5 Lovgivning i andre nordiske land

5.1 Sverige

Den svenske regjeringen fremmet en proposisjon 14. mars 2002, prp. 2001/02:150, med forslag til lag om elektronisk handel och andra informationssamhällets tjänster, m.m. Loven trådte i kraft 1. juli 2002 (SFS 2002:256).

På lik linje med Finland og Danmark (se nedenfor) har Sverige gjennomført ansvarsfrihetsbestemmelsene for ren videreføring og mellomlagring tilnærmet ordrett fra direktivet.

Ved gjennomføringen av ansvarsfrihet for nettvert har Sverige gjort et klart skille mellom nettverts ansvarsfrihet i forhold til erstatning og straff. For erstatning er lovteksten tilnærmet identisk med direktivets tekst. Man har imidlertid tilføyet at ansvarsfriheten også gjelder «sanktionsavgift», som er en avgift som utbetales til staten ved overtredelse av visse påbud, f.eks. i forhold til markedsføringsloven og alkoholloven. I loven står det at en nettvert er fritatt for ansvar så fremt han ikke er «medveten om fakta eller omständighet som gör det uppenbart att den olagliga informationen eller verksamheten förekommer» (§ 18). I motivene til loven nevnes at adgangen til å ilegge en nettvert erstatningsrettslig ansvar er begrenset. Så fremt ikke annet gjelder i annen spesialregulering, er utgangspunktet etter svensk lov at erstatningsansvar for annens økonomiske tap kun kan ilegges dersom skaden er skjedd ved en forbrytelse etter strafferetten. Her skiller svensk og norsk erstatningsrett seg fra hverandre.

I den svenske proposisjonen vises det også til opphavsrettens objektive erstatningsansvar ved ulovlig bruk av opphavrettslig beskyttet materiale. Det konkluderes med at slikt objektiv erstatningsansvar ikke kan opprettholdes overfor nettverter, ettersom ansvarsfrihetsbestemmelsene også omfatter det erstatningsrettslige ansvaret ved eksemplarfremstilling og offentliggjøring etter åndsverksloven.

Ifølge den svenske loven kan en nettvert gjøres strafferettslig ansvarlig dersom han ved forsett har overført eller lagret annens ulovlige informasjon. Dette betyr at en nettvert ikke kan ilegges strafferettslig ansvar ved uaktsomhet.

5.2 Finland

I Finland fremmet Justisdepartementet en proposisjon for Riksdagen høsten 2001, med sikte på at loven skulle tre i kraft medio januar 2002. Imidlertid fikk ikke Riksdagen tid til å behandle proposisjonen, slik at loven trådte i kraft 1. juli 2002.

Ansvarsfrihet ved ren videreformidling og mellomlagring er blitt gjennomført nesten ordrett fra direktivet.

Hovedregelen i den finske loven er at en nettvert er fri for ansvar dersom han fjerner informasjon som han lagrer for annen når han har fått kunnskap om en domstols eller annen kompetent myndighets avgjørelse om at informasjonen er rettsstridig. Det gjøres imidlertid unntak fra hovedregelen ved krenkelse av opphavsretten. For dette lovfeltet innføres det et varsel og fjern system, jf. kapittel 9.2. Det finnes ytterligere et unntak i loven. En nettvert vil ikke være fritatt for ansvar dersom han har faktisk kunnskap om at den informasjon som lagres er klart ulovlig etter den finske straffeloven kapittel 11 § 8 og kapittel 17 § 18, som bl.a. omhandler rasistiske ytringer og barnepornografi. Motivene til loven går ikke nærmere inn på hva som menes med «klart ulovlig».

5.3 Danmark

I Danmark ble det fremmet en proposisjon for Folketinget den 24. oktober 2001, Lovforslag nr. L 53 (2001-2002), med sikte å få en lov på plass i januar 2002. På grunn av valg ble proposisjonen trukket. En ny proposisjon ble fremmet 29. januar 2002, Lovforslag nr. L 61 (2001-2002). Lov om tjenester i informationssamfundet, herunder visse aspekter af elektronisk handel trådte i kraft 25. april 2002 (Lov 2002-04-22 nr. 227).

I det danske forslaget har direktivets bestemmelser vedrørende ansvarsfrihet mer eller mindre blitt ordrett implementert, herunder også ansvarsfrihet for nettverter. Dette betyr bl.a. at en nettvert kan gjøres ansvarlig for alle typer av ulovlig informasjon dersom denne ikke umiddelbart fjerner informasjonen etter å ha fått kunnskap om den. Ifølge motivene kan en nettvert ikke ilegges erstatningsrettslig eller strafferettslig ansvar dersom han har handlet uaktsomt.