punktum i samme ledd kan bli misvisende. Departementet foreslår derfor å endre tredje punktum (fjerde punktum i utkastet). Annet ledd bokstav c annet punktum har i dag samme ordlyd som tredje ledd tredje punktum. De to bestemmelsene bør fortsatt lyde likt. Departementet foreslår derfor også å endre utkastet annet ledd bokstav d annet punktum.

I tredje leddforeslås nye regler om gjentatt promillekjøring. Annet punktum gjelder de tilfeller hvor lovbryteren dømmes for kjøring med promille på 0,5 eller lavere. De øvrige tilfeller av gjentatt promillekjøring omfattes av tredje punktum. Det avgjørende for om det er annet eller tredje punktum som skal anvendes, er hvor høy promillen var i den saken som nå er til pådømmelse. Promillens størrelse i de tidligere sakene er altså ikke avgjørende for hvilken bestemmelse som er anvendelig. Men ved den nærmere fastsettelsen av straffen vil dette være av betydning, jf. reservasjonen «som regel».

Av annet punktum følger at den som har kjørt med en promille i området 0,2 til og med 0,5, og som tidligere er straffet for promillekjøring, som regel straffes med bot eller bot og betinget fengsel. Utgangspunktet er således at det ikke skal anvendes ubetinget fengsel ved lavpromillekjøring, selv om vedkommende tidligere er dømt for promillekjøring. Det gjelder selv om den tidligere saken gjaldt kjøring med promille over 0,5. Reservasjonen «som regel» åpner likevel for at man unntaksvis anvender ubetinget fengsel i disse tilfellene. Dette må bero på en konkret vurdering, hvor det foruten graden av påvirkning, blant annet tas hensyn til om kjøringen var særlig risikofylt, om vedkommende tidligere er straffet for alvorligere tilfeller av promillekjøring, og om det nå er flere tilfeller av promillekjøring som skal pådømmes samlet.

Tredje punktum regulerer gjentatt promillekjøring, hvor føreren domfelles for å ha kjørt med promille over 0,5. Straffen skal i disse tilfellene «som regel» være bot og ubetinget fengsel. Det gjelder selv om den tidligere saken gjaldt kjøring med promille på 0,5 eller lavere. Tilføyelsen «som regel» er gjort for å bringe ordlyden mer i samsvar med de retningslinjene som Høyesterett har trukket opp. Den er også ment å legge til rette for en noe friere vurdering i tilfeller hvor for eksempel gjerningspersonen fra tidligere har en dom for lavpromille, og nå blir domfelt for å ha kjørt med en promille som akkurat overstiger 0,5-grensen. Vurderingen vil her følge samme mønster som etter annet punktum.

Endringen i tredje ledd nytt fjerde punktum har ingen realitetsbetydning. Se kommentaren til annet ledd bokstav d annet punktum.

Til § 33 nr. 2 nytt annet punktum:

I hvilken utstrekning det skal treffes vedtak om inndragning av førerkort ved lavpromillekjøring blir regulert etter første ledd. Det foreslås ingen tvingende regler om inndragning av førerkort ved første gangs overtredelse av de nye bestemmelsene om forbud mot kjøring med lavpromille. Det er derfor i § 33 nr. 2 nytt annet punktum foreslått at de tvingende regler om inndragning av førerkort ikke skal komme til anvendelse ved kjøring av motorvogn med lavpromille. I hvilken utstrekning det skal treffes vedtak om inndragning ved første gangs overtredelse i slike tilfelle, blir regulert etter den generelle bestemmelsen i § 33 nr. 1 første punktum. Spørsmålet vil dermed bero på en vurdering av hensynet til trafikksikkerheten og allmenne hensyn. Dersom det ikke foreligger spesielle skjerpende omstendigheter, bør inndragning først vurderes når det under kjøringen foreligger en promille på mer enn 0,4 - 0,45.

Til § 33 nr. 4:

De tvingende regler om inndragning av førerkortet for alltid ved annen gangs føring av motorvogn i påvirket tilstand innenfor bestemmelsens femårsfrist, vil fortsatt bare komme til anvendelse når begge tilfellene har vært med en promille høyere enn 0,5. Dersom første tilfelle var med en promille mellom 0,2 og 0,5 og vedkommende i løpet av femårsfristen på ny fører motorvogn i påvirket tilstand med en høyere promille enn 0,5, vil dette fanges opp av det nye tredje punktum, med andre ord en minstetid på ett år. I slike tilfelle vil første tilfelle bli betraktet som en skjerpende omstendighet ved fastsettelse av inndragningstidens lengde.

Dersom førerkortinnehaveren innen lovens femårsfrist nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller foretatt klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a, tredje ledd, skal førerkortet inndras for minst to år dersom den foregående overtredelsen gjaldt føring av motorvogn med en promille mellom 0,2 og 0,5.

Den nye bestemmelsen om en minstetid på 6 måneder i første ledd annet punktum kommer til anvendelse såvel når begge tilfellene har skjedd med en promille mellom 0,2 og 0,5, som når dette bare gjelder siste tilfelle og første tilfelle var med en høyere promille enn 0,5.

Til § 39 tredje ledd:

Denne bestemmelsen gir regler om i hvilke tilfeller inndragningstiden kan nedsettes under lovbestemt minstetid. Det er tatt inn en henvisning til de nye punktumene i § 33 nr. 4 slik at man også i de tilfellene har en hjemmel for å gå under den lovbestemte minstetiden.

Til § 39 fjerde ledd:

Dette leddet gjelder bare i de tilfelle hvor førerkortet er inndratt «for alltid». Det er derfor gjort en endring i denne bestemmelsen slik at det bare henvises til første ledd, første punktum, og annet ledd som er de aktuelle tilfellene.

Til endringene i bilansvarsloven:

Det foreslås et nytt tredje punktum i bilansvarsloven § 7 tredje ledd bokstav bfor å presisere hvilken betydning en senket promillegrense skal ha for muligheten for å få erstatning i medhold av bilansvarsloven. Videre foreslås det et nytt tredje punktum i § 12 første ledd bokstav c for å presisere at en senket promillegrense ikke skal ha noen betydning for forsikringsselskapenes adgang til å gjøre regress gjeldende mot en fører eller personer som medvirket til at motorvognen ble brukt til tross for at føreren var beruset. Forslagene er nærmere begrunnet i punkt 8.5 ovenfor.

Til endringen i forsikringsavtaleloven:

Det foreslås et nytt fjerde punktum i forsikringsavtaleloven § 4-9 for å presisere hvilken betydning en senket promillegrense skal ha for muligheten til å få dekning under en kaskoforsikring. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt 8.5 ovenfor.