6 Grenseverdier for alkohol i utåndingsluft

6.1 Historikk og bakgrunn

Utåndingsprøve ble ved endring i vegtrafikkloven i 1988 likestilt med blodprøve som bevismiddel i saker som gjelder føring av motorvogn i alkoholpåvirket tilstand. Etter § 22 første ledd tilsvarer 0,5 promille en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften på 0,25 milligram per liter luft.

En ekspertgruppe oppnevnt av Justisdepartementet vurderte innføring av utåndingsprøve som metode i Norge. Utåndingsinstrumentet Intoxilyzer 5000N er benevnelsen på det instrumentet som ble godkjent som bevismiddel ved utåndingsprøver. Det ble utarbeidet instruks for bruken av utåndingsinstrumentet i samarbeid med Riksadvokaten.

I denne sammenheng vises til Riksadvokatens kommentarer til utåndingsprøver 23. desember 1994:

«Det kan være grunn til å minne om at vegtrafikklovens § 22,1. ledd likestiller påvisning konstatert ved blodprøve og ved måling av utåndingsluften. Loven gir ikke det ene målesystem forrang fremfor det annet. For såvidt kan man si at det ved lovendringen ble etablert en promillegrense i tillegg til den gamle, i den forstand at det ikke i alle tilfeller er fullt ut samsvar mellom promilleverdien i blod og luft.»

Justisdepartementet har det faglige ansvaret for ordningen. Det er oppnevnt en Referansegruppe for utåndingsprøver (RG) som forestår en mer overordnet kontroll med systemet. RG skal fungere dels som kontrollerende og dels som rådgivende, sakkyndig instans. RG kontrollerer driften av systemet og fungerer også som en kompetanseressurs for brukerne i systemet. Det er opprettet en Kontrollenhet som blant annet forestår den daglige driften av systemet.

Etter Justisdepartementets beslutning ble målemetoden tatt i bruk 14. mars 1996. Per 1. september 1998 er 38 instrumenter utplassert i like mange politidistrikter. Etter en oppsatt plan vil ytterligere 13 instrumenter bli utplassert og tatt i bruk innen utgangen av 1999.

Målemetoden er skånsom for publikum. Den er ressurssparende sammenlignet med blodprøve. Analyseresultatet gis umiddelbart. Dette gjør det mulig å avgjøre saken raskt. Avhør, eventuell annen etterforskning og påtalemessig oppfølging kan skje straks.

Ved innføring av en 0,2 promillegrense vil det være behov for fastsettelse av en tilsvarende grenseverdi for utåndingsluft. Med andre ord må det fastsettes en straffbarhetsgrense for alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluft som i størst mulig grad tilsvarer en blodalkoholkonsentrasjonsgrense på 0,2 promille. Det vil si at en må være kjent med følgende:

• Forholdet blod/luft (ratio) på nivået 0,2 promille - 0,1 milligram per liter luft.

• Minste kvantifiserbare konsentrasjon (MKK) for instrumentet Intoxilyzer 5000N.

• Hvilken presisjon og med hvilken riktighet instrumentet måler på nivå 0,1 milligram per liter luft.

Punktene over må sees i sammenheng og ved vurderingen av punktene må det overordnede målet hele tiden være at allmenne krav til rettssikkerhet skal ivaretas. Den legale straffbarhetsgrense for utåndingsluft må kunne praktiseres slik at den enkelte sikres rettssikkerhet. Systemet for håndtering av saker av denne type må være hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart for både politi og publikum. Under vurderingen av dette må det hele tiden skjeles til hva som best fremmer trafikksikkerheten.

6.2 Grenseverdi for utåndingsluft

Som ledd i utredningen fra RG er det ved Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) gjort forsøk for å bestemme forholdet mellom blod/luft (ratio) på nivået 0,2 promille - 0,1 milligram per liter luft.

De forsøkene som er utført ved SRI viser en betydelig variasjon i forholdstall mellom blod og luft ved lave alkoholkonsentrasjoner i kroppen. Dette er fremlagt i en rapport fra SRI av 23. februar 1998. Variasjonen er større enn hva man ser på høyere nivåer og den bekreftes gjennom tilsvarende forsøk utført i USA.

RG avla 3. juli 1998 en foreløpig rapport og anså at det forelå tre alternativer til å fastlegge en straffbarhetsgrense i luft tilsvarende 0,2 promille i blodet.

Alt. 1:Grense basert på ratio (2000:1) som er benyttet ved fastsettelsen av allerede eksisterende grenser i Norge. Dette vil gi en ny straffbarhetsgrense i luft på 0,1 milligram per liter luft, og tilsvarer det legalprinsipp som er lagt til grunn for tilsvarende forhold i Sverige.

Alt. 2:Grense basert på en gjennomsnittsratio fremkommet gjennom forsøk utført i Norge og eventuelt andre land. Alt tyder på at en slik ratio vil ligge nærmere 2500:1, hvilket vil resultere i ny straffbarhetsgrense på rundt 0,08 milligram per liter luft.

Alt. 3:Ved luftanalyseresultat under en viss minimumsgrense, for eksempel 0,25 milligram per liter luft, tas det automatisk blodprøve.

RG har utført videre forsøk ved SRI og har i rapport av 1. desember 1998 lagt frem sine konklusjoner.

Gruppen fastslår i rapporten at SRIs laboratorieforsøk viser at Intoxilyzer 5000N har tilstrekkelig nøyaktighet til å måle verdier på 0,1 milligram per liter luft. Med andre ord kan etter gruppens forslag utåndingsinstrumentet Intoxilyzer 5000N benyttes til fremskaffelse av bevis for alkoholkonsentrasjoner også ved analyseresultat på 0,1 milligram per liter luft.

Hva gjelder straffbarhetsgrense tilsvarende 0,2 promille, finner RG at alternativ 2 ikke er aktuelt i det man ikke med sikkerhet kan garantere at analyseinstrumentet Intoxilyzer 5000N kan måle luftalkoholkonsentrasjoner rundt 0,08 milligram per liter luft med tilstrekkelig nøyaktighet og sikkerhet.

Velger en alternativ tre, det vil si at i de tilfeller måleinstrumentet viser analyseresultat i lavpromilleområdet under 0,25 milligram per liter luft, må det tas blodprøve. Ved denne løsningen vil en for saker i lavpromilleområdet ikke få den positive effekten målesystemet gir i form av at målemetoden er skånsom for publikum og at den sparer tid både for publikum, politiet og helsepersonell. En annen effekt som kan tenkes, er at det sås usikkerhet om målemetoden som sådan og instrumentets målesikkerhet generelt. En utvikling i denne retning vil være svært uheldig og dessuten i strid med utviklingen i andre land. Tilbakemeldingene Justisdepartementet får om Intoxilyzersystemet er gjennomgående gode. Det er i ferd med å bli lagt til rette for at målemetoden skal kunne brukes i alle saker hvor det er prosessuelt grunnlag for det.

RG har i nevnte rapport ikke foretatt noen anbefaling av det ene alternativet fremfor det annet. RG har referert til det uttalte ønsket om å benytte utåndingsinstrument også ved en senket promillegrense og har ikke utredet alternativ 3 nærmere. Ut fra dette står en igjen med alternativ 1 som RG har utredet.

Justisdepartementet går inn for at man som grenseverdi for utåndingsluft velger alternativ 1. Dette gir en ny straffbarhetsgrense i luft på 0,1 milligram per liter luft som den grense som skal tilsvare 0, 2 promille. Det vises ellers til beskrivelsen i alternativ 1 over.

6.3 Bruk av utåndingsinstrument i lavpromilleområdet

Sikkerhetsfradrag grunnet systemavvik

Enhver måling av alkoholkonsentrasjonen en person har i kroppen vil enten den skjer i luft eller blod, innebære en viss variasjon i de analytiske resultater ved gjentatt måling av samme luft- eller blodprøve. Variasjonen skyldes både systematiske og tilfeldige variasjoner i måleprosedyrene fra gang til gang og kan bestemmes statistisk med utgangspunkt i et stort antall prøver. På bakgrunn av slike kan man beregne hvilket sikkerhetsfradrag man må gjøre i et enkelt måleresultat for at dette med en ønsket grad av sikkerhet, for eksempel 99,9 pst., skal være over en gitt grense. Størrelsen av dette sikkerhetsfradraget vil avhenge av størrelsen på alkoholkonsentrasjonen i prøven.

Sikkerhetsfradrag grunnet et slikt systemavvik brukes i dag. Dette uttrykkes ved formelen:

«0,01 milligram per liter luft + 8 pst. av luftalkoholkonsentrasjonen».

Ved gjeldende straffbarhetsgrense er dette beregnet til 0,03 milligram per liter luft ved luftalkoholkonsentrasjoner på 0,25 milligram per liter luft, som er straffbarhetsgrense i gjeldende lov.

Det foreligger ikke per i dag beregninger av tilsvarende sikkerhetsfradrag for lavere luftalkoholkonsentrasjoner. Dersom spredningen i måleresultatene rundt 0,10 milligram per liter luft hadde fulgt samme mønster som resultatene ved høyere alkoholverdier, kunne dette uttrykkes ved den samme formelen.

Dette vil gi et sikkerhetsfradrag på 0,018 milligram per liter luft ved en straffbarhetsgrense på 0,1 milligram per liter luft. Som det fremgår, vil dette være et langt lavere sikkerhetsfradrag enn det som brukes ved dagens straffbarhetsgrense. Det er imidlertid grunn til å tro at spredningen i måleresultatene er større rundt 0,1 milligram per liter luft.

SRI har på oppdrag fra RG utført videre undersøkelser rundt dette. Som bakgrunnsmateriale for undersøkelsen har SRI blant annet hatt tilgang til utåndingsprøver fra 1996, 1997, 1998 og 1999, i alt 6745 prøver i området 0,02 - 1,67 milligram per liter luft. Av disse er 642 i intervallet fra 0,02 - 0,22 milligram per liter luft. Man er kommet til at dagens beregningsmåte for sikkerhetsfradrag (0,01 milligram per liter luft + 8 pst.) kan brukes også for målinger rundt 0,1 milligram per liter luft. For å fange opp små avvik, samt legge til noe ekstra sikkerhet i nedre måleområde, foreslår RG imidlertid at det faste tillegget endres fra 0,01 til 0,015 milligram per liter luft + 8 pst. av alkoholkonsentrasjonen. Departementet slutter seg til dette, som gir et sikkerhetsfradrag grunnet systemavvik på 0,023 milligram per liter luft ved 0,10 milligram per liter luft.

Ved dagens straffbarhetsgrense, 0,25 milligram per liter luft, har man lagt seg på et sikkerhetsnivå på 99,9 pst.. RG antar at ved å benytte et sikkerhetsfradrag på 0,023 milligram per liter luft i området 0,25 - 0,1 milligram per liter luft, vil man opprettholde et tilsvarende sikkerhetsnivå.

Juridisk sikkerhetsfradrag

Ønsker man å legge inn en forutsetning om at ingen skal kunne dømmes på grunn av en luftprøve dersom vedkommende ville blitt frikjent på bakgrunn av en blodprøve foretatt på samme tidspunkt, kan man legge inn det RG har kalt et «juridisk sikkerhetsfradrag».

En statistisk analyse/beregning på bakgrunn av det foreliggende materialet tilsier at dette juridiske sikkerhetsfradraget vil være i størrelse mellom 0,06 og 0,07 milligram per liter luft. I rapporten av 1. januar 1998 er det gjort nærmere rede for måter å praktisere et slikt juridisk sikkerhetsfradrag på. Den ene er med utgangspunkt i systemavviket som omtalt ovenfor, det andre med grunnlag i dette sikkerhetsfradraget med tillegg av det juridiske på 0,07 milligram per liter luft. Det er gjort undersøkelser ved SRI for å se på forholdet mellom blod og luft ved lave blodalkoholkonsentrasjoner. Det er funnet betydelige inter- og intraindividuelle variasjoner som etter alt å dømme skyldes fysiologiske forhold som får større betydning jo lavere blodalkoholkonsentrasjonene er. Både fra SRI og RG er det imidlertid presisert at måleinstrumentet Intoxilyzer 5000N, har tilfredsstillende måleteknikk og målenøyaktighet. Det juridiske sikkerhetsfradraget foreslås etter dette satt til 0,07 milligram per liter luft.

Justisdepartementet er kommet til at sikkerhetsfradrag grunnet systemavvik med tillegg av juridisk sikkerhetsfradrag skal benyttes. Det vil si 0,023 + 0,07 = 0,093.

6.4 Alternativer til Intoxilyzer 5000N

Det er lite som tyder på at andre instrumenter som er på markedet i dag, har en større nøyaktighet enn Intoxilyzer 5000N. Instrumenter som er under utvikling er forventet å være svært nøyaktige også ved lave alkoholverdier. Stor individuell spredning i luftalkoholverdien særlig ved lave alkoholkonsentrasjoner, synes imidlertid ikke å bli avhjulpet ved bruk av instrumenter som per i dag er under utvikling.