3 Mellommannens ulike roller

3.1 Innledning

Ehandelsloven regulerer informasjonssamfunnstjenester. Dette er det mest sentrale begrepet i loven, og defineres på følgende måte i § 1 andre ledd:

1. enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag og som formidles elektronisk, over avstand og etter individuell anmodning fra en tjenestemottaker, samt

2. enhver tjeneste som består i å gi tilgang til, eller overføre informasjon over, et elektronisk kommunikasjonsnett, eller i å være nettvert for data som leveres av tjenestemottakeren.

I definisjonens bokstav b reguleres tre forskjellige typer av mellommenn, eller funksjoner slike mellommenn kan ha,

• gi tilgang til et elektronisk kommunikasjonsnett,

• overføre informasjon over et elektronisk kommunikasjonsnett , eller

• være nettvert for informasjon som leveres av tjenestemottakeren.

Disse tre forskjellige rollene har i hovedsak kun tilknytning til direktivets bestemmelser om ansvarsfrihet. Vi skal i dette kapitlet drøfte disse rollene nærmere.

3.2 Ren videreformidling (mere conduit)

Tjenesten «ren videreformidling» består i å tilby teknologiske fasiliteter slik at data kan sendes over nettverk, for eksempel over Internett, og å gjennomføre denne oversendelsen. Under oversendelse av informasjon i et nettverk skjer det rent teknisk utallige reproduksjoner av den aktuelle informasjonen. Denne reproduksjonen skjer ved en prosess som består i at data som blir oversendt i nettverket blir splittet opp i små deler kalt «packets». Datapakkene blir lest av datamaskiner i nettverkets knutepunkter, kjent som «rutere» 1, og blir deretter dirigert i riktig retning. En e-postmelding kan for eksempel fordeles i ulike pakker som passerer ulike rutere og servere på sin vei til sluttdestinasjonen. Den informasjonen som transporteres over Internett kommer derfor, i deler eller i sin helhet, til automatisk å bli mellomlagret på andres servere og rutere. Slik mellomlagring er nødvendig for at overføringen skal kunne gjennomføres.

3.3 Mellomlagring (caching)

Tjenesten «caching» innebærer midlertidig lagring og kan anvendes i ulike sammenhenger. Det finnes i prinsippet tre ulike typer av caching; servercaching, klientcaching og minnescaching. De to sistnevnte formene kalles også for browser-caching, og reguleres ikke i lovforslaget. 2

Servercaching, eller proxycaching, innebærer at en tjenesteyter lagrer informasjon på sine lokale servere (proxyservere). Forenklet beskrevet fungerer dette slik at populære nettsider som har mange besøkende lagres på en server nærmere kunden. På denne måten skapes flere kopier av same nettside, såkalte cachekopier. De som besøker nettsiden behøver da ikke styres til den opprinnelige sidens server, men kan i stedet styres til de cachekopier som ligger nærmest. Dette minsker belastningen på nettet, det går fortere og er mer effektivt. Under forutsetningen av at bl.a. oppdateringen av informasjonen skjer i samme takt på cachekopien som på den opprinnelige siden, vil brukeren ikke merke forskjell på om han sendes til den ene eller den andre siden. Mellomlagring skjer normalt automatisk, men det kan legges inn begrensninger av den som har lagt materialet ut. For eksempel er det ikke ønskelig at en kundes kommunikasjon med sin bank over Internett (nettbank) mellomlagres, da dette vil kunne påvirke sikkerheten ved bruken av nettbanken. Varigheten av lagringen vil bl.a. variere med mellomlagringskapasiteten og hvor mye trafikk som går over den aktuelle serveren.

3.4 Lagring (hosting)

«Hosting» er en tjeneste som innebærer utleie av lagringsplass. Den som vil legge en nettside ut på Internett, men som ikke har en egen webbserver med permanent internettoppkobling, kan leie en slik lagringsplass. Slike tjenester tilbys av mange teleoperatører og portaler.

Det vil også kunne være en hosttjeneste å tilby elektronisk oppslagstavle. Dette er en internettjeneste som tilbyr brukerne å ta del i det materiale andre her har lagt ut, eller brukeren kan selv legge ut eget materiale. På denne måten kan man for eksempel bytte dataprogrammer, bilder og musikkfiler eller foreta skriftlige dialoger i realtid over Internett («chatte»).