7 Endringer i dagens alderspensjon

7.1 Innledning

Stortinget har vedtatt at det skal være mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år, at fleksibel alderspensjon skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år som pensjonist og at alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekter uten at pensjonen avkortes. I arbeidet med pensjonsreformen er det forutsatt at dette også skal gjelde for personer som helt eller delvis omfattes av dagens opptjeningsregler.

Departementet foreslår at fleksibel alderspensjon iverksettes fra 1. januar 2011 for personer født fra og med 1943. Gjeldende regler videreføres for personer som er født til og med 1942. Som det framgår av departementets forslag til overgangsregler i kapittel 9, vil det først være i 2016 (når 1954-kullet fyller 62 år) at deler av alderspensjonen til nye pensjonister vil være beregnet etter nye opptjeningsregler. Alderspensjon som tas ut i perioden 2011 – 2015 vil dermed utelukkende være beregnet etter dagens regler. For å innføre fleksibelt uttak og levealdersjustering av alderspensjon fra 2011, må gjeldende regler om alderspensjon endres på en rekke punkter.

I dag kan man tidligst få alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år. Alderspensjon til personer mellom 69 og 70 år reduseres med 40 prosent av eventuell pensjonsgivende inntekt over to ganger grunnbeløpet. Med mindre alderspensjonen avkortes som følge av dette, gis det kun hel alderspensjon.

Departementet foreslår at alle fortsatt skal ha rett til alderspensjon ved fylte 67 år, men at den på visse vilkår kan tas ut fra 62 år. Pensjonen skal beregnes som i dag, men justeres for endringer i befolkningens levealder og etter uttakstidspunkt ved hjelp av forholdstall, se nærmere omtale i kapittel 5. Denne justeringen innebærer blant annet at summen av alderspensjon som den enkelte mottar i perioden som pensjonist skal bli den samme uavhengig av uttakstidspunkt. Jo senere pensjonen tas ut, desto høyere blir den årlige pensjonen.

Det er en forutsetning at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen. Det foreslås derfor at pensjonsopptjeningen må være tilstrekkelig til at årlig pensjon justert med forholdstallet som gjelder ved et gitt uttakstidspunkt ikke er lavere enn minstepensjonsnivået når vedkommende fyller 67 år. Siden minstepensjoner normalt vil reguleres bedre enn andre pensjoner (se kapittel 8), vil det ikke alltid være tilstrekkelig at årlig pensjon tilsvarer minstepensjonsnivået på uttakstidspunktet. Dersom årlig pensjon for eksempel ved 63 år tilsvarer minstepensjonsnivået, kan reguleringen medføre at pensjonen faller under minstenivået før 67 år. For å unngå dette, må årlig pensjon framskrevet til 67 år derfor ikke være lavere enn beregnet minstepensjonsnivå ved 67 år.

Departementet foreslår på tilsvarende måte som for ny alderspensjon at pensjonen kan tas ut helt eller delvis og kombineres med inntektsgivende arbeid uten avkorting. Det foreslås at det gis mulighet til å endre uttaksgrad én gang pr. år, men at pensjonsuttaket likevel alltid kan stanses eller økes til 100 prosent. Også dette vil være parallelt med det som foreslås for ny alderspensjon.

Pensjonsopptjening etter uttak av alderspensjon kommer fortløpende til utbetaling dersom vedkommende mottar hel alderspensjon. Ved gradert uttak spares opptjeningen fram til neste gang det foretas en endring i pensjonsgraden. Den andelen av pensjonen som ikke er tatt ut, utgjør vedkommendes restpensjon.

Som et ledd i tilpasningen til fleksible uttaksregler foreslår departementet videre å heve øvre aldersgrense for opptjening av pensjonsrettigheter fra 69 til 75 år. Det foreslås også enkelte endringer i ordningen med godskriving av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid. Departementet foreslår at pensjonspoengtallet som kan godskrives heves fra 3 til 3,5 og at perioden det kan godskrives pensjonspoeng for omsorg for barn reduseres med ett år. Dette tilsvarer det departementet foreslår for ny alderspensjon.

Departementet foreslår også at gjeldende regler for beregning av minstepensjon endres. Dagens alderspensjon består av komponentene grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Særtillegget skal sikre en minste alderspensjon for personer med liten eller ingen pensjonsopptjening, og avkortes krone for krone mot opptjent tilleggspensjon. Grunnpensjon og særtillegg utmåles i prosent av folketrygdens grunnbeløp. Når pensjonsreformen trer i kraft, vil reguleringen av løpende alderspensjoner bli løsrevet fra grunnbeløpet. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å opprettholde gjeldende utforming av minstepensjonen, hvor grunnpensjonen og særtillegget utmåles i prosent av grunnbeløpet. Departementet foreslår at minstepensjonsnivået fastsettes med et kronebeløp, på samme måte som garantipensjonen skal fastsettes i ny alderspensjon. En slik utforming vil være tilpasset de nye reglene for regulering av pensjon. Minstepensjonsnivået som den enkelte har rett til, avkortes mot summen av grunnpensjon og opptjent tilleggspensjon. Eventuell differanse utbetales som et pensjonstillegg, som vil erstatte dagens særtillegg. Dette er en teknisk tilpasning til nye regler om fleksibilitet og regulering, og får ikke betydning for nivået på den enkeltes pensjon.

I avsnitt 7.2 gis en kort oversikt over gjeldende regler som er relevante for forslagene i kapitlet her. I avsnittene 7.3 og 7.4 foreslås enkelte tilpasninger i dagens opptjeningsregler. Avsnitt 7.5 omhandler innføring av fleksible uttaksregler i dagens alderspensjon, og avsnitt 7.6 omhandler alderspensjon til personer mellom 67 og 70 år som ikke er omfattet av fleksible uttaksregler. I avsnitt 7.7 gjennomgås departementets forslag til ikrafttredelse.

7.2 Gjeldende regler

7.2.1 Grunnpensjon

Grunnpensjon er grunnytelsen i dagens alderspensjon og gis til alle, uavhengig av tidligere inntekt. Grunnpensjonen utmåles på grunnlag av vedkommendes trygdetid. Som trygdetid regnes som hovedregel tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med det året hun eller han fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Etter nærmere regler medregnes også tidsrom før folketrygden trådte i kraft i 1967. Det medregnes også trygdetid for kalenderår der medlemmet fyller 67, 68 og 69 år og opptjener pensjonspoeng. Full trygdetid er 40 år. Er trygdetiden kortere enn 40 år, blir grunnpensjonen avkortet forholdsmessig. Det kreves minst tre års trygdetid for rett til grunnpensjon.

Full grunnpensjon gis til personer med 40 års trygdetid og utgjør 100 prosent av grunnbeløpet. Full grunnpensjon utgjør likevel 85 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som har årlig inntekt over to ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder dersom ektefellen mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter folketrygdloven § 1-5, skal også samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene følge de samme reglene som ektepar ved utmåling av grunnpensjon.

7.2.2 Tilleggspensjon

Tilleggspensjon er en inntektsavhengig ytelse som gis til personer som har opptjent pensjonspoeng i folketrygden, og kommer på toppen av grunnpensjonen. Det opptjenes pensjonspoeng når den pensjonsgivende inntekten i et kalenderår overstiger grunnbeløpet. Det kan opptjenes tilleggspensjon fra og med kalenderåret vedkommende fyller 17 år til og med det 69. året. For å få rett til tilleggspensjon må man ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Full opptjeningstid er 40 år. Tilleggspensjonens størrelse er avhengig av et beregnet sluttpoengtall og antall år vedkommende har opptjent pensjonspoeng i folketrygden. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene. For poengår før 1992 skal sluttpoengtallet multipliseres med 45 prosent av grunnbeløpet, og for poengår etter 1991 skal sluttpoengtallet multipliseres med 42 prosent av grunnbeløpet. For å beregne tilleggspensjonen, multipliseres disse faktorene med antall poengår henholdsvis før 1992 og etter 1991 og deles med 40.

7.2.3 Særtillegg

Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har en tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Det avkortes krone for krone mot opptjent tilleggspensjon. Særtillegg utmåles i likhet med grunnpensjonen på bakgrunn av trygdetid. Fullt særtillegg gis til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir særtillegget tilsvarende mindre. Særtillegget fastsettes av Stortinget med en ordinær sats og en minstesats. Minstesatsen gis når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats. Samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, se folketrygdloven § 3-24, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats. Ordinær sats utgjør 94 prosent av grunnbeløpet, mens minstesatsen utgjør 74 prosent av grunnbeløpet. I forbindelse med trygdeoppgjøret 2008 ble det enighet mellom Regjeringen og pensjonistenes organisasjoner om at ordinær sats skal trappes opp og utgjøre 100 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 2010.

7.2.4 Minstepensjon

Minstepensjonen tilsvarer summen av grunnpensjon og særtillegg. Minstepensjon for en enslig pensjonist som har full trygdetid (40 år) vil etter planen tilsvare to ganger folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai 2010. En gift pensjonist vil motta grunnpensjon med 85 prosent av grunnbeløpet. Størrelsen på særtillegget avhenger av størrelsen på ektefellens tilleggspensjon, og kan variere mellom 74 og 100 prosent av grunnbeløpet (planlagt fra 2010). Samlet minstepensjon blir dermed fra 1,59 G til 1,85 G (planlagt fra 2010). Samboere som får grunnpensjon med 85 prosent av grunnbeløpet etter folketrygdloven § 3-2 femte ledd, vil etter planen få en minstepensjon på 1,85 G fra 2010. En pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for ektefelletillegg, vil etter planen få en minstepensjon tilsvarende 3 G fra 2010. I tillegg kommer ektefelletillegget på 50 prosent av grunnbeløpet.

7.2.5 Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid

Etter gjeldende regler godskrives 3 pensjonspoeng for omsorgsarbeid til personer som har omsorg for barn under sju år eller som utfører ulønnet omsorgsarbeid for syke, funksjonshemmede og eldre personer. Personer som mottar barnetrygd får automatisk godskrevet pensjonspoeng til og med det året det yngste barnet fyller seks år. Begge foreldre kan få godskrevet omsorgspoeng, men ikke for samme periode. Omsorgspoengtallet reduseres med poengtall som er opptjent gjennom inntekt. Ved omsorg for et sykt eller funksjonshemmet barn kan det godskrives omsorgspoeng også når barnet er over sju år. For å få godskrevet pensjonspoeng ved omsorg for syk, funksjonshemmet og/eller eldre person, må omsorgsarbeidet vare i minst 22 timer pr. uke i minst seks måneder pr. kalenderår.

7.2.6 Uttak av alderspensjon

Etter gjeldende regler er det et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har fylt 67 år, se folketrygdloven § 19-4. Pensjonen beregnes på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen beregnes, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året (foreløpig poengtall). Tilleggspensjon som følge av opptjening i de årene en person fyller 67, 68 og 69 år skal regnes med fra fylte 70 år. Alderspensjonen til personer mellom 69 og 70 år reduseres med 40 prosent av eventuell pensjonsgivende inntekt over to ganger grunnbeløpet.

7.3 Justeringer i reglene for opp­tjening og beregning av dagens alderspensjon

7.3.1 Øvre aldersgrense for opptjening av pensjonsgivende inntekt

I dag fastsettes pensjonsgivende inntekt til og med det kalenderåret vedkommende fyller 69 år. Dette innebærer at det ikke opptjenes pensjonsrettigheter fra og med det året vedkommende fyller 70 år. I avsnitt 3.3 foreslår departementet at det skal kunne tjenes opp pensjonsrettigheter i ny alderspensjon til og med det året en fyller 75 år.

Departementet foreslo i sitt høringsnotat av 28. januar 2008 at aldersgrensen heves tilsvarende i dagens alderspensjon. Flere høringsinstanser hadde synspunkter på øvre aldersgrense i ny alderspensjon, men ingen hadde særskilte merknader til at øvre aldersgrense blir lik i dagens og ny alderspensjon. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.3.

For de som fortsatt er i arbeid etter 70 år vil det variere hvorvidt en heving av aldersgrensen vil resultere i høyere pensjon. Dette skyldes at mange allerede har full opptjeningstid, som er 40 år i dagens alderspensjon. En person med full opptjeningstid før 70 år vil kun få høyere pensjon dersom inntekten etter 70 år er høyere enn de tidligere 20 beste årene. Dette skyldes at pensjonen i dag regnes ut fra opptjeningen i de 20 beste årene. Normalt vil man ha de beste inntektsårene tidligere i yrkeskarrieren enn etter 70 år. En heving av aldersgrensen vil imidlertid øke pensjonsopptjeningen for alle som ikke har 40 års opptjening ved utløpet av det 69. året.

På bakgrunn av dagens yrkesdeltakelse for aldersgruppen over 69 år antas det at en heving av aldersgrensen kun vil få marginal betydning. En heving av aldersgrensen for opptjening av pensjonsrettigheter vil likevel kunne ha en positiv signaleffekt, og departementet ser det som viktig å stimulere til videre yrkesdeltakelse for dem som ønsker det.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring i § 3-15, slik at det fra 2010 kan opptjenes pensjonspoeng til og med det kalenderåret vedkommende fyller 75 år. Endringen foreslås å gjelde for dem som omfattes av fleksible uttaksregler, det vil si personer født fra og med 1943.

I dag betales trygdeavgift med lav sats av personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år, se folketrygdloven § 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav c. Disse aldersgrensene har sammenheng med aldersgrensene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt. Reglene om trygdeavgift for personer over 69 år vil bli vurdert nærmere.

Som trygdetid regnes som hovedregel tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med det året hun eller han fyller 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Et kalenderår som vedkommende har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid. I tillegg regnes kalenderår da medlemmet fyller 67, 68 og 69 år og opptjener pensjonspoeng som trygdetid. Det opptjenes dermed trygdetid etter det kalenderåret en person fyller 66 år så lenge det opptjenes pensjonspoeng. Disse reglene sikrer at den enkelte har rett til en grunnpensjon beregnet med minst like mange år som tilleggspensjonen. Departementet foreslår at år med opptjening av pensjonspoeng til og med det 75. året skal regnes som trygdetid.

Det vises til lovforslaget §§ 3-5 og 3-15.

7.3.2 Godskriving av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid

Stortingets vedtak av 23. april 2007 innebærer at det i ny alderspensjon skal gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende en inntekt på 4,5 G, se nærmere avsnitt 3.6. I høringsnotatet av 28. januar 2008 foreslo departementet at omsorgsopptjeningen i dagens alderspensjon forbedres tilsvarende fra 2010. Den årlige omsorgsopptjeningen vil dermed øke fra 3 til 3,5 pensjonspoeng. Ved omsorg for barn skal det i ny alderspensjon godskrives pensjonsrettigheter i inntil seks år pr. barn, mot sju år i dag. Dette skyldes at barna nå starter i skolen når de er seks år. Departementet foreslo en tilsvarende justering i dagens alderspensjon.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sin høringsuttalelse støttet at ordningene med godskriving av pensjonsopptjening bør være like i dagens og ny alderspensjon. Øvrige høringsinstanser har ikke hatt merknader til forslaget.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre folketrygdloven § 3-16 slik at det kan godskrives 3,5 pensjonspoeng ved omsorgsarbeid. I dag kan det godskrives pensjonspoeng for et barn som ikke har fylt sju år innen årets utgang. Departementet foreslår å endre denne aldersgrensen til seks år. For øvrig videreføres gjeldende regler.

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2010. Endringene innebærer blant annet at godskrivingsperioden reduseres med ett år for barn født fra og med 2004.

Det vises til lovforslaget § 3-16.

7.3.3 Basispensjon og levealdersjustering

Fleksibelt uttak av dagens alderspensjon krever visse tilpasninger i reglene om beregning og uttak av pensjonen. Utgangspunktet for beregningen vil fortsatt være reglene i folketrygdloven kapittel 3, der det framgår at pensjonen består av en grunnpensjon som avhenger av trygdetid og en tilleggspensjon basert på tidligere inntekt og opptjente pensjonspoeng. Både grunnpensjon og tilleggspensjon er definert i forhold til folketrygdens grunnbeløp. Det skal de fortsatt være når man beregner pensjonen, før man tar hensyn til uttakstidspunkt, gradert uttak mv.

Når det innføres fleksibilitet i dagens alderspensjon, har departementet kommet til at det er hensiktsmessig å benevne summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3 som basispensjon. Dette er kun gjort av tekniske årsaker for å forenkle begrepsbruken knyttet til fleksibilitet og gradert uttak, og har i seg selv ingen substansielle konsekvenser. Det foreslås at fleksibiliteten bare skal få virkning for 1943-kullet og yngre årskull.

Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres med et forholdstall. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt.

Det vises til lovforslaget § 19-5.

Basispensjonen uttrykker opptjente rettigheter fram til første pensjonsuttak, se nærmere omtale i punkt 7.5.3. Etter første pensjonsuttak benyttes basispensjonen for å beregne ytterligere opptjening av pensjonsrettigheter, se nærmere omtale i punkt 7.5.8.

7.4 Ny utforming av minstepensjon

7.4.1 Minstepensjonssatser

På bakgrunn av at reguleringsmekanismene i folketrygdens alderspensjon skal endres, vil departementet foreslå at minstenivået på alderspensjonen får en ny utforming. Innledningsvis gis en oversikt over minstepensjonen slik den er i dag, før det gis en nærmere begrunnelse for de foreslåtte endringene.

Folketrygdens pensjonssystem yter både en grunnsikring uavhengig av tidligere inntekt og en standardsikring som står i et visst forhold til inntekten som yrkesaktiv. Grunnsikringen gis i form av en minstepensjon som består av grunnpensjon og særtillegg. Minstepensjonen er minste pensjonsytelse etter folketrygdloven for en pensjonist som har full trygdetid (40 år) og mottar ugradert ytelse. Se også punkt 7.2.1 – 7.2.4. Både grunnpensjon og særtillegg gis etter to satser, som i utgangspunktet skal reflektere sivilstand, men følger noe ulike regler. I tillegg er det slik at særtillegget i noen tilfeller gis med et beløp som ligger mellom de to satsene, avhengig av størrelsen på ektefellens tilleggspensjon.

Grunnpensjon er grunnytelsen i dagens alderspensjon og gis til alle, uavhengig av tidligere inntekt. Grunnpensjon utmåles på grunnlag av vedkommendes trygdetid. Full grunnpensjon gis til personer med 40 års trygdetid og utgjør 100 prosent av grunnbeløpet. Full grunnpensjon utgjør likevel 85 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som har årlig inntekt over to ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder dersom ektefellen mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for.

Folketrygdloven § 1-5 gir regler om sivilstand. Sivilstand har betydning både når det gjelder rett til ytelser etter folketrygdloven, når ytelsens størrelse skal beregnes og når det gjelder bortfall av rettigheter. Paragrafen angir i hvilke tilfeller to personer skal regnes som ektefeller i folketrygdlovens forstand selv om de ikke har inngått ekteskap etter ekteskapsloven. Likestilt med ekteskap etter ekteskapsloven er utenlandsk ekteskap som anerkjennes i Norge. Det samme gjelder registrert partnerskap. Som ektefeller skal også regnes to ugifte personer som lever sammen (samboerpar) dersom paret har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. Andre samboerforhold enn de som er særskilt nevnt i § 1-5 likestilles ikke med ekteskap med mindre det uttrykkelig fremgår av andre bestemmelser. Ved utmåling av grunnpensjon fremgår det av § 3-2 at bestemmelsene om grunnpensjon til ektefeller også skal gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Se folketrygdloven § 3-2.

Folketrygdloven § 3-3 omhandler folketrygdens særtillegg. Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har en tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget, og avkortes krone for krone mot opptjent tilleggspensjon. Særtillegget fastsettes av Stortinget med en ordinær sats og en minstesats. Ordinært særtillegg utgjør i dag 94 prosent av grunnbeløpet. Det er enighet mellom Regjeringen og pensjonistenes organisasjoner om en opptrappingsplan som innebærer at ordinært særtillegg skal heves til 100 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 2010.

Minstesatsen utgjør 74 prosent av grunnbeløpet. Den er ikke omfattet av opptrappingsplanen. Særtillegg etter minstesatsen gis til dem som har ektefeller med tilleggspensjon høyere enn den ordinære satsen (planlagt 1 G fra 1. mai 2010). Alle andre mottar ordinær sats. Summen av ektefellenes særtillegg og tilleggspensjon skal likevel ikke være lavere enn to ganger ordinært særtillegg (planlagt 2 G fra 1. mai 2010). Dermed vil særtilleggssatsen kunne variere mellom 74 og 100 prosent av grunnbeløpet, såkalt glidende særtillegg. Som eksempel kan nevnes en minstepensjonist som er gift med en ektefelle som har en tilleggspensjon lik 1,2 G. Særtillegget skal dermed tilsvare 0,8 G (planlagt i 2010). Minstepensjonsnivået til denne personen vil dermed etter planen bli 1,65 G (særtillegg 0,8 G + grunnpensjon 0,85 G) i 2010.

Det er en beskjeden andel av minstepensjonistene som mottar glidende særtillegg. Blant de minstepensjonistene som er gift med en ektefelle som mottar tilleggspensjon høyere enn ordinært særtillegg, viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at om lag tre prosent vil motta særtillegg i intervallet mellom minstesats og ordinær sats slik denne er planlagt i 2010.

For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats. Som vilkår for å gi ektefelletillegg kreves det blant annet at ektefellen ikke har inntekt større enn grunnbeløpet eller mottar uførepensjon, alderspensjon eller AFP.

Grunnpensjonen og særtillegget fastsettes som nevnt i prosent av grunnbeløpet. Minstepensjonene følger dermed den samme reguleringen som grunnbeløpet. I kapittel 8 foreslår imidlertid departementet at reguleringen av alderspensjonene fra 1. mai 2011 løsrives fra folketrygdens grunnbeløp. Det innebærer at minstepensjonsnivået ikke lenger vil følge direkte av grunnbeløpet.

På denne bakgrunn mener departementet at det vil være lite hensiktsmessig å opprettholde gjeldende regler hvor minstepensjonen består av to komponenter som begge i dag utgjør en fast prosent av grunnbeløpet. Departementet foreslår derfor at minstepensjonsnivået i stedet fastsettes med egne satser, uavhengig av folketrygdens grunn­beløp. Dette vil være på tilsvarende måte som foreslått for fastsetting av garantipensjonen i ny alderspensjon. Satsene skal beløpsmessig svare til summen av grunnpensjon og særtillegg med full trygdetid (40 år) pr. 1. januar 2011. Endringen er en teknisk tilpasning til at folketrygdens minstepensjon ikke lenger skal følge lønnsutviklingen, men lønnsutviklingen fratrukket en faktor som tilsvarer effekten av levealdersutviklingen.

Som det framgår av omtalen ovenfor, er det i dag tre hovedsatser for minstepensjon, i tillegg til den glidende satsen. Etter den planlagte opptrappingen av ordinært særtillegg vil disse satsene utgjøre henholdsvis 2 G, 1,85 G og 1,59 G fra 1. mai 2010, se boks 7.1.

Departementet legger til grunn at man ved ny utforming av minstepensjonen skal videreføre gjeldende minstepensjonsnivåer pr. 1. januar 2011. Dette innebærer blant annet at det må fastsettes flere satser. Høy sats vil blant annet gjelde for enslige, og vil etter planen tilsvare 2 G når fleksibel alderspensjon innføres 1. januar 2011. Ordinær sats vil tilsvare satsen som blant annet gis til samboere med redusert grunnpensjon og minstepensjonister som er gift med en person som er i arbeid. Denne satsen vil etter planen tilsvare 1,85 G i januar 2011.

Når det gjelder ektefeller og samboere som omfattes av folketrygdloven § 1-5, avhenger minstepensjonsnivået når begge er pensjonister av størrelsen på den andres tilleggspensjon. Dermed betraktes ektefellene samlet ved utmåling av folketrygdens minsteytelse. Slike regler fungerer i dagens system med en pensjonsalder ved 67 år. Med fleksibilitet i alderspensjonssystemet oppstår det imidlertid visse utfordringer ved å betrakte ektefellenes pensjon under ett. Det er lagt opp til at den enkelte skal kunne påvirke sitt pensjonsnivå gjennom valg av pensjoneringstidspunkt og uttaksgrad. Med en videreføring av dagens regler uten tilpasninger vil valgene den ene ektefellen tar, påvirke størrelsen på den andres minstepensjon. For eksempel vil et utsatt uttak av pensjon kunne føre til at ektefellens pensjon blir lavere. Motsatt vil et tidlig uttak føre til at ektefellens pensjon øker, dersom dagens regler ikke tilpasses fleksibiliteten. Dette er ikke uten videre hensiktsmessig. På denne bakgrunn foreslår departementet at den lave satsen skal tilsvare 1,59 G, men at det kan gis regler i forskrift om minste samlede pensjonsnivå for ektefeller, se nærmere nedenfor.

Departementet foreslår at utformingen av minste pensjonsnivå omtales i § 19-8. Gjeldende regler om særtillegg i § 3-3 blir derfor ikke aktuelle for nye minstepensjonister fra 2011. Når det gjelder pensjonsnivået til pensjonister som forsørger ektefelle over 60 år, vil departementet vurdere dette spørsmålet sammen med folketrygdens etterlattepensjoner, forsørgingstillegg og andre familierelaterte ytelser, se nærmere punkt 1.4.3.

I lovforslaget § 19-8 første ledd videreføres gjeldende regler om at det kreves 40 års trygdetid for å få uavkortet minstepensjonsnivå. Det foreslås også å videreføre gjeldende regler om at trygdetiden må være minst tre år for å få rett til et minstepensjonsnivå, og at nivået avkortes forholdsmessig dersom trygdetiden er mellom tre og 40 år.

I andre ledd foreslås at størrelsen på de ulike nivåene, som skal framgå med et kronebeløp, skal fastsettes i forbindelse med de årlige reguleringer.

Hvilket minstenivå den enkelte har rett til, fremgår av tredje til femte ledd. Det foreslås tre ulike nivåer, henholdsvis lav, ordinær og høy sats. Disse nivåene vil være en videreføring av gjeldende minstepensjonsnivåer, og vil fra 1. mai 2011 reguleres i tråd med de vedtatte reglene for regulering av minstepensjonssatsene. Utgangspunktet for satsene vil være henholdsvis 1,59 G, 1,85 G og 2 G.

Gjeldende regler for flyktninger, som innebærer at en person som er innvilget asyl får full minsteytelse uavhengig av trygdetid, videreføres i sjette ledd.

Forslaget til ny utforming av minsteytelsen innebærer at det fastsatte minstenivået avkortes mot summen av vedkommendes grunnpensjon og tilleggspensjon. Departementet foreslår i sjuende ledd at differansen utbetales som et pensjonstillegg. Nærmere bestemmelser om beregning av pensjonstillegget er foreslått regulert i § 19-9, se nedenfor punkt 7.4.2. Pensjonstillegget vil erstatte dagens særtillegg. Beløpsmessig vil pensjonstillegget i utgangspunktet tilsvare særtillegget, men vil få en noe annen utforming.

I åttende ledd foreslås det at departementet kan fastsette forskrifter med nærmere regler om minste pensjonsnivå til ektefeller. Den foreslåtte satsen i tredje ledd tilsvarer det laveste minstepensjonsnivået til en gift minstepensjonist som har en ektefelle med høy tilleggspensjon. Departementet tar sikte på å videreføre gjeldende regler som sikrer pensjonistpar det samme samlede pensjonsnivå som i dag. Fordi slike regler må tilpasses fleksibiliteten og nye reguleringsregler, foreslår departementet at det gis egen forskrift om dette.

Departementet foreslår at Kongen fastsetter minste pensjonsnivå i forbindelse med de årlige reguleringer, se § 19-15, sjuende ledd om fastsetting av satser for minste alderspensjon i forbindelse med de årlige reguleringer.

Det vises til lovforslaget § 19-8.

7.4.2 Pensjonstillegg

Departementet foreslår, som nevnt ovenfor, at folketrygdens minstepensjoner videreføres på dagens nivå, men fastsettes med kronebeløp i stedet for å fastsettes i prosent av grunnbeløpet. I de tilfeller der det er opptjent lav tilleggspensjon, foreslår departementet at det gis et tillegg til pensjonen. Det foreslås at dette tillegget benevnes pensjonstillegg. Dette er kun en teknisk justering for å tilpasse minstepensjonen til nye uttaksregler. Det innebærer at minstepensjonene videreføres som i dag, men at de reguleres etter nye prinsipper, se kapittel 8.

Departementet foreslår at regler om beregning av pensjonstillegg gis i § 19-9. I første ledd framgår formålet med pensjonstillegget, det vil si at det skal gis til personer som har lav (eller ingen) opptjening av tilleggspensjon. Dette synliggjør at pensjonstillegget er subsidiært i forhold til størrelsen på vedkommendes tilleggspensjon, på samme måte som dagens særtillegg. Hvorvidt det skal utbetales pensjonstillegg, avhenger av størrelsen på tilleggspensjonen.

Som omtalt i punkt 7.3.3, skal summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3 benevnes basispensjon. Dette er gjort for å forenkle begrepsbruken knyttet til fleksibilitet og levealdersjustering. Basispensjonen uttrykker opptjente rettigheter før justering for uttaksalder med videre. Pensjonstillegget skal gis til personer med lave opptjente rettigheter og beregnes med utgangspunkt i minstepensjonen og basispensjonen. Minstepensjonssatsen er imidlertid knyttet til 67 år og kan derfor ikke benyttes direkte ved beregning av pensjonstillegget. Dette skyldes at basispensjonen, det vil si summen av grunnpensjon og tilleggspensjon, er definert før justering med forholdstall. Derfor må minstepensjonen multipliseres med forholdstallet ved 67 år for å kunne sammenliknes med basispensjonen. Forskjellen mellom disse nivåene benevnes basispensjonstillegg, som er pensjonstillegget før justering for uttaksalder.

Ved annen uttaksalder enn 67 år må vedkommendes minstepensjonsnivå ved 67 år beregnes før multipliseringen med forholdstall. Departementet legger til grunn at nivået ved uttak før 67 år rent teknisk beregnes ved å ta utgangspunkt i satsen på uttakstidspunktet og framskrive denne til det tidspunkt vedkommende fyller 67. Ved uttak etter 67 år, tas det utgangspunkt i den garantipensjonssatsen som gjaldt da vedkommende fylte 67 år. I begge tilfeller gjøres beregningen i gjeldende lønnsnivå på uttakstidspunktet.

Det beregnede minste pensjonsnivået multipliseres med forholdstallet ved 67 år og avkortes mot basispensjonen. Gjenstående beløp utgjør vedkommendes basispensjonstillegg.

Framgangsmåten for beregning av basispensjonstillegget er parallell med beregningen av garantipensjonsbeholdning. I beregningen av basispensjonstillegg multipliseres minste pensjonsnivå med forholdstall og avkortes fullt ut mot basispensjon, mens i beregningen av garantipensjonsbeholdning multipliseres garantipensjonen med delingstall og avkortes med 80 prosent av pensjonsbeholdningen.

Basispensjonstillegget divideres med forholdstallet på uttakstidspunktet og utgjør vedkommendes pensjonstillegg, se boks 7.2.

Boks 7.2 Beregning av basispensjonstillegg

I forbindelse med første pensjonsuttak skal det ved lav opptjent tilleggspensjon beregnes et basispensjonstillegg. Beregningen er i hovedsak parallell til beregningen av en garantipensjonsbeholdning i ny alderspensjon, se boks 4.1.

Ved uttak 67 år, skal vedkommendes minste pensjonsnivå (sats justert for trygdetid) først multipliseres med forholdstallet ved 67 år. Forholdstallet for 1949-kullet ved 67 år anslås til 1,030. Dersom minste pensjonsnivå utgjør 134 190 kroner, gir dette følgende beregning:

Dette gir basispensjonstillegg før avkorting mot basispensjon (grunnpensjon og tilleggspensjon). Som følge av reguleringsreglene for minste pensjonsnivå, se avsnitt 8.6.4, vil basispensjonstillegget før avkorting utgjøre 2 G (138 216 kroner) for enslige.

Basispensjonstillegget skal deretter avkortes mot basispensjonen. En person som har hatt en inntekt på 3 G i 40 år, derav 20 år før 1992 og 20 år fra og med 1992, vil ha opparbeidet en basispensjon på 129 232 kroner:

Basispensjonstillegget blir dermed beregnet til 8 984 kroner. Basispensjonen og basispensjonstillegget, det vil si samlet pensjon før levealdersjustering/justering for uttaksalder, utgjør til sammen 2 G.

Dersom første uttak skjer ved en annen alder enn 67 år, må vedkommendes minste pensjons­nivå ved 67 år beregnes før multipliseringen med forholdstall kan foretas.

I noen tilfeller vil basispensjonstillegget før avkorting overstige 2 G. Dette gjelder for personer som er født tidlig på året som følge av at satsen for minste pensjonsnivå ikke reguleres ved hjelp av årskullets forholdstall før 1. mai. Dersom garantiregelen for regulering av satsene for minste pensjonsnivå kommer til anvendelse før vedkommende fyller 67 år, vil basispensjonstillegget overstige 2 G uavhengig av hvilken måned vedkommende er født. Basispensjonstillegget før avkorting mot basispensjon er aldri lavere enn 2 G for enslige.

Det vises til lovforslaget § 19-9.

7.5 Fleksibelt uttak av dagens alderspensjon

7.5.1 Innledning

Det er vedtatt av Stortinget at det skal være mulig å ta ut alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Departementet har i kapittel 6 drøftet regler for uttak av ny alderspensjon. Ny alderspensjon er foreslått innfaset gradvis, og det er forutsatt at man også skal kunne ta ut fleksibel alderspensjon etter dagens opptjeningsregler. Det er derfor nødvendig å foreta en del tekniske tilpasninger i folketrygdloven kapittel 19. Disse reglene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2011. Det vil si at gjeldende regler fortsatt vil gjelde fram til dette tidspunktet.

I departementets høringsnotat av 28. januar 2008 ble det gitt en kort oversikt over tilpasninger som må foretas i dagens alderspensjon for å gjennomføre Stortingets vedtak om en fleksibel alderspensjon. Disse tilpasningene gjelder nye uttaksregler av dagens alderspensjon for å legge til rette for helt eller delvis uttak av alderspensjon fra 62 år. Videre ble det foreslått enkelte hovedprinsipper for hvordan endringer i pensjonen (i form av endring i pensjonsgrad og økt pensjonsopptjening) kan håndteres.

Prinsippene for fleksibelt uttak vil i all hovedsak være identiske i dagens og ny alderspensjon. Bakgrunnen for de ulike forslagene ble derfor i høringsnotatet beskrevet i tilknytning til ny alderspensjon. Av høringsinstansene er det bare Arbeids- og velferdsdirektoratet som har uttalt seg om departementets forslag til hvordan fleksible uttaksregler kan implementeres i dagens alderspensjon. Direktoratet støtter departementets forslag. De øvrige høringsinstansene har avgitt sine merknader til forslagene i tilknytning til beskrivelsen av ny alderspensjon, og departementet viser derfor til kapittel 6 hvor disse merknadene behandles.

7.5.2 Generelt om fleksibel alderspensjon

I dag kan man tidligst få alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år. Som det framgår i kapittel 6 har Stortinget vedtatt at det skal være mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år, at fleksibel alderspensjon skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år som pensjonist og at alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekter uten at pensjonen avkortes. I arbeidet med pensjonsreformen er det forutsatt at dette også skal gjelde for personer som helt eller delvis omfattes av dagens alderspensjon.

Formålet med dagens alderspensjon framgår av folketrygdloven § 19-1 hvor det slås fast at alderspensjonen skal sikre inntekt for personer som har fylt 67 år. Innføringen av en fleksibel alderspensjon med mulighet for helt eller delvis uttak av pensjon innebærer at den enkelte kan velge å trappe ned arbeidsinnsatsen tidligere, eller gradvis over lengre tid. En fleksibel alderspensjon vil ivareta hensynet til grupper som ønsker å gå av tidligere, så vel som de som ønsker å stå lenger i arbeid. Som nevnt i avsnitt 7.3.1 foreslås det at det skal kunne opptjenes pensjonspoeng i folketrygden til og med det året man fyller 75 år. Dagens formålsbestemmelse er ikke tilpasset en fleksibel alderspensjon, og departementet foreslår derfor en ny formålsbestemmelse. I forslaget til ny § 19-1 foreslås det at alderspensjonen, i tillegg til å sikre inntekt i alderdommen, skal bidra til en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon. I andre ledd gjøres det rede for hvilke årskull som skal omfattes av folketrygdloven kapittel 19 og dermed få sin pensjon helt eller delvis beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3.

Det vises til lovforslaget § 19-1.

I folketrygdloven § 19-4 slås det i dag fast at man må ha fylt 67 år for å få rett til alderspensjon. Videre vises det til at pensjon avkortes mot inntekt for personer mellom 69 og 70 år.

I ny fleksibel alderspensjon er det forutsatt at den enkelte skal kunne ta ut pensjon fra fylte 62 år og arbeide fritt ved siden av pensjonen uten at den avkortes.

Bestemmelsene i § 19-4 slik de er i dag vil således ikke lenger være aktuelle. Departementet foreslår at paragrafen endres slik at den slår fast at laveste pensjonsalder er 62 år, og at det vises til at nærmere vilkår må være oppfylt for å ta ut pensjon før fylte 67 år.

Det vises til lovforslaget § 19-4.

Uttak av fleksibel alderspensjon fra 62 år og oppover er en viktig velferdsreform som gir økte valgmuligheter for den enkelte. For at dette skal bli en reell mulighet for arbeidstakerne, ble arbeidsmiljøloven endret fra 1. juli 2008. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Se Ot.prp. nr. 30 (2007–2008).

7.5.3 Hovedregler for beregning av ­alderspensjon

Som det framgår i kapittel 5 foreslås levealdersjustering og nøytralt uttak innført i dagens alderspensjon ved at den årlige pensjonsytelsen justeres med et forholdstall. Dette innebærer at beregning av grunnpensjon og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 for framtiden vil være et uttrykk for størrelsen på årlig pensjon før det er tatt hensyn til uttakstidspunkt. Som omtalt i punkt 7.3.3, foreslår departementet at dette beløpet benevnes basispensjon, for å forenkle framstillingen av fleksibiliteten i dagens alderspensjon.

Fleksibilitet og nøytralitet i alderspensjonen innebærer at summen av pensjonsutbetalinger fra uttakstidspunktet og ut forventet levetid skal være den samme, uavhengig av uttakstidspunkt. Med nøytralt uttak av alderspensjon vil pensjonen bli høyere jo senere den tas ut.

Som det framgår i kapittel 6, er det to effekter som bidrar til økt pensjonsnivå ved utsatt uttak. For det første en uttaksaldereffekt, det vil si at når pensjoneringstidspunktet utsettes, blir det en kortere forventet pensjonsperiode som de opparbeidede pensjonsrettighetene skal fordeles over. Dette blir ivaretatt gjennom forholdstallet som reduseres ved senere uttak. For eksempel vil en person som har hatt en jevn inntekt på 6 G i 40 år, få en årlig pensjon på 213 027 kroner ved uttak 67 år. Denne vil være 225 507 kroner hvis vedkommende venter til 68 år. Se nærmere i boks 7.3 og 7.5. For det andre vil pensjonen kunne påvirkes av en opptjeningseffekt. Fordi full alderspensjon i dag er opptjent etter 40 år, vil personer som allerede har 40 års opptjening sjelden ha nytte av opptjeningseffekten ved utsatt pensjonering. Ett års utsatt pensjonering kan påvirke sluttpoengtallet, det vil si gjennomsnittet av de 20 beste årene, og slik sett bidra til økt pensjon. For personer som derimot ikke har full opptjening vil imidlertid utsatt pensjonering også ha en opptjeningseffekt. For eksempel vil en person som har hatt en jevn inntekt på 6 G i 39 år, få en årlig pensjon på 209 505 kroner ved uttak 67 år. Dersom han fortsetter i jobb og utsetter pensjonsuttaket til 68 år, vil årlig pensjon øke til 225 507 kroner.

Boks 7.3 Beregning av alderspensjon med dagens opptjeningsregler

En person som har hatt en inntekt lik 6 G (414 648 kroner) i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen på forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949, kan forholdstallet ved 67 år anslås til 1,030.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Deretter justeres basispensjonen for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet:

Årlig alderspensjon blir dermed 213 027 kroner.

Boks 7.4 Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg

En person som har hatt en inntekt lik 3 G (207 324 kroner) i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg, tilsvarende dagens særtillegg. Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen og basispensjonstillegget på forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949, kan forholdstallet ved 67 år anslås til 1,030.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Basispensjonstillegget beregnes til 8 984 kroner, se boks 7.1. Summen av basispensjonen og basispensjonstillegget utgjør 2 G (138 216 kroner) før justering for levealder/uttaksalder.

Deretter justeres basispensjonen og basispensjonstillegget for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet:

Årlig alderspensjon blir dermed 134 190 kroner, lik minste pensjonsnivå.

Dersom vedkommende kompenserer for levealdersjusteringen ved å utsette uttaket til forholdstallet er 1, vil pensjonen tilsvare 2 G. Reguleringen av satsene for minste pensjonsnivå innebærer altså at minste pensjonsnivå for nye alderspensjonister gis samme levealdersjustering som grunnpensjon og tilleggspensjon, se nærmere omtale i punkt 8.6.4.

I høringsnotatet ble det foreslått at fleksibilitet og levealdersjustering innføres for personer født fra og med 1943. Departementet foreslår at fleksibel alderspensjon iverksettes 1. januar 2011. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at 97–98 prosent tar ut alderspensjon ved 67 år. De fleste personer født i 1943 vil dermed normalt ha tatt ut alderspensjon når fleksible regler innføres. Dette kunne tale for at 1943-kullet ikke skulle omfattes av forholdstallmekanismen og fleksibel alderspensjon. Departementet vil imidlertid påpeke at levealdersjusteringen normeres fra 2010 på bakgrunn av forventet levealder når 1943-kullet er 67 år. Det er dermed dette kullet som danner grunnlaget for levealdersjusteringen. Departementet foreslår derfor at 1943-kullet skal være omfattet av forholdstall og fleksibilitet, men at dette ikke får virkning for dette kullet ved uttak av alderspensjon i 2010. De som velger å vente med pensjonsuttak til 2011 eller senere, vil få pensjonen justert med forholdstall og få en noe høyere pensjon. Videre vil det fra 2011 bli mulighet for å gjøre endringer i allerede uttatt pensjon, for eksempel ved å redusere pensjonsuttaket fra 100 prosent til 50 prosent.

Det vises til lovforslaget § 19-10. Se også lovforslagene §§ 19-6 og 19-7 i kapittel 5.

I kapittel 6 er det foreslått at garantipensjonen i ny alderspensjon skal kunne tas ut fleksibelt før fylte 67 år. Det er imidlertid et krav at samlet alderspensjon ved 67 år minst utgjør garantipensjonsnivået. På tilsvarende måte foreslås det at pensjonstillegget kan tas ut fleksibelt før 67 år i dagens alderspensjon. Dette vil ikke være mulig når vedkommende bare har alderspensjon fra folketrygden, men vil kunne være aktuelt dersom vedkommende har avtalefestet pensjon (AFP).

Alle kan imidlertid øke pensjonen sin ved å vente med å ta den ut til etter 67 år. Dette gjelder også personer som har såpass lav opptjent tilleggspensjon at de har rett til pensjonstillegg, se boks 7.4 og 7.6. Reglene om delvis uttak gjelder også personer med lave opptjente rettigheter.

7.5.4 Opptjening som skal medregnes på uttakstidspunktet

I henhold til gjeldende regler ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året (foreløpig poengtall). Ordningen med foreløpig poengtall må blant annet ses på bakgrunn av at differansen mellom faktisk og foreløpig poengtall for mange vil være av marginal betydning for størrelsen på pensjonen. Dersom vedkommende har 40 poengår fra før av og inntekten ikke er blant de 20 beste årene, har det 66. året ingen betydning for størrelsen på pensjonen.

Pensjonen omregnes i dag ved fylte 70 år, basert på ligningen for det 66. året og eventuell pensjonsgivende inntekt mellom 67 og 70 år. Bakgrunnen for at det ikke foretas årlige omregninger i dag skyldes blant annet hensynet til offentlige tjenestepensjonsordninger, som i dag er fullt ut tilpasset den faktiske alderspensjonen fra folketrygden. Det har vært ønskelig å unngå stadige omregninger som fører til merarbeid og som har marginal betydning for pensjonen.

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre ordningen med foreløpig poengtall, men tilpasset de nye uttaksreglene slik at det etter uttak foretas årlige pensjonsomregninger etter hvert som ligningen for det aktuelle året foreligger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det bør være mest mulig like regler i dagens alderspensjon og i ny alderspensjon. Dersom det skal tas hensyn til foreløpige poengtall, vil man ha ulike regler i de to systemene. Direktoratet viser også til at dette vil føre til administrativt merarbeid.

Departementet viser til at spørsmålet om å ta hensyn til foreløpige poengtall er en problemstilling både ved beregning av årlig pensjon og ved vurderingen av retten til å ta ut pensjon før 67 år.

I dag er det slik at pensjonen først kan tas ut ved 67 år. Dersom det ikke foreligger likningsopplysninger for det 66. året, benyttes poengtallet for foregående år. Dersom det faktiske poengtallet fører til endringer i pensjonen, omregnes pensjonen med virkning fra fylte 70 år. Dette er en administrativt enkel ordning som er tilpasset en fast pensjonsalder. I de fleste tilfeller vil det ikke være nødvendig med omregning av pensjonen.

Når opptjente pensjonsrettigheter skal inngå i vurderingen av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år, vil en ordning med foreløpige poengtall innebære at man medregner ett år mer enn det som faktisk er registrert. Det kan føre til at man legger til grunn flere inntektsår enn vedkommende faktisk har, eller en avvikende inntekt. Konsekvensen kan dermed bli at pensjonen innvilges på feil grunnlag. Pensjonen vil dermed kunne falle under minstepensjonsnivået før 67 år.

Når aldersgrensen for uttak senkes fra 67 til 62 år, vil det være færre som har oppnådd 40 poengår ved uttak. Det siste inntektsåret får dermed større betydning enn i dag, noe som gir større feilmarginer ved å medregne et ekstra år. Hensynet til en korrekt pensjonsberegning og at tidliguttak ikke skal innvilges på feil premisser taler for at kun ferdiglignede inntekter legges til grunn ved pensjonsberegningen. Dette vil i tillegg gi identiske regler for medregning av pensjonsrettigheter i dagens og ny alderspensjon.

Ulempen ved å oppheve ordningen med foreløpig poengtall er at den enkelte i noen tilfeller må vente noe lengre med å ta ut pensjon enn om det siste året ble medregnet før det var ferdiglignet. Det er imidlertid ikke gitt at vedkommende nødvendigvis må vente helt til ligningen foreligger. Hvis differansen mellom godskrevet pensjonsopptjening og kravet til pensjonsuttak er liten, vil effekten av senere uttak alene kunne øke pensjonen opp til det fastsatte kravet for uttak. Månedlige forholdstall innebærer at pensjonen øker for hver måned man venter med å ta pensjon. For mange vil derfor en kort utsettelse av pensjonsuttaket være tilstrekkelig til å fylle vilkårene for tidliguttak.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at ordningen med foreløpig poengtall ikke videreføres for personer som omfattes av fleksibel alderspensjon. Tilsvarende som i ny alderspensjon, innebærer beregning ved hjelp av forholdstall at den enkelte ikke taper på at inntekt som ikke er ferdiglignet medregnes senere, se nærmere omtale i punkt 7.5.8.

For personer født før 1943, se avsnitt 7.6.

7.5.5 Gradering av uttaket og endringer i uttaksgrad

I departementets høringsnotat av 28. januar 2008 ble det lagt opp til at alderspensjon skal kunne graderes fra 10 til 100 prosent med intervaller på fem prosentpoeng, og at det skal være mulighet for å endre grad én gang i året. Den enkelte skal imidlertid alltid kunne stanse pensjonsuttaket eller øke til 100 prosent. Som det framgår i kapittel 6, foreslår departementet at ny alderspensjon kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Departementet legger til grunn at tilsvarende gradering skal gjelde for dagens alderspensjon. Det vises til nærmere drøfting i punkt 6.4.1. Se boks 7.7 og 7.8 for en omtale av uttak av gradert alderspensjon.

Boks 7.7 Uttak av gradert alderspensjon med dagens opptjeningsregler

En person som har hatt en inntekt lik 6 G (414 648 kroner) i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42).

Eksemplet er det samme som i boks 7.3, og basispensjonen beregnes til 219 418 kroner. Ved et uttak av 40 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved at 40 prosent av basispensjonen divideres på forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949, kan forholdstallet ved 67 år anslås til 1,030. Den resterende delen av basispensjonen overføres til restpensjon:

Alderspensjon gradert til 40 prosent beregnes altså til 85 211 kroner. Restpensjonen, som spares til senere uttak, utgjør 131 651 kroner.

Boks 7.8 Uttak av gradert alders­pensjon med pensjonstillegg

En person som har hatt en inntekt lik 3 G (207 324 kroner) i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg, tilsvarende dagens særtillegg.

Eksemplet er det samme som i boks 7.4. Basispensjonen beregnes til 129 232 kroner, og basispensjonstillegget til 8 984 kroner. Ved et uttak av 40 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved å dividere 40 prosent av basispensjonen og basispensjons­tillegget på forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949, kan forholdstallet ved 67 år anslås til 1,030.

Den resterende delen av basispensjonen og basispensjons­tillegget overføres til en restpensjon:

Alderspensjon gradert til 40 prosent beregnes altså til 53 676 kroner. Restpensjonen, som spares til senere uttak, utgjør 82 930 kroner.

På tilsvarende måte som for ny alderspensjon, legger departementet til grunn at pensjonsgraden kan endres eller oppdateres én gang i året, regnet fra uttakstidspunktet. Pensjonisten kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen.

Gradert uttak av alderspensjon innebærer at en del av basispensjonen ikke tas ut, og at denne spares til senere. Departementet foreslår at dette benevnes restpensjon. På tilsvarende måte som basispensjon, er restpensjon et teknisk hjelpebegrep for å forenkle framstillingen av fleksibelt uttak av dagens alderspensjon.

Som følge av justering for uttaksalder, vil den gjenstående andelen av basispensjonen bli justert med et lavere forholdstall ved neste uttak, siden denne andelen skal fordeles over færre år enn det første uttaket. Restpensjonen er i realiteten pensjon som fortsatt er under opptjening, og skal derfor reguleres i takt med lønnsveksten. Den andelen av pensjonen som er tatt ut, skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent, se nærmere kapittel 8. Tilsvarende prinsipper vil gjelde for ny alderspensjon.

Det vises til lovforslaget § 19-10.

7.5.6 Omregning ved endring i uttaksgrad eller stans av pensjon

Som nevnt i punkt 7.5.5 skal pensjonsgraden kunne endres én gang i året, og den enkelte skal når som helst kunne stanse pensjonen eller velge å øke pensjonsgraden til 100 prosent. I punkt 6.4.2 beskrives framgangsmåten ved slike endringer i ny alderspensjon. Departementet legger til grunn at den samme framgangsmåten skal følges så langt den passer i dagens alderspensjon. Se boks 7.9 for et eksempel på omregning ved endring i pensjonsgrad.

Boks 7.9 Omregning ved endring i pensjonsgrad med dagens opptjenings­regler

Det er tatt ut 40 prosent pensjon ved 67 år. Pensjonen ved 68 år består av grunnpensjon og tilleggspensjon og utgjør etter ett års regulering 84 572 kroner. Restpensjonen er 127 816 kroner. Ved 68 år økes uttaksgraden til 60 prosent. Vedkommendes forholdstall ved 68 år er 0,973.

Prinsippene for omregningen er de samme som i ny alderspensjon, se boks 6.7. Først legges pensjonen inn i restpensjonen ved å multiplisere pensjonen med forholdstallet og summere med eksisterende restpensjon:

Uttak av 60 prosent pensjon beregnes deretter ved å dividere 60 prosent av restpensjonen på forholdstallet. Ny restpensjon utgjøres av den delen av restpensjonen som ikke tas ut:

Når uttaksgraden økes fra 40 til 60 prosent, vil altså pensjonen i dette tilfellet øke fra 84 572 kroner til 131 925 kroner.

Departementet foreslår at dette gjøres ved at den pensjonen som blir utbetalt multipliseres med vedkommendes forholdstall på omregningstidspunktet og deretter summeres med restpensjonen. Ny pensjon beregnes ut fra den nye restpensjonen.

Framgangsmåten ved stans av pensjonen er tilsvarende som ved endring av pensjonsgrad, men i stedet for å beregne en ny pensjon skal det samlede beløpet utgjøre vedkommendes restpensjon. Ved senere uttak av denne restpensjonen, skal en andel av restpensjonen tilsvarende aktuell uttaksgrad divideres med forholdstallet på uttakstidspunktet.

Det vises til lovforslaget § 19-12.

7.5.7 Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr 5 (2006–2007) sluttet Stortinget seg til at ved uttak av alderspensjon før 67 år, må alderspensjonen ved 67 år minst tilsvare minstepensjonsnivået. Dette skal gjelde både dagens og ny alderspensjon. Departementet legger til grunn at vilkåret utformes på samme måte i dagens og ny alderspensjon. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.5, der også høringsinstansenes synspunkter på vilkåret for å ta ut pensjon før 67 år er omtalt.

Vilkåret om at pensjonen ved 67 år minst må tilsvare minste pensjonsnivå ved 67 år for at den skal kunne tas ut før 67 år, foreslås regulert i § 19-11. I første ledd første punktum foreslår departementet at summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg ved fylte 67 år minst må tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Vurdering av vilkår for uttak før 67 år er omtalt i boks 7.10.

Boks 7.10 Vurdering av vilkår for uttak før 67 år – 100 prosent uttak

Vilkåret for å ta ut pensjon før 67 år er at alderspensjonen ved 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Minste pensjonsnivå ved 67 år målt i faste lønninger er kjent når forholdstallene er fastsatt (ved 61 år) og anslås her til 134 190 kroner for 1949-kullet. Forholdstallet ved 64 år anslås til 1,204.

For å illustrere vurdering av vilkår for uttak, tas det utgangspunkt i en person som har hatt en inntekt lik 4 G (276 432 kroner) i 40 år. Sluttpoengtallet er 3. Dersom vedkommende har 20 poengår før 1992 og 20 poengår fra og med 1992, vil basispensjonen utgjøre 159 294 kroner. Ved et uttak av 100 prosent pensjon ved 64 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen på forholdstallet:

Siden uttaket skjer ved 64 år, tas det hensyn til at pensjonen skal reguleres tre ganger fram til 67 år. Pensjonen reguleres med lønnsvekst og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Beregningen kan gjøres uten forutsetninger om lønnsvekst ved å beregne i faste lønninger:

Alderspensjonen ved 67 år utgjør 129 349 kroner, noe som er lavere enn minste pensjonsnivå på 134 190 kroner (begge beløpene målt i faste lønninger). Vedkommende oppfyller derfor ikke vilkåret for å ta ut 100 prosent pensjon ved 64 år.

Beregninger viser at vilkåret for uttak av 100 prosent pensjon vil være oppfylt ved 65 år. Alternativt kan det tas ut gradert pensjon fra 64 år, se boks 7.11. Dersom ved­kommende har rett til AFP, er vilkåret for uttak av 100 prosent pensjon oppfylt ved 64 år.

Pensjon under utbetaling reguleres forskjellig fra minste pensjonsnivå. Det innebærer at pensjonsnivået ved tidliguttak må være noe høyere enn minste pensjonsnivå ved 67 år som gjelder på uttakstidspunktet. Det må derfor på uttakstidspunktet foretas en framskriving av minste pensjonsnivå til 67 år. Det foreslås i første ledd andre punktum at denne beregningen foretas på samme måte som nevnt i § 19-9 andre ledd.

For at to personer med lik opptjening, men ulik sivilstand, sikres samme rett til å ta ut pensjon, foreslår departementet at man i beregningen skal legge til grunn minstepensjonsnivået ved høy sats, tilsvarende som i ny alderspensjon. Dette foreslås regulert i § 19-11 første ledd tredje punktum.

Forslaget om gradvis innfasing av nye opptjeningsregler innebærer at årskullene 1954–1962 får en forholdsmessig andel av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 20, se nærmere omtale i punkt 9.4.1. Departementet foreslår i § 19-15 tredje ledd at det er den samlede pensjonen etter kapittel 19 og 20 som skal legges til grunn ved vurdering av om vilkårene for tidliguttak er oppfylt i § 19-11. I § 19-11 første ledd fjerde punktum foreslår departementet derfor en henvisning til § 19-15 tredje ledd for å klargjøre at det er den samlede pensjonen etter kapittel 19 og 20 som skal ligge til grunn ved vurderingen av om pensjon kan tas ut før 67 år.

Ved uttak av gradert pensjon, vil det være en restpensjon som ikke er tatt ut. I vilkårsprøvingen skal det i henhold til andre ledd legges til grunn at denne tas ut ved 67 år for å kunne vurdere samlet pensjon ved 67 år opp mot minste pensjonsnivå. Mange av de som ikke fyller vilkårene for å ta ut hele pensjonen, vil dermed få mulighet til å ta ut en gradert pensjon. Boks 7.11 viser et eksempel på vurdering av vilkår for gradert uttak.

Boks 7.11 Vurdering av vilkår for uttak før 67 år – gradert uttak

Vilkåret for å ta ut pensjon før 67 år er at alderspensjonen ved 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Ved gradert uttak tas det hensyn til restpensjonen ved å medregne denne som om den tas ut ved 67 år. Minste pensjonsnivå ved 67 år målt i faste lønninger er kjent når forholdstallene er fastsatt (ved 61 år) og anslås her til 134 190 kroner for 1949-kullet. Forholdstallene ved 64 og 67 år anslås til henholdsvis 1,204 og 1,030.

En person som har hatt en inntekt lik 4 G (276 432 kroner) i 40 år, vil ha et sluttpoengtall lik 3. Dersom vedkommende har 20 poengår før 1992 og 20 poengår fra og med 1992, vil basispensjonen utgjøre 159 294 kroner. Som vist i boks 7.10, vil ikke opptjeningen være tilstrekkelig til å ta ut 100 prosent pensjon ved 64 år. Her vurderes det om vedkommende likevel oppfyller vilkåret for uttak av gradert pensjon.

Ved et uttak av 80 prosent pensjon ved 64 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere 80 prosent av basispensjonen på forholdstallet:

Siden uttaket skjer ved 64 år, tas det hensyn til at pensjonen skal reguleres tre ganger fram til 67 år. Pensjonen reguleres med lønnsvekst og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Beregningen kan gjøres uten forutsetninger om lønnsvekst ved å beregne i faste lønninger:

Deretter beregnes det hva restpensjonen gir i pensjon ved uttak 67 år. Restpensjonen reguleres med lønnsvekst, og målt i faste lønninger vil den således utgjøre samme beløp som ved 64 år.

Sammen med den framskrevne pensjonen ved 67 år, utgjør samlet pensjon ved 67 år 134 410 kroner. Dette er mer enn minste pensjonsnivå på 134 190 kroner, og vilkåret for uttak av 80 prosent pensjon ved 64 år er derfor oppfylt.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) til Regjeringens forslag om at det i det videre arbeidet skulle vurderes å medregne supplerende pensjonsordninger i vurderingen av om vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt. Departementet viser til punkt 6.5.3. Når det gjelder andre supplerende pensjonsordninger enn AFP, er det så langt ikke tatt stilling til hvordan disse skal tilpasses fleksibel alderspensjon i folketrygden. Om slike ordninger skal tas med i vurderingsgrunnlaget for uttak av pensjon før fylte 67 år må vurderes i lys av hvordan de blir utformet.

Som det framgår av punkt 6.5.3, foreslår departementet at dersom vedkommende har rett til avtalefestet pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i beregningene av om vilkåret for uttak av ny alderspensjon er oppfylt. Departementet foreslår tilsvarende regler for dagens alderspensjon, se lovforslaget § 19-11 tredje ledd.

Når det gjelder spørsmålet om medregning av kompensasjonstillegget, vil dette bli vurdert etter at tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor er tilpasset ny alderspensjon i folketrygden, se nærmere punkt 6.5.3.

7.5.8 Opptjening, økt trygdetid og endring i sivilstand mv. etter uttak

Det er lagt opp til at den enkelte skal kunne ta ut hel eller delvis pensjon, og at arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkorting. Dette innebærer blant annet at pensjonsuttak ikke er til hinder for videre opptjening av pensjonsrettigheter. Mange vil ha 40 års opptjening ved pensjonsuttaket og ha en inntekt som ikke påvirker slutt­poengtallet (gjennomsnittet av de 20 beste poeng­årene), og dermed heller ikke pensjonen. Blant personer med full opptjeningstid vil det imidlertid være noen som har så høy inntekt at det påvirker sluttpoengtallet. I tillegg vil det være enkelte som ikke har 40 års opptjening, og som gjennom inntekten får flere poengår.

I kapittel 6 har departementet foreslått regler for hvordan pensjonsopptjening etter uttak av ny alderspensjon skal behandles. Ved uttak av hel pensjon, skal ny opptjening tillegges pensjon under utbetaling etter hvert som inntekten liknes. Ved uttak av gradert pensjon, tilføres den nye opptjeningen pensjonsbeholdningen til den enkelte. De nye rettighetene kommer til utbetaling når det tas ut hel pensjon eller pensjonsgraden endres.

Departementet foreslår at tilsvarende regler skal gjelde for videre opptjening av pensjonsrettigheter i dagens alderspensjon. Ved uttak av hel pensjon, skal ny opptjening tillegges pensjon under utbetaling ved utgangen av det året inntekten lignes. Ved uttak av gradert pensjon, tilføres den nye opptjeningen restpensjonen til den enkelte.

I ny alderspensjon kan ny opptjening beregnes direkte ut fra pensjonsgivende inntekt det enkelte året, se kapittel 3. Som nevnt ovenfor, er opptjening i dagens alderspensjon definert ut fra sluttpoengtall (besteårsregel) og antall poengår. Denne utformingen medfører at alle inntektsår må ses i sammenheng når ny opptjening i dagens alderspensjon beregnes. Dersom sluttpoengtallet og/eller antall poengår er endret, framkommer ny opptjening ved å beregne endringen i basispensjonen, det vil si pensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3. Beregningen gjøres ved utgangen av det året likningen foreligger, og gis virkning på pensjonen fra januar året etter likningsåret.

Videre avhenger grunnpensjonen i dagens alderspensjon av trygdetid. Full trygdetid er 40 år. Departementet foreslår at det skal kunne medregnes trygdetid i ny alderspensjon også etter at pensjonsuttaket har startet, se avsnitt 4.4. Det legges til grunn at dette også skal gjelde i dagens alderspensjon. Departementet foreslår at økt trygdetid behandles på tilsvarende måte som ny opptjening. Dette innebærer at verdien av økt trygdetid framkommer ved å beregne endringen i basispensjonen. Ved uttak av hel pensjon, skal verdien av økt trygdetid tillegges pensjon under utbetaling. Ved uttak av gradert pensjon, tilføres verdien av trygdetiden restpensjonen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at en økning i basispensjonen ved uttak av full pensjon divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges pensjon under utbetaling. Ved gradert uttak skal økningen i basispensjonen tillegges restpensjonen. Opptjening av pensjonsrettigheter etter uttak er omtalt i boks 7.12.

Boks 7.12 Opptjening av pensjonsrettigheter etter uttak med dagens opptjeningsregler

Det tas her utgangspunkt i samme typeeksempel som i boks 7.3, men det antas at vedkommende hadde 39 poengår ved 67 år. Ved 68 år har antallet poengår økt til 40. Ny opptjening tillegges pensjon eller restpensjon på tilsvarende måte som i ny alderspensjon, se boks 6.12, men den nye opptjeningen beregnes annerledes.

Ny opptjening i dagens alderspensjon beregnes som endring i basispensjon (når ny og gammel basispensjon beregnes ved hjelp av samme grunnbeløp). Siden det er antallet poengår som har økt, er det basistilleggspensjonen som har endret seg:

Når uttaksgraden er 100 prosent, tillegges ny opptjening i pensjonen under utbetaling ved å dividere den nye opptjeningen på forholdstallet ved 68 år og summere med pensjonen. Forholdstallet ved 68 år anslås til 0,973. Dersom pensjonen ved 68 år utgjør 207 933 kroner, blir beregningen følgende:

Ny opptjening medfører at pensjonen øker med 3 729 kroner til 211 662 kroner.

Dersom det i stedet er gjort et uttak av gradert pensjon, tillegges den nye opptjeningen i restpensjonen. Den nye opptjeningen beregnes som over. Hvis restpensjonen for eksempel utgjør 129 474 kroner, beregnes ny restpensjon ved å summere restpensjonen og den nye opptjeningen:

Den nye opptjeningen fører til høyere pensjon når restpensjonen tas ut, ved at det blir en større restpensjon som skal divideres på forholdstallet ved uttakstidspunktet.

Dersom pensjonisten har pensjonstillegg, innebærer ny opptjening eller økt trygdetid at også pensjonstillegget må omregnes. På samme måte som ny opptjening i form av økt tilleggspensjon i dag gir lavere særtillegg, vil økt tilleggspensjon gi lavere pensjonstillegg. Økt trygdetid gir i dag økt særtillegg, og vil tilsvarende gi økt pensjonstillegg.

Beregningen gjøres ved at eksisterende basispensjonstillegg avkortes mot økningen i basispensjonen. Dersom trygdetiden øker, skal basispensjonstillegget, før avkortingen foretas, økes tilsvarende endringen i det minstepensjonsnivået vedkommende har rett til, multiplisert med forholdstallet ved 67 år. Dette tilsvarer den opprinnelige beregningen av basispensjonstillegget, se punkt 7.4.2.

Resultatet av beregningen kan være en økning eller en reduksjon i basispensjonstillegget. Endringen i basispensjonstillegget fordeles på samme måte som økning i basispensjonen. Det vil si at ved helt uttak, skal endringen divideres på forholdstallet og overføres til pensjonstillegget, mens ved gradert uttak, skal endringen overføres til restpensjonen.

Departementet viser til at grunnpensjon og særtillegg i dag er differensiert ut fra sivilstand. Tilsvarende differensiering er foreslått videreført i grunnpensjon og pensjonstillegg. Videre kan tilleggspensjonen påvirkes av en avdød ektefelles tilleggspensjon. Endring i sivilstand innebærer derfor at pensjon og restpensjon må omregnes. Departementet foreslår at dette reguleres i forskrift. Det er også behov for visse presiseringer av reglene for omregning av pensjon ved ny opptjening og økt trygdetid.

Det vises til lovforslaget § 19-13.

Personer født i 1943 som tar ut alderspensjon i 2010 vil få beregnet pensjonen med foreløpig poengtall for 2009 dersom pensjonsuttaket skjer før ligningen for 2009 foreligger. Reglene som foreslås i § 19-13 er ikke tilpasset omregning som følge av at det foreløpige poengtallet avviker fra det faktiske. Departementet foreslår at det gis egne regler om framgangsmåten for omregning i 2011 for 1943-kullet når pensjonen er tatt ut i 2010 og beregnet med foreløpig poengtall. Ved senere omregninger anvendes reglene i § 19-13. Det vises til lovforslaget avsnitt II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

7.6 Særregler for alderspensjon mellom 67 og 70 år

I dag er det gitt særregler om alderspensjon mellom 67 og 70 år i folketrygdloven § 19-6. Før alderspensjonisten har fylt 70 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år.

Bestemmelsen gir også regler om fastsetting av foreløpig poengtall. Dersom likningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for det 66. året lik poengtallet for det foregående året. Pensjonen omregnes med faktisk poengtall først når pensjonisten fyller 70 år.

Som det framgår av punkt 7.5.4, foreslår departementet at ordningen med foreløpig poengtall ikke videreføres. Personer som ikke omfattes av levealdersjustering og fleksibel pensjon, det vil si personer født i årene til og med 1942 vil ha fått pensjonen beregnet med foreløpig poengtall før 2010. Departementet foreslår at gjeldende ordning fortsatt skal omfatte disse pensjonistene, det vil si at pensjonen omregnes ved 70 år med faktisk poengtall for det 66. året og eventuell videre opptjening. Som følge av at disse pensjonistene vil omfattes av nye reguleringsprinsipper, vil det likevel måtte benyttes liknende prinsipper for omregningen ved 70 år som redegjort for i punkt 7.5.8. Tilsvarende vil gjelde ved endring i sivilstand.

Departementet foreslår at nærmere regler for disse omregningene fastsettes i forskrift.

Det vises til lovforslaget avsnitt II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

7.7 Ikrafttredelse

Det foreslås at hevingen av øvre aldersgrense for fastsetting av pensjonsgivende inntekt, se punkt 7.3.1, trer i kraft 1. januar 2010 og gis virkning for personer som er omfattet av fleksibel alderspensjon, det vil si personer født fra og med 1943. Det samme gjelder endringen i § 3-5, som gjelder øvre aldersgrense for medregning av trygdetid.

Endringene i ordningen med godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid i § 3-16 foreslås å tre i kraft 1. januar 2010.

De øvrige endringene som omtales i dette kapitlet, foreslås gitt virkning fra 1. januar 2011.