10 Merknader til de enkelte bestemmelser

10.1 Merknader til lov om Statens finansfond

Til § 1 Formål

Bestemmelsen fastslår formålet med Statens finansfond. Formålet er å bidra midlertidig med kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette dem bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Hva som kan regnes som kjernekapital framgår av forskrift 1. juni 1990 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner § 3.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.

Til § 2 Finansfondets kapital og statens ansvar

Paragrafen gjelder fondets kapital og statens ansvar. Hva angår bevilgningen av fondets kapital vises det til St.prp. nr. 40 (2008-2009) og behandlingen av denne. Kapitalen foreslås bevilget som fondskapital, som så langt som mulig skal gi avkastning til staten. Bl.a. fordi avkastningen på Finansfondets plasseringer vil være usikker, bør det årlig avgjøres særskilt hvor stor avkastningen som betales til staten skal være. Slik avgjørelse tas av departementet med utgangspunkt i forslag fra Finansfondets styre.

I annet ledd er det fastsatt en ansvarsbegrensning. Eventuelle kreditorer vil bare kunne søke dekning i den kapital fondet til enhver tid har. Bestemmelsen om ansvarsbegrensning må ses i sammenheng med at Finansfondets virksomhetsområde er meget begrenset. Det vil bare i liten utstrekning være adgang for styret til å pådra Finansfondet forpliktelser.

Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.1.

Til § 3 Organisasjon og ledelse

Det framgår av første ledd første punktum at Finansfondet er et eget rettssubjekt. Dette innebærer bl.a. at Finansfondet har søksmålskompetanse. Finansfondet er ikke en del av statens økonomiforvaltning. Statens ansvar for fondets forpliktelser er begrenset, jf. forslaget til § 2 annet ledd. I bestemmelsens annet punktum fastsettes det at Finansfondet skal registreres i Foretaksregisteret.

Det bestemmes i annet ledd at Finansfondet skal ledes av et styre på tre medlemmer, som oppnevnes av Kongen. Oppnevningsperioden er tre år, med adgang til gjenoppnevning. Kongen utpeker leder og nestleder blant de tre medlemmene av styret. Kongen skal også oppnevne to varamedlemmer til styret. Varamedlemmer er ikke personlige. På samme måte som i selskapsrettslig lovgivning, ligger det i denne oppnevnelsesretten også en adgang til å avsette styremedlemmer.

Etter bestemmelsens femte ledd gjelder aksjelovens forbud mot godtgjørelse fra andre enn selskapet tilsvarende for Finansfondets styre.

Det følger av sjette ledd at Finansfondet skal ha vedtekter som Kongen fastsetter. Visse krav til vedtektene følger av lov om registrering av foretak § 3-6 annet ledd. Departementet vil ha adgang til å fastsette mer utfyllende vedtektsbestemmelser. Vedtektene kan bl.a. inneholde nærmere bestemmelser om administrasjonen i Finansfondet, og om forholdet mellom styret og administrasjonen.

Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.1.

Til § 4 Forvaltning av Finansfondets midler, ­departementets instruksjonsmyndighet mv.

Første ledd første punktum inneholder hovedregelen om at styret står for forvaltningen av Finansfondets midler.

Første ledd annet, tredje og fjerde punktum omhandler styrets myndighet til å representere Finansfondet, herunder å tegne Finansfondets firma. Disse bestemmelsene bygger i stor grad på aksjeloven §§ 6-30 til 6-31.

Annet ledd inneholder en regel om plikt for styret til å forelegge vedtak av særlig viktighet for departementet. Saken skal i tilfelle forelegges skriftlig før styret treffer vedtak. Dette innebærer at blant annet standardavtalene som styret utarbeider skal forelegges departementet.

Tredje ledd gir departementet adgang til å treffe vedtak om hvordan styret skal utøve sin virksomhet i enkeltsaker. Styret skal på forhånd ha hatt adgang til å uttale seg om saken. Tredje ledd gjelder bare for «særlige tilfelle». Dette kan blant annet være disposisjoner som omfatter vesentlige andeler av Finansfondets midler. Det omfatter også disposisjoner som må anses som spesielle i forhold til fondets vanlige drift.

Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.1.

Til § 5 Finansfondets plasseringer

I første ledd er det positivt angitt hva fondets midler kan anvendes til. Midlene kan anvendes til å erverve kjernekapitalinstrumenter utstedt av norske banker, og rettigheter til slike. I bokstav a annet punktum gis departementet hjemmel til å gi forskrift om at Finansfondet kan erverve kjernekapitalinstrumenter utstedt av morsselskap i finanskonsern. Øvrig anvendelse av midler vil enten være plassering som kontolån til staten på samme måte som Statens Banksikringsfond, eller betaling av avkastning til staten.

Annet ledd inneholder en hovedregel om at Finansfondet ikke har adgang til å ta opp lån eller stille garanti. Virksomheten skal være basert på kapitalens størrelse. Det er ikke adgang til å øke fondets midler ved å ta opp lån. Bestemmelsen har bl.a. sammenheng med bestemmelsen i § 2 annet ledd om at statens ansvar er begrenset til den kapital fondet har til enhver tid.

Finansfondet må også kunne utøve egen administrasjon, herunder utbetale styrehonorar, godtgjørelse til administrasjonen, eventuell lokalleie etc. Dette kan innebære at man påtar seg forpliktelser, og er ivaretatt av regelen i tredje ledd.

Fjerde ledd gir departementet myndighet til å gi forskrifter med nærmere regler om hvilke kjernekapitalinstrumenter fondet kan investere i og om utforming av vilkår for statens kapitalinnskudd. Dette gjelder typisk slike vilkår som nevnt i pkt. 6.5 og 6.6, men også andre vilkår kan stilles. Bestemmelsen er ikke til hinder for at Finansfondets styre kan stille nærmere vilkår for statens kapitalinnskudd innenfor rammene av gjeldende regelverk for fondet.

Fondet skal inngå avtale med hver enkelt bank, som skal bygge på en standardavtale fastsatt av Finansdepartementet. Styret i Finansfondet kan i de enkelte avtalene fastsette nærmere vilkår utover de vilkår departementet har fastsatt i forskrift.

Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.3 til 6.6.

Til § 6 Årsregnskap og årsberetning

Paragrafen gjelder årsregnskap og årsberetning. Første ledd fastslår at Finansfondet er regnskapspliktig og bokføringspliktig. I annet punktum gis departementet hjemmel til å gi forskrift som utfyller eller fraviker bestemmelsene om regnskapsloven og bokføringsloven for Finansfondet

Annet ledd bestemmer at årsregnskap og årsberetning skal framlegges departementet innen utløpet av mars hver år. Departementet godkjenner regnskapet og meddeler det for Stortinget.

Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.1.

Til § 7 Revisjon

Finansfondet blir etter lovforslaget et særlovselskap eid av staten ved Finansdepartementet. I forarbeidene til lov om Riksrevisjonen framgår det at Riksrevisjonen normalt ikke foretar finansiell revisjon av selskaper hvor staten har eierinteresser, jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004). Det er vanlig at særlovselskaper i likhet med statsaksjeselskaper og statsforetak revideres av ekstern revisor. På denne bakgrunn foreslås i § 7 første ledd første punktum at departementet skal utpeke en ekstern revisor til å foreta regnskapsrevisjonen av Finansfondet. Bestemmelsen er ikke til hinder for at fondet engasjerer internrevisjon. Det vil kunne være behov for å beskrive revisjonsoppdrag og -kriteriene ytterligere, og det er derfor i annet punktum foreslått at departementet i forskrift kan fastsette nærmere bestemmelser om revisjon.

Etter bestemmelsens annet ledd fastsetter departementet revisors godtgjørelse.

Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.1.

Til § 8 Forholdet til annen lovgivning

Forvaltningsloven vil ikke gjelde for Finansfondet. Forvaltningslovens regler om inhabilitet og taushetsplikt gjelder likevel for Finansfondets tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører tjenester eller arbeid for fondet. Reglene om taushetsplikt skal ikke gjelde overfor departementet, Kredittilsynet og Norges Bank. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensning av taushetsplikten.

Det fastsettes i annet ledd at Finansfondets virksomhet skal dokumenteres i tråd med arkivloven.

Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.1.

Til § 9 Avvikling og omdanning

Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å beslutte omdanning eller avvikling av fondet, og om kapitalen i tilfelle skal følge med til den nye selskapsformen eller føres tilbake til statskassen.

Til § 10 Utfyllende regler

Bestemmelsen gir Kongen en hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om Finansfondet og dets virksomhet. Kongen kan også gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av loven.

Til § 11 Andre lovendringer

Bestemmelsen innebærer at verdipapirhandelloven § 6-3 annet ledd endres slik at reglene om tilbudsplikt etter verdipapirhandelloven § 6-1 og § 6-6 ikke gjelder for Statens finansfond.

Det vises til nærmere omtale under kapittel 8.

Til § 12 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Bestemmelsen innebærer at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det gis adgang til å sette i kraft forskjellige deler av loven til forskjellig tid. Kongen gis også myndighet til å fastsette overgangsregler.

10.2 Merknader til lov om Statens ­obligasjonsfond

Til § 1Formål

Paragrafen angir lovens formål og setter de overordnede rammer for fondets virksomhet. Fondet vil være investerbart i rentebærende instrumenter utstedt av utstedere hjemmehørende i Norge. Hva som ligger i disse begrensningene er omtalt foran i kapittel 7. De nærmere grenser for hvilke aktiva fondets midler kan investeres i vil bli fastsatt gjennom forskrift og utfyllende retningslinjer, jf. § 2 annet ledd og § 3.

Til § 2 Forvaltning og organisasjon

Bestemmelsen slår fast at fondet skal forvaltes av Finansdepartementet og at det skal plasseres som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Fondet skal forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet. Paragrafen er formulert etter mønster av lov om Statens pensjonsfond § 2.

Paragrafen presiserer videre at Statens obligasjonsfond ikke er et eget rettssubjekt. Fondet kan ikke inneha rettigheter eller plikter. Det kan heller ikke være part i søksmål. Som beskrevet foran i kapittel 7 er følgelig Statens obligasjonsfond ikke noe eget fond i rettslig forstand, men betegnelsen på et statlig kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Bestemmelsen er formulert etter mønster av lov om Statens pensjonsfond § 6.

Til § 3 Utfyllende regler

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser til gjennomføring av loven, jf. også § 2 annet ledd. Bestemmelsen er formulert etter mønster av lov om Statens pensjonsfond § 7.

Til § 4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Departementet tar sikte på å la loven tre i kraft i løpet av kort tid, men før dette skjer må departementet ha utarbeidet utfyllende regelverk.