6 Mellomnavn

Arbeidsgruppen går inn for at adgangen til å ta mellomnavn opprettholdes, og viser bl.a. til at nesten 18 % av befolkningen har mellomnavn. I tillegg nevnes at folk både kan føle behov for og ha et berettiget ønske om å bære mellomnavn - et navn som er deres personlige navn og ikke automatisk går i arv, se nærmere NOU 2001: 1 punkt 9.1.1 om dette.

Arbeidsgruppen foreslår at alle navn man kan ta som etternavn bør kunne tas som mellomnavn - samtidig som de navnene man kan ta enkeltvis, også bør kunne tas som dobbelt etternavn. Arbeidsgruppen peker bl.a. på at det er viktig å lage en ordning som er enkel å forstå for folk flest, og som også kan innebære en klar regel- og saksbehandlingsmessig forenkling, se NOU 2001: 1 punkt 8.4.4 og 9.1.2.

Arbeidsgruppen foreslår i NOU 2001: 1 punkt 9.1.3 at ektefeller skal kunne velge alle mulige kombinasjoner av hverandres etternavn og mellomnavn med mindre navnet er ervervet ved et tidligere ekteskap.

Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om at adgangen til å ta mellomnavn opprettholdes. Den Norske Advokatforening kan imidlertid «ikke se noe spesielt behov for å opprettholde ordningen med mellomnavn når det ikke lenger skal legges til grunn at det skal foreligge en nærmere tilknytning til navnet». Advokatforeningen anser det som ønskelig om det gis en konkret begrensning i antall mellomnavn som kan tas.

Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om at alle navn som kan tas som etternavn, også skal kunne tas som mellomnavn.

Universitetet i Tromsøforeslår at det bare skal bli anledning til å ta ett mellomnavn. Samtidig foreslås at det bare skal bli tillatt å bruke mellomnavn av patronym- eller metronymtypen. Fordi universitetet foreslår at det ikke skal tillates ekte patro-/metronym som ender på -sen (se punkt 5.5 ovenfor), legger universitetet derfor til grunn at -sen-navn som står i mellomposisjonen alltid vil bli oppfattet som del av et dobbelt etternavn. På bakgrunn av dette foreslåtte systemet, skal det heller ikke kreves bindestrek i doble etternavn. Samarbeidsnemnda for namnegransking foreslår det samme.

Et stort flertall av høringsinstansene som har kommentert den foreslåtte mellomnavnsadgangen for ektefeller, støtter dette.

Departementet er enig i at adgangen til å ta mellomnavn beholdes, og viser til arbeidsgruppens begrunnelse. Departementet er uenig i systemet som bl.a. Universitetet i Tromsø foreslår. I forhold til dagens navnelov vil dette forslaget f.eks. bety en stor innskrenkning i adgangen til å ta mellomnavn, noe som ikke er ønskelig. Det avgjørende må være at navneloven inneholder en vid adgang til å ta både etternavn og mellomnavn, samtidig som navnelovens system må være forholdsvis lett tilgjengelig for folk flest. Navneloven bør heller ikke medføre at saksbehandlingen ved å avgjøre navnesaker blir uforholdsmessig vanskelig. På denne bakgrunn slutter departementet seg til arbeidsgruppens syn om at alle etternavn man kan ta, også skal kunne velges som mellomnavn. To navn som kan tas som etternavn, vil derfor kunne velges som dobbelt mellomnavn.

Det er neppe nødvendig med en angitt begrensning over antall mellomnavn man kan ta. Dette har ikke vært et krav etter någjeldende navnelov, og det har heller ikke vist seg å være et behov for det. Etter omstendighetene vil likevel et stort antall mellomnavn kunne nektes etter utkastets § 10 første ledd, se nedenfor.

Departementet støtter forslaget om mellomnavn for ektefeller og ser det som ønskelig at ektefeller skal kunne markere felles navnemessig tilhørighet ved bl.a. å kunne velge forskjellige kombinasjoner av hverandres etternavn og mellomnavn.