7 Høringen

Forslaget har vært på høring til departementene og 50 andre høringsinstanser. Det er mottatt svar fra 42 instanser hvorav 15 ikke har, eller ikke finner det naturlig å gi, merknader i saken. 15 instanser gir støtte til forslaget. 7 instanser går imot forslaget og ytterligere 3 har merknader til grunnlag og/eller fremstilling.

Følgende instanser har hatt forslaget til uttalelse:

Departementene og underliggende etater, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Barneombudet, Bilimportørenes Landsforening, Den Norske Dommerforening, Institutt for samferdselsteknikk, Forsikringsklagekontoret, Kommunenes Sentralforbund, Forbrukerombudet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forsvarets Overkommando, Kongelig Norsk Automobilklubb, Lensmannsetatens Landslag, Landsorganisasjonen i Norge, Motorførernes Avholdsforbund, Lastebileiernes Forening, Norges Automobil-Forbund, Norsk Bilsportforbund, Norges Handikapforbund, Norges Lastebileierforbund, Norsk Forsikringsforbund, Norges Lensmannslag, Norges Motorsykkelforbund, Norges Bilbransjeforbund, Norges Taxiforbund, Norsk Motorcykkel Union, Norsk Politiforbund, Norges Snøscooterforbund, Norges Turbileierforbund, Norsk Forsikringsjuridisk Forening, Norsk Kommuneforbund, Norsk Trafikkmedisinsk Forening, Norsk Trafikksikkerhetsforbund, Opplysningsrådet for Veitrafikken, Norsk Transportarbeiderforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Politiembetsmennenes Landsforening, Regjeringsadvokatembetet, Statens Bilsakkyndiges Forening, Statens helsetilsyn, Statens Trafikklærerskole, Trafikkforsikringsforeningen, Transportøkonomisk institutt, Trafikkforum AL, Transportbedriftenes Landsforening, Trygg Trafikk, Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Utrykningspolitiet, Den Norske Advokatforening, Kriminalomsorgens Utdanningssenter, Politiets Fellesforbund og Riksadvokatembetet.

Følgende instanser støtter forslaget:

SHD, Rusmiddeldirektoratet, Utrykningspolitiet, Trygg Trafikk, Statens Trafikklærerskole, Statens Helsetilsyn, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Institutt for Samferdselsteknikk, Norges Forsikringsforbund, Motorførernes Avholdsforbund, Norges Lastebileierforbund, Norges Automobilforbund, Politiets Fellesforbund, Opplysningsrådet for Veitrafikken, Norges Turbileierforbund og Norsk Transportarbeiderforbund v/Lastebileiernes Forening.

Rusmiddeldirektoratet finner grunn til å anføre ytterligere argumenter for senking av promillegrensen enn de som ble fremlagt i høringsrunden. Det hevdes blant annet at lavpromilleførere, grunnet subjektiv usikkerhetsfølelse knyttet til egen påvirkningsgrad, endrer kjøreadferd for å redusere oppdagelsesrisikoen. En senking vil derfor bidra til å forebygge en mulig negativ utvikling hvor flere spekulerer i å ligge tettere opp til 0,5-grensen. Denne mulige virkningen er også anført av blant annet Riksadvokaten og Den norske advokatforening. Direktoratet viser videre til at en strengere definisjon av «påvirket»-begrepet for alkohol vil få overføringsverdi også til vurderingen av annen ruspåvirket kjøring. Departementetvil presisere at forslaget gjelder senking av promillegrensen, og at påvirkningsbegrepet for så vidt gjelder andre rusmidler ikke er ment endret som følge av dette. Det vises for øvrig til hva som er sagt om annen rus under pkt. 2.3.

Rusmiddeldirektoratet ser ellers ikke grunn til å benytte «juridisk sikkerhetsfradrag» ved utåndingsprøver i lavpromilleområdet og påpeker at dette vil uthule effekten av å senke grensen. Departementetviser til den usikkerhet som er knyttet til utåndingsprøver i det aktuelle området og at det derfor er ønskelig å ha et juridisk sikkerhetsfradrag i tillegg til det faste fradraget for systemavvik. Etter departementets syn innebærer imidlertid ikke dette at det ene målesystem generelt gis forrang fremfor det andre.

Flere av instansene som støtter intensjonen bak forslaget, blant annet Politiets Fellesforbund, viser til usikkerheten knyttet til effekt av den foreslåtte senkingen og fremholder at forslaget betinger en vesentlig økning i ressursene til politi- og lensmannsetaten. Departementetviser til de anslag som gjøres i kap. 9 i forhold til å opprettholde innsatsen i forhold til høypromillekjøring og kjøring påvirket av andre rusmidler enn alkohol.

Norges Automobilforbund, Norges Turbileierforbund, Norges Lastebileierforbund og Opplysningsrådet for veitrafikken har innvendinger til forslaget, hovedsakelig i forhold til de foreslåtte sanksjoner ved lavpromille. Det anføres at de foreslåtte reaksjoner ved lavpromillekjøring, både med hensyn til antatt bøtenivå og adgang til inndragning av førerkort, ikke står i forhold til andre overtredelser av vegtrafikklovgivningen som det i risiko er naturlig å sammenligne med. Departementet viser til at det med mindre det foreligger andre skjerpende omstendigheter rundt kjøringen, kun er i forhold til de grovere tilfelle av lavpromillekjøring, dvs. i området opp mot 0,5, at det gis mulighet til bruk av inndragning av førerkort ved første gangs overtredelse. I forhold til utmåling av bøtestraff er det, jf. kap 10, lagt til grunn at de alminnelige utmålingsregler ved promillekjøring ikke skal gjelde ved lavpromillekjøring. Det forutsettes at det ved utmålingen også tas i betraktning både promillens størrelse og farene ved kjøringen.

Følgende instanser går imot en senking av promillegrensen:

Riksadvokaten, LO, Den norske advokatforening, Kriminalomsorgens Utdanningssenter, Norges Snøscooterforbund, Norsk Motorsykkelunion og Norges Motorsykkelforbund. Statens Rettstoksikologiske Institutt mener effekten av forslaget bør veies opp mot andre tiltak for å redusere trafikkulykker.

Gjennomgående finner disse høringsinstansene at det ikke er dokumentert at forslaget vil gi trafikksikkerhetsmessig effekt. Herunder fremholder Riksadvokaten:

«...at strafferettslige reguleringer som influerer på befolkningens alminnelige handlefrihet og levevaner må underbygges av solide og relevante argumenter.», og at «Promillegrense på 0,2 kan bare underbygges og forsvares dersom det er mulig å dokumentere at en slik grense innebærer at risikoen for trafikkulykker reduseres.»

Etter Riksadvokatensoppfatning kan det vanskelig hevdes at det er vitenskapelig eller empirisk belegg for at en alkoholpåvirkning i området 0,2 - 0,4 influerer på evnen til å føre motorvogn i slik grad at det representerer noen økt trafikksikkerhetsrisiko. Riksadvokatenanfører videre:

«..innføres promillegrense på 0,2 uten at det dokumenteres at dette er riktig og forstandig, kan det reises spørsmål om det vil redusere den avskrekkende virkning av gjeldende promillelovgivning. Dersom lovendringen innebærer at vi får et betydelig antall promillekjørere som befolkningen ikke skjønner hvorfor straffes, kan dette bidra til å ufarliggjøre sosiale reaksjoner knyttet til strafforfølgning for det befolkningen oppfatter som lavpromille - herunder den som befinner seg like over den gjeldende 0,5 grense. Leder senkingen av promillegrensen til slike holdningsendringer, kan virkningen faktisk bli at trafikksikkerheten svekkes.»

Tilsvarende argumenter er også anført fra Den norske advokatforening.

Departementet viser til det som er sagt om bakgrunnen for forslaget i pkt. 2.1 og formålet i pkt. 2.2.

Statens Rettstoksikologiske Institutt (SRI) viser blant annet til at det er knyttet betydelig usikkerhet til om senking av promillegrensen vil føre til at målet om færre trafikkulykker vil nås. Det hevdes videre:

«.........

2) Måling av luftalkoholkonsentrasjonen ved eksempelvis 0,4 promille vil avhengig av tilfeldigheter gi et måleresultat som kan lede til straffrihet, bot eller betinget fengsel og bot.

3) Bruk av luftprøve som eneste bevismiddel gir en betydelig risiko for at en stor andel av bilførere påvirket av andre rusmidler enn alkohol ikke blir oppdaget.»

Departementet har merket seg at det pågår en kontinuerlig faglig vurdering i forhold til bruken av utåndingsprøver. Justisdepartementet vil fortløpende vurdere bruken av slike prøver i forhold til den dokumentasjon som foreligger. Når det gjelder sikkerheten knyttet til den enkelte utåndingsprøve i området under 0,5 promille, vises det til forutsetningen for bruk av såkalt «juridisk sikkerhetsfradrag» - at ingen skal kunne dømmes på bakgrunn av en utåndingsprøve dersom vedkommende hadde blitt frikjent på bakgrunn av en blodprøve tatt på samme tidspunkt.

Riksadvokaten har ellers hatt merknader vedrørende forslagets lovteknikk. Det vises i denne forbindelse til omtale i kap. 8.