4 Garantipensjon

4.1 Innledning

Det følger av Stortingets vedtak 26. mai 2005 og 23. april 2007 at folketrygdens alderspensjon skal sikre en pensjon som opptjenes gjennom den enkeltes inntekt over hele livet. Samtidig skal alderspensjonen sikre en minsteinntekt i alderdommen for alle i form av en garantipensjon. Garantipensjonen skal:

• være på samme nivå som dagens minstepensjon

• differensieres etter sivilstand som i dagens folketrygd

• avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon

• lønnsreguleres justert for utviklingen i leve­alder

Garantipensjonen i ny alderspensjon skal avløse dagens minstepensjon som består av en grunnpensjon og et særtillegg, se avsnitt 4.2. I dagens alderspensjon avkortes særtillegget krone for krone mot opptjent tilleggspensjon, slik at personer med forholdsvis lav tilleggspensjon ofte blir minstepensjonister. Dermed får disse pensjonistene liten eller ingen uttelling av opptjente pensjonsrettigheter. I ny alderspensjon vil alle som har pensjonsopptjening få noe igjen utover det garanterte minstenivået. Det skyldes at garantipensjonen kun avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen. Det vises til avsnitt 4.3 og 4.6.

Departementet foreslår at garantipensjon gis etter to satser. Høy sats vil ved første gangs fastsettelse tilsvare minstepensjonsnivået for enslige i dagens alderspensjon, mens ordinær sats vil tilsvare minstepensjonsnivået til gifte minstepensjonister. Se nærmere avsnitt 4.3 .

Departementet foreslår at det skal kreves minst tre års trygdetid for å få garantipensjon, og at full garantipensjon oppnås ved 40 års trygdetid tilsvarende som for dagens minstepensjon. Departementet foreslår videre at garantipensjonen reduseres forholdsmessig ved redusert trygdetid. Se avsnitt 4.4

Departementet foreslår at garantipensjonen kan utbetales til personer bosatt i utlandet dersom vedkommende har minst 20 års trygdetid tilsvarende som for dagens minstepensjon. Se avsnitt 4.5.

Departementet foreslår at garantipensjon etter nærmere vilkår kan tas ut fra fylte 62 år. Garantipensjonen utmåles nøytralt, slik at den utgjør et høyere beløp jo senere den tas ut. Regler om fleksibelt uttak av garantipensjon omtales og drøftes i kapittel 6.

I avsnitt 4.6 foreslår departementet at garantipensjon skal utmåles ved å benytte delingstall.

4.2 Dagens minstepensjon

Folketrygdens pensjonssystem yter både en grunnsikring uavhengig av tidligere inntekt og en standardsikring som står i et visst forhold til inntekt som yrkesaktiv. Grunnsikringen gis i form av en minstepensjon som består av grunnpensjon og særtillegg.

Grunnpensjonen gis til alle uavhengig av tidligere inntekt og differensieres etter sivilstand. Særtillegget, som også ytes etter differensierte satser, avkortes krone for krone mot opptjent tilleggspensjon, og utbetales dermed til personer med lav eller ingen tilleggspensjon. Det innebærer at også personer med et visst omfang av yrkesaktivitet kan ende opp som minstepensjonister («minstepensjonistfella»).

For en person som lever alene tilsvarer grunnpensjonen folketrygdens grunnbeløp. Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister utgjør som hovedregel 85 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2008 utgjør den ordinære særtilleggssatsen 94 prosent av folketrygdens grunnbeløp. I forbindelse med trygdeoppgjøret 2008 ble det forutsatt at satsen skal trappes opp og utgjøre 1 G fra 1. mai 2010. Fra 1. mai 2010 vil dermed minstepensjonen for enslige i dagens alderspensjon tilsvare 2 G. For ektepar der begge er minstepensjonister utgjør minstepensjonen 1,85 G for hver. Se nærmere om minstepensjonssatsene i kapittel 7.

Det kreves minst tre års trygdetid for å få rett til grunnpensjon og særtillegg (minstepensjon). For å få full minstepensjon kreves det en trygdetid på 40 år. Ved kortere trygdetid blir pensjonen forholdsmessig avkortet. Trygdetiden har derfor betydning både for om man har rett til minstepensjon, og for størrelsen på denne. Som trygdetid regnes perioder fra fylte 16 år til og med året man fyller 66 år hvor man samtidig har vært medlem i folketrygden med rett til pensjonsytelser.

Det er imidlertid mulig å få medregnet trygdetid fram til og med fylte 69 år, forutsatt at en tjener opp pensjonspoeng. Et kalenderår som det er opptjent pensjonspoeng i, regnes alltid som et helt års trygdetid. Disse reglene henger sammen med reglene for opptjening av tilleggspensjon. Tilleggspensjon opptjenes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng, som registreres til og med det 69. året. Tilleggspensjon skal, som det framgår av navnet, komme på toppen av en grunnpensjon, og i dagens alderspensjon kan det derfor ikke opptjenes tilleggspensjon for et år uten at det samtidig medregnes trygdetid for det aktuelle året.

En flyktning som er medlem i folketrygden, får etter dagens regler full grunnpensjon og særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. I henhold til folketrygdloven § 1-7 er flyktning en person som er innvilget asyl i Norge, eller som har fått reisebevis for utlendinger etter lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 19. Unntaket for flyktninger gjelder bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Dersom medlemskapet opphører (blant annet ved utflytting), faller de særlige rettigheter for flyktninger bort.

Til pensjonister bosatt utenfor Norge utbetales det i dag alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid. Til den som har mindre enn 20 års botid, men har opptjent tilleggspensjon, utbetales likevel tilleggspensjonen og en grunnpensjon etter en trygdetid som tilsvarer antall år med pensjonspoeng som tilleggspensjonen ytes etter. Det er dermed fri eksport av tilleggspensjonen og for tilsvarende del av grunnpensjonen.

4.3 Utforming av garantipensjon i ny ­alderspensjon

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr 5 (2006–2007) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag til utforming av ny alderspensjon i folketrygden. Modellen går ut på at man tjener opp inntektspensjon fra første krone opp til nærmere angitt tak. Alle skal være sikret en minsteytelse i alderdommen i form av en garantipensjon. Garantipensjonen skal være på nivå med dagens minstepensjon og differensieres etter sivilstand. Videre ble det bestemt at den skal avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon, slik at alle som har opptjent pensjonsrettigheter vil få en pensjon som overstiger garantipensjonsnivået. Personer som ikke har opptjent pensjonsrettigheter vil utelukkende få garantipensjon. Disse kan få garantipensjonen utbetalt fra 67 år.

I departementets høringsnotat av 28. januar 2008 ble det vist til at dagens minstepensjon ytes med ulike satser, avhengig av sivilstand. Begrunnelsen for en slik differensiering er at to personer som bor sammen vil kunne dele på mange utgifter som enslige må dekke alene. Det er rimelig å ta hensyn til reelle forskjeller i kostnadsnivået mellom enslige og gifte pensjonister når størrelsen på minstenivåene fastsettes. Det ble derfor foreslått at garantipensjonen skal ytes med en ordinær og en høy sats. Videre ga departementet uttrykk for at ordningen med å ta hensyn til ektefellens tilleggspensjon ved utmåling av særtillegget (glidende særtillegg) ikke videreføres i ny alderspensjon.

Få av høringsinstansene har uttalt seg om departementets forslag til utforming av garantipensjonen. De som har uttalt seg, støtter departementets forslag.

På denne bakgrunn foreslår departementet at alle skal være sikret en minsteytelse i alderdommen i form av en garantipensjon. Garantipensjonen utformes med utgangspunkt i dagens regler for minstepensjon, men slik at den avkortes gradvis mot opptjent inntektspensjon.

Departementet legger således vekt på å videreføre folketrygdens viktigste omfordelende element i form av en grunnsikring som gis alle uavhengig av tidligere inntekt. Grunnsikringens viktigste oppgave er å forhindre fattigdom i alder­dommen. Gjennom gradvis avkorting mot opptjent inntektspensjon sikres alle som har hatt pensjonsopptjening et pensjonsnivå som overstiger garantipensjonsnivået. På denne måten unngår man den såkalte minstepensjonsfella som følger av at dagens særtillegg avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen, og som har vært gjenstand for mye kritikk.

Når opptjente pensjonsrettigheter overstiger et visst nivå, vil den enkelte kun få utbetalt inntektspensjon. De framskrivninger og beregninger departementet har fått gjort i forbindelse med arbeidet med pensjonsreformen, viser at flertallet av folketrygdens alderspensjonister bare vil få inntektspensjon. Dermed får folketrygdens alderspensjon et større preg av å være en mer individbasert ytelse enn i dag, der alle får en grunnpensjon som differensieres etter sivilstand uansett hvor mye man har opptjent av pensjonsrettigheter.

Departementet har merket seg at ingen av høringsinstansene har knyttet spesielle kommentarer til forslaget om å differensiere garantipensjonen etter sivilstand.

Departementet legger til grunn at garantipensjonen, som ikke gis på bakgrunn av ordinær pensjonsopptjening, fortsatt skal differensieres etter sivilstand. Den opprinnelige begrunnelsen for å differensiere folketrygdens pensjoner etter sivilstand, er at ektefeller som bor sammen vil kunne dele på mange utgifter som enslige må dekke alene. Med endrede samlivsformer har flere grupper etter hvert blitt likestilt med ektefeller.

På denne bakgrunn foreslås det at garantipensjonen ytes etter en ordinær sats og en høy sats. Satsene utformes slik at de angir garantipensjonsnivået ved uttak av full pensjon fra 67 år og med full trygdetid. Dersom garantipensjonen tas ut før eller etter 67 år eller den tas ut gradvis, skal beløpet justeres for uttaksalder og uttaksgrad, se nærmere om dette i kapittel 6.

Ordinær sats skal tilsvare dagens minstepensjon til pensjonistektepar, mens den høye satsen skal tilsvare dagens minstepensjon til enslige. Departementet foreslår at ordinær sats gis til den som lever sammen med en ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon, eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Folketrygdloven § 1-5 har regler om hvilke par som skal likestilles med ektefeller i lovens forstand. I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, foreslår departementet at ordinær sats også skal gjelde for samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Ordinær sats skal også gis dersom pensjonistens samboer får pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 og 17 i folketrygdloven. I andre tilfeller skal det gis garantipensjon etter høy sats. Departementets forslag om differensiering av garantipensjonen tilsvarer dagens regler om differensiering mellom høy og lav grunnpensjonssats, se folketrygdloven § 3-2.

Det vises til lovforslaget § 20-9 første til fjerde ledd.

Dagens minstepensjon består av en grunnpensjon og et særtillegg som begge utmåles i prosent av folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet reguleres årlig gjennom vedtak av Stortinget. I kapittel 8 foreslår departementet at Kongen i statsråd skal fastsette garantipensjonssatsene, og at disse skal reguleres årlig i samsvar med lønnsutviklingen justert for effekten av levealdersjusteringen for 67 åringer.

Det vises til lovforslaget § 20-9 femte ledd.

Satsene for garantipensjon skal tilsvare nivået for minstepensjon i dagens folketrygd for henholdsvis enslige og minstepensjonistpar. Garantipensjon vil først kunne bli utbetalt fra 2016, se kapittel 9. Garantipensjonssatsene vil i praksis bli fastsatt som nominelle beløp tilsvarende de satser for minstepensjon i dagens folketrygd som gjelder fra 1. januar 2016. Deretter vil satsene bli regulert i samsvar med de nye reglene for regulering. Se nærmere kapittel 8.

4.4 Garantipensjon – trygdetid

Siden garantipensjonen skal være på nivå med dagens minstepensjon, la departementet i høringsnotatet av 28. januar 2008 til grunn at gjeldende regler om trygdetid videreføres for garantipensjon så langt de passer. Det ble foreslått at det skal kreves minst tre års trygdetid for å få rett til garantipensjon, at full garantipensjon oppnås ved 40 års trygdetid og at garantipensjonen reduseres forholdsmessig når trygdetiden er mindre enn 40 år, som i dag.

Departementet foreslo videre at trygdetiden skal medregnes fra fylte 16 år til og med det 66. året. Det ble vist til at de hensyn som ligger til grunn for dagens regler om trygdetid fra 67 til 69 år ikke gjør seg gjeldende i ny alderspensjon, og det ble derfor ikke foreslått å åpne opp for opptjening av trygdetid etter det 66. året. Departementet foreslo imidlertid at tidliguttak av pensjon ikke skal stanse medregningen av trygdetid.

De særskilte reglene som gjelder for medregning av trygdetid til flyktninger ble foreslått videreført.

I forbindelse med høringen viser Yrkesorganisasjonene Sentralforbund (YS) til at departementet vurderer en lavere aldersgrense enn 16 år for opptjening av inntektspensjon, og mener at aldersgrensene for medregning av trygdetid bør endres tilsvarende.

Arbeids- og velferdsdirektoratet finner forslaget om å videreføre reglene om medregning av trygdetid fra fylte 16 år til og med det 66. året isolert sett godt begrunnet, men påpeker at reglene for opptjening av trygdetid etter 66 år dermed vil være ulike i dagens og ny alderspensjon. Dette kan være vanskelig å formidle til personer som omfattes av overgangsordningene og skal ha deler av pensjonen fra dagens og ny alderspensjon. Som et alternativ foreslår direktoratet at medregning av trygdetid også i dagens alderspensjon kan stanses ved 66 år. Videre påpeker direktoratet at det vil være administrativt krevende at tidliguttak av pensjon ikke skal stanse medregningen av trygdetid.

Departementet vil bemerke at tilleggspensjonen i dag bygger på en grunnpensjon. Det er derfor nødvendig å ha sammenfallende aldersgrenser for rett til grunnpensjon og tilleggspensjon. I ny alderspensjon vil det ikke lenger være en slik sammenheng mellom garantipensjon og inntektspensjon. Inntektspensjonen er den primære ytelsen som baseres på pensjonsopptjening gjennom hele livet. Garantipensjonen er kun en subsidiær ytelse og kommer bare til utbetaling dersom inntektspensjonen er lav eller det ikke er opptjent inntektspensjon.

Departementet viser til at garantipensjonen skal ivareta den funksjonen dagens minstepensjon har som minstesikring i pensjonssystemet, og har ikke lagt opp til endringer i kvalifiseringsreglene. For full minstepensjon kreves det i dag 40 års trygdetid, regnet fra fylte 16 år og som hovedregel til fylte 67 år. Som trygdetid skal, som i dag, regnes tidsrom i denne perioden hvor vedkommende har vært medlem av folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene i folketrygdloven.

Departementet har forståelse for at ulike øvre aldersgrenser for medregning av trygdetid i dagens og ny alderspensjon kan framstå som komplisert i visse tilfeller.

Departementet vil imidlertid vise til at dette trolig ikke vil dreie seg om mange tilfeller. For det første må trygdetiden være mindre enn 40 år ved fylte 67 år. I tillegg må en være født i årene 1954 til 1962, og være yrkesaktiv etter 67 år. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreslå innstramninger i dagens regelverk, slik Arbeids- og velferdsdirektoratet antyder.

Det er foreslått at nedre aldersgrense for opptjening av inntektspensjon settes til 13 år. Dette har blant annet sammenheng med at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening, og har ingen direkte sammenheng med retten til garantipensjon. Når full garantipensjon gis etter 40 års trygdetid, og det foreligger en ubetinget rett til garantipensjon ved fylte 67 år, legger departementet til grunn at en ytre ramme fra 16 til 67 år er tilstrekkelig.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at trygdetiden i ny alderspensjon regnes fra fylte 16 år til og med det året vedkommende fyller 66 år.

Innføring av fleksibel alderspensjon aktualiserer spørsmålet om det skal medregnes trygdetid etter helt eller delvis pensjonsuttak før 67 år. Slik medregning kan innebære at garantipensjonen øker etter at man har tatt ut alderspensjon, og det kan stilles spørsmål ved rimeligheten av at den enkelte som pensjonist skal kunne «bo seg til» en høyere pensjon. I ny alderspensjon kan man imidlertid tjene opp inntektspensjon uavhengig av om man har tatt ut pensjon, og man vil ikke få et markant skille mellom arbeid og pensjon som i dag. Dersom det ikke gis mulighet for medregning av trygdetid etter pensjonsuttak, vil personer med redusert trygdetid kunne tape på å benytte seg av den fleksible ordningen. Nøytraliteten i systemet – at forventet nåverdi av de samlede pensjonsutbetalingene skal være uavhengig av uttakstidspunkt – motvirkes dersom pensjonsuttak skal være til hinder for medregning av trygdetid fram til 67 år. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at medregning av trygdetid skal skje uavhengig av om pensjonsuttaket har startet.

Departementet har merket seg at Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det ville være en administrativ fordel dersom medregningen av trygdetid stanser ved uttak av pensjon.

Selv om stans av trygdetid ved pensjonsuttak kunne være en enklere ordning å administrere, finner departementet at ovennevnte hensyn veier tyngre. Departementet viser videre til at en ordning med stans av trygdetid kan være urimelig for personer som for eksempel bare tar ut 20 prosent alderspensjon.

Det vises til lovforslaget § 20-10 første ledd.

Departementet foreslår at det, som i dag, skal kreves minst tre års trygdetid for å få rett til garantipensjon, og at full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid. Ved redusert trygdetid foreslås garantipensjonen avkortet tilsvarende.

Det vises til lovforslaget § 20-10 andre ledd.

En flyktning som er medlem i folketrygden, får full minstepensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. Unntaket for flyktninger gjelder bare så lenge vedkommende er medlem i trygden. Dersom medlemskapet opphører (blant annet ved utflytting), faller de særlige rettigheter for flyktninger bort. Departementet foreslår at disse reglene videreføres i ny garantipensjon.

Det vises til lovforslaget § 20-10 tredje ledd.

4.5 Garantipensjon for personer bosatt utenfor Norge

I henhold til dagens regler kan folketrygdens minstepensjon utbetales i utlandet dersom man har minst 20 års botid. Tilleggspensjonen kan alltid utbetales i utlandet. Da følger også en forholdsmessig andel av grunnpensjonen med, selv om vedkommende har mindre enn 20 års botid.

Departementet legger opp til at inntektspensjonen i ny alderspensjon, som en opptjent ytelse, kan utbetales i utlandet på lik linje med dagens tilleggspensjon. Det er imidlertid ikke like naturlig fullt ut å videreføre reglene for eksport av grunnpensjon til garantipensjonen i ny alderspensjon. I dagens alderspensjon gis tilleggspensjonen aldri alene, men alltid som et tillegg til en grunnpensjon. I ny alderspensjon vil det ikke lenger være en slik direkte sammenheng mellom garantipensjon og opptjent inntektspensjon. I tillegg vil inntektspensjonen som hovedregel bli utbetalt alene. Til forskjell fra dagens grunnpensjon, er garantipensjonen en subsidiær ytelse som avkortes mot inntektspensjonen etter nærmere regler.

I departementets lovutkast som ble sendt på høring 28. januar 2008 ble det lagt opp til at garantipensjonen først kan komme til utbetaling for den som ikke lenger er medlem av folketrygden når det foreligger minst 20 års trygdetid. Arbeids- og velferdsdirektoratet påpeker i sin høringsuttalelse at det dermed blir ulike regler for grunnpensjon i dagens alderspensjon og garantipensjon i ny alderpensjon. De viser også til at dette vil være komplisert å formidle til personer som omfattes av overgangsreglene og som får sin pensjon utmålt med forholdsmessige andeler etter dagens og ny alderspensjon.

Departementet viser til at garantipensjonen i ny alderspensjon skal overta minstepensjonens funksjon som minstesikring i alderspensjonssystemet, og foreslår at denne skal kunne utbetales i utlandet etter 20 års trygdetid på tilsvarende måte som i dag. Inntektspensjonen vil alltid kunne bli utbetalt i utlandet på samme måte som tilleggspensjonen i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at en forholdsmessig andel av garantipensjonen ikke skal følge med når inntektspensjonen utbetales i utlandet når trygdetiden er mindre 20 år.

Det vises i den sammenhengen til den ulike innretningen og utformingen av dagens og ny alderspensjon. Departementet kan heller ikke se at det vil skape nevneverdige problemer i forhold til de som omfattes av både dagens og ny alderspensjon.

Det vises til lovforslaget § 20-10 fjerde ledd.

4.6 Garantipensjon – beholdning

Departementet viser til at inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden foreslås utformet slik at den enkelte som yrkesaktiv tjener opp framtidige pensjonsrettigheter som tilsvarer en bestemt andel av pensjonsgivende inntekt. Summen av opptjente pensjonsrettigheter utgjør pensjonsbeholdningen. Det foreslås at en skal kunne ta ut alderspensjon helt eller delvis fra fylte 62 år, og at arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten at pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Ved uttak av pensjon deles pensjonsbeholdningen (de opparbeidede pensjonsrettighetene) på et delingstall som i hovedsak reflekterer forventet tid som pensjonist. For de fleste vil pensjonen bare bestå av inntektspensjon. Se nærmere kapittel 3.

Departementet legger opp til at pensjonsnivået ved fylte 67 år minst må tilsvare garantipensjonssatsen for at en skal kunne ta ut pensjon før 67 år. For at flest mulig skal kunne utnytte fleksibiliteten i ny alderspensjon er det videre lagt opp til at garantipensjonen også kan tas ut før fylte 67 år. Det er også mulig å vente med uttak av garantipensjon til etter 67 år. Dette innebærer at garantipensjonen er gjort fleksibel. På samme måte som for inntektspensjonen skal garantipensjonen være nøytral i forhold til uttakstidspunkt. For en gitt opptjening vil garantipensjonen dermed utgjøre et høyere årlig beløp jo senere den tas ut. Se nærmere kapittel 6.

I departementets høringsnotat av 28. januar 2008 ble det foreslått at garantipensjonen skulle justeres for uttaksalder på annen måte enn inntektspensjonen. Siden garantipensjonen er en ytelsesbasert størrelse som ikke tjenes opp som en beholdning slik som inntektspensjonen, la departementet til grunn at det ikke ville være hensiktsmessig å omregne garantipensjonen til en beholdningsstørrelse. Det ble lagt opp til at garantipensjonen på lignende måte som pensjon opptjent etter dagens regler, skulle justeres for uttakstidspunkt ved hjelp av såkalte forholdstall, se nærmere om forholdstall i kapittel 5.

Mange høringsinstanser peker på at uttaksreglene i ny alderspensjon framstår som kompliserte. Departementet ser at det blant annet virker kompliserende at en benytter både delingstall (for inntektspensjon) og forholdstall (for garantipensjonen) i de tilfeller pensjonen består av begge elementene.

Som et element i å forenkle utformingen av ny alderspensjon, foreslår departementet at inntektspensjon og garantipensjon utmåles i forhold til uttakstidspunkt etter mest mulig parallelle regler. Det foreslås derfor at både inntektspensjon og garantipensjon utmåles ved å benytte det samme delingstallet. Dette innebærer at garantipensjonen må regnes om til en beholdning. Det vil si at den betraktes som en samlet latent utbetaling man har rett til over en forventet pensjonsperiode. Når arvegevinsten, inkludert arvegevinst etter 62 år, nå foreslås innbakt i delingstallene, se kapittel 5, kan en benytte det samme delingstallet for å justere både inntektspensjon og garantipensjon for uttakstidspunkt. Ved at både inntektspensjon og garantipensjon utregnes ved hjelp av beholdninger, blir fleksibiliteten i ny alderspensjon lettere å forstå, se kapittel 6. Departementet understreker at den enkelte har krav på den årlige ytelsen, og at omregningen til en beholdning er en teknisk framstilling for at inntektspensjonen og garantipensjonen lettere kan ses i sammenheng.

Departementet foreslår at omregning av garantipensjon til beholdning skjer ved første pensjonsuttak. Tidspunktet har ikke betydning for den garantipensjonen den enkelte vil få utbetalt. Ved at garantipensjonsbeholdningen beregnes ved første uttak, gir dette færre omregninger av beholdningen.

Det vises til lovforslaget § 20-11 første ledd.

Satsene for garantipensjon er knyttet til uttak ved 67 år. Dersom pensjonen tas ut ved fylte 67 år, tilsvarer garantipensjonsnivået garantipensjonssatsen etter § 20-9, justert for trygdetid etter § 20-10. Som det framgår ovenfor, kan garantipensjon tas ut både før og etter 67 år. Ved uttak av garantipensjon er det derfor nødvendig å beregne den enkeltes garantipensjonsnivå ved 67 år. Dette beløpet vil danne utgangspunkt for omgjøring av garantipensjon til beholdning.

Ved uttak før 67 år gjøres dette teknisk ved å ta utgangspunkt i satsen på uttakstidspunktet og framskrive denne til det tidspunkt vedkommende fyller 67. Ved uttak etter 67 år, tas det utgangspunkt i den garantipensjonssatsen som gjaldt da vedkommende fylte 67 år.

Det vises til lovforslaget § 20-11 andre ledd.

Departementet foreslår at garantipensjons­nivået beregnet etter andre ledd gjøres om til beholdning ved at denne multipliseres med delingstallet ved 67 år. Når beholdningen av garantipensjon er fastsatt, avkortes denne med 80 prosent av opptjent pensjonsbeholdning etter § 20-4. Dersom sistnevnte beløp er høyest, vil det ikke komme garantipensjon til utbetaling.

Det vises til lovforslaget § 20-11 tredje ledd.

4.7 Ikrafttredelse

Reglene om garantipensjon trer formelt i kraft 1. januar 2010, men gradvis innføring av ny alderspensjon innebærer at de første som vil motta garantipensjon vil være personer født i 1954, se § 20-19. Personer født i dette året blir 62 år i 2016 som dermed vil være første året der det fastsettes garantipensjon.

Boks 4.1 Beregning av garanti­pensjonsbeholdning

I forbindelse med første pensjonsuttak skal det ved lav opparbeidet pensjonsbeholdning beregnes en garantipensjonsbeholdning. Formålet med å regne om garantipensjonen til en beholdning, er å forenkle de videre beregningene tilknyttet fleksibelt uttak. Omregningen innebærer at beregningene av inntektspensjon og garantipensjon blir parallelle ved for eksempel gradert uttak, endringer i pensjonsgrad og ny opptjening etter uttak. Se nærmere omtale i kapittel 6.

Ved uttak fra 67 år, skal vedkommendes garantipensjonsnivå (sats justert for trygdetid) først multipliseres med delingstallet ved 67 år. Delingstallet for 1963-kullet ved 67 år anslås til 15,69. Dersom garantipensjonsnivået utgjør 124 930 kroner, gir dette følgende beregning:

Denne omregningen fra årlig ytelse til beholdning, tilsvarer beregningen som gjøres for å legge pensjon under utbetaling tilbake i beholdning ved endring i pensjonsgrad, se boks 6.8.

Garantipensjonsbeholdningen skal deretter avkortes med 80 prosent av pensjons­beholdningen. En person som har hatt en inntekt på 3 G i 45 år, vil ha opparbeidet en pensjonsbeholdning på 1 688 654 kroner:

Garantipensjonsbeholdningen blir dermed beregnet til 609 229 kroner.

Dersom første uttak skjer ved en annen alder enn 67 år, må vedkommendes garantipensjons­nivå ved 67 år beregnes før multipliseringen med delingstall kan foretas. Ved uttak før 67 år gjøres dette ved å ta utgangspunkt i gjeldende garantipensjonsnivå og benytte reguleringsreglene for garantipensjonssatsen, se avsnitt 8.5. Som følge av den foreslåtte reguleringsmetoden, kan beregningen gjøres i fast lønnsnivå uten anslag på lønnsveksten.

Etter uttak reguleres eventuell gjenværende garantipensjonsbeholdning med lønnsvekst, på samme måte som pensjonsbeholdningen.