10 Økonomiske effekter for den enkelte

10.1 Innledning

I dette kapitlet illustreres økonomiske effekter for den enkelte av departementets forslag til ny alderspensjon. I tillegg vises effektene av endringene i reglene for uttak av dagens alderspensjon:

• Ny alderspensjon – beregningseksempler for årskullet 1963. 1963-kullet er det første årskullet som fullt ut omfattes av ny alderspensjon (avsnitt 10.2).

• Dagens alderspensjon – beregningseksempler for årskullene fra 1943 til 1953. Disse årskullene omfattes av nye regler om fleksibelt uttak og levealdersjustering, og får hele sin pensjon beregnet etter opptjeningsreglene i dagens alderspensjon (avsnitt 10.3)

• Overgangsreglene – beregningseksempler for årskullene fra 1954 til 1962, det vil si de årskullene som omfattes av overgangsreglene og således skal ha en forholdsmessig andel av sin pensjon beregnet etter dagens og nye opptjeningsregler (avsnitt 10.4).

• Opptjening som skal medregnes på tidspunkt for pensjonsuttak (avsnitt 10.5).

• Illustrasjoner av reglene for regulering av pensjoner i dagens og ny alderspensjon (avsnitt 10.6).

• Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år og andeler som kan ta ut alderspensjon før 67 år (avsnitt 10.7).

Beregningseksemplene i dette kapitlet er uttrykt i lønnsnivået for 2008, det vil si at det ses bort fra regulering av opptjente pensjonsrettigheter. Når beløpene i eksemplene uttrykkes i faste kroner blir det enklere å synliggjøre effektene av fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny opptjening, men eksemplene tar dermed ikke hensyn til at vekst i reallønn vil gi yrkesaktive og pensjonister i framtiden høyere kjøpekraft enn dagens yrkesaktive og pensjonister.

De hvite søylene i figur 10.1 illustrerer utvikling i kjøpekraft når framtidige pensjonister kompenserer for levealdersjusteringen. I figuren er det lagt til grunn 1,5 prosent reallønnsvekst pr. år. Pensjonen i uttaksåret for framtidige årskull vil da øke i takt med reallønnsveksten for yrkesaktive. En person som er født i 1953 vil med 1,5 prosent reallønnsvekst pr. år få 16 prosent høyere kjøpekraft dersom uttaket utsettes for å kompensere for levealdersjusteringen, sammenlignet med en person født i 1943. De grå søylene i figuren viser utviklingen i pensjonsnivået når pensjonen tas ut fra 67 år for alle årskull. Dersom 1953-kullet tar ut full pensjon ved 67 år, vil kjøpekraften øke med 10 prosent sammenliknet med 1943-årskullet.

10.2 Ny alderspensjon – årskullene fra 1963

I dette avsnittet illustreres opptjening og uttak av ny alderspensjon. Det første årskullet som får hele pensjonen beregnet etter nye opptjeningsregler er 1963-kullet. Eksemplene i dette avsnittet tar utgangspunkt i eksempelpersonen Anne, som til­hører 1963-kullet. Forutsetningene bak beregningene om Anne er gitt i boks 10.1.

10.2.1 Opptjening av en pensjonsbeholdning

Anne bygger opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen er en teknisk hjelpestørrelse som benyttes til å beregne den enkeltes pensjonsrettighet, se nærmere omtale i avsnitt 3.2. Beholdningen består av årlige opparbeidede pensjonsrettigheter, tildelt regulering. Den årlige pensjonsopptjeningen utgjør 18,1 prosent av en inntekt på 414 648, det vil si 75 051 kroner.

Tabell 10.1 illustrerer oppbygningen av Annes pensjonsbeholdning fra 22 år med henholdsvis 40, 43, 45 og 48 opptjeningsår. Tabellen viser hvordan pensjonsbeholdningen bygges opp når det ses bort fra regulering av opparbeidede pensjonsrettigheter. I eksempelet måles pensjonsbeholdningen i gjennomsnittlig lønnsnivå pr. 2008. Ved 62 år er Annes pensjonsbeholdning 3 002 052 kroner. Tabellen viser at Annes pensjonsbeholdning øker til henholdsvis 3 227 205 og 3 377 308 ved 65 år og 67 år. Ved 70 år er beholdningen beregnet til 3 602 462.

10.2.2 Fleksibelt uttak av inntektspensjon

Fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden innebærer at det åpnes for uttak fra fylte 62 år. Pensjonen beregnes ved at pensjonsbeholdningen på ulike uttakstidspunkt deles på delingstall som reflekterer forventet antall år som pensjonist. Dette innebærer at sent pensjonsuttak gir høyere årlig inntektspensjon enn tidlig uttak. Delingstallet er nærmere beskrevet i kapittel 5. De anslåtte delingstallene for Annes årskull er oppgitt i boks 10.1. Figur 10.2 illustrerer Annes årlige pensjon ved start av uttak av pensjon ved 62 år, 65 år, 67 år og 70 år.

Senere uttak gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak av flere grunner. For det første skal opptjente rettigheter fordeles over færre forventede år som pensjonist, noe som reflekteres i at delingstallet reduseres når uttaket utsettes. I tillegg øker pensjonsbeholdningen på grunn av økt opp­tjening. Dersom Anne tar ut pensjonen ved 62 år, blir den årlige pensjonen 151 926 kroner. Ved uttak ved 67 år blir den årlige pensjonen 215 252 kroner, og dersom hun venter med å ta ut pensjon til hun er 70 år, blir årlig pensjon 271 066 kroner. Annes årlige pensjon blir 78 prosent høyere dersom hun fortsetter i arbeid og tar ut pensjon ved 70 år framfor ved 62 år.

10.2.3 Opptjening og valg av tidspunkt for pensjonsuttak

Tabell 10.2 viser pensjon for Anne fra 62 år til 70 år avhengig av antall år med pensjonsopptjening og uttaksalder. Tabell 10.3 viser pensjon som andel av tidligere inntekt. Tabell 10.2 illustrerer at årlig pensjon øker når uttaket utsettes. Innenfor samme kolonne i tabellen vises effekten av utsatt uttak for samme pensjonsopptjening, mens diagonalt i tabellen vises effekten av utsatt uttak kombinert med fortsatt pensjonsopptjening.

Det framgår av tabell 10.2 at Annes pensjon vil øke fra 151 926 kroner til 158 503 kroner dersom pensjonsopptjeningen stopper ved 62 år, men pensjonsuttaket utsettes ett år. Økningen skyldes at forventet antall år som pensjonist reduseres. Dersom Anne også velger å stå i arbeid fra 62 år til 63 år, vil økningen i pensjonen bli høyere – fra 151 926 kroner til 162 466 kroner. Om lag 2/3 av denne økningen i pensjonen skyldes redusert delingstall, mens om lag 1/3 av økningen skyldes ny pensjonsopptjening.

Av tabell 10.3 ser vi at Annes pensjon som andel av tidligere inntekt vil øke fra 37 prosent til 52 prosent dersom hun både fortsetter opptjeningen og utsetter uttaket av pensjon fra 62 år til 67 år. De fleste vil ha rett til avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon i tillegg. Ved arbeid til 70 år og helt uttak av pensjon fra 70 år, øker pensjon som andel av tidligere lønn til 65 prosent. Andelene i tabell 10.3 nedenfor omfatter bare alderspensjon fra folketrygden og er beregnet før skatt. Som følge av at pensjonister betaler lavere skatt enn yrkesaktive vil disse andelene være høyere etter skatt enn vist i tabellen.

10.2.4 Hvor mye lenger senere årskull må arbeide for å få samme pensjon

Dersom Anne hadde vært født senere enn i 1963, måtte hun som følge av at levealderen forventes å øke over tid, arbeide noe lenger for å få samme pensjon som i eksemplene over. Tabell 10.4 illustrerer antall måneder senere årskull må arbeide ut over 67 år for samme pensjonsnivå som Anne ved 67 år.

Personer født i 1964 må arbeide om lag én måned utover 67 år for å få samme pensjon som Anne ved 67 år, mens personer født i 1973 må jobbe 11 måneder ut over 67 år. Verdiene i tabellen er basert på prognoser for utviklingen i forventet levealder. Hvor mye lenger en må arbeide for å kompensere for levealdersjusteringen vil avhenge av den faktiske utviklingen i levealder, og vil variere mellom årskull.

10.2.5 Pensjon ved ulike valg av pensjonsgrad og videre opptjening

I beregningene under punkt 10.2.2 og 10.2.3 tok Anne ut full pensjon. Ny alderspensjon åpner for uttak av delvis pensjon, og kombinasjon av arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen. Dersom man ønsker å trappe gradvis ned fra yrkeslivet til pensjonisttilværelsen, kan man for eksempel jobbe i halv stilling og ta ut halv pensjon. I figur 10.3 illustreres Annes årlige pensjon ved ulike valg av pensjonsgrad og videre opptjening. Beregningene belyser at ulike valg av pensjonsgrad og yrkesaktivitet i perioden mellom 62 år og 67 år fører til ulike pensjonsnivåer ved uttak av full pensjon ved 67 år:

• Uttak av full pensjon fra 62 år. Anne slutter samtidig å arbeide.

• Uttak av halv pensjon fra 62 år. Uttak av full pensjon fra 67 år. Anne arbeider ikke mellom 62 og 67 år.

• Uttak av halv pensjon fra 62 år. Uttak av full pensjon fra 67 år. I perioden mellom 62 år og 67 år arbeider Anne i halv stilling.

De lysegrå søylene i figur 10.3 illustrerer Annes pensjon dersom hun tar ut full pensjon fra 62 år. Annes pensjon ved uttak av full pensjon fra 62 år er 151 926 kroner.

De hvite søylene i figuren illustrerer Annes årlige pensjon dersom hun tar ut halv pensjon fra 62 år, og full pensjon fra 67 år. Hun arbeider ikke mellom 62 år og 67 år. Annes pensjon ved 62 år er 75 963 kroner (151 926/2). Den årlige pensjonen ved 67 år beregnes ved å ta utgangspunkt i pensjonen som har vært under utbetaling og den delen pensjonsbeholdningen som ikke er tatt ut ennå. Restbeholdningen ved 67 år (3 002 052/2) divideres på delingstallet som er 15,69 ved 67 år. Annes årlige pensjon ved 67 år blir da 168 824 kroner (75 963 0,9925⁵ + 95 668). Ved å utsette uttaket av 50 prosent av pensjonen fra 62 år til 67 år har Anne utsatt fem halve årlige pensjoner som hun fordeler på færre år. Som følge av dette blir den årlige pensjonen ved 67 år 15 prosent høyere sammenlignet med 146 314 kroner, som er den pensjonen hun ville ha fått ved 67 år ved fullt uttak fra 62 år (151 926 0,9925⁵ ).

De mørkegrå søylene illustrerer Annes årlige pensjon dersom hun tar ut halv pensjon fra 62 år, og full pensjon fra 67 år. Hun arbeider i halv stilling mellom 62 år og 67 år, og har en årlig inntekt på 3 G (207 324 kroner). Annes pensjon ved 62 år er 75 963 kroner. Den årlige pensjon ved 67 år er lik summen av pensjonen som har vært under utbetaling, samt pensjonen beregnet på grunnlag av den delen av pensjonsbeholdningen som ikke er tatt ut ennå og den nye opptjeningen. Som følge av at Anne har arbeidet mellom 62 og 67 år blir pensjonsbeholdningen større. Restbeholdningen ved 67 år (3 002 052/2 + 5 18,1 207 324) divideres på delingstallet som er 15,69 ved 67 år. Annes årlige pensjon ved 67 år blir da 75 963 0,9925⁵ + 107 626 = 180 783 kroner. Den årlige pensjonen ved 67 år øker med 11 959 kroner (7 prosent) som følge av at Anne har jobbet 50 prosent fra 62 til 67 år. Annes årlige pensjon ved 67 år blir 24 prosent høyere enn i alternativet der hun tok ut full pensjon fra 62 år.

10.2.6 Fleksibelt uttak av garantipensjon

I kapittel 4 omtales garantipensjonen i ny alderspensjon. Garantipensjonen sikrer inntekt i alderdommen for personer uten eller med liten pensjonsopptjening. Størrelsen på garantipensjonen beregnes ut fra garantipensjonsnivået ved 67 år. I kapittel 6 foreslår departementet at garantipensjonen på samme måte som inntektspensjonen kan tas ut fleksibelt. Uttak senere enn 67 år gir høyere garantipensjon, mens uttak før 67 år gir lavere garantipensjon for en gitt opptjening.

I eksemplet nedenfor tas det utgangspunkt i eksempelpersonen Anette, som er beskrevet i boks 10.2. Anettes inntekt på 3 G innebærer at hun vil motta både inntektspensjon og garantipensjon.

Garantipensjonen for enslige ved 67 år er i 2030 anslått til 124 930 kroner målt i faste lønninger. Garantipensjonen skal reguleres med lønnsutviklingen justert for effekten av levealdersjusteringen. Forskjellen mellom garantipensjonen i 2010 på kroner 138 216 (2 69 108) og garantipensjonen for 1963-kullet, skyldes fratrekket som følge av levealdersjusteringen. Ved fortsatt vekst i reallønn vil framtidige pensjonister likevel ha høyere kjøpekraft sammenlignet med dagens minstepensjonister.

Figur 10.4 illustrerer Anettes pensjon ved uttak fra 65 år, 67 år og 70 år. Pensjonen består av både inntektspensjon og garantipensjon. Dette er illustrert ved at søylene er markert med to ulike farger. Den grå delen av søylene er inntektspensjonen ved de ulike uttakstidspunktene. I dette eksempelet legges det til grunn at Anette arbeider etter 65 år.

Den hvite delen av søylene er garantipensjonen ved de ulike uttakstidspunktene. I beregningen av garantipensjonen tas det som nevnt utgangspunkt i garantipensjonsnivået når Anette fyller 67 år.

Summen av inntektspensjonen og garantipensjonen utgjør Anettes samlede pensjon ved de ulike uttaksaldrene. Ved 62 år blir Anettes samlede pensjon 114 391 kroner (1 501 026/19,76 + (124 930 15,69 - 0,8 1 501 026)/19,76). Som omtalt i boks 6.9 er det et vilkår for uttak av pensjon før 67 år at pensjonen ved 67 år minst må tilsvare garantipensjonsnivået. Garantipensjonen anslås i 2030 til 124 930. Dette innebærer at Anette ikke kan ta ut pensjon ved 62 år, men må vente til 65 år før hun kan ta ut tidligpensjon. Av figuren ser vi at hennes pensjon ved uttak fra 65 år er beregnet til 131 805 kroner som regulert fram til 67 år vil være høyere enn nivået på garantipensjonen fra fylte 67 år.

Dersom Anette tar ut pensjonen ved 67 år, får hun 146 455 kroner i årlig pensjon. Dersom hun venter med å ta ut pensjonen til hun er 70 år, blir den årlige pensjonen 174 597 kroner. Dette er 19 prosent mer enn dersom hun hadde tatt ut pensjonen ved 67 år.

10.3 Dagens alderspensjon – årskullene fra 1943 til 1953

I dette avsnittet illustreres departementets forslag til regler for uttak av pensjon for årskullene fra 1943 til 1953, det vil si de årskullene som omfattes av nye regler om fleksibel pensjon og levealdersjustering, men som utelukkende har opptjening fra dagens alderspensjon. Dersom ikke annet er oppgitt, tar alle eksemplene utgangspunkt i personen Arild. Forutsetningene bak beregningene for Arild er gitt i boks 10.3. Alle opptjente rettigheter måles i 2008-kroner, det vil si at det ses bort fra regulering av opptjente pensjonsrettigheter. Forutsetningen innebærer at årlig pensjon på ulike tidspunkt for uttak uttrykkes i 2008-kroner.

Pensjonen skal deles på forholdstallet som gjelder på uttakstidspunktet.

10.3.1 Fleksibelt uttak av grunn- og tilleggspensjon

I henhold til Stortingets vedtak av 23. april 2007 skal det åpnes for uttak av alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Pensjonen justeres etter uttakstidspunkt slik at årlig pensjon reflekterer antall år som pensjonist. Dette innebærer at sent uttak gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Eksemplet nedenfor illustrerer dette.

Hvorvidt Arild fortsetter å jobbe etter fylte 62 år har ingen betydning for pensjonsopptjeningen siden Arild allerede har 40 års opptjening ved 62 år. Opptjeningsreglene i dagens folketrygd ble endret i 1992 blant annet ved at opptjening før 1992 gir en pensjonsprosent på 45, mens opptjening fra og med 1992 gir en pensjonsprosent på 42. Siden Arild starter å jobbe når han er 22 år, har han 21 opptjeningsår før 1992 og 19 tellende opptjeningsår etter 1992. Med 6 G i inntekt i 40 år har Arild tjent opp en basispensjon tilsvarende kroner 219 677 (grunn- og tilleggspensjon før levealdersjustering og justering i forhold til uttakstidspunkt).

For å beregne årlig utbetalt pensjon, deles basispensjonen på forholdstallet ved uttakstidspunktet. De anslåtte forholdstallene for Arilds årskull er oppgitt i boks 10.3. Uttak av fleksibel pensjon innføres i 2011 og 1949- årskullet er det første som kan ta ut pensjon fra 62 år. Figur 10.5 illustrerer årlig pensjon ved uttak av pensjon ved 62 år, 65 år, 67 år og 70 år.

Sent uttak av pensjon gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Dette skyldes at forholdstallet reduseres når uttaket av pensjon utsettes. Dersom Arild ikke hadde hatt full opptjening ved 62 år og hadde fortsatt å jobbe etter 62 år, ville årlig pensjon også økt som følge av økt opptjening. Dersom Arild tar ut pensjonen ved 65 år, blir den årlige pensjonen 191 858 kroner. Ved uttak ved 67 år blir den årlige pensjonen 213 279 kroner. Arild må arbeide til han er 67 år og 6 måneder for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Dersom han venter med å ta ut pensjon til han er 70 år, blir årlig pensjon 255 142 kroner. Arilds årlige pensjon blir 33 prosent høyere dersom han tar ut pensjon ved 70 år i stedet for ved 65 år.

10.3.2 Valg av uttakstidspunkt

Tabell 10.5 viser pensjon ved ulike valg av uttakstidspunkt for årskullene 1943-1953 som får hele sin pensjon beregnet etter dagens opptjeningsregler. Det er forutsatt jevn inntekt på 6 G (414 648 kroner) i hele opptjeningsperioden, og 40 opptjeningsår ved 62 år. Det betyr at pensjonen er fullt opptjent ved ethvert mulig uttakstidspunkt. Det framgår av tabellen at senere uttak fører til høyere pensjon. Dette skyldes at det er færre år å utbetale pensjonen over.

Tabellen illustrerer at 1943-årskullet først kan ta ut pensjon fra 67 år. 1944-årskullet kan ta ut pensjon fra 66 år, men tidligst fra januar 2011 når fleksibelt uttak av alderspensjon iverksettes. Uttakstidspunktet i tabellen er ved hel alder og 1945-årskullet er dermed det første årskullet som kan ta ut pensjon på 66-årsdagen. 1949-årskullet er det første årskullet som kan ta ut pensjon fra 62 år.

10.3.3 Hvor mye lenger senere årskull må arbeide for å få samme pensjon

Tabell 10.6 viser hvor mye lenger 1944-1953-årskullene må arbeide for å kompensere for levealdersjusteringen. Antall måneder uttaket av pensjon må utsettes for samme pensjonsnivå som uten levealdersjustering er beregnet med henholdsvis 40 og 38 års opptjening i dagens folketrygd.

Med 40 års opptjening ved 67 år må 1944-årskullet arbeide i én måned ut over 67 år, og 1953-årskullet arbeide til 68 år for å kompensere for levealdersjusteringen. Samtidig øker forventet levetid fra dette uttakstidspunktet med ett år og syv måneder sammenliknet med 1943-kullets forventede levetid ved 67 år. Det innebærer at perioden som pensjonist er syv måneder lenger for 1953-årskullet sammenlignet med 1943-årskullet gitt forutsetningene om utviklingen i forventet levealder. Med 38 opptjeningsår ved 67 år, blir uttakstidspunktet framskyndet sammenlignet med 40 opptjeningsår. Det skyldes at det opptjenes nye pensjonsrettigheter i tiden fra 67 år og fram til uttakstidspunktet. En person fra 1953-årskullet må i dette tilfellet kun arbeide i ni måneder lenger sammenlignet med ett år for en person fra 1953-årskullet som har 40 års opptjening ved 67 år.

Årskullene 1943-1953 må arbeide kortere for å kompensere for levealdersjusteringen enn årskullene 1963-1973 (jamfør tabell 10.4). Det har sammenheng med at årskullene født i 1943-1953 er omfattet av den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen som innebærer at veksten i levealder ikke gis fullt utslag i pensjonsnivået ved 67 år for disse årskullene.

10.3.4 Pensjon ved ulike valg av pensjonsgrad

I beregningene under punkt 10.3.1 er det forutsatt at Arild tar ut full pensjon. Fra 2011 åpnes det også for at man kan ta ut delvis pensjon. Figur 10.6 nedenfor illustrerer Arilds årlige pensjon ved uttaksalder 62 år og 67 år:

• Uttak av full pensjon fra 62 år.

• Uttak av halv pensjon fra 62 år. Uttak av full pensjon fra 67 år.

Fordi Arild har full opptjening ved 62 år, er det uten betydning for pensjonsnivået om han arbeider ved siden av uttak av pensjon.

De grå søylene illustrerer Arilds pensjon dersom han tar ut full pensjon fra 62 år. Arilds pensjon ved uttak av full pensjon fra 62 år er 166 422 kroner.

De hvite søylene illustrerer Arilds årlige pensjon dersom han tar ut halv pensjon fra 62 år og full pensjon fra 67 år. Arilds pensjon ved 62 år er 83 211 kroner. For å beregne den årlige pensjon ved 67 år, tas det utgangspunkt i pensjonen som har vært under utbetaling og den delen av pensjonen som ennå ikke er tatt ut. Arilds årlige pensjon ved 67 år er 186 776 kroner (83 211 (1-0,0075)⁵ + 109 839/1,030). Ved ikke å ta ut full pensjon og utsette uttaket av 50 prosent av pensjonen fra 62 år til 67 år har Arild utsatt fem halve årlige pensjoner som han fordeler på færre år. Som følge av dette blir den årlige pensjonen 26 502 kroner eller 17 prosent høyere enn dersom han hadde tatt ut full pensjon fra 62 år. Dersom Arild ikke hadde hatt full opptjening ved 62 år, og fortsatt å arbeide etter uttaket, ville pensjonen fra 67 år økt ytterligere som følge av økt opptjening.

10.3.5 Fleksibelt uttak av pensjonstillegg

Departementet foreslår i kapittel 7 at pensjonstillegget skal justeres for uttakstidspunkt på samme måte som tilleggs- og grunnpensjonen. Dette innebærer at uttak senere enn 67 år gir høyere pensjon enn minstepensjonsnivået. Personer som mottar pensjonstillegg kan i utgangspunktet ikke ta ut pensjon før 67 år fordi det stilles krav om at pensjonen fra 67 år skal overstige minstepensjonsnivået. Dersom man er tilsluttet supplerende ordninger som kan medregnes ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, kan også pensjonstillegget tas ut før 67 år.

I eksemplet nedenfor tas det utgangspunkt i eksempelpersonen Anders, som er beskrevet i boks 10.4. Anders’ inntekt på 3 G medfører at Anders har såvidt lav opptjent tilleggspensjon at han får utbetalt pensjonstillegg. Han kan derfor ikke ta ut pensjon før 67 år. Eksemplet nedenfor illustrerer hva Anders årlige pensjon blir ved uttak ved 67 år og 70 år.

Minstepensjonsnivået for enslige ved 67 år målt i faste lønninger er anslått til 134 190 kroner for 1949-kullet. Anders’ pensjon ved uttak fra 67 år vil være lik minstepensjonsnivået i 2016. Utviklingen i minstepensjon er nærmere beskrevet i kapittel 8 om regulering.

Dersom Anders venter med å ta ut pensjonen til han er 70 år, blir den årlige pensjonen høyere. Figur 10.7 illustrerer at pensjonen blir 20 prosent høyere sammenlignet med uttak fra 67 år.

10.4 Overgangsreglene – årskullene fra 1954 til 1962

Departementet foreslår at ny alderspensjon skal fases gradvis inn ved at årskullene 1954-1962 får sin pensjon beregnet med en forholdsmessig andel fra dagens alderspensjon og ny alderspensjon. For å beregne et årskulls pensjon, beregnes det først full pensjon både etter dagens og etter nye opptjeningsregler, som deretter vektes. Beregningene må omfatte både inntektspensjon og garantipensjon i nytt system, og grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i dagens system. Gjennomføringen av overgangsreglene er nærmere beskrevet i kapittel 9.

Tabell 10.7 illustrerer hvordan pensjonen beregnes for årskullene 1954 til 1962. Personene i eksempelet antas å jobbe fra 22 år til 65 år, og har en jevn inntekt på 6 G (414 648 kroner) i hele karrieren. Pensjonen tas ut fra 65 år.

Fleksibel alderspensjon innebærer at uttak kan skje i perioden fra 62 år til 75 år, og at pensjonsgraden kan endres både opp og ned. Ved endringer i pensjonen må nye separate beregninger foretas både for ny alderspensjon og dagens alderspensjon. Deretter vektes de nye pensjonsberegningene sammen i forhold til den fastsatte brøkfordelingen. I begge beregningene vil pensjonen avhenge av uttakstidspunkt, og den justeres for tidlig og sent uttak ved hjelp av delingstall for ny alderspensjon og forholdstall for dagens alderspensjon

En person født i 1958 vil, som det framgår av tabell 10.8, få 157 607 kroner i pensjon ved uttak fra 62 år. Pensjonen øker fra 157 607 kroner til 164 566 kroner dersom personen slutter å arbeide ved 62 år, og uttaket utsettes ett år. Økningen skyldes at både delingstall og forholdstall endres fra 62 år til 63 år fordi forventet antall år som pensjonist reduseres.

Dersom personen fortsetter å arbeide fra 62 år til 63 år, vil pensjonen øke mer, fra 157 607 kroner til 166 600 kroner. Effekten av ett års ekstra opptjening på pensjonen vil bli noe lavere for 1958-årskullet enn for en person født i 1963. Mens opptjeningseffekten utgjør 20 prosent av økningen i pensjon for en person fra 1958-årskullet, vil den utgjøre om lag 1/3 for en person fra 1963-årskullet. Dette skyldes at personen fra 1958-årskullet får halve pensjonen beregnet etter reglene i dagens alderspensjon. Ettersom det er antatt at han har 40 års opptjening ved 62 år vil han dermed kun få ny opptjening fra ny alderspensjon. Personen fra 1963-årskullet får derimot hele sin pensjon beregnet etter nye regler, og vil på grunn av alleårsregelen få full effekt av ett års ekstra opptjening.

10.5 Opptjening som skal medregnes på tidspunkt for pensjonsuttak

I ny alderspensjon er det foreslått at verdien av pensjonsgivende inntekt tilføres pensjonsbeholdningen ved utgangen av det året inntekten stadfestes ved ligning. Det er foreslått at annen pensjonsopptjening tilføres pensjonsbeholdningen etter samme regler som for pensjonsgivende inntekt, det vil si at verdien tilføres pensjonsbeholdningen ved utgangen av året etter opptjeningen. Tilsvarende er det i dagens alderspensjon foreslått at kun ferdiglignet inntekt skal legges til grunn ved pensjonsberegningen. Slik vil reglene for medregning av pensjonsrettigheter bli identiske i dagens og ny alderspensjon.

Figur 10.8 illustrerer hvordan inntekt som ikke er ferdiglignet påvirker beregnet pensjon på uttakstidspunktet. Det er lagt til grunn 45 opptjeningsår ved 67 år og uttak av pensjon fra samme alder. Pensjonen er beregnet i ny alderspensjon og beløpene er beregnet i faste priser gitt 1,5 prosent reallønnsvekst.

De hvite søylene i figur 10.8 illustrerer Regjeringens forslag om at kun ferdiglignet inntekt medregnes i pensjonsberegningen. De grå søylene i figuren viser pensjonsberegningen forutsatt at alle opptjente rettigheter (inklusive inntekt som ikke er ferdiglignet) er kjent på uttakstidspunktet. Som det framgår av tabell 10.3 vil en inntekt på 6 G i 45 år gi en årlig pensjon fra 67 år tilsvarende 215 300 kroner. Dersom vi kun legger til grunn 44 år med opptjening i pensjonsberegningen ved 67 år, vil pensjonen som kommer til utbetaling tilsvare kroner 210 500. Ved 68 år vil ligningen for det siste opptjeningsåret være kjent og pensjonen vil oppjusteres til kroner 217 200 som tilsvarer 300 kroner høyere pensjon sammenlignet med beløpet som vil bli utbetalt fra 68 år når all inntekt forutsettes ferdiglignet fra 67 år. Med pensjon basert på ferdiglignet inntekt vil nivået på pensjonen i året etter uttaksåret og resten av tiden som pensjonist være høyere sammenlignet med om all inntekt hadde vært ferdiglignet på uttakstidspunktet. Nåverdien av samlet forventet pensjon med etterligning vil bli den samme som uten etterligning.

Effekten av at kun ferdiglignet inntekt medregnes, vil være tilsvarende i dagens alderspensjon. For personer som har flere enn 40 godskrevne opptjeningsår ved 66 år, vil de to beregningsmetodene gi samme resultat.

10.6 Regulering

Departementet foreslår at Stortingets vedtak om at pensjonen skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal gjennomføres ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. Stortinget har vedtatt at garantipensjonen skal reguleres med lønnsveksten justert for utviklingen i levealder. Departementet foreslår i tillegg en garantiregel som sikrer at garantipensjonen aldri reguleres svakere enn pensjon under utbetaling. I dette avsnittet illustreres de vedtatte reglene for regulering av pensjoner under utbetaling.

10.6.1 Regulering av inntektspensjon under utbetaling

Pensjon fra ny og dagens alderspensjon vil bli regulert likt. Vi velger derfor her kun å illustrere regulering av inntektspensjonen til Anne fra avsnitt 10.2. Anne vil, som det framgår av tabell 10.2, få en pensjon fra 67 år på 215 252 kroner.

Figur 10.9 illustrerer utviklingen i Annes pensjon etter 67 år. Det er antatt en årlig lønnsvekst på 4 prosent, og Annes pensjon reguleres årlig med 3,22 prosent. Annes pensjon vil i dette eksempelet øke fra om lag 215 000 kroner ved 67 år, til om lag 325 000 kroner ved 80 år. Dersom prisveksten antas lik 2,5 prosent vil hennes kjøpekraft i perioden som pensjonist i det valgte eksempelet øke med om lag 0,7 prosent pr. år fordi pensjonen årlig reguleres med 0,7 prosent mer enn prisveksten.

Figuren illustrerer også hvordan Annes pensjon utvikler seg i forhold til pris- og lønnsveksten 1 , forutsatt 4 prosent lønnsvekst og 2,5 prosent prisvekst. Ved prisregulering av pensjonen ville Anne ha beholdt kjøpekraften over tid, mens hun ved lønnsregulering ville fått en realvekst i pensjonen på om lag 1,5 prosent pr. år. Hadde pensjonen blitt regulert med pris- eller lønnsveksten, ville pensjonen ved 80 år blitt på henholdsvis om lag 297 000 kroner eller om lag 358 000 kroner.

10.6.2 Regulering av garantipensjonssatsene og minste pensjonsnivå

Garantipensjonssatsen i ny alderspensjon og minste pensjonsnivå i dagens alderspensjon vil bli regulert likt. Garantipensjonen og minstepensjonen skal reguleres med lønnsveksten fratrukket effekten av levealdersjusteringen. Effektene av vedtaket er illustrert i Figur 10.10. Det er antatt 4 prosent lønnsvekst og 2,5 prosent prisvekst. Levealdersjusteringen fra 2010 til 2029 er definert ved relative endringer i forholdstallene ved 67 år, se nærmere omtale i kapittel 8 (boks 8.2).

Som omtalt i kapittel 8 foreslår departementet at regelverket for regulering av garantipensjonssatsene og minstepensjonsnivå skal suppleres med en garantibestemmelse som sikrer at pensjonene aldri skal kunne reguleres svakere enn pensjon under utbetaling. Med den foreslåtte metoden for å beregne levealdersjustering, og gitt Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, vil garantibestemmelsen være uten praktisk betydning. Ved en sterkere utviklingen i forventet levealder enn forutsatt i framskrivningene, vil garantibestemmelsen kunne komme til anvendelse.

10.7 Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år

Departementets forslag innebærer at alle – som i dag – kan ta ut alderspensjon fra 67 år. I tillegg åpnes det for uttak av alderspensjon fra 62 år så lenge alderspensjonen ved 67 år overstiger garantipensjonsnivået (minstepensjonsnivået). Det åpnes for fleksibelt uttak både av dagens og ny alderspensjon.

Garantipensjonsnivået er knyttet til 67 år, slik at alle har en pensjon minimum på linje med garantipensjonsnivået dersom uttaket skjer ved 67 år. Formålet med å knytte vilkår til pensjonsnivået ved uttak før 67 år, er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen, livet ut.

Kravet til tidligere yrkesaktivitet for å kunne ta ut pensjon før 67 år varierer langs flere dimensjoner. For det første vil kravet være lavere desto senere uttaket skjer (62–66 år). Kravet vil også variere med uttaksgrad, og være lavere desto lavere uttaksgraden er (20–100 prosent). Endelig vil kravet avhenge av hvilken opptjeningsmodell årskullene omfattes av. I de fleste tilfeller er kravet lavere i ny alderspensjon enn i dagens alderspensjon. Dette skyldes at personer med lav opptjening får høyere pensjonsnivå når garantipensjonen bare avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen (særtillegget i dagens alderspensjon avkortes med 100 prosent av tilleggspensjonen).

Mange kan dermed ta ut tidligpensjon, og muligheten begrenses ikke bare til personer som i dag har avtalefestet pensjon (AFP) eller tjenestepensjons­ordning med særaldersgrense.

I trygdeoppgjøret 2008 ble det avtalt at minstepensjonen for enslige skal øke fra 1,7933 til 2 G fram til 2010. Dette minstepensjonsløftet, som det var tverrpolitisk enighet om, medfører selvsagt at mange med lav opptjening får en vesentlig forbedret pensjon. Men som følge av at minstepensjonen økte vesentlig, vil også krav til tidligere yrkesaktivitet for å kunne ta ut pensjon før 67 år for de som nyter godt av dette, måtte bli høyere.

10.7.1 Andeler som oppfyller vilkår for uttak av 20 prosent alderspensjon

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort simuleringer av antatte framtidige inntektsrekker og på bakgrunn av dette anslått andeler av årskullene som oppfyller vilkår for uttak ved ulike aldre. Anslagene gjelder ikke-uføre, siden vilkåret for uttak av alderspensjon før 67 år ikke er relevant for personer med uførepensjon.

I lønnsoppgjøret i 2008 ble AFP i privat sektor endelig avklart, mens det for AFP i offentlig sektor ble avtalt hovedprinsipper i tråd med løsningen i privat sektor. Simuleringsmodellen til direktoratet skiller ikke mellom privat og offentlig sektor. Det er derfor forutsatt her at AFP i offentlig sektor utformes som i privat sektor og medregnes på samme måte.

En viktig side ved fleksibelt uttak av alderspensjon er at det legges til rette for en mer gradvis overgang fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen. Det åpnes for uttak av delvis pensjon, og arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkorting av pensjonen. Dette er en betydelig velferdsreform.

Figur 10.11 viser anslag på andelen ikke-uføre som oppfyller vilkår for uttak av 20 prosent alderspensjon fram til 67 år i de ulike årskullene. For personer med rett til AFP er det beregnet hvor mange som oppfyller vilkår for å ta ut 20 prosent alderspensjon og hel AFP, siden uttaket av AFP ikke kan graderes. Den reelle uttaksgraden for denne gruppen er dermed en del høyere enn 20 prosent.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Det går fram av tabellen at om lag 8 av 10 kvinner og over 95 prosent av menn kan ta ut delvis pensjon i de første årskullene. I senere årskull vil så godt som alle kunne ta ut delvis pensjon.

«Trappa» i tabellen illustrerer effekten av levealdersjusteringen. Levealdersjustering innebærer at yngre årskull må utsette uttaket for å oppnå samme kompensasjonsnivå som eldre årskull når forventet levealder øker. Trappa viser om lag hvilken alder pensjonsuttaket må utsettes til for å kompensere for levealdersjusteringen. For eksempel vil 1953-kullet måtte utsette uttaket til 63 år for å få omlag samme pensjon som 1949-kullet får ved 62 år.

Figur 10.12 viser de tilsvarende andelene som i figur 10.11, men for personer med rett til AFP særskilt. Alle anslagene innebærer at nær 100 prosent av de med rett til AFP oppfyller vilkåret for å kunne ta ut 20 prosent alderspensjon.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

10.7.2 Andeler som oppfyller vilkår for uttak av 50 prosent alderspensjon

De neste tabellene gjengir anslag på andeler som kan ta ut halv pensjon ved ulike aldre. For personer med AFP er det beregnet hvor mange som oppfyller vilkår for å ta ut halv alderspensjon og hel AFP, siden uttaket av AFP ikke kan graderes. Som i punkt 10.7.1, gjenspeiler andelene utviklingen i krav til tidligere yrkesaktivitet og økt yrkesdeltakelse i yngre årskull.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Figur 10.13 viser at to av tre kvinner i de eldste årskullene oppfyller vilkår for uttak av halv pensjon ved 62 år, og at andelen øker over tid. Blant menn kan 94 prosent ta ut halv pensjon fra første mulige uttakstidspunkt. Utviklingen er tilsvarende – men fra et høyere startnivå – i figur 10.14, som viser andeler blant de med rett til AFP særskilt.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

10.7.3 Andeler som oppfyller vilkår for uttak av 100 prosent alderspensjon

Figur 10.15 viser anslag på andelen ikke-uføre som oppfyller vilkår for uttak av hel alderspensjon i de ulike årskullene. Samlet kan om lag halvparten av kvinner ta ut hel pensjon fra 62 år, og 9 av 10 menn.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

I figur 10.16 er de tilsvarende andelene vist særskilt for personer med rett til ny AFP. 60–70 prosent av kvinnene i de første årskullene oppfyller vilkår for uttak av 100 prosent pensjon fra 62 år. Fra 65 år kan nær alle ta ut hel pensjon. Andelene øker også raskt over tid. Det er få menn som ikke oppfyller vilkår for uttak av hel pensjon.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Samfunnsmessig sett, og for de fleste enkeltformuleringpersoner, er 100 prosent pensjon fra 62 år ikke ønskelig. Gradvis nedtrapping har mange fordeler for den enkelte, blant annet at man lenger holder kontakten med kollegene i arbeidsmiljøet. Også «slitere» vil kunne ha ønsker om gradvis nedtrapping.

Det understrekes at anslagene ikke tar hensyn til eventuell medregning av livsvarige tjenestepensjoner i offentlig og privat sektor. Heller ikke kompensasjonstillegget i ny AFP er medregnet. Hvis disse inkluderes i vurderingsgrunnlaget for vilkåret for uttak av alderspensjon før 67 år, noe som vil bli tatt stilling til senere, vil andelene i tabellene øke.