1 Innledning

Finansdepartementet legger med dette fram forslag til midlertidige tiltak for å styrke finansiell stabilitet og for å legge til rette for tilførsel av kreditt til foretak og husholdninger. Departementet foreslår å opprette to fond. Formålet med det ene fondet, Statens finansfond, er å tilby kjernekapital til banker som oppfyller de alminnelige soliditetskravene. Dette vil styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Formålet med det andre fondet, Statens obligasjonsfond, er å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, obligasjonsmarkedet gjennom kjøp av andeler av norske utstederes rentebærende instrumenter på kommersielle vilkår. Begge fondene foreslås opprettet ved egen lov.

Statens finansfond foreslås opprettet som et eget rettsubjekt, med et eget styre som oppnevnes av Kongen. Det foreslås lovfestet at styret skal forelegge viktige saker for Finansdepartementet, og at departementet skal ha instruksjonsrett. Det legges opp til at fondet skal kunne tilføre kapital til bankene som kan godkjennes som kjernekapital. En ordning for å tilføre kjernekapital til banker for å styrke bankene og utlån til foretak og husholdninger vil være klassifisert som et statsstøttetiltak. De nærmere detaljene i ordningen må utformes slik at ordningen tilfredsstiller statsstøttereglene i EØS-avtalen. Vilkårene for kapitaltilskudd må for øvrig utformes slik at de på en balansert måte ivaretar hensynet til at ordningen skal være frivillig, hensynet til at den ikke skal stimulere til uheldig atferd, og hensynet til at den skal ivareta statens økonomiske interesser.

Statens obligasjonsfond foreslås opprettet etter modell av Statens pensjonsfond – Norge, slik at Finansdepartementet forvalter obligasjonsfondet og plasserer det som et separat kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Folketrygdfondet vil få i oppgave å investere i ordinære obligasjonslån utstedt av norske utstedere (kredittobligasjoner) på markedsmessige vilkår. Statlige investeringer på kommersielle vilkår regnes normalt ikke som statsstøtte. Etter en oppbyggingsfase skal fondet gradvis bygges ned. Dette vil skje i takt med at obligasjonene forfaller og ved salg i takt med normalisering av markedssituasjonen. En avvikling vil kunne skje 5-10 år fram i tid.

Etablering av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond vil supplere de tiltak som allerede er iverksatt og foreslått av Regjeringen og Norges Bank som følge av finanskrisen, for å stimulere norsk økonomi og bedre bankenes likviditet og muligheter for finansiering. Regjeringen la mandag 26. januar 2009 fram forslag til målrettede endringer i Statsbudsjettet 2009 for å bidra til å redusere virkningen av finanskrisen på sysselsetting og ledighet, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Disse forslagene kom i tillegg til et allerede ekspansivt budsjett for 2009 som ble vedtatt av Stortinget sist høst. Videre har Norges Bank redusert styringsrenten med til sammen 3,25 prosentpoeng siden september 2008, til 2,5 prosent i dag. Finansdepartementet etablerte i oktober i fjor en adgang for bankene til å bytte til seg statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett, noe som isolert sett letter bankenes tilgang til finansiering. Norges Bank har det siste året tilført langt mer likviditet til bankene enn vanlig, samtidig som låneadgangen og løpetiden til lånene er blitt utvidet.

I kapittel 2 gis det en nærmere redegjørelse for den økonomiske situasjonen og de tiltak Regjeringen og Norges Bank har iverksatt for å dempe utslagene av finanskrisen på norsk økonomi. I kapittel 3 omtales tiltak rettet mot finansnæringen i enkelte andre land. I kapittel 4 redegjøres det for regelverket om statsstøtte, som det må tas hensyn til ved utformingen av denne type tiltak. Behovet for tiltak og utformingen av disse drøftes i kapittel 5. Forslag til lov om Statens finansfond presenteres i kapittel 6, og forslag til lov om Statens obligasjonsfond presenteres i kapittel 7. Departementet foreslår også en endring i verdipapirhandelloven, slik at det foreslåtte Statens finansfond ikke omfattes av reglene om tilbudsplikt. Dette omtales i kapittel 8. I kapittel 9 redegjøres det for administrative og økonomiske konsekvenser, mens merknader til de enkelte foreslåtte bestemmelsene er gitt i kapittel 10.

Departementet har under forberedelsen av lovforslaget mottatt forslag og kommentarer fra Norges Bank og Kredittilsynet. For å kunne legge fram forslag til tiltak raskt, og for å kunne holde forslagene unntatt offentlighet inntil framleggelse, har det ikke vært gjennomført høring av forslagene utover en begrenset kontakt med representanter for Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i Norge samt med representanter for Folketrygdfondet.