2 Bakgrunnen for forslagene
Da FNs konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) ble ratifisert av Norge i 1991, ble det ikke foretatt lovendringer. Konvensjonen ble dermed ikke gjenstand for aktiv innarbeiding. Utvalget som utarbeidet forslag til menneskerettsloven, vurderte om barnekonvensjonen burde inkorporeres, men konkluderte med at dette ikke burde gjøres på det daværende tidspunkt. Regjeringen var enig med utvalget og flertallet av høringsinstansene om at man på det tidspunkt burde begrense seg til å inkorporere de tre såkalte hovedkonvensjonene (Den europeiske menneskerettskonvensjon, den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter) med protokoller, men uttalte at man ville komme tilbake til spørsmålet om inkorporering av barnekonvensjonen.
Ved behandlingen i Stortinget mente flertallet i justiskomiteen at også FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjon burde inkorporeres i menneskerettsloven, se Innst. O. nr. 51 (1998-99). Flertallet foreslo imidlertid ikke å føye disse to konvensjonene til listen over konvensjonene i lovforslaget, men ba regjeringen komme tilbake med forslag om dette. Det vises til pkt. 4.3.1 for en nærmere redegjørelse for tidligere vurderinger.
Våren 1999 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan barnekonvensjonen best kunne innarbeides i norsk lov. Gruppen besto av representanter fra Utenriksdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet, men også andre departementer har deltatt på enkelte møter. Alle departementer som har ansvar for lovgivning som berøres av barnekonvensjonen, ble forespurt om å gjennomgå sin lovgivning for å vurdere om, og eventuelt hvordan, barnekonvensjonen kunne synliggjøres bedre.
På bakgrunn av arbeidet til arbeidsgruppen ble det utarbeidet et høringsnotat som Justisdepartementet sendte på høring 14. februar 2001 med frist 15. mai 2001. Høringsnotatet inneholdt en beskrivelse av forskjellige mulige metoder for å gjennomføre konvensjoner i norsk rett, med en vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike metodene. Justisdepartementets foreløpige konklusjon var at barnekonvensjonen burde innarbeides ved synliggjøring (delvis transformasjon). Det ble lagt til grunn at denne metoden ville gjøre barnekonvensjonens bestemmelser mest tilgjengelige for brukerne og dermed føre til en best mulig oppfyllelse av konvensjonen i praksis.
Høringsnotatet drøftet også hvordan enkelte bestemmelser i barnekonvensjonen kan synliggjøres i lovgivningen på en bedre måte enn i dag. For å synliggjøre kravene i barnekonvensjonen artikkel 12 - respekten for barns synspunkter - ble det foreslått konkrete endringer i barnevernloven og adopsjonsloven, mens det ble stilt åpent om en burde foreta endringer i barneloven, forvaltningsloven og tvistemålsloven for å sikre barns rett til å bli hørt på en bedre måte. For å synliggjøre bestemmelsen i barnekonvensjonen artikkel 20 om vurderinger som barneverntjenesten må foreta når den skal fatte vedtak om omsorgsovertakelse, ble det foreslått en endring i barnevernloven § 4-15. Videre ble det foreslått en rekke endringer i privatskoleloven for bedre å synliggjøre barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, som omhandler retten til utdanning og målsettinger for utdanningen. Straffeloven § 104 a ble foreslått endret for best mulig å oppfylle kravene i barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barn i væpnet konflikt. I høringsnotatet ble det også gjort rede for andre initiativ som ville kunne føre til en bedre synliggjøring av barnekonvensjonen i norsk lov.
Følgende instanser og organisasjoner ble invitert til å komme med merknader til høringsnotatet:
Departementene
Sametinget
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Asker og Bærum herredsrett
Eidsvoll sorenskriverembete
Indre Follo herredsrett
Nedre Romerike herredsrett
Nes sorenskriverembete
Oslo byrett
Ytre Follo sorenskriverembete
Barneombudet
Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge
Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet
Barnevernets uviklingssenter i Nord-Norge
Barnevernsinstitusjonenes samarbeidsforum
Bispedømmerådene
Datatilsynet
Fylkesnemndene for sosiale saker
Likestillingsombudet
Overformynderier
Regjeringsadvokaten
Rikstrygdeverket
Sentralkontoret for folkeregistrering
Sivilombudsmannen
Statens ungdoms og adopsjonskontor
Statistisk sentralbyrå
Utlendingsdirektoratet
Fylkesmennene
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim
Alta kommune
Bergen kommune
Bærum kommune
Kristiansand kommune
Lyngen kommune
Narvik kommune
Oslo kommune
Skien kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Tromsø kommune
Vefsn kommune
Adopsjonsforum
Akademikernes fellesorganisasjon
Akademikerne
Aksjonsgruppa for barns rett til samvær med foreldre & besteforeldre
Aleneforeldreforeningen
Amnesty International (norsk avdeling)
Antirasistisk senter
Barnevernjuridisk forum
Childwatch International - UiO Chr. Michelsens Institutt
Det norske menneskerettighetshuset
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske kirkes presteforening
Den norske lægeforening
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosialarbeidere og vernepleiere
FN-sambandet i Norge
Foreningen 2 foreldre
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
InorAdopt
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss, Oslo
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Tromsø
Kirkens familierådgivning
Kommunenes Sentralforbund
Kompetansesenter for likestilling
Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter
Krise- og rådgivningstelefon for menn
Krisesenterbevegelsen i Norge
Kvinnefronten
Landsforeningen for barnevernbarn
Landsforeningen for Rettferd for taperne
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Landsorganisasjonen i Norge
Lærerorganisasjonene
Møreforskning
Næringslivets Hovedorganisasjon
Nobelinstituttet
Norges bondekvinnelag
Norges forskningsråd
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges kvinnesaksforening
Norges Røde Kors
Norsk Barnevernsamband
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk helse- og sosiallederlag
Norsk Kommuneforbund
Norsk Montessoriforbund
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Psykologforening
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Norsk utenrikspolitisk institutt
Norske Friskolers Forbund
Norske kvinnelige juristers forening
Norske kvinners sanitetsforening
Norske Privatskolers Forbund
NOVA (Norsk inst. for forskning på oppvekst, velferd og aldring)
Offentlige Familievernkontorers organisasjon
Organisasjonen voksne for barn (tidl. Mental barnehjelp)
Redd Barna
Ressurssenter for Pakistanske Barn
Rettspolitisk forening
Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Steinerskolene i Norge
UNICEF-komiteen i Norge
Verdens Barn
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Departementet har mottatt synspunkter fra følgende instanser:
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet
Borgarting lagmannsrett
Trondheim byrett
Datatilsynet
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Østfold
Fylkesmannskollegiet
Fylkesnemnda for sosiale saker, Buskerud og Vestfold
Giske overformynderi
Kirkerådet
Likestillingsombudet
Nord-Hålogaland Bispedømmeråd
Oslo Biskop
Regjeringsadvokaten
Rikstrygdeverket
Statens råd for funksjonshemmede
Statens ungdoms- og adopsjonskontor
Statistisk sentralbyrå
Universitetet i Trondheim
Utlendingsdirektoratet
Aust-Agder fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
Alta kommune
Bærum kommune
Meldal kommune
Oslo kommune
Aksjonsgruppa for barns rett til samvær med foreldre & besteforeldre
Aleneforeldreforeningen
Barneombudet
Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Foreningen 2 foreldre
Forum for barnekonvensjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Juridisk Rådgivning for kvinner
Juss-Buss, Oslo
Kommunenes Sentralforbund
Kristne Friskolers Forbund
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Landsorganisasjonen i Norge
Lærerforbundet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges kvinnesaksforening
Norges Røde Kors
Norsk Lærerlag
Norsk Montessoriforbund
Redd Barna
Senter mot etnisk diskriminering
Steinerskolene i Norge
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Blant de høringsinstanser som uttaler seg om spørsmålet om barnekonvensjonen bør inkorporeres i sin helhet i norsk lov eller bare synliggjøres, er det et flertall som ønsker inkorporering. Det er også mange som støtter konklusjonen i høringsnotatet. Nesten alle høringsinstanser som ønsker inkorporering, går inn for at barnekonvensjonen i tillegg synliggjøres i lovgivningen. Høringsinstansene er jevnt over positive til de konkrete forslagene til synliggjøring i høringsbrevet. Det blir redegjort nærmere for høringsinstansenes syn i forbindelse med drøftingen av de enkelte spørsmålene.
I høringsnotatet 14. februar ble det bedt om høringsinstansenes syn på om det burde foretas endringer i tvistemålsloven. Det var forutsatt at konkrete forslag skulle utredes videre dersom høringsinstansene var positive. Forslaget om at tvistemålsloven burde endres fikk bred støtte, og departementet sendte derfor konkrete forslag til endringer i tvistemålsloven på en begrenset høring. Høringsnotatet ble sendt ut 4. april 2002 med høringsfrist 16. mai 2002. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Barne- og familiedepartementet
Utenriksdepartementet
Barneombudet
Regjeringsadvokaten
Den norske advokatforeningen
Den norske dommerforening
Det norske menneskerettighetshuset
Institutt for menneskerettigheter
Redd Barna
Følgende høringsinstanser avga høringsuttalelse:
Barne- og familiedepartementet
Utenriksdepartementet
Barneombudet
Regjeringsadvokaten
Den norske advokatforeningen
Redd Barna
Alle høringsinstansene som uttalte seg om spørsmålet var positive til departementets forslag. Det gjøres nærmere rede for høringsinstansenes kommentarer under kapittel 5.4.2.
Norge ratifiserte 2. oktober 2001 den valgfrie protokollen til FN»s barnekonvensjon 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Justisdepartementet sendte 6. desember 2002 på høring et forslag om å endre definisjonen av barnepornografi i straffeloven § 204. Bakgrunnen for endringsforslaget var at en slik regel vil oppfylle våre internasjonale forpliktelser bedre, særlig den valgfrie protokollen til FN»s barnekonvensjon. Høringen hadde frist 20. januar 2003. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Barne- og familiedepartementet
Helsedepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Riksadvokaten
Statsadvokatene
Politidirektoratet
Lagmannsrettene
Bergen tingrett
Oslo tingrett
Trondheim tingrett
Domstoladministrasjonen
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Forsvarergruppen av 1977
Politiets fellesforbund
Barneombudet
Likestillingsombudet
Likestillingssenteret
Redd Barna
JURK
Juss-Buss
KROM
Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn
Stine Sofies Stiftelse
Norsk Presseforbund
Norske film- og videoprodusenters Forening
Norske Annonsørers Forbund
Norske Fjernsynsselskapers Landsforbund
Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til høringsnotatet:
Barne- og familiedepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Sosialdepartementet
Utenriksdepartementet
Riksadvokaten
Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
Hordaland statsadvokatembeter
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter
Nordland statsadvokatembeter
Oslo statsadvokatembeter
Trøndelag statsadvokatembeter
Politidirektoratet (inkl. uttalelser fra ØKOKRIM, Kripos og Oslo politidistrikt)
Trondheim tingrett
Den Norske Advokatforening
Politiets fellesforbund
Barneombudet
Likestillingsombudet
Redd Barna
JURK
Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn
Stine Sofies Stiftelse
Støttesenter mot incest - Oslo og Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn
Følgende instanser har uttalt at de ikke har noen merknader til høringsnotatet:
Helsedepartementet
Sosialdepartementet
Domstoladministrasjonen
Norsk Presseforbund
Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til departementets forslag. Kun et fåtall av instansene er skeptiske til å definere barn ut fra en aldersgrense i straffeloven § 204. Høringsinstansenes synspunkter er det gjort nærmere rede for i kapittel 7.