3 Opptjening av inntektspensjon

3.1 Innledning og sammendrag

I Stortingets vedtak av 26. mai 2005 ble hovedprinsippene for opptjening av ny alderspensjon i folketrygden fastlagt. Det ble blant annet bestemt at alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon og at den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år skal fjernes.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) vedtok Stortinget 23. april 2007 nærmere regler for opptjening av ny alderspensjon i folketrygden:

• Årlig inntekt mellom 0 og 7,1 G skal være pensjonsgivende.

• Årlige pensjonsrettigheter skal tilsvare 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010.

• Det gis pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid for barn tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G i inntil seks år pr. barn. Dagens ordning for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i ny alderspensjon, med pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G.

• Regjeringen skal komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden.

• Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.

• Pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger forbedres.

Departementet foreslår at gjeldende definisjon av pensjonsgivende inntekt legges til grunn for opptjening av inntektspensjon i folketrygdens nye alderspensjon. Med enkelte særskilte unntak, er pensjonsgivende inntekt det samme som personinntekt etter skatteloven. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid (lønn, honorar mv.) og ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt (sykepenger mv.). I tillegg regnes enkelte ytelser fra folketrygden (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uføre­stønad) som pensjonsgivende inntekt. Se nærmere omtale i avsnitt 3.3.

Etter gjeldende regler fastsettes det pensjonsgivende inntekt for hvert kalenderår fra og med det året man fyller 17 år til og med det året man fyller 69 år. Fordi dagens regel om 40 års opptjening erstattes av en regel der alle år teller med ved beregning av pensjon, foreslår departementet at aldersgrensene for pensjonsopptjening utvides. Etter arbeidsmiljøloven kan barn fra 13 år utføre lettere arbeid i begrenset omfang. Departementet mener denne aldersgrensen også vil være egnet som nedre aldersgrense for pensjonsopptjening i ny alderspensjon, og foreslår derfor at nedre aldersgrense settes til 13 år.

Et viktig hensyn bak utformingen av ny alderspensjon er at den skal motivere til arbeid, ikke minst blant eldre arbeidstakere. Dette kan isolert sett tale for at det ikke bør fastsettes en øvre aldersgrense for pensjonsopptjening. Departementet mener imidlertid at det fortsatt bør være en slik grense. Den øvre aldersgrensen må være høy nok til at personer som har kommet sent ut i arbeidslivet eller har perioder uten pensjonsopptjening får mulighet til å opparbeide seg et godt pensjonsnivå. Grensen må samtidig fastsettes slik at den ikke generelt bidrar til for store inntektsforskjeller i pensjonssystemet. Departementet foreslår at det skal kunne fastsettes pensjonsgivende inntekt til og med det kalenderåret en fyller 75 år. Se nærmere framstilling og drøfting av forslaget i avsnitt 3.3.

Stortinget har sluttet seg til at det årlig skal tjenes opp pensjonsrettigheter tilsvarende 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010. I kapittel 2 foreslår departementet at ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning gjennom pensjonsgivende inntekt eller annen pensjonsopptjening. Pensjonsbeholdningen er en teknisk hjelpestørrelse for beregning av utbetalt pensjon. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon på uttakstidspunktet ved at beholdningen deles på et delingstall som i hovedsak skal gjenspeile forventet antall år som pensjonist. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at en opptjeningsprosent på 18,1 av pensjonsgivende inntekt vil gi en pensjon tilsvarende 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010 og departementets forslag til utforming av levealdersjusteringen. Se nærmere drøfting og framstilling av departementets forslag til pensjonsopptjening i avsnitt 3.3.

For å tjene opp pensjonsrettigheter i ny alderspensjon må den enkelte, som i dag, få fastsatt pensjonsgivende inntekt, eller være i en situasjon som gir rett til å få godskrevet pensjonsopptjening når vedkommende ikke har inntekt. I den nye opptjeningsmodellen hvor alle år skal telle med, vil perioder utenfor arbeidslivet eller perioder med lav inntekt påvirke pensjonsopptjeningen i større grad enn i dag. Departementet mener derfor at det bør gis bedre muligheter for godskriving av pensjonsrettigheter for personer som av nærmere avgrensede årsaker står utenfor arbeidslivet i perioder av yrkeskarrieren.

Stortinget har vedtatt at alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder skal gis pensjonsopptjening. Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om at grunnlaget for pensjonsopptjening settes til 2,5 G pr. år og at ordningen gis virkning for personer som starter sin førstegangstjeneste i 2010 eller senere. Departementet foreslår at årlig pensjonsopptjening skjer ved at 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 G legges til pensjonsbeholdningen. Videre foreslås det at opptjening skjer på månedlig basis, det vil si med 1/12 av 2,5 G. Det vises til nærmere drøfting og omtale av forslaget i avsnitt 3.4.

I dag er dagpenger ved arbeidsledighet pensjonsgivende inntekt på lik linje med ordinær arbeidsinntekt. Stortinget har vedtatt at pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger skal forbedres. Departementet foreslår at pensjonsopptjening i ny alderspensjon for arbeidsledige som mottar dagpenger, baseres på den inntekten som er falt bort, begrenset opp til 7,1 G. Departementet foreslår at årlig pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av denne inntekten legges til pensjonsbeholdningen. Se nærmere drøfting av forslaget i avsnitt 3.5.

Som i dagens alderspensjon skal det i ny alderspensjon i folketrygden gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorg for barn, og ved pleie av syke, funksjonshemmede og eldre. Stortingsvedtaket innebærer en forbedring ved at den årlige pensjonsopptjeningen heves fra et inntektsgrunnlag på 4 G til 4,5 G pr. år. Det framgår videre at det skal godskrives pensjonsopptjening ved omsorg for barn i inntil seks år pr. barn, mot syv år i dag. Departementet foreslår at årlig pensjonsopptjening skjer ved at 18,1 prosent av et beløp på 4,5 G legges til beholdningen. Departementet legger til grunn at de gjeldende vilkårene for omsorgsopptjening skal videreføres. Se nærmere drøfting og vurdering i avsnitt 3.6.

3.2 Pensjonsbeholdning

Som det framgår av avsnitt 2.4 foreslår departementet at ny alderspensjon i folketrygden utformes slik at den enkelte opparbeider pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon på tidspunkt for uttak av pensjon ved at beholdningen deles på et delingstall som i hovedsak gjenspeiler forventet antall år som pensjonist. Pensjonsbeholdningen er å betrakte som en teknisk hjelpestørrelse som benyttes til å beregne den enkeltes pensjon. Den enkelte har ikke annen rett til pensjonsbeholdningen enn at den danner grunnlaget for beregning av utbetalt pensjon.

Departementet foreslår at det gis en egen bestemmelse om pensjonsbeholdning i § 20-4. I første ledd framgår det at pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av inntektspensjon. Pensjonsbeholdningen tilsvarer summen av årlig pensjonsopptjening som bygges opp i løpet av livet. Pensjonsopptjeningen skal skje på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og omsorgsarbeid. Se nærmere om de ulike opptjeningsgrunnlagene i avsnittene 3.3 til 3.6 nedenfor.

Som det framgår nedenfor i avsnitt 3.4, skal årlig pensjonsopptjening tilsvare 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Det betyr at høyeste årlige opptjening basert på dagens grunnbeløp utgjør om lag 90 000 kroner. I andre ledd presiseres det at de ulike opptjeningsgrunnlagene ikke skal betraktes isolert, men at opptjeningsgrensen også gjelder når pensjonsopptjeningen skjer på flere grunnlag. Pensjonsopptjening ved pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste og mottak av dagpenger skal legges sammen, men summen kan ikke overstige taket på 7,1 G. Dersom for eksempel en person har hatt en pensjonsgivende inntekt lik 7,1 G fra januar til oktober og mottar dagpenger i november og desember, vil dagpengene være uten betydning for pensjonsopptjeningen.

Det framgår videre av andre ledd at pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid ikke legges sammen med de øvrige opptjeningsgrunnlagene. Slik opptjening skal tilsvare en pensjonsgivende inntekt på 4,5 G (for tiden 316 170 kroner) og vil være subsidiær i forhold til annen opptjening. Se nærmere i avsnitt 3.6.

I tredje og fjerde ledd foreslås det regler om tidspunktet for tilføring av opptjening til beholdningen, og om regulering. Opplysninger om inntekt fastsettes ved skattelikningen hvert år. Skatteetaten vil som i dag oversende opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten om ferdigliknet inntekt høsten etter inntektsåret. Departementet foreslår derfor at pensjonsopptjening for et kalenderår legges til den enkeltes pensjonsbeholdning ved utløpet av det året likningen foreligger. Departementet foreslår at dette skal gjelde generelt, også for pensjonsopptjening på annet grunnlag enn pensjonsgivende inntekt.

Opparbeidede pensjonsrettigheter reguleres i samsvar med lønnsveksten. Se kapittel 8.

Det vises til lovforslaget § 20-4.

I høringsnotatet var det lagt opp til at pensjonsbeholdningen hvert år skulle tillegges en arvegevinst basert på pensjonsrettigheter fra de som var falt fra i samme årskull. Som det framgår av avsnitt 2.4 og kapittel 5 foreslår departementet i stedet at det tas hensyn til endret dødelighet i yrkesaktiv alder gjennom delingstallene. Dermed vil endret dødelighet i befolkningen ikke påvirke den enkeltes pensjonsbeholdning.

3.3 Pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt

3.3.1 Stortingets vedtak og departementets høringsforslag

Pensjonsgivende inntekt vil utgjøre hovedgrunnlaget for opptjening av inntektspensjon. Pensjonsgivende inntekt er definert i folketrygdloven § 3-15. Med de særskilte unntak som er nevnt i § 3-15 bokstav a-e, tilsvarer pensjonsgivende inntekt personinntekt etter skatteloven § 12-2. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid (lønn, honorar mv.) og ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt (sykepenger mv.). I tillegg regnes enkelte ytelser fra folketrygden (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad) som pensjonsgivende inntekt.

Stortinget har vedtatt at all årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende, og at alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon. Dette vil bidra til bedre sammenheng enn i dag mellom livsinntekt og pensjon, og dermed bedre insentivene til arbeid i pensjonssystemet. I høringsnotatet av 28. januar 2008 ga departementet uttrykk for at det ikke er grunn til å videreføre et krav om minst tre års opptjening, slik det er for rett til tilleggspensjon i dagens alderspensjon.

Pensjonsgivende inntekt fastsettes i dag for hvert kalenderår fra og med det året en fyller 17 år til og med det året en fyller 69 år. Stortinget har vedtatt at den øvre aldersgrensen skal fjernes.

Når dagens regel om 40 års opptjening erstattes av en regel der alle år teller med, får antall mulige år med opptjening større betydning enn i dag. Dette kan tale for at det ikke bør være aldersgrenser for pensjonsopptjening i ny alderspensjon. I høringsnotatet ga departementet uttrykk for at det likevel er gode grunner til å opprettholde både en nedre og øvre aldersgrense for pensjonsopptjening, men at disse grensene bør kunne justeres.

Mange barn har i dag ekstrajobber ved siden av skolegang. Etter arbeidsmiljøloven kan barn fra 13 år utføre lettere arbeid. Fra samme alder liknes den enkelte særskilt (altså ikke sammen med foreldrene) for eventuell arbeidsinntekt. I høringsnotatet ba departementet høringsinstansene om å komme med synspunkter på en senking av nedre aldersgrense.

Et viktig hensyn bak utformingen av ny alderspensjon er at den skal motivere til arbeid, ikke minst blant eldre arbeidstakere. Stortinget har vedtatt at den øvre aldersgrensen for pensjonsopptjening skal fjernes. I høringsnotatet la departementet opp til at en bør ha en øvre aldersgrense for pensjonsopptjening også i den nye alderspensjonen. Det ble vist til at forskjellene i pensjonsnivå mellom personer som står lenge i arbeid og tar ut pensjonen sent, og personer med kortere opptjeningstid som går av tidlig ellers kan bli veldig stor. Departementet foreslo at den øvre aldersgrensen for pensjonsopptjening settes til 75 år. Det ble også vist til at den øvre aldersgrensen måtte ses i sammenheng med fastsetting av delingstallene.

Departementet foreslo i høringsnotatet at opptjeningen settes til 18,1 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt. Beregninger utført av Statistisk sentralbyrå viser at en opptjeningsprosent på 18,1 av pensjonsgivende inntekt vil gi en pensjon tilsvarende 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010 slik det framgår av Stortingets vedtak og gitt departementets forslag til utforming av levealdersjustering.

3.3.2 Høringsinstansenes syn

Det er få høringsinstanser som har motforestillinger til hovedtrekkene i departementets forslag til opptjeningsreglene i ny alderspensjon i folketrygden. Blant annet støtter de fleste instansene at det skal gis pensjonsopptjening fra første krone og at alle år med pensjonsopptjening skal telle med ved beregning av pensjon. Det er imidlertid enkelte som mener at en burde beholdt dagens besteårsregel. Et flertall av høringsinstansene som har kommentert forslaget om arvegevinst har motforestillinger. Dels er de skeptiske til at det skal tas hensyn til endret dødelighet i yrkesaktiv alder, og dels til kompleksiteten i forslaget. Det vises til nærmere framstilling og drøfting i avsnittene 2.4 og 5.2.

Norges Bondelag, Norsk Journalistlag og Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) mener at et opptjeningstak på 7,1 G er for lavt. Norges Bondelag uttaler:

«Systemet kutter konsekvent bort pensjonsgrunnlag over 7,1 G, mens en får fullt ut med den negative effekten av et år med lav personinntekt. Dette er en svært negativ effekt for de selvstendige næringsdrivende av det nye pensjonssystemet.»

Norsk Journalistlag mener at 7,1 G ikke er spesielt høy lønn, og at denne grensen vil redusere pensjonen for svært mange arbeidstakere med normale inntekter.

Akademikerne og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) støtter forslaget om at dagens krav om minst tre års pensjonsopptjening for rett til pensjon ikke videreføres. Det vises til at Stortinget har besluttet at alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon i ny alderspensjon.

De fleste høringsinstansene støtter forslaget om at inntektspensjon kan opptjenes til og med det året man fyller 75 år. Akademikerne ser det som positivt at øvre aldersgrense for pensjonsopptjening forelås hevet, selv om de prinsipielt mener at det ikke bør være noen øvre eller nedre grense for pensjonsopptjening. Senter for seniorpolitikk gir også uttrykk for at det ikke bør være en øvre aldersgrense.

Unio uttaler:

«En heving av den øvre aldergrensen for opptjening vil bidra til at hver enkelt kan øke sine pensjonsrettigheter i ny alderspensjon ved å stå lenger i arbeid. Det vil bidra til arbeidslinjen og kunne oppleves som positivt for de som ønsker å fortsette i arbeid. Store forskjeller i helse mellom yrkesgrupper og ulik belastning i forskjellige yrker trekker i motsatt retning. Forskjellene vil øke blant pensjonistene. Unio mener at om opptjeningseffekten av ny folketrygd ikke trekkes så langt som til 75 år, vil de som står lenger uansett få med seg den viktigste effekten, nemlig pensjoneringsaldereffekten.»

Også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) uttrykker sin prinsipielle støtte til at det skal være enklere å bli stående lenger i arbeid. FFO støtter også at det må utformes regler i pensjonssystemet som bedre legger til rette for dette enn hva tilfellet er i dag. FFO påpeker samtidig at:

«En konsekvens av forslaget til ny alderspensjon slik dette fremkommer i høringsnotatet er imidlertid at personer som ikke har en helsetilstand som gjør at yrkesdeltakelsen er stabil eller særlig langvarig, kommer ut som tapere.»

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler:

«Når det gjelder spørsmålet om fra hvilken alder opptjeningen skal starte, ville det være mest i samsvar med alleårsregelen at dette var tidligst mulig, ved 13 år. Da en slik aldergrense kan fremstå som spesiell i forhold til arbeidsinntekt, kan 15 år være en rimelig løsning for å markere en endring i forhold til dagens 17 år.»

Unio ber departementet beholde den nedre grense for pensjonsopptjening ved 17 år slik at utdanningsinsentivene ikke svekkes.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er imot å senke den nedre aldersgrensen for pensjonsopptjening til 13 år, og viser til at

«opptjening for personer under 17 år kun vil gjelde et lite antall personer, og at denne opptjeningen for de aller fleste brukerne vil ha svært liten betydning for den samlede pensjonen».

3.3.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til stortingsvedtak av 26. mai 2005 om at alle år skal telle med i ny alderspensjon. Prinsippet om alleårsopptjening kunne tilsi at det ikke skal være aldersgrenser knyttet til pensjonsopptjening. I høringsnotatet ble det imidlertid foreslått enkelte avgrensninger. Det ble foreslått en øvre aldersgrense for pensjonsopptjening på 75 år. Videre ble det drøftet å senke dagens nedre aldersgrense for pensjonsopptjening på 17 år til 13 år. Departementet ba om høringsinstansenes syn på dette.

Med de økonomiske utfordringer folketrygdens alderpensjon står overfor, med en kraftig vekst i antall pensjonister og økte pensjonsutgifter, er det viktig at pensjonssystemet gir gode arbeidsinsentiver. Med flere i arbeid øker verdiskapingen og derigjennom grunnlaget for finansiering av pensjonene. Et prinsipp om at alle år i arbeid skal telle ved utmåling av pensjon vil gi bedre insentiver til arbeid sammenliknet med dagens alderspensjon der pensjonen er fullt opptjent etter 40 år.

Dagens alderspensjon kan gi store forskjeller i pensjon for personer med samme livsinntekt når de har fordelt inntekten ulikt gjennom yrkeskarrieren, noe som først og fremst skyldes besteårsregelen. Dette vil en unngå ved overgang til et system med alleårsopptjening. Her vil lik samlet inntekt gjennom livet gi lik pensjon.

Når alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon i ny alderspensjon, er det etter departementets syn ikke grunnlag for å videreføre et tilsvarende krav som i dagens alderspensjon om minst tre års opptjening for rett til tilleggspensjon.

Departementet finner imidlertid at regelverket for pensjonsopptjening må ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens regler om at barn først fra 13 år kan utføre lettere arbeid. Denne grensen på 13 år faller sammen med skattelovens bestemmelser om at personer som i likningsåret er 13 år eller eldre, og har egen inntekt, liknes særskilt. Personer under 13 år lignes sammen med foreldrene. For øvrig legger departementet til grunn at det i all hovedsak er lite aktuelt med personinntekt før denne alderen. Departementet foreslår at nedre aldersgrense settes til 13 år.

Det vises til lovforslaget § 3-15 tredje ledd.

Noen høringsinstanser gir uttrykk for at det prinsipielt ikke bør være noen øvre grense for pensjonsopptjening. Departementet vil imidlertid peke på at et pensjonssystem uten en slik grense kan føre til svært store forskjeller i pensjon mellom grupper som av ulike grunner velger å gå av tidlig og grupper som har anledning til fortsette sin yrkeskarriere opp i høy alder. Ved utsatt pensjonering er det to forhold som påvirker pensjonsnivået. For det første gir flere år med opptjening høyere pensjon. For det andre skal de opparbeidede pensjonsrettighetene fordeles over en kortere forventet gjenstående levetid. Disse to effektene virker sammen og blir sterkere med økende alder. Departementet mener derfor at det i folketrygdens alderspensjon bør være en øvre grense for å forhindre svært høye pensjonsnivåer. Den øvre aldersgrensen må imidlertid være høy nok til at personer som har kommet sent ut i arbeidslivet, har hatt relativt lav inntekt eller har perioder uten pensjonsopptjening, får mulighet til å opparbeide seg et akseptabelt pensjonsnivå. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det fastsettes pensjonsgivende inntekt til og med det året en fyller 75 år.

Det vises til lovforslaget § 3-15 tredje ledd.

I høringsnotatet la departementet til grunn at det ikke skal gjøres endringer i hva som skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Ingen av høringsinstansene har hatt realitetsmerknader til dette. Departementet foreslår at gjeldende regler videreføres.

Departementet viser til at Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag i St.meld. nr. 5 (2006–2007) om at det hvert år skal tjenes opp pensjonsrettigheter tilsvarende 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år, gitt levealderen i 2010. I avsnitt 2.4 foreslår departementet at ny alderspensjon utformes slik at den enkelte tjener opp framtidige pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved at det årlig tjenes opp rettigheter tilsvarende en bestemt andel av pensjonsgivende inntekt og ved annen opptjening. Årlig pensjon framkommer ved at pensjonsbeholdningen deles på den enkeltes delingstall på uttakstidspunktet.

Beregninger utført av Statistisk sentralbyrå viser at en opptjeningsprosent på 18,1 av pensjonsgivende inntekt vil gi en årlig pensjon tilsvarende 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010, se boks 3.1. Det vises til avsnitt 2.4 hvor høringsinstansenes syn på alderspensjonens utforming er nærmere behandlet.

Boks 3.1 Nærmere om konkreti­seringen av Stortingets vedtak om pensjonsopptjening i ny alderspensjon

Det følger av Stortingets vedtak av 23. april 2007 at det skal tjenes opp pensjonsrettigheter i ny alderspensjon «tilsvarende 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010». Pensjonsnivået er dermed definert før effekten av levealdersjusteringen som starter i 2010.

En årlig inntekt på eksempelvis 6 G tilsvarer 415 000 kroner (gjennomsnittlig G i 2008 = 69 108). Med jevn inntekt i 40 opptjeningsår tilsvarer vedtaket en pensjon på 224 000 kroner ved 67 år gitt levealderen i 2010:

Departementet foreslår at stortingsvedtaket gjennomføres slik at den enkelte gjennom arbeidsinntekt eller ved annen pensjonsopptjening opparbeider en pensjonsbeholdning. Det skal hvert år bygges opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til grensen på 7,1 G. Videre skal pensjonsbeholdningen årlig reguleres med lønnsveksten. Nivået på den årlige pensjonen framkommer ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall.

Dersom 1943-kullet hadde opptjent pensjon etter nye opptjeningsregler, ville årlig ytelse ved uttak fra 67 år framkommet ved å dele beholdningen på et delingstall. Med departementets forslag til konkret gjennomføring av levealdersjusteringen ville delingstallet blitt 13,41.

Den årlige pensjonsopptjeningsprosenten på 18,1 prosent av inntekt er fastsatt slik at den gir et pensjonsnivå for en 67-åring i 2010 som svarer til nivået definert i stortingsvedtaket:

I henhold til Stortingets vedtak av 23. april 2007 skal all årlig inntekt mellom 0 og 7,1 G være pensjonsgivende. Ingen av høringsinstansene har merknader til prinsippet om pensjonsopptjening for all inntekt fra første krone, men enkelte gir uttrykk for at taket for opptjening på 7,1 G er for lavt.

Departementet viser til at det i dagens alderspensjon i folketrygden gis pensjonsopptjening helt opp til en inntekt på 12 G, men at bare en tredjedel av inntekt mellom 6 og 12 G regnes med. Det innebærer at pensjonsopptjening for midlere og høyere inntekter i realiteten er relativt begrenset også i dag.

Opptjening fra første krone og en opptjeningsprosent på 18,1 gir høyere kompensasjon enn i dag for personer med lave inntekter og få opptjeningsår fordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen i tillegg til grunnsikringen, se nærmere om departementets forslag til utforming av garantipensjon i kapittel 4.

Videre gir en pensjonsopptjening på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt en høyere marginal pensjonsopptjening sammenliknet med dagens folketrygd. For jevne inntektsprofiler vil alle med inntekt opptil 11 G komme bedre ut med 40 års opptjening. Med 41 års opptjening vil også personer med en inntekt på 12 G få tilnærmet lik pensjon i de to opptjeningsmodellene. Selv om opptjeningstaket settes til 7,1 G, vil personer med høyere inntekter likevel kunne komme bedre ut med det foreslåtte pensjonssystemet enn de gjør i dag.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis pensjonsopptjening på 18,1 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G.

Det vises til lovforslaget § 20-5.

Det lovforslaget som her fremmes til nye regler for opptjening av folketrygdens alderspensjon bygger i sin helhet på stortingsvedtakene i 2005 og 2007. For størstedelen av befolkningen vil alderspensjon bare bestå av inntektspensjon. Forslaget til opptjeningsmodell innebærer at inntektspensjonen opptjenes proporsjonalt med pensjonsgivende inntekt fra første krone. Det vil si at pensjonen står i direkte forhold til arbeidsinntekten gjennom hele yrkeskarrieren, så lenge inntekten er under 7,1 G.

Proporsjonal opptjening fra første krone kombinert med alleårsregel innebærer også at like livsinntekter vil gi samme pensjon for en gitt alder for uttak av pensjon. Den klare sammenhengen mellom arbeid gjennom livet og pensjon gjør at opptjeningsmodellen er enkel å forstå, og at den vil være robust over tid som kjernen i det samlede pensjonssystemet.

Figur 3.1 viser departementets forslag til ny opptjeningsmodell for folketrygdens alderspensjon. Figuren gjelder for enslig pensjonist med 43 opptjeningsår, og gitt forventet levealder i 2010. Det hvite arealet viser opptjeningen av inntektspensjon tilsvarende 18,1 prosent. Det framgår av figuren at all inntekt mellom 0 og 7,1 G er pensjonsgivende. Ved 43 opptjeningsår vil personer med jevn inntekt på om lag 4,5 G eller høyere kun motta inntektspensjon. Det grå arealet i figuren viser garantipensjonen, som avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon. Garantipensjonen er nærmere omtalt i kapittel 4. Den sorte linjen viser dagens alderspensjon for enslige hvor inntekt mellom 1 og 12 G er pensjonsgivende.

Departementets forslag til ny opptjeningsmodell for folketrygdens alderpensjon gir samlet sett bedre insentiver til arbeid både i tiden som yrkesaktiv og ved valg av uttakstidspunkt enn dagens alderspensjon. Dette er viktig i lys av de pensjonspolitiske utfordringene knyttet til økte pensjonsutgifter som følge av at befolkningen lever stadig lenger.

Forslaget har en god fordelingsprofil og innfrir Stortingets krav om at personer med jevn inntekt mellom 2 og 4 G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn i dag. Personer med jevn inntekt mellom 4 og 5 G i henholdsvis 40 og 43 år skal ha lik eller høyere pensjon enn i dag. Hvis det på tidspunktet for uttak av pensjon viser seg at pensjonsopptjeningen ikke har vært stor nok, vil den opptjente pensjonen bli supplert med en garantipensjon, se kapittel 4. Ved å stå lenger i arbeid vil imidlertid pensjonen for den enkelte øke. Sammenhengen mellom inntekt og pensjon i dagens og i ny alderspensjon er illustrert i tabell 3.1.

3.4 Pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste

3.4.1 Stortingets vedtak og departementets høringsforslag

Gjennom Stortingets vedtak våren 2007 er det besluttet at alle som avtjener militær eller sivil førstegangstjeneste på minst seks måneder skal gis pensjonsopptjening, og at grunnlaget for pensjonsopptjeningen settes til 2,5 G pr. år. I dagens folketrygd er det ingen særskilt pensjonsopptjening for personer som avtjener førstegangstjeneste. Stortinget sluttet seg til departementets forslag om at ordningen skal gjelde for nye vernepliktige fra og med 2010.

I dag er førstegangstjenesten for de fleste 12 måneder, men den kan variere en del. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet av 28. januar 2008 at opptjeningen skal skje på månedlig basis, det vil si med 1/12 av 2,5 G pr. måned.

3.4.2 Høringsinstansenes syn

De høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om innføring av pensjonsopptjening for førstegangstjeneste.

Pensjonistpartiet mener at pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste bør settes til 4,5 G, tilsvarende som for omsorgsopptjening.

Norges Bondelag mener at ordningen med pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste bør omfatte alle som omfattes av ny alderspensjon i folketrygden, og ikke begrenses til førstegangstjeneste avtjent fra og med 2010.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det er nødvendig med bestemmelser om hvordan perioder skal beregnes og avgrenses.

3.4.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at hensynet bak en ordning med pensjonsopptjening for avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste er at dette er en pålagt samfunnstjeneste som innebærer at den enkelte over en periode må avstå fra studier eller ordinært inntektsgivende arbeid. Ved overgang til et pensjonssystem der alle år i arbeid skal telle ved beregning av pensjon, vil avtjent førstegangstjeneste få betydning for nivået på årlig pensjon.

I henhold til lov 17. juni 1953 nr. 29 om verneplikt er norske mannlige statsborgere vernepliktige. Det er imidlertid et langsiktig mål at begge kjønn skal være mest mulig likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Som et ledd i dette arbeidet, er det fra og med 1989-årskullet iverksatt en ordning med frivillig sesjon for kvinner. Departementet legger derfor til grunn at kvinner som avtjener førstegangstjeneste skal omfattes av ordningen, selv om tjenesten er frivillig.

Pensjonistpartiet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at pensjonsopptjeningen for avtjent førstegangstjeneste bør settes til 4,5 G. Departementet viser til at nivået på 2,5 G tilsvarer om lag 50 prosent av årlig gjennomsnittsinntekt i Norge. De som avtjener førstegangstjeneste er relativt unge og har lav eller ingen arbeidsinntekt før de går ut i tjeneste. Departementet mener derfor at pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G gir en rimelig kompensasjon for manglende pensjonsopptjening på grunnlag av arbeidsinntekt.

Departementet foreslår å innføre ordningen med pensjonsopptjening for avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste fra 2010, og at den gjøres gjeldende for nye vernepliktige. Norges Bondelag tar til orde for at ordningen bør gis virkning for alle som omfattes av ny alderspensjon i folketrygden, det vil si personer som er født i 1954 og senere, og som har avtjent verneplikt før 2010. Departementet viser til at det vil være administrativt svært krevende å gi ordningen virkning for alle som omfattes av forslaget til ny alderspensjon i folketrygden.

Siden lengden på førstegangstjenesten varierer, blant annet avhengig av type tjeneste, mener departementet det er rimelig at pensjonsopptjening skjer på månedlig basis. Med en årlig opptjening på grunnlag av 2,5 G vil seks måneders avtjent førstegangstjeneste gi en pensjonsopptjening tilsvarende en pensjonsgivende inntekt på 1,25 G. Ni måneder avtjent tjeneste vil gi en opptjening tilsvarende en inntekt på 1,875 G. Dersom førstegangstjenesten overstiger 12 måneder, vil pensjonsopptjeningen tilsvare 1/12 av 2,5 G for hver måned tjenesten overstiger ett år.

Departementet legger til grunn at antall måneder regnes fra dato til dato, og at hver påbegynte måned regnes som hel måned. Dersom førstegangstjenesten for eksempel varer fra 14. juni til 20. desember, gis det opptjening for sju måneder.

De aller fleste vernepliktige har begrensede muligheter til annet arbeid i tjenestetiden. Det er derfor lagt opp til at pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste skal gis i tillegg til eventuell pensjonsopptjening basert på inntektsgivende arbeid. Summen av årlig opptjening skal imidlertid ikke kunne overstige 7,1 G, se lovforslaget § 20-4 tredje ledd.

Departementet merker seg ellers at det i forbindelse med høringen ikke var merknader til forslaget om minst seks måneders avtjent førstegangstjeneste for rett til pensjonsopptjening.

På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis pensjonsopptjening for avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste. Departementet foreslår at pensjonsopptjeningen for et medlem med tolv måneders tjenestetid utgjør 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det foreslås at det kreves minst seks måneders militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste for rett til slik pensjonsopptjening, og at pensjonsopptjeningen gis forholdsmessig for hver påbegynt måned. Departementet foreslår at ordningen gis virkning for personer som starter sin førstegangstjeneste fra og med 2010.

Det vises til lovforslaget § 20-6.

3.5 Pensjonsopptjening for dagpenge­mottakere

3.5.1 Stortingets vedtak og departementets høringsforslag

I St.meld. nr. 5 (2006–2007) ble det foreslått at pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger forbedres, slik at opptjeningen baseres på den arbeidsinntekten man hadde før man ble ledig. Det ble også lagt til grunn at det samme skal gjelde personer som er delvis arbeidsledige og mottar graderte dagpenger. Ved behandlingen av stortingsmeldingen 23. april 2007, ga Stortinget sin tilslutning til dette.

Folketrygdens korttidsytelser beregnes ut fra tidligere arbeidsinntekt, det vil si inntekten siste året, eventuelt gjennomsnittet av de tre siste årene. Felles for alle korttidsytelsene er at inntekt over 6 G ikke regnes med i grunnlaget. Departementet foreslo i høringsnotatet av 28. januar 2008 at pensjonsopptjening i ny folketrygd for arbeidsledige som mottar dagpenger, baseres på dagpengegrunnlaget, som er den inntekten dagpengene regnes ut etter, det vil si tidligere inntekt opp til 6 G.

Forslaget innebærer også at delvis arbeidsledige som mottar graderte dagpenger i tillegg til ordinær arbeidsinntekt, skal få pensjonsopptjening basert på den inntekten dagpengene er regnet ut etter. I høringsnotatet ble det også reist spørsmål om pensjonsopptjening til ufrivillig deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger. Departementet uttalte at en vil vurdere spørsmålet i det videre arbeidet, blant annet i lys av høringsuttalelsene.

3.5.2 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstanser som har uttalt seg, er positive til forslaget om forbedret pensjonsopptjening for arbeidsledige som mottar dagpenger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener imidlertid at forslaget bidrar til å «motvirke intensjonene bak arbeidslinjen, pensjonsreformen og NAV-reformen».

Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Unio går imot departementets forslag om å sette pensjonsgrunnlaget for dagpengemottakere lik dagpengegrunnlaget. De ønsker at taket skal være 7,1 G. LO uttaler:

«Dersom alleårsprinsippet skal følges må taket være det samme for all opptjening og ikke «bare» 6 G som foreslått her».

Til spørsmålet om delvis arbeidsledige som ikke har krav på dagpenger bør få pensjonsopptjening er høringsinstansene delt. LO uttaler:

«med dagens utgangspunkt er det viktig at opptjeningen i størst mulig grad avspeiler graden av ufrivillighet. En begrensning til dagpengerett for delvis arbeidsledige vil ikke være tilstrekkelig. Målet må være opptjening i forhold til den stilling den undersysselsatte søker».

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) uttaler:

«YS mener at ufrivillig deltidsarbeidende bør tilstås pensjonsopptjening ut over deres faktiske arbeid under forutsetning av at man finner tilfredsstillende måter å gjennomføre dette slik at det både blir kontrollerbart og mulig å hindre misbruk.»

Unio foreslår at pensjonsopptjening for ufrivillig deltid løses på samme måte som pensjonsopptjening for omsorg for eldre, syke og funksjonshemmede. Unio mener at disse må dokumentere sitt omsorgsforhold for å sikre likebehandling og rettsikkerhet, og kan ikke se at dokumentasjonskravet her kan være vanskeligere eller annerledes for ufrivillig deltid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og HSH går i mot innføring av pensjonsopptjening for delvis arbeidsledige uten dagpengerett. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at dersom delvis arbeidsledige uten dagpengerett skal få pensjonsopptjening som skal kompensere for at ønsket stillingsandel er høyere enn den faktiske, må grunnlaget for pensjonsopptjening fastsettes fiktivt ved å «ta utgangspunkt i lønn i deltidsstillingen og gange opp med ønsket deltidsprosent». De bemerker videre:

«Når det gjelder personer som er helt arbeidsledige og som ikke har dagpengegrunnlag og dagpengerett finnes det ikke noe grunnlag for å fastsette pensjonsopptjening».

HSH på sin side mener innføring av en slik ordning vil svekke motivasjonen til arbeid:

«HSH mener det kan reises tvil om det er rimelig at de som jobber ufrivillig deltid bare får pensjonsopptjening på arbeidsinntekten, mens delvis arbeidsledige får pensjonsopptjening basert på både arbeidsinntekt og dagpenger. Vi mener imidlertid det er viktig å holde på prinsippet om at det er inntektsgivende arbeid som skal gi rett til pensjon. I tillegg synes vi det er uheldig dersom en slik ordning svekker insentivene til å gå over i inntektsgivende arbeid.»

3.5.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet har merket seg at de fleste høringsinstansene som har uttalt seg om ordningen med pensjonsopptjening for arbeidsledige som mottar dagpenger, støtter en forbedring av ordningen. Dagpenger ved arbeidsledighet er, i likhet med de øvrige ytelsene til livsopphold i folketrygden, en ordning som skal sikre mot inntektsbortfall. Samtidig er ordningen et sysselsettingspolitisk virkemiddel for å stimulere arbeidsledige til å ta arbeid. For å motta ytelsen kreves det at man er tilgjengelig for arbeid. Arbeidsledige som mottar dagpenger står dermed i en særstilling sammenliknet med personer som mottar sykepenger, attførings­penger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Når en går over til et pensjonssystem der alle år med pensjonsopptjening teller ved utmåling av pensjonen, mener departementet derfor det er viktig å forbedre ordningen med pensjonsopptjening for dagpengemottakere.

LO og Unio mener at departementets forslag i høringsnotatet om å knytte pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger til den inntekten dagpengene er beregnet ut fra, begrenset opp til et nivå på 6 G, ikke er tilfredsstillende. De argumenterer for at grensen bør settes til 7,1 G, det vil si det samme som den øvre grensen for pensjonsgivende inntekt.

Departementets forslag i høringsnotatet innebærer at beregningsgrunnlaget for opptjening av pensjonsrettigheter i tiden som arbeidsledig øker med 60 prosent. Departementet vil videre vise til at forslaget om å gi pensjonsopptjening i forhold til den inntekten dagpengene er beregnet ut fra, innebærer at en får pensjonsopptjening utover det inntektsgrunnlaget det svares trygdeavgift av, som er utbetalte dagpenger.

I dag får man pensjonsopptjening på grunnlag av utbetalte dagpenger. Forslaget i høringsnotatet om å gi pensjonsopptjening basert på dagpengegrunnlaget (dvs. inntekt opp til 6 G) innebærer dermed en klar forbedring i forhold til dagens regler. Med alleårsopptjening i ny alderspensjon er det rimelig at personer som mister arbeidet ikke taper pensjonsrettigheter, men likestilles med de som er i arbeid. Som flere høringsinstanser har påpekt, vil imidlertid et tak på 6 G innebære at dagpengemottakere med tidligere inntekter over 6 G får en dårligere pensjonsopptjening enn om de fortsatt var i arbeid. Departementet foreslår etter en ny vurdering at beregningsgrunnlaget for opptjening av pensjonsrettigheter i tiden som arbeidsledig settes til tidligere inntekt opp til 7,1 G.

Departementet foreslår at personer som mottar dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, får årlig pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av tidligere inntekt opp til 7,1 G.

Utbetalte dagpenger er personinntekt etter skatteloven § 12-2, og dermed pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. Dette innebærer blant annet at det gis rett til sykepenger og fødselspenger på grunnlag av utbetalte dagpenger. Departementets forslag innebærer ingen forskjell i definisjonen av pensjonsgivende inntekt. For å unngå at det gis pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av tidligere inntekt, må det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, slik at det ikke gis «dobbel» pensjonsopptjening i perioder med dagpenger.

Det vil være nødvendig å etablere rutiner for innhenting og registrering av tidligere inntekt opp til 7,1 G for mottakere av dagpenger. Departementet foreslår at nærmere regler om dette fastsettes i forskrift. I forskriften vil det videre være nødvendig å gi regler om pensjonsopptjening for arbeidsledige fiskere og fangstmenn særskilt, fordi deres dagpenger beregnes etter særlige regler som av­viker fra ordinære dagpenger.

Det vises til lovforslaget § 20-7.

I høringsnotatet viste departementet til at det er reist spørsmål om det er rimelig at delvis arbeidsledige som mottar graderte dagpenger skal få pensjonsopptjening basert både på arbeidsinntekt og den inntekten dagpengene er beregnet ut fra, mens ufrivillig deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger bare får pensjonsopptjening basert på arbeidsinntekt. Denne gruppen omfatter personer

• som arbeider deltid, men som ikke har tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet (for eksempel personer som kommer rett fra utdanning),

• har mindre enn 50 prosent redusert arbeidstid, eller

• som ikke fyller kravet til minste inntekt på 1,5 G i kalenderåret før det søkes om stønad (eller 3 G i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene).

Departementet ser at gode grunner taler for at deltidsarbeidende som er reelt arbeidssøkende, det vil si at de ønsker å øke stillingsandelen, bør få pensjonsopptjening selv om de ikke mottar dagpenger. Pensjonsopptjening på slikt grunnlag reiser imidlertid flere avgrensingsspørsmål som må avklares for at en slik ordning skal kunne gjennomføres. Departementet vil i 2009 foreta en nærmere utredning og vurdering av spørsmålet om pensjonsopptjening for ufrivillig deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger.

3.6 Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid

3.6.1 Stortingets vedtak og departementets høringsforslag

Ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) vedtok Stortinget 23. april 2007 blant annet følgende:

• 1. «Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.

• ....

• 5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden.

• 6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.»

Ordningen med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ble etablert i 1992, og det godskrives opptjening tidligst fra samme år. Bakgrunnen for etablering av en slik ordning er at kvinner ofte har hatt fravær fra yrkeslivet eller arbeidet deltid i forbindelse med ulønnet omsorgsarbeid. Hensikten er å kompensere for tapt pensjonsopptjening på grunn av omsorgsarbeid, og dermed å øke kvinners pensjonsrettigheter. Ordningen med omsorgsopptjening gir pensjonsopptjening ved omsorg for barn under sju år og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede. I dagens ordning godskrives 3,00 pensjonspoeng årlig, noe som tilsvarer en pensjonsgivende inntekt på 4 G. Ved omsorg for barn er hovedregelen at omsorgsopptjeningen gis til den av foreldrene som mottar barnetrygden. Opptjeningen kan likevel godskrives den andre av foreldrene ved søknad. Ved omsorg for syke, funksjonshemmede og eldre godskrives pensjonsopptjening etter søknad, og det kreves at omsorgsarbeidet har vart i minimum 22 timer pr. uke i minst seks måneder av kalenderåret.

Dagens ordning er utformet som en minste­garanti, hvor personer som kvalifiserer for omsorgsopptjening godskrives 3,00 pensjonspoeng hvis pensjonsgivende arbeidsinntekt er lavere enn 4 G. Personer som har inntekt høyere enn 4 G, får i stedet pensjonspoeng opptjent på grunnlag av den ordinære arbeidsinntekten. I dagens folketrygd med høyt særtillegg, besteårsregel og en begrensning på 40 opptjeningsår vil ikke et år med omsorgsopptjening nødvendigvis gi økt pensjon.

Fordi ordningen med omsorgsopptjening først ble innført i 1992 er det først fra omkring 2020 at den vil bidra til å øke alderspensjonene i særlig grad. Ordningen med omsorgsopptjening har størst betydning for kvinner med lave tilleggspensjoner og er tilnærmet uten betydning for kvinner med høye tilleggspensjoner. Dette skyldes at kvinner med høye arbeidsinntekter også har høy og langvarig yrkesdeltaking. Framskrivinger av antall pensjonister og andelen som får omsorgsopptjening i 2050 viser at under halvparten av de som har fått godskrevet omsorgsopptjening, ville fått en økning i alderspensjonen med en videreføring av dagens alderspensjon.

I høringsnotatet av 28. januar 2008 la departementet til grunn at de gjeldende vilkår for rett til omsorgsopptjening skal videreføres, men at den årlige opptjeningen skulle øke i tråd med Stortingets vedtak. Opptjening av pensjonsrettigheter basert på ulønnet omsorgsarbeid vil i ny alderspensjon skje ved at den enkeltes pensjonsbeholdning tilføres 18,1 prosent av et beløp på 4,5 G. Ordningen garanterer en opptjening tilsvarende en arbeidsinntekt på 4,5 G, og får dermed virkning for personer som har lavere pensjonsgivende inntekt.

Det framgår av Stortingets vedtak at det skal godskrives pensjonsopptjening ved omsorg for barn i inntil seks år pr. barn, mot syv år i dag. Justeringen er tilpasset skolestart fra seks år.

I dag kan det fastsettes omsorgspoeng fra og med det året en person fyller 17 år til og med det året vedkommende fyller 69 år, det vil si samme aldersgrenser som for fastsetting av pensjonsgivende inntekt. I ny alderspensjon foreslår departementet at øvre aldersgrense for pensjonsopptjening settes til 75 år, men at en beholder en øvre aldersgrense på 69 år for omsorgsopptjening.

Det foreslås at nye regler for omsorgsopptjening skal gjelde både i dagens og ny alderspensjon fra 2010. For opptjening i dagens alderspensjon vises det til avsnitt 7.3.

3.6.2 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstanser som har uttalt seg er positive til forslaget om forbedret pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er skeptisk til virkemidler som i sin form kan bidra til å holde folk utenfor arbeidslivet. Ombudet uttaler videre at ordningen med omsorgsopptjening kan bidra til å sementere tradisjonell fordeling mellom kjønnene av omsorgsoppgaver i hjemmet. Ombudet går som eneste høringsinstans imot departementets forslag til nivået på den garanterte pensjonsopptjening:

«Med så lav godskriving av omsorgspoeng, virker det som om departementet fortsatt ser for seg kvinner som hovedomsorgspersoner for små barn».

De mener at tiltaket må kombineres med konkrete tiltak for å sikre at menn tar en større del av foreldrepermisjon og dermed på sikt en større del av omsorgsoppgavene i hjemmet.

Landsorganisasjonen i Norge (LO), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Norges Kvinne- og Familieforbund er blant dem som gir sin tilslutning til en heving av nivået for omsorgsopptjeningen fra 4 G til 4,5 G fra og med 2010. Ingen av høringsinstansene har merknader til justert opptjeningsperiode for omsorgsopptjening.

Få av høringsinstansene har merknader til forslaget om å videreføre aldersgrensene for omsorgsopptjening. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), LHL og Norges Kvinne- og Fami­lieforbund uttaler at aldersgrensen som gjelder pensjonsopptjening for omsorgsarbeid bør være den samme som aldersgrensen for opptjening basert på inntekt, det vil si 75 år. FFO viser til at de øvrige forslagene i høringsnotatet trekker i retning av at eldre bør stå lenger i arbeid og at det derfor blir desto viktigere å sikre kompensasjon for tapt arbeidsinntekt også for denne gruppen.

3.6.3 Departementets vurdering og forslag

Det er et overordnet mål å ivareta barnefamiliene på en god måte og samtidig stimulere til yrkesaktivitet. Dette har man blant annet gjort gjennom gode permisjonsordninger og stønad i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det er også lagt vekt på et godt barnehagetilbud, slik at omsorg for små barn lettere kan kombineres med yrkesaktivitet. Samtidig er det mange som velger å være hjemme med barna en periode eller arbeider deltid mens barna er små. Ordningen med omsorgsopptjening sikrer en minste pensjonsopptjening i denne perioden. I dagens pensjonssystem med full pensjon etter 40 års opptjening, og der kun de 20 beste årene legges til grunn for pensjonsutmålingen, har ordningen begrenset betydning. Når man går over til et pensjonssystem der alle år i arbeid teller ved utmåling av pensjon, er det viktig å legge til rette for at perioder med liten eller begrenset yrkesaktivitet på grunn av omsorgsoppgaver, gis en rimelig kompensasjon i pensjonssystemet. Det er derfor forutsatt at den garanterte pensjonsopptjeningen øker fra et nivå på 4 G i dag til 4,5 G.

Vedtaket om å øke opptjeningsnivået fra 4 G til 4,5 G er kombinert med å redusere den maksimale perioden det gis omsorgsopptjening for fra sju år til seks år pr. barn. Ordningen blir dermed tilpasset alderen for skolestart som nå er seks år. Barn født i 2003 blir dermed det siste barnekullet som man kan få godskrevet pensjonsopptjening for i inntil sju år.

Departementet legger til grunn at opptjeningsnivået på 4,5 G også skal gjelde ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.

Ingen av høringsinstansene har merknader til justert opptjeningsperiode for omsorgsopptjening.

I dag kan det fastsettes omsorgspoeng og pensjonsgivende inntekt fra og med det året en person fyller 17 år til og med det året vedkommende fyller 69 år. Departementet foreslår i avsnitt 3.3 at øvre aldersgrense for pensjonsopptjening basert på pensjonsgivende inntekt settes til 75 år. I høringsrunden argumenterte enkelte instanser for at øvre aldersgrense for omsorgsopptjening bør følge aldersgrensen for ordinær pensjonsopptjening. Departementet viser til at ordningen med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid skal kompensere for tapt arbeidsinntekt. Selv om den øvre aldersgrensen for ordinær pensjonsopptjening foreslås satt til 75 år, vil de færreste kunne påberope seg tapt arbeidsinntekt etter fylte 70 år på grunn av omsorgsoppgaver.

Departementet legger derfor til grunn at hensynet til en god pensjonsopptjening til personer med omsorgsarbeid vil være tilstrekkelig ivaretatt ved å videreføre gjeldende aldersgrense på 69 år. Videre finner departementet det heller ikke hensiktsmessig å justere den nedre aldersgrensen på 17 år for slik pensjonsopptjening.

Departementet legger til grunn at vilkårene for rett til pensjonsopptjening for omsorgsarbeid, som i dag følger av folketrygdloven § 3-16 med tilhørende forskrift videreføres for slik pensjonsopptjening i ny alderspensjon.

Det vises til lovforslaget § 20-8.

Ordningen med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ble innført med virkning fra 1992. Departementet foreslår at ordningen med omsorgsopptjening for barn gis virkning også for år før 1992 for opptjening av pensjonsrettigheter i ny alderspensjon. Se nærmere avsnitt 9.3.

Departementet foreslår videre at opptjeningsnivået på 4,5 G og en maksimal periode for omsorgsopptjening på seks år pr. barn også skal gjelde for pensjonsopptjening i dagens alderspensjon fra 1. januar 2010. Se nærmere punkt 7.3.2.

3.7 Ikrafttredelse

Det følger av ikrafttredelsesbestemmelsene i lovforslaget at endringene trer i kraft 1. januar 2010.