12 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til § 1-4

Paragrafen gir regler om grunnbeløpet som fortsatt vil ha betydning for opptjening og beregning av pensjoner fra folketrygden etter dagens regler. Grunnbeløpet vil også ha betydning for fastsetting av høyeste stønadsnivå for enkelte ytelser, og for høyeste pensjonsopptjening etter nye regler. Grunnbeløpet vil ikke lenger ha betydning for regulering av pensjoner under utbetaling.

Dagens regler om at grunnbeløpet fastsettes av Stortinget, og at Stortinget gir bestemmelser om regulering av grunnbeløpet, erstattes av en ordning der Kongen både fastsetter grunnbeløpet med virkning fra 1. mai hvert år og gir nærmere regler om reguleringen, se andre og fjerde ledd. Regelen i tredje ledd er i tråd med de retningslinjer som følges i dag. Tilsvarende bestemmelse foreslås i § 19-14 sjette ledd og § 20-18 sjette ledd.

Det vises til punkt 8.8.4 og 8.6.2.

Til § 3-5

Paragrafen gir regler om trygdetid som i dag kan regnes fra fylte 16 år til og med det året medlemmet fyller 69 år. Tredje ledd endres slik at kalenderår der medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng, regnes som trygdetid. Endringen skyldes at øvre aldersgrense for fastsetting av pensjonsgivende inntekt økes til og med det året medlemmet fyller 75 år, se § 3-15 med merknader.

Det vises til punkt 7.3.1.

Til § 3-15

Paragrafen gir regler om pensjonsgivende inntekt. Tredje ledd regulerer nedre og øvre aldersgrense for fastsetting av pensjonsgivende inntekt. Nedre aldersgrense endres slik at fastsetting av pensjonsgivende inntekt senkes fra 17 til 13 år. Øvre aldersgrense heves slik at det kan fastsettes pensjonsgivende inntekt til og med det året medlemmet fyller 75 år.

Det vises til punkt 3.3.3 og 7.3.1.

Til § 3-16

Paragrafen gir regler om godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid. Hvor mange pensjonspoeng som kan godskrives, reguleres i innledningen i første ledd . Endringen innebærer at antall pensjonspoeng som kan godskrives, økes fra tre til tre og et halvt. Bokstav a angir vilkårene for godskriving av pensjonspoeng ved omsorg for små barn. Endringen i første punktum innebærer at perioden som det kan godskrives pensjonspoeng for, reduseres med ett år. Endringen i andre punktum er en presisering som følge av at antall pensjonspoeng som kan godskrives, økes fra tre til tre og et halvt.

Det vises til punkt 7.3.2.

Til § 19-1

Formålsangivelsen i første ledd er endret fordi fleksibel alderspensjon og muligheten for gradvis overgang mellom arbeid og pensjon også skal gjelde for opptjening etter dagens regler. I andre ledd er det presisert at kapittel 19 gjelder for personer født til og med 1962 og delvis for personer født i årene 1954-1962. Se nærmere § 19-15 med kommentarer.

Det vises til punkt 7.5.2.

Til § 19-4

Paragrafen gir regler om alder som vilkår for å få rett til alderspensjon. Den enkelte kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, jf. første punktum. Det følger av andre punktum at enkelte vilkår som gjelder størrelsen på opptjent pensjon må være oppfylt mellom 62 og 67 år, se nærmere § 19-11 med merknader. Ved 67 år kan alle ta ut alderspensjon.

Det vises til punkt 7.5.2.

Til § 19-5

Paragrafen erstatter tidligere regler om sammensetning og beregning av alderspensjon med tillegg. Som en følge av at det innføres levealdersjustering og fleksibilitet i folketrygdens alderspensjon, vil grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gi uttrykk for den faktiske pensjonen som vedkommende får.

Første ledd slår fast at beregnet grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3, skal benevnes basispensjon. Basispensjonen danner grunnlaget for beregning av årlig pensjon. Basispensjon er en nødvendig teknisk hjelpestørrelse i forbindelse med innføring av fleksibelt uttak og levealdersjustering av alderspensjon opptjent etter dagens regler.

Det følger av andre ledd at basispensjonen ved uttak av alderspensjon skal divideres med et forholdstall.

Det vises til punkt 7.3.3.

Til § 19-6

Paragrafen fastslår at alderpensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres og være nøytral i forhold til uttaksalder. Paragrafen regulerer også for hvilke årskull og uttakstidspunkter det skal fastsettes forholdstall. Videre bestemmes det at forholdstallet skal være felles for kvinner og menn, og at levealdersjusteringen skal fases gradvis inn.

Første ledd første punktum fastslår at alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det følger av andre punktum at levealdersjustering innebærer at den enkeltes pensjon skal justeres for endringer i befolkningens levealder, og det presiseres at dette gjøres på uttakstidspunktet. Fleksibiliteten gjør at effekten av levealdersjusteringen kan motvirkes ved å utsette uttakstidspunkt for alderspensjon.

Andre ledd første punktum fastslår at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder. I andre punktum vises det til at dette innebærer at forventet nåverdi av den enkeltes pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalder. Årlig pensjon blir dermed høyere jo senere uttakstidspunktet er.

Tredje ledd første punktum viser til reglene for hvordan levealdersjusteringen og nøytralt uttak skal konkretiseres ved hjelp av forholdstall, se § 19-7 og merknader til bestemmelsen. Etter andre og tredje punktum kommer levealdersjusteringen til uttrykk gjennom endringer i forholdstallet fra et årskull til det neste, og nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjellen i forholdstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert årskull.

Fjerde ledd første punktum fastslår at det skal fastsettes forholdstall for hvert årskull for årskullene fra 1943 til 1962 for ulike uttakstidspunkt mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen skal gjelde fra 1943-kullet, mens nye opptjeningsregler ikke vil gjelde fullt ut før 1963-kullet. Forholdstallene skal dermed ivareta levealdersjusteringen for personer som helt eller delvis har opptjening etter dagens regler. For en gitt uttaksalder vil et årskull ha forskjellig forholdstall fra det forrige som reflekterer utviklingen i forventet gjenstående levetid mellom de to årskullene. Andre punktum fastslår at det skal fastsettes månedlige forholdstall. Månedlige forholdstall innebærer at den enkelte får pensjonsmessig uttelling av å utsette uttaket også utover hele år. Tredje punktum bestemmer at de samme forholdstallene skal gjelde for kvinner og menn innen samme årskull, selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. Lik pensjonsopptjening vil dermed gi lik årlig pensjon, uavhengig av kjønn.

Femte ledd fastslår at levealdersjusteringen fases gradvis inn. Det innebærer at årskullene født i 1944-1958 skjermes for den fulle effekten av levealdersjusteringen etter nærmere regler i § 19-7 tredje ledd.

Det vises til punkt 5.4.3.

Til § 19-7

Paragrafen gir regler om fastsetting av forholdstall.

Første ledd slår fast at forholdstallene for et årskull skal fastsettes med endelig virkning det året årskullet fyller 61 år, det vil si året før nedre aldersgrense for uttak. Det framgår av lovforslaget avsnitt II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser at det skal fastsettes forholdstall for årskullene 1943-1949 i 2010.

Andre ledd første og andre punktum bestemmer at grunnlaget for fastsetting av forholdstallene skal være forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet som gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettelsestidspunktet, og at det ved fastsettelsen skal tas hensyn til hvor mange som dør mellom nedre grense for uttak og uttakstidpunktet. Det betyr at det er dødelighetsrater for eldre årskull i perioden et årskull er 51 til 60 år som inngår i beregningen. Det vises til vurderinger i punkt 5.4.3, jf. 5.3.3. I tredje punktum fastslås det at det i beregningen av forholdstallene også skal tas hensyn til regulering etter § 19-14, mens fjerde punktum fastslår at lønnsveksten etter § 19-14 skal brukes som diskonteringsrente. Femte punktum fastslår at forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år. Dette innebærer at det er utviklingen i levealder i forhold til 1943-kullet som er av betydning for utviklingen i forholdstallene.

Det følger av tredje ledd at årskullene født i 1944-1958 skal skjermes for den fulle effekten av levealdersjustering hvis endringen i dødeligheten innebærer at forholdstallene ved 67 år øker mer enn 0,5 prosent fra et årskull til det neste. Bokstav a fastslår at økningen i forholdstallet i forhold til forrige årskull da skal begrenses til 0,5 prosent for årskullene født i 1944-1949. Bokstav b fastslår at den fulle effekten av levealdersjusteringen skal fases gradvis inn for årskullene født i 1950-1958, der økningen i forholdstallene fra et årskull til det neste er beregnet som et veid gjennomsnitt av 0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallene beregnet etter andre ledd. Vektene framgår av tabell 12.1.

Fjerde ledd fastslår at endringen i forholdstallet ved 67 år for årskullene 1959-1962 skal tilsvare endringen som følger av beregning av forholdstall etter andre ledd. Gradvis innfasing av levealdersjusteringen etter tredje ledd innebærer at alle forholdstallene blir berørt. Dette skyldes at endringene i forholdstallene mellom årskullene, som gir lavere nivå på forholdstallene for de årskullene som omfattes, påvirker nivået på forholdstallene til de etterfølgende årskullene.

Femte ledd innebærer at forholdstallene for andre uttakstidspunkt enn 67 år for det enkelte årskull født i 1943-1962, skal utformes slik at forventet nåverdi av de samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttakstidspunkt.

Sjette ledd bestemmer at månedlige forholdstall skal fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele år. Dette innebærer at endringen i forholdstallet mellom to påfølgende uttakstidspunkt i hele år fordeles jevnt på de mellomliggende månedlige uttakstidspunktene.

Etter sjuende ledd skal forholdstallene fastsettes med tre desimaler, noe som sikrer tilstrekkelig grad av presisjonsnivå. Dette sikrer også at forholdstallene blir om lag like presise som delingstallene. Det vises til tilsvarende bestemmelse i § 20-13 om delingstall.

Det følger av åttende og niende ledd at departementet gir forskrifter med nærmere regler om fastsetting av forholdstall, og at tallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det vises til punkt 5.4.3, 5.5.3 og 5.6.3.

Til § 19-8

Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå for pensjon opptjent etter dagens regler. Regler om minste pensjonsnivå og pensjonstillegg vil erstatte ordningen med minstepensjon, som består av grunnpensjon og særtillegg. Både grunnpensjon og særtillegg gis med forskjellige satser avhengig av blant annet sivilstand, samboerforhold og ektefelles/samboers inntekts- og pensjonsforhold. De forskjellige satsene for minste pensjonsnivå opprettholdes som i dag.

I første ledd første punktum slås det fast at minst 40 års trygdetid gir rett til minste pensjonsnivå ved 67 år. Nivået avkortes forholdsmessig dersom trygdetiden er lavere, jf. andre punktum. Det følger av tredje punktum at minstekravet for rett til avkortet ytelse er 3 års trygdetid.

Etter andre ledd skal satsene for minste pensjonsnivå ved 67 år fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner. Det innebærer at satsene skal fastsettes av Kongen, se § 19-14 med kommentarer.

Etter tredje, fjerde og femte ledd skal det fastsettes lav, ordinær og høy sats, avhengig av sivilstand, samboerforhold og ektefelles/samboers inntekts- og pensjonsforhold. Den laveste satsen gis til en person som har ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden. Åttende ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om minste samlet pensjonsnivå til pensjonistektepar, og kan herunder fravike satsene i tredje ledd. Intensjonen er at ektepar i tråd med dagens regler om såkalt glidende særtillegg, minst skal sikres et visst samlet pensjonsnivå. Det skal i forskriftene tas hensyn til muligheten for fleksibelt pensjonsuttak hos en eller begge ektefellene.

I sjette ledd videreføres gjeldende regler om at flyktninger som opprettholder medlemskapet i folketrygden har rett til minste pensjonsnivå uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.

Hvis minste pensjonsnivå overstiger summen av grunnpensjon og tilleggspensjon, framgår det av sjuende ledd at det utbetales et pensjonstillegg tilsvarende differansen. Nærmere bestemmelser om pensjonstillegget er gitt i egen paragraf, se § 19-9 med merknader.

Det vises til punkt 7.4.1.

Til § 19-9

Paragrafen gir regler om pensjonstillegg. På grunn av nye regler om regulering av alderspensjon skal dagens særtillegg erstattes av et pensjonstillegg. Pensjonstillegget skal tilsvare differansen mellom grunnpensjon og opptjent tilleggspensjon, og minste pensjonsnivå som den enkelte har rett til på grunnlag av trygdetid og sivilstand, se § 19-8 med merknader.

Første ledd er en opplysningsbestemmelse som slår fast at pensjonstillegg gis til personer med lav opptjening av tilleggspensjon. Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon overstiger minste pensjonsnivå som den enkelte har rett til, vil det ikke bli utbetalt pensjonstillegg. Minste pensjonsnivå tilsvarer summen av dagens grunnpensjon og særtillegg.

Andre ledd gir regler om beregning av minste pensjonsnivå ved annen uttaksalder enn 67 år. Siden pensjonstillegget framkommer som en differanse mellom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon på den ene siden og minste pensjonsnivå på den andre siden, må minste pensjonsnivå beregnes før denne sammenligningen kan foretas. For at uttaket skal være nøytralt, må det tas utgangspunkt i et beregnet minste pensjonsnivå ved 67 år.

Tredje ledd gir regler om fastsetting av basispensjonstillegg. Ved fastsetting av pensjonstillegg skal det tas utgangspunkt i basispensjonen, som er grunnpensjon og tilleggspensjon før justering med forholdstall (dvs. pensjon beregnet etter kapittel 3). For å kunne beregne differansen mellom basispensjonen og minste pensjonsnivå, må minste pensjonsnivå være sammenlignbart med basispensjonen. Dette gjøres ved å multiplisere minste pensjonsnivå med den enkeltes forholdstall ved 67 år slik at man får et oppjustert beløp som kan sammenlignes med basispensjonen. Dette oppjusterte beløpet avkortes mot basispensjonen og kalles basispensjonstillegg, som er pensjonstillegget før justering for uttaksalder.

Det framgår av fjerde ledd at pensjonstillegget framkommer ved å dividere basispensjonstillegget med forholdstallet på uttakstidspunktet.

Femte ledd har regler om beregning av pensjonstillegg ved uttak av gradert pensjon. Den delen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden, skal divideres med forholdstallet og utbetales. Resten av basispensjonstillegget inngår i vedkommendes restpensjon, se § 19-10 siste ledd.

Det vises til punkt 7.4.2.

Til § 19-10

Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettelsen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon opptjent etter dagens regler, slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år som pensjonist.

Etter første ledd fastsettes årlig pensjon ut fra basispensjonen på uttakstidspunktet og et eventuelt basispensjonstillegg. Se nærmere §§ 19-5 og 19-9 og merknadene til disse bestemmelsene.

Årlig pensjon framkommer i henhold til andre ledd ved å dividere basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegget på det aktuelle forholdstallet på uttakstidspunktet, se § 19-7 med merknader.

Etter tredje ledd kan alderspensjon graderes ned til 20 prosent.

I fjerde ledd gis det nærmere regler om endring og oppdatering av pensjonsgraden etter uttak. Oppdatering av pensjonsgraden innebærer at pensjonen beregnes på ny, men uten at pensjonsgraden endres. Siden hele opptjeningen etter uttak tillegges beholdningen dersom det tas ut gradert pensjon, vil forholdet mellom pensjonsbeholdning og løpende pensjon endres over tid. En oppdatering av pensjonsgraden innebærer at opptjening etter uttak kan tillegges pensjon under utbetaling uten at man må endre uttaksgrad.

Det følger av femte ledd at gjenværende verdi av basispensjonen overføres til en restpensjon. Tilsvarende gjelder et eventuelt basispensjonstillegg.

Det vises til punkt 7.5.3 og 7.5.5.

Til § 19-11

Paragrafen gir regler om vilkår for å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år. Som det framgår av § 19-4, vil alle kunne ta ut pensjon fra 67 år.

Det framgår av første ledd første og andre punktum at vilkår for å ta ut pensjon før 67 år, er at samlet pensjon (grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg) ved 67 år minst må tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid, se § 19-8. Pensjonen framskrives fra uttakstidspunktet til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene i § 19-14 andre ledd, mens minste pensjonsnivå framskrives tilsvarende som beskrevet i § 19-9 andre ledd, jf. § 19-14 tredje ledd. Beregningene gjøres i faste lønninger, og vilkåret kan vurderes på sikkert grunnlag uten forutsetninger om lønnsveksten som følge av at det relative/prosentmessige avviket mellom regulering av pensjonen og minste pensjonsnivå er kjent på uttakstidspunktet. Etter tredje punktum skal både pensjon (pensjonstillegget) og minste pensjonsnivå i vilkårsprøvingen beregnes ved hjelp av høy sats for minste pensjonsnivå. Bestemmelsen sikrer at to personer med lik opptjening, men med ulik sivilstand, gis mulighet til å ta ut pensjon fra samme tidspunkt, og at retten til alderspensjon ikke påvirkes av endring i sivilstand. Dersom vilkåret er oppfylt, benyttes deretter den satsen den enkelte har rett til i beregningen av den pensjonen som skal komme til utbetaling.

I andre ledd reguleres hvordan vilkårsprøvingen gjennomføres ved gradert (delvis) uttak. Det vil da være igjen en restpensjon som kan tas ut senere. Når pensjonen skal sammenliknes med minste pensjonsnivå ved 67 år, tas det hensyn til restpensjonen ved å forutsette at den tas ut ved 67 år. Beløpet må oppreguleres med lønnsvekst i perioden fra uttak og fram til 67 år. Dette beløpet divideres med vedkommendes forholdstall ved 67 år. Dette beløpet regnes inn i samlet pensjon ved 67 år beregnet etter første ledd.

Tredje ledd fastslår at personer med rett til den nye ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor, kan få medregnet AFP som del av samlet pensjon ved 67 år i beregningen etter første ledd. Dette gjør det enklere å oppfylle vilkåret for uttak. Det kreves at AFP allerede er tatt ut eller blir tatt ut sammen med det uttaket av alderspensjon som skal vilkårsprøves. Av bestemmelsen går det også fram at den delen som medregnes skal være livsvarig (dagens AFP og det høyere nivået i ny AFP før 67 år medregnes ikke) og være regulerbar (det nominelt faste kompensasjonstillegget medregnes ikke).

For årskullene 1954-1962 framgår det av § 19-15 tredje ledd at det er den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 som legges til grunn ved vurderingen av om vilkårene for tidliguttak er oppfylt.

Det vises til punkt 7.5.7.

Til § 19-12

Paragrafen gir regler om hvordan pensjon og restpensjon skal omregnes dersom pensjonsgraden endres eller pensjonsuttaket stanses. Mulige graderinger og hvor ofte graden tillates endret, er regulert i § 19-10 tredje og fjerde ledd.

Første ledd omhandler omregning når pensjonsgraden endres eller oppdateres. Samme regler gjelder for alle deler av pensjonen, det vil si grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg. Pensjonen skal først legges tilbake i restpensjonen. Omregning av pensjonen til en størrelse som er sammenliknbar med restpensjonen, gjøres ved å multiplisere pensjonen med forholdstallet på endringstidspunktet. Det framkomne beløpet legges til den restpensjonen vedkommende har fra før dersom uttaket er gradert, eller utgjør en nyopprettet restpensjon. Når pensjonen er lagt tilbake i restpensjonen, beregnes ny pensjon etter tilsvarende regler som i § 19-10, ved at en del av restpensjonen tilsvarende ny uttaksgrad divideres på forholdstallet på endringstidspunktet. Den delen som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon etter endringen. Dersom endringen i graden innebærer at uttaket økes til 100 prosent, vil det ikke være noen restpensjon etter endringen.

Omregning ved stans av pensjonsuttaket framgår av andre ledd . Pensjon under utbetaling legges tilbake i restpensjonen på samme måte som ved endring i pensjonsgrad. Fordi uttaket stanses, beregnes det ikke noen ny pensjon under utbetaling før det igjen tas ut pensjon. Pensjonen beregnes da av restpensjonen på vanlig måte.

Det vises til punkt 7.5.6.

Til § 19-13

Paragrafen gir regler om hvordan pensjon under utbetaling og restpensjon skal omregnes ved ny opptjening, økt trygdetid eller endring i sivilstand etter første pensjonsuttak.

Første til fjerde ledd omhandler ny opptjening og økt trygdetid. Av første ledd framgår det at ved ny opptjening av tilleggspensjon (endret sluttpoengtall og/eller økt antall poengår) eller økt grunnpensjon (økt trygdetid) etter uttak, skal det beregnes ny basispensjon etter § 19-5, jf. kapittel 3. Denne sammenliknes med gammel basispensjon beregnet med det grunnbeløpet som gjelder på endringstidspunktet. Økningen i basispensjonen representerer verdien av ny opptjening og/eller økt trygdetid. Beregningen gjøres med virkning fra januar året etter at skatteligningen for inntektsåret foreligger.

I andre ledd gis regler for hvordan ny opptjening eller økt trygdetid påvirker basispensjonstillegget for personer som har såpass lav tilleggspensjon at de har rett til pensjonstillegg. Tidligere beregnet basispensjonstillegg (oppjustert til lønnsnivået på endringstidspunktet) avkortes mot økningen i basispensjonen. Grunnen til at det bare er økningen det skal avkortes mot, er at det har vært avkortet mot resten av basispensjonen tidligere, se § 19-9 tredje ledd. Dersom trygdetiden har økt, skal imidlertid basispensjonstillegget også tilføres en verdi. Økt trygdetid innebærer at minste pensjonsnivå etter § 19-9 andre ledd, jf. § 19-8, øker. Verdien av den økte trygdetiden er endringen i minste pensjonsnivå multiplisert med forholdstallet ved 67 år.

I tredje ledd beskrives hvordan økningen i basispensjonen etter første ledd skal fordeles mellom pensjon og restpensjon. Ved uttak av full pensjon divideres økningen med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges pensjon under utbetaling (grunnpensjon og/eller tilleggspensjon økes). Ved gradert uttak skal økningen i basispensjonen tillegges restpensjonen.

Fjerde ledd gir tilsvarende regler for hvordan endringen i basispensjonstillegget etter andre ledd skal fordeles mellom pensjon og restpensjon. Betegnelsen «endring» reflekterer at ny opptjening og økt trygdetid i sum kan føre enten til en økning eller en reduksjon i basispensjonstillegget. Ved uttak av full pensjon divideres endringen med forholdstallet på omregningstidspunktet og overføres til pensjon under utbetaling (pensjonstillegget økes eller reduseres). Ved gradert uttak skal endringen i basispensjonstillegget overføres til restpensjonen.

Femte ledd slår fast at pensjon og restpensjon skal omregnes ved endring i sivilstand mv. som blant annet endrer retten til grunnpensjon etter § 3-2, minste pensjonsnivå etter § 19-8 eller som fører til en kombinert tilleggspensjon etter § 3-23. De konkrete reglene gis i forskrift, se sjette ledd.

I sjette ledd er departementet gitt hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift. Blant annet må regler for omregning av pensjon og restpensjon ved endring i sivilstand mv. konkretiseres. Videre er det behov for enkelte presiseringer knyttet til hvordan det ved økt trygdetid skal tas hensyn til basispensjon som tidligere ikke har kommet til avkorting, og hva som skjer ved ny opptjening under gradert uttak dersom hele restpensjonstillegget er avkortet samtidig som vedkommende har et pensjonstillegg under utbetaling. Det kan også gis mindre unntak fra regelen om fordeling av ny opptjening ved gradert uttak, samt fordeling av verdien av økt trygdetid.

Det vises til punkt 7.5.8.

Til § 19-14

Paragrafen gir regler om regulering av pensjon under opptjening og utbetaling etter kapittel 19, mens § 20-18 gir tilsvarende bestemmelser for pensjon etter kapittel 20.

Det framgår av første ledd at pensjon under opptjening skal reguleres med grunnbeløpet som i dag. Grunnbeløpet skal reguleres i samsvar med lønnsveksten, jf. § 1-4. Også den delen av pensjonen som ikke tas ut ved delvis uttak av pensjon, se § 19-10 femte ledd, skal reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Etter andre ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Ved slik regulering tas det sikte på at reguleringen over tid tilsvarer gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Etter tredje ledd skal minste pensjonsnivå reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Reguleringen av minste pensjonsnivå vil normalt være bedre enn reguleringen etter andre ledd, men reguleringen vil avhenge av utviklingen i levealderen framover. Det gis en garanti om at minste pensjonsnivå ikke skal reguleres svakere enn etter hovedregelen i andre ledd.

Det følger av fjerde ledd at pensjonsrettigheter under opptjening og pensjoner under utbetaling skal reguleres med virkning fra 1. mai. Dette er tilsvarende som i dag, se også § 1-4 om grunnbeløpet.

Som følge av ulik regulering av minste pensjonsnivå og løpende pensjoner, se andre og tredje ledd, kan en pensjon som på uttakstidspunktet var høyere enn minste pensjonsnivå, senere falle under dette nivået. For å unngå dette, skal det i slike tilfeller etter femte ledd utbetales et tillegg til pensjonen som sikrer at den enkelte aldri faller under minste pensjonsnivå ved uttak av hel alderspensjon. Tillegget vil dekke differansen mellom løpende pensjon og det minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til på bakgrunn av sivilstand og trygdetid. Som løpende pensjon regnes også den delen av avtalefestet pensjon som er livsvarig og gjenstand for regulering, noe som blant annet må ses på bakgrunn av at denne pensjonen også medregnes ved vurderingen av rett til tidlig uttak, se § 19-11 tredje ledd med kommentarer.

Regelen i sjette ledd om at reguleringen skjer på grunnlag av forventet lønnsutvikling i registreringsåret og justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år, er i tråd med de retningslinjer som følges i dag.

Gunstigere regulering av pensjon under opptjening enn av pensjon under utbetaling, kan gi utilsiktede forskjeller i pensjonsnivå avhengig av uttakstidspunkt. Bestemmelsen i sjuende ledd innebærer at slike effekter nøytraliseres ved å justere første regulering etter uttak i forhold til uttaks­måned. Tilsvarende gjelder ved endring i uttaksgrad. Nærmere regler om framgangsmåten gis i forskrift, se tiende ledd .

Etter åttende og niende ledd gir Kongen regler om regulering etter denne paragrafen, og fastsetter årlig reguleringsfaktorer. Tilsvarende skal Kongen etter § 1-4 fastsette folketrygdens grunnbeløp.

Det følger av tiende ledd at departementet gir forskrifter om den første regulering etter uttak eller endring av pensjonsgrad, se sjuende ledd.

Det vises til punkt 8.6.2 til 8.6.4, avsnitt 8.7 og punkt 8.8.4.

Til § 19-15

Paragrafen gir regler om alderspensjon til årskullene født fra og med 1954 til og med 1962. Disse årskullene vil få en alderspensjon som består av to deler. Den ene delen vil bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg som beregnes etter reglene i kapittel 19, jf. kapittel 3. Den andre delen vil bestå av inntektspensjon og eventuelt garantipensjon beregnet etter reglene i kapittel 20. I kapittel 20 er det gitt tilsvarende regler i § 20-19.

Første ledd regulerer hvor store andeler av alderspensjonen som skal beregnes etter de ulike kapitlene. Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og 1/10 beregnet etter kapittel 20. For hvert årskull skal de to andelene henholdsvis reduseres og økes med 1/10, slik at en person som er født i 1957 vil få 6/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og 4/10 beregnet etter kapittel 20. For de aktuelle årskullene skal det først fastsettes alderspensjon beregnet etter begge regelsett. Deretter fordeles de to delene forholdsmessig avhengig av fødselsår.

I andre ledd gis det regler om regulering av pensjon for overgangskullene. Første punktum henviser til § 19-14 der det blant annet framgår at pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Andre punktum gjelder beregning av tillegg til utbetalt pensjon for å sikre at pensjonen ikke kommer under minste pensjonsnivå. Se merknad til § 19-14 femte ledd. Ved fastsetting av tillegget skal det tas hensyn til summen av de to pensjonsandelene. Selv om vedkommende ville vært minstepensjonist dersom hele pensjonen var beregnet i henhold til kapittel 19, gis det ikke tillegg dersom den sammenveide pensjonen etter kapittel 19 og kapittel 20 ligger over minste pensjonsnivå. Tredje punktum må ses i sammenheng med at minste pensjonsnivå for gifte pensjonister kan være ulikt i dagens (lav sats) og ny alderspensjon (ordinær sats). Dersom vedkommende har rett til ulikt minste pensjonsnivå etter de to alderspensjonsmodellene, følger det av fjerde punktum at minste pensjonsnivå for vedkommende skal fastsettes ved en sammenvekting av minste pensjonsnivå etter de to regelsettene med de samme andeler som følger av første ledd.

Det følger av tredje ledd at for de aktuelle årskullene er det den sammenvektede pensjonen som skal legges til grunn ved prøving av retten til uttak før 67 år etter § 19-11.

Det vises til punkt 9.2.3, 7.5.7 og 8.6.5.

Til overskrift og innholdsfortegnelse i kapittel 20

Det tidligere kapittel 20 som omhandlet administrative organer, ble opphevet ved lov 16. juni 2006 nr. 20. Kapitlet er nå ledig, og det foreslås at regler om ny alderspensjon reguleres i dette kapitlet. Dette innebærer at deltittel VII Forvaltningsmessige bestemmelser som i dag står mellom kapittel 19 og 20, flyttes til mellom kapittel 20 og 21.

Til § 20-1

Etter første ledd er formålet med alderspensjon opptjent etter nye regler å sikre inntekt i alderdommen og gi mulighet for gradvis overgang mellom arbeid og pensjon. I andre ledd er det presisert at kapittel 20 gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963 og delvis for personer født årene 1954-1962. Se nærmere § 20-19 og merknadene til bestemmelsen.

Det vises til avsnitt 2.3.

Til § 20-2

Paragrafen gir regler om alder som vilkår for å få rett til alderspensjon. Den enkelte kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Mellom 62 og 67 år må enkelte vilkår som gjelder størrelsen på opptjent pensjon være oppfylt, se nærmere § 20-15 med merknader. Ved 67 år kan alle ta ut alderspensjon.

Det vises til avsnitt 2.3.

Til § 20-3

Paragrafen er en opplysningsbestemmelse som slår fast at alderspensjonen består av inntektspensjon og eventuelt en garantipensjon.

Det vises til avsnitt 2.3.

Til § 20-4

Paragrafen gir regler om opptjening av pensjonsbeholdning som skjer på grunnlag av den enkeltes pensjonsopptjening ved inntekt som yrkesaktiv eller på annen måte. Pensjonsbeholdningen reflekterer opptjente pensjonsrettigheter over livsløpet.

Første ledd definerer de ulike opptjeningsgrunnlagene som er pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og omsorgsarbeid, se merknadene til §§ 20-5 til 20-8.

Det følger av andre ledd at opptjening i form av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste og mottak av dagpenger kan legges sammen. Den samlede opptjening på disse grunnlagene skal ikke overstige 18,1 prosent av taket på 7,1 G. Opptjening ved omsorgsarbeid er subsidiær i forhold til de andre opptjeningsgrunnlagene, se merknadene til § 20-8.

Tredje ledd gir regler for når pensjonsopptjening skal tilføres pensjonsbeholdningen og dermed anses for opptjent. Pensjonsopptjeningen skal oppreguleres med lønnsveksten og tilføres beholdningen ved utløpet av året ligningen for det aktuelle året er ferdig. Inntekt som den enkelte har hatt, anses dermed ikke som opptjent før den er ferdiglignet og tillagt beholdningen.

Det følger av fjerde ledd at pensjonsbeholdningen skal reguleres årlig i takt med den ordinære lønnsveksten i samfunnet, se nærmere merknadene til § 20-18.

Det vises til avsnitt 3.2.

Til § 20-5

Paragrafen gir regler om pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid og enkelte ytelser fra folketrygden. Med de særskilte unntak som er nevnt i § 3-15, tilsvarer pensjonsgivende inntekt personinntekt etter skatteloven § 12-2. Pensjonsgivende inntekt skal fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året en fyller 13 år til og med det året en fyller 75 år, se merknadene til § 3-15.

Pensjonsopptjeningen i hvert kalenderår skal tilsvare 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt regnet opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

Det vises til avsnitt 3.3.

Til § 20-6

Paragrafen gir regler om pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste.

Første ledd setter som vilkår for pensjonsopptjening at tjenesten må være utført i en sammenhengende periode på minst seks måneder. Det framgår at militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste gir pensjonsopptjening.

Andre ledd definerer nivået på pensjonsopptjeningen ved avtjent førstegangstjeneste. For et medlem med tolv måneders tjenestetid skal pensjonsopptjeningen utgjøre 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet (G).

Det følger av tredje ledd at pensjonsopptjeningen gis forholdsmessig for hver påbegynte måned. Dette gjøres ved at antall måneder beregnes fra dato til dato og ved at følgende påbegynt måned regnes som hel måned. Dersom tjenesten for eksempel er avtjent fra 20. januar til 30. september regnes 8 måneder fra 20. januar til 19. september. Neste påbegynte måned regnes fra 20. september. Perioden fra 20. september til 30. september regnes dermed som en hel måned. Dette gir 9 måneders opptjeningstid som gir pensjonsopptjening tilsvarende 1,875 G. Regelen om at påbegynt måned regnes som hel måned, gjelder ved beregning av pensjonsopptjeningen. Det foretas derimot ingen avrunding ved vurderingen av om vilkåret om seks måneder i første ledd er oppfylt.

Det vises til avsnitt 3.4.

Til § 20-7

Paragrafen gir regler om pensjonsopptjening for dagpengemottakere.

I første ledd fastsettes det at medlemmer av folketrygden som mottar dagpenger etter kapittel 4, får fastsatt pensjonsopptjening på grunnlag av inntekten forut for arbeidsledigheten. Fastsettingen av slik inntekt følger de samme regler som fastsetting av dagpengegrunnlag, men det medregnes inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet, se nedenfor.

Det følger av andre ledd at pensjonsopptjeningen skal tilsvare 18,1 prosent av den type inntekt som gir rett til dagpenger. Begrensningen oppad til 6 ganger grunnbeløpet som gjelder for rett til dagpenger, gjelder ikke.

Siden utbetalte dagpenger er pensjonsgivende etter folketrygdloven § 3-15, presiseres det i tredje ledd at det skal gjøres fradrag for denne pensjonsopptjeningen slik at det ikke gis ”dobbel” pensjonsopptjening i perioder med dagpenger.

I fjerde ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrifter om beregning av pensjonsopptjening ved mottak av dagpenger, herunder pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar dagpenger etter en særskilt ordning.

Det vises til avsnitt 3.5.

Til § 20-8

Paragrafen gir regler om pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid. Sammenliknet med nåværende ordning, som ble innført i 1992, heves nivået for den årlige omsorgsopptjeningen fra 4 G til 4,5 G, og perioden det kan godskrives omsorgsopptjening for barn justeres fra inntil syv år pr. barn til inntil seks år pr. barn. Justeringen er tilpasset at skolestart nå er fra seks år. Det er ellers ingen endringer i ordningen med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid.

Første ledd slår fast at pensjonsopptjeningen pr. kalenderår skal tilsvare 18,1 prosent av et beløp på 4,5 ganger grunnbeløpet. I bokstavene a og b defineres i hvilke tilfeller det kan gis pensjonsopptjening.

Etter bokstav a kan pensjonsopptjening gis ved omsorg for barn som ikke har fylt seks år innen kalenderårets utgang. For at det skal kunne gis omsorgsopptjening i seks år, blir barnets fødselsår alltid regnet med, selv om barnet er født i slutten av kalenderåret. Hovedregelen er at opptjeningen gis den som mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven. Nærmere regler vil bli presisert i forskrift, se merknad til fjerde ledd.

Etter bokstav b kan pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid gis ved omsorg for en syk, funksjonshemmet eller eldre person som selv er medlem i eller mottar pensjon fra folketrygden. Omsorgsarbeidet må utgjøre minst 22 timer pr. uke. Også omsorgsarbeid som avsluttes før halve året er gått, kan gi grunnlag for godskriving av omsorgsarbeid dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall. Nærmere regler vil bli presisert i forskrift, se merknad til fjerde ledd.

Andre ledd angir perioden der det kan gis pensjonsopptjening etter første ledd. Pensjonsopptjening kan gis fra og med det kalenderåret den som utfører omsorgsarbeid fyller 17 år til og med det året vedkommende fyller 69 år.

Etter tredje ledd skal pensjonsopptjeningen etter første ledd reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år som er opptjent på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 20-5, førstegangstjeneste etter § 20-6 eller som dagpengemottaker etter § 20-7. Det innebærer at ordningen med omsorgsopptjening er utformet som en minstegaranti.

I fjerde ledd er departementet gitt hjemmel til å gi forskrift om ordningen, herunder pensjonsopptjening når foreldre deler omsorgen for barn. Det tas sikte på at innholdet i dagens forskrift gitt i medhold av § 3-16 i all hovedsak videreføres også i ny alderspensjon.

Det vises til avsnitt 3.6.

Til § 20-9

Paragrafen gir regler om satsene for garantipensjon. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 20-10 om trygdetid og § 20-11 om garantipensjon som beholdning, se merknadene til disse bestemmelsene.

Garantipensjon skal etter første ledd fastsettes med satser som gjelder ved 67 år for ugradert pensjon med full trygdetid. Det framgår av andre til fjerde ledd at garantipensjonen fastsettes med to satser, ordinær og høy sats, som blant annet avhenger av sivilstand og ektefelles/samboers pensjonsforhold. Femte ledd bestemmer at Kongen fastsetter satsene som en del av den årlige reguleringen av alderspensjon, se § 20-18 med merknader.

Det vises til avsnitt 4.3.

Til § 20-10

Paragrafen gir regler om trygdetid som grunnlag for rett til garantipensjon.

Første ledd første punktum slår fast at garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Reglene om trygdetid er en videreføring av gjeldende regler i § 3-5 andre ledd første punktum og sjette ledd. Som trygdetid regnes etter andre punktum tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år har vært medlem av trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Uttak av alderspensjon påvirker ikke opptjeningen av trygdetid, jf. tredje punktum. En person som tar ut hel alderspensjon fra 62 år, kan dermed få medregnet trygdetid til og med det året han eller hun fyller 66 år.

Andre ledd bestemmer at det kreves minst tre års trygdetid for å få rett til garantipensjon. Dette vilkåret er en videreføring av gjeldende regler for rett til minstepensjon. Det følger videre av bestemmelsen at det, på samme måte som i dag, skal kreves 40 års trygdetid for å få full minsteytelse. Er trygdetiden mindre enn 40 år, blir garantipensjonen tilsvarende mindre.

En person som defineres som flyktning i henhold til § 1-7 og som er medlem i trygden, får etter tredje ledd full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd. Dette innebærer at en flyktning vil få full garantipensjon uavhengig av hvor lenge han eller hun har bodd i Norge.

I fjerde ledd gis regler om eksport av garantipensjon. Som utgangspunkt gis garantipensjon bare til personer som er medlem i trygden. Ved utflytting er det et vilkår at vedkommende har minst 20 års samlet trygdetid for å få utbetalt garantipensjon til utlandet. Lignende regler gjelder for eksport av grunnpensjon til personer som ikke har opptjent tilleggspensjon.

Det vises til avsnitt 4.4 og 4.5.

Til § 20-11

Paragrafen gir regler om omregning av den enkeltes rett til garantipensjon til en beholdningsstørrelse. Formålet med denne omregningen er å forenkle framstillingen av fleksibelt uttak, ved at de videre beregningene tilknyttet inntektspensjon og garantipensjon blir mer parallelle.

Første ledd fastsetter at garantipensjonen skal regnes om til en egen beholdning ved pensjonsuttak.

For at uttaket av garantipensjon skal være nøytralt, må det tas utgangspunkt i et garantipensjonsnivå som gjelder på et spesifikt tidspunkt. Den ubetingede retten til garantipensjon er knyttet til fylte 67 år, se § 20-2 jf. § 20-15, og derfor benyttes den enkeltes garantipensjonsnivå ved 67 år.

Andre ledd beskriver hvordan nivået beregnes ved ulike tidspunkt for første pensjonsuttak. Dersom uttaket skjer akkurat ved fylte 67 år, benyttes garantipensjonsnivået på uttakstidspunktet, det vil si sats etter § 20-9 justert for trygdetid i samsvar med § 20-10. Dersom uttaket skjer før 67 år, tas det utgangspunkt i nivået på uttakstidspunktet, framskrevet til det tidspunktet vedkommende fyller 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene i § 20-18 tredje ledd. Beregningen må gjøres i lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet, fordi eventuell garantipensjon eller garantipensjonsbeholdning senere vil bli regulert med lønnsvekst fratrukket en fast faktor eller lønnsvekst. Dersom uttaket skjer etter 67 år, er det kjent hva garantipensjonsnivået var ved 67 år. For at dette også skal beregnes i lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet, oppreguleres nivået med lønnsveksten fra 67 år.

Tredje ledd fastsetter hvordan beregningen av beholdningen gjøres. Det tas utgangspunkt i garantipensjonsnivået ved 67 år som er beregnet etter andre ledd og vedkommendes pensjons­beholdning (beholdning av inntektspensjon), se § 20-4. Garantipensjonsnivået multipliseres med delingstallet ved 67 år for å omregne dette til en beholdningsstørrelse. Deretter avkortes det med 80 prosent av pensjonsbeholdningen. Eventuelt gjenstående positivt beløp utgjør garantipensjonsbeholdningen.

Det vises til avsnitt 4.6.

Til § 20-12

Paragrafen fastslår at alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres og være nøytral i forhold til uttaksalder. Paragrafen regulerer også for hvilke årskull og uttakstidspunkt det skal fastsettes delingstall og fastslår at delingstallet skal være felles for kvinner og menn.

Første ledd første punktum bestemmer at alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det følger av andre punktum at levealdersjustering innebærer at den enkeltes pensjon skal justeres for endringer i befolkningens levealder, og det presiseres at dette gjøres på uttakstidspunktet. Pensjon under utbetaling vil dermed ikke påvirkes. Fleksibiliteten i ny alderspensjon gjør at effekten av levealdersjusteringen kan motvirkes ved å utsette uttakstidspunkt for alderspensjon.

Andre ledd første punktum fastslår at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, og i andre punktum vises det til at dette innebærer at forventet nåverdi av den enkeltes pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalder. Årlig pensjon blir dermed høyere jo senere uttakstidspunktet er.

Tredje ledd første punktum viser til reglene for hvordan levealdersjusteringen og nøytralt uttak skal konkretiseres ved hjelp av delingstall, se § 20-13 og merknader til bestemmelsen. Etter andre og tredje punktum kommer levealdersjusteringen til uttrykk gjennom endringer i delingstallet fra et årskull til det neste, og nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjellen i delingstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert årskull.

Fjerde ledd første punktum fastslår at det skal fastsettes delingstall for hvert årskull for årskullene fra og med 1954 for ulike uttakstidspunkt mellom 62 og 75 år. Delingstallene ivaretar levealdersjusteringen for personer som helt eller delvis har opptjening etter nye regler, det vil si årskullene fra 1954. For en gitt uttaksalder vil et årskull ha forskjellig delingstall fra det forrige som reflekterer utviklingen i forventet gjenstående levetid mellom de to årskullene. Andre punktum slår fast at det skal fastsettes månedlige delingstall. Månedlige delingstall innebærer at den enkelte får pensjonsmessig uttelling av å utsette uttaket også utover hele år. I tredje punktum er det bestemt at de samme delingstallene skal gjelde for kvinner og menn innen samme årskull, selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. Lik pensjonsopptjening vil dermed gi lik årlig pensjon, uavhengig av kjønn.

Det vises til kapittel 5.

Til § 20-13

Paragrafen gir regler om fastsetting av delingstall.

Første ledd slår fast at delingstallene for et årskull skal fastsettes med endelig virkning det året årskullet fyller 61 år, det vil si året før nedre aldersgrense for uttak.

I andre ledd første punktum er det bestemt at grunnlaget for fastsetting av delingstallene skal være forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettelsestidspunktet. Det betyr at det er dødelighetsrater for eldre årskull i perioden et årskull er 51 til 60 år som inngår i beregningen. Andre punktum slår fast at det ved fastsettelsen av delingstallene skal tas hensyn til hvor mange som dør før uttakstidpunktet. Faktoren i delingstallene som hensyntar dødelighet før uttakstidspunktet er overlevelsesandelen ved uttakstidspunktet i forhold til gjennomsnittlig overlevelsesandel før uttakstidspunktet. Ved beregningen av denne faktoren benyttes årskullets faktiske dødelighetsrater fram til året årskullet fyller 59 år og gjennomsnittlig observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettelsen av årskullets delingstall som prognose på årskullets dødelighet fra 60 år til uttakstidspunktet. Det vises til vurderinger i punkt 5.3.3. Tredje punktum bestemmer at regulering etter § 20-18 også skal inngå i fastsettingen av delingstallene, mens fjerde punktum slår fast at det er lønnsveksten etter § 20-18 som skal brukes som diskonteringsrente.

Tredje ledd fastslår at månedlige delingstall skal fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder i hele år. Dette innebærer at endringen i delingstallet mellom to påfølgende uttakstidspunkt i hele år, fordeles jevnt på de mellomliggende månedlige uttakstidspunktene.

Etter fjerde ledd skal delingstallene fastsettes med to desimaler, noe som sikrer tilstrekkelig grad av presisjonsnivå. Det vises til tilsvarende bestemmelse i § 19-7 om forholdstall.

Det følger av femte og sjette ledd at departementet gir forskrifter med nærmere regler om fastsetting av delingstall, og at tallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det vises til kapittel 5.

Til § 20-14

Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon, og fastsettelsen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon som reflekterer forventet antall år som pensjonist.

Etter første ledd fastsettes årlig pensjon ut fra pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet og eventuelt beholdningen for garantipensjonen. Se nærmere § 20-4 og § 20-11 tredje ledd og merknadene til disse bestemmelsene.

Årlig pensjon framkommer i henhold til andre ledd ved å dividere beholdningene med det aktuelle delingstallet på uttakstidspunktet, se § 20-13 med merknader.

Etter tredje ledd kan alderspensjon graderes ned til 20 prosent. Fjerde ledd gir nærmere regler om endring og oppdatering av pensjonsgraden etter uttak. Oppdatering av pensjonsgraden innebærer at pensjonen beregnes på ny, men uten at pensjonsgraden endres. Siden hele opptjeningen etter uttak tillegges beholdningen dersom det tas ut gradert pensjon, vil forholdet mellom pensjonsbeholdning og løpende pensjon endres over tid. En oppdatering av pensjonsgraden innebærer at opptjening etter uttak kan tillegges pensjon under utbetaling uten at man må endre uttaksgrad.

Etter femte ledd reguleres gjenværende beholdning med lønnsveksten, se § 20-18 med merknader.

Det vises til punkt 6.3.1 og 6.4.1.

Til § 20-15

Paragrafen gir regler om vilkår for å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år. Som det framgår av § 20-2, vil alle kunne ta ut pensjon fra 67 år.

Første ledd gir regler om at samlet pensjon (inntektspensjon og garantipensjon) ved 67 år minst må tilsvare garantipensjonsnivået ved full trygdetid, se §§ 20-9 og 20-10. Pensjonen framskrives fra uttakstidspunktet til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene i § 20-18 andre ledd, mens garantipensjonsnivået framskrives tilsvarende som beskrevet i § 20-11 andre ledd, jf. reguleringsprinsippene i § 20-18 tredje ledd. Beregningene gjøres i faste lønninger, og vilkåret kan vurderes på sikkert grunnlag uten forutsetninger om lønnsveksten som følge av at det relative/prosentmessige avviket mellom regulering av pensjon under utbetaling og garantipensjonsnivået er kjent på uttakstidspunktet. For å sikre at to personer med lik opptjening gis mulighet til å ta ut pensjon fra samme tidspunkt uavhengig av om de har ulik sivilstand, og at retten til alderspensjon ikke påvirkes av endring i sivilstand, skal både pensjon under utbetaling (garantipensjonen) og garantipensjonsnivået i vilkårsprøvingen beregnes ved hjelp av høy sats for garantipensjon. Dersom vilkåret er oppfylt, benyttes deretter den satsen den enkelte har rett til i beregningen av den pensjonen som skal komme til utbetaling.

Andre ledd regulerer hvordan vilkårsprøvingen foretas ved gradert (delvis) uttak. Dersom uttaket er gradert, vil det være igjen pensjonsbeholdning og eventuelt garantipensjons­beholdning som kan tas ut senere. Når utbetalt pensjon skal sammenliknes med garantipensjonsnivået ved 67 år, tas det hensyn til restbeholdningene ved å forutsette at de tas ut ved 67 år. Beløpet må oppreguleres med lønnsvekst i perioden fra uttak og fram til 67 år. Dette beløpet divideres med vedkommendes delingstall ved 67 år. Dette beløpet regnes inn i samlet pensjon ved 67 år beregnet etter første ledd.

Tredje ledd fastslår at personer med rett til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor, kan få medregnet AFP som del av samlet pensjon ved 67 år i beregningen etter første ledd. Dette gjør det enklere å oppfylle vilkår for uttak for denne gruppen. Det framgår at vedkommende må motta AFP, det vil si at AFP allerede er tatt ut eller blir tatt ut sammen med det uttaket av alderspensjon som skal vilkårsprøves. Av bestemmelsen går det også fram at den delen som medregnes skal være livsvarig og være regulerbar, det vil si at det nominelt faste kompensasjonstillegget ikke medregnes.

For årskullene 1954-1962 framgår det av § 20-19 tredje ledd at det er den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 som legges til grunn ved vurderingen av om vilkårene for tidliguttak er oppfylt.

Det vises til avsnitt 6.5.

Til § 20-16

Paragrafen gir regler om hvordan pensjon og beholdninger skal omregnes dersom pensjonsgraden endres eller pensjonsuttaket stanses. Mulige graderinger og hvor ofte pensjonen kan endres framgår av § 20-14 tredje og fjerde ledd.

Første ledd omhandler omregning av inntektspensjon og pensjonsbeholdning når pensjonsgraden endres eller oppdateres. Ved endring i pensjonsgrad legges inntektspensjonen først tilbake i pensjonsbeholdningen. Inntektspensjonen omregnes til en størrelse som er sammenliknbar med pensjonsbeholdningen ved at den multipliseres med delingstallet på endringstidspunktet. Dersom pensjonsuttaket er gradert, har vedkommende en restbeholdning. Det framkomne beløpet legges til denne restbeholdningen eller utgjør en nyopprettet restbeholdning. Ny pensjon beregnes deretter etter reglene i § 20-14.

Omregning ved stans av pensjonsuttaket framgår av andre ledd . Inntektspensjonen legges tilbake i restbeholdningen på samme måte som ved endring i pensjonsgrad. Fordi uttaket stanses, beregnes det ikke noen ny pensjon før det igjen tas ut pensjon. Pensjonen beregnes da av restbeholdningen på vanlig måte etter reglene i § 20-14.

Tredje ledd slår fast at garantipensjon omregnes på tilsvarende vis som inntektspensjonen ved endring i pensjonsgrad og stans av pensjonen. Beregningene av inntektspensjon og garantipensjon gjøres separat, via henholdsvis pensjonsbeholdningen og beholdningen av garantipensjon. Garantipensjon og inntektspensjon graderes likt.

Det vises til punkt 6.4.2.

Til § 20-17

Paragrafen gir regler om hvordan pensjon og beholdninger skal omregnes ved ny opptjening, økt trygdetid eller endring i sivilstand etter første pensjonsuttak.

Første til tredje ledd gir regler for omregning ved ny opptjening. Ved uttak av hel pensjon skal ny pensjonsopptjening etter uttak legges til pensjon under utbetaling. Opptjeningen omregnes til inntektspensjon ved å dividere med delingstallet på omregningstidspunktet. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen. Grunnen til at det bare er økningen som garantipensjonen skal avkortes med, er at den resterende delen av inntektspensjonen er kommet til avkorting ved den opprinnelige beregningen av beholdningen av garantipensjon, se § 20-11 tredje ledd.

Ved uttak av gradert pensjon skal ny opptjening tilføres pensjonsbeholdningen. Den vil da bli medregnet i pensjonen ved neste endring i pensjonsgrad, se § 20-16. Beholdningen av garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i pensjonsbeholdningen.

Omregning ved opptjening etter uttak gis virkning fra januar året etter at skattelikningen foreligger.

Regler for omregning ved økt trygdetid er gitt i fjerde ledd . Det er bare garantipensjonen som avhenger av trygdetid, se § 20-10. Verdien av økt trygdetid beregnes ved å multiplisere endringen i garantipensjonsnivået beregnet ved 67 år, se § 20-11 andre ledd, med vedkommendes delingstall ved 67 år. Dette tilsvarer den opprinnelige beregningen av garantipensjon som beholdning. Deretter behandles denne nye opptjeningen av garantipensjon på tilsvarende måte som ny opptjening av inntektspensjon. Før verdien av trygdetiden fordeles, må den avkortes med verdien av eventuell pensjonsbeholdning som ikke har kommet til avkorting tidligere.

Femte ledd gir regler for omregning ved endring i sivilstand mv. som endrer retten til garantipensjon etter § 20-9. Det vil være eventuell garantipensjon og beholdning av garantipensjon som må omregnes, mens inntektspensjon og pensjons­beholdning ikke påvirkes. De konkrete reglene gis i forskrift, se merknader til sjette ledd nedenfor.

I sjette ledd er departementet gitt hjemmel til å gi nærmere regler. Blant annet må regler for omregning av garantipensjon og beholdning av garantipensjon ved endring i sivilstand mv. konkretiseres, se også punkt 6.7.2.

Videre er det behov for enkelte presiseringer knyttet til hvordan det ved økt trygdetid skal tas hensyn til beholdning av garantipensjon som tidligere ikke har kommet til avkorting, og hva som skjer ved ny opptjening under gradert uttak dersom all beholdning av garantipensjon er avkortet samtidig som vedkommende har en garantipensjon under utbetaling. Det kan også gis mindre unntak fra regelen om fordeling av ny opptjening ved gradert uttak, samt fordeling av verdien av økt trygdetid.

Det vises til avsnitt 6.6 og punkt 6.7.1 og 6.7.2.

Til § 20-18

Paragrafen gir regler om regulering av pensjon under opptjening og utbetaling etter kapittel 20, mens § 19-14 gir tilsvarende bestemmelser for pensjon etter kapittel 19.

Første ledd fastsetter at pensjonsbeholdningen skal reguleres i samsvar med lønnsveksten. Dette innebærer at pensjonsrettigheter under opptjening beholder sin verdi i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet.

Etter andre ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Ved slik regulering tas det sikte på at reguleringen over tid tilsvarer gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Garantipensjonen i ny alderspensjon erstatter dagens minstepensjon. I tredje ledd er det presisert at satsene for garantipensjon skal reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Reguleringen av garantipensjonssatsene vil normalt være bedre enn reguleringen etter andre ledd, men reguleringen vil avhenge av utviklingen i levealderen framover. Det gis en garanti om at garantipensjonssatsene ikke skal reguleres svakere enn etter hovedregelen i andre ledd.

Det følger av fjerde ledd at pensjonsrettigheter under opptjening og pensjoner under utbetaling skal reguleres med virkning fra 1. mai. Dette er tilsvarende som i dag, se også § 1-4 om grunnbeløpet.

Som følge av ulik regulering av garantipensjonssatsene og løpende pensjoner, se andre og tredje ledd, kan en pensjon som på uttakstidspunktet var høyere enn nivået for garantipensjonen, senere falle under dette nivået. For å unngå dette, skal det i slike tilfeller etter femte ledd utbetales et tillegg til pensjonen som sikrer at den enkelte aldri faller under nivået for garantipensjonen ved uttak av hel pensjon. Tillegget vil dekke differansen mellom løpende pensjon og det garantipensjonsnivået som vedkommende har rett til på bakgrunn av sivilstand og trygdetid. Som løpende pensjon regnes også den delen av avtalefestet pensjon som er livsvarig og gjenstand for regulering, noe som blant annet må ses på bakgrunn av at denne pensjonen også medregnes ved vurderingen av rett til tidlig uttak, se § 20-15 tredje ledd med kommentarer.

Regelen i sjette ledd om at reguleringen skjer på grunnlag av forventet lønnsutvikling i reguleringsåret og justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år, er i tråd med de retningslinjer som følges i dag.

Gunstigere regulering av pensjon under opptjening enn av pensjon under utbetaling, kan gi utilsiktede forskjeller i pensjonsnivå avhengig av uttakstidspunkt. Bestemmelsen i sjuende ledd innebærer at slike effekter nøytraliseres ved å justere første regulering etter uttak i forhold til uttaks­måned. Tilsvarende gjelder ved endring i uttaksgrad. Nærmere regler om framgangsmåten gis i forskrift, se tiende ledd .

Etter åttende og niende ledd gir Kongen regler om regulering etter denne paragrafen, og fastsetter årlig reguleringsfaktorer. Tilsvarende skal Kongen etter § 1-4 fastsette folketrygdens grunnbeløp.

Det følger av tiende ledd at departementet gir forskrifter om den første regulering etter uttak eller endring av pensjonsgrad, se sjuende ledd.

Det vises til punkt 8.4.3, 8.5.3, 8.8.4, avsnitt 8.3 og 8.7

Til § 20-19

Paragrafen gir regler om alderspensjon til årskullene født fra og med 1954 til og med 1962. Disse årskullene vil få en alderspensjon som består av to deler. Den ene delen vil bestå av inntektspensjon og eventuelt garantipensjon beregnet etter reglene i kapittel 20. Den andre delen vil bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg som beregnes etter reglene i kapittel 19, jf. kapittel 3. I kapittel 19 er det gitt tilsvarende regler i § 19-15.

Første ledd regulerer hvor store andeler av alderspensjonen som skal beregnes etter de ulike kapitlene. Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og 1/10 beregnet etter kapittel 20. For hvert årskull skal de to andelene henholdsvis reduseres og økes med 1/10, slik at en person som er født i 1957 vil få 6/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og 4/10 beregnet etter kapittel 20. For de aktuelle årskullene skal det først fastsettes alderspensjon beregnet etter begge regelsett. Deretter fordeles de to delene forholdsmessig avhengig av fødselsår.

I andre ledd gis det regler om regulering av pensjon for overgangskullene. Første punktum henviser til § 20-18, der det blant annet framgår at pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Andre punktum gjelder beregning av tillegg til utbetalt pensjon for å sikre at pensjonen ikke kommer under garantipensjonsnivået. Se merknad til § 20-18 femte ledd. Ved fastsettingen av tillegget skal det tas hensyn til summen av de to pensjonsandelene. Selv om vedkommende ville hatt en pensjon under garantipensjonsnivået dersom hele pensjonen var beregnet i henhold til kapittel 20, gis det ikke tillegg dersom den sammenveide pensjonen etter kapittel 20 og kapittel 19 ligger over garantipensjonsnivået. Tredje punktum må ses i sammenheng med at minste pensjonsnivå for gifte pensjonister kan være ulikt i ny og dagens alderspensjon. Dersom vedkommende har rett til ulikt minste pensjonsnivå etter de to regelsettene, følger det av fjerde punktum at minste pensjonsnivå for vedkommende skal fastsettes ved en sammenvekting av minste pensjonsnivåene etter de to regelsettene med de samme andeler som følger av første ledd.

Det følger av tredje ledd at for de aktuelle årskullene er det den sammenvektede pensjonen som skal legges til grunn ved prøving av retten til uttak før 67 år etter § 20-15.

Det vises til punkt 9.2.3, 8.6.5 og 6.5.1.

Til § 20-20

Paragrafen gir regler om garanti for opptjente rettigheter når nye opptjeningsregler trer i kraft 1. januar 2010.

Første ledd slår fast at den enkelte ikke skal ha lavere pensjon enn det vedkommende ville hatt rett til på grunnlag av opptjente pensjonsrettigheter pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år. Garantien skal således ikke motvirke effekten av levealdersjusteringen.

Det framgår av andre ledd at garantien tidligst skal utbetales fra fylte 67 år. Aldersgrensen på 67 år må blant annet ses i sammenheng med at det er denne pensjonsalderen som gjelder i folketrygden pr. 31. desember 2009. Dersom alderspensjon tas ut fra 67 år, skal den alderspensjonen som vedkommende har rett til sammenlignes med opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009 justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år. Differansen utbetales som et garantitillegg. Dersom pensjon er tatt ut fra et tidligere tidspunkt, vil pensjonen være lavere enn om vedkommende hadde ventet til 67 år. Garantien er ikke ment å kompensere for at pensjon blir lavere som følge av tidlig uttak. Ved uttak før 67 år skal det derfor foretas en beregning av hva pensjonen ville utgjort dersom den var tatt ut ved 67 år, slik at pensjonsnivåene blir sammenlignbare.

Dersom vedkommende velger å vente med pensjonsuttak til etter 67 år, skal garantitillegget behandles som bestemt i tredje ledd . Utbetaling av garantitillegg skal følge utbetalingen av alderspensjon. Garantitillegget skal derfor multipliseres med delingstallet ved 67 år, og summen inngår i en egen beholdning som reguleres i takt med lønnsveksten, på samme måte som andre rettigheter under opptjening. Garantitillegget skal ikke avkortes mot videre opptjening av inntektspensjon etter 67 år. Når alderspensjonen tas ut, divideres beholdningen med delingstallet på uttakstidspunktet. Ved gradert uttak skal en tilsvarende andel av garantitillegget divideres med delingstallet og utbetales, mens resten forblir i beholdningen.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om gjennomføring av paragrafen. Det er særlig behov for nærmere regler om hvordan det skal justeres for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.

Det vises til punkt 9.2.3.

Til § 20-21

Paragrafen omhandler pensjon opptjent før 1. januar 2010.

Det følger av første ledd at all pensjonsgivende inntekt som er registrert, skal legges til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010. Pensjonsopptjening for det enkelte år vil bestå av 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt, og alle år legges sammen.

I andre ledd gis det regler om hvordan nåverdien av tidligere opptjente rettigheter skal fastsettes. Inntekten for hvert år oppreguleres i forhold til det gjennomsnittlige grunnbeløp for det enkelte år og grunnbeløpet på oppreguleringstidspunktet. Nærmere regler om fastsettingen vil bli gitt i forskrift, se fjerde ledd.

Tredje ledd gjelder pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid. Godskrevne pensjonspoeng i medhold av § 3-16 skal tilføres pensjonsbeholdningen i form av et beløp tilsvarende 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Bestemmelsen regulerer også tilbakevirkende godskriving av pensjonsrettigheter ved omsorgsarbeid. Tilbakevirkningen gjelder bare ved omsorg for barn, se § 3-16 første ledd bokstav a. Dersom vedkommende i årene før 1992 ville fylt vilkårene for godskriving av pensjonspoeng etter § 3-16 første ledd bokstav a, skal et beløp tilsvarende 18,1 prosent av fire ganger grunnbeløpet tilføres pensjonsbeholdningen for aktuelle år. Både godskrevne pensjonspoeng etter første punktum og tilbakevirkende pensjonspoeng etter andre punktum er subsidiære i forhold til pensjonsgivende inntekt som er opptjent de aktuelle år.

Fjerde ledd gir departementet myndighet til å gi nærmere regler om gjennomføringen.

Det vises til punkt 9.2.3 og avsnitt 9.3.