7 Straffeloven § 204 - definisjonen av barnepornografi

7.1 Gjeldende rett

7.1.1 Hva er barnepornografi?

Straffeloven § 204 første ledd bokstav d setter straff for ulike former for befatning med barnepornografi. Annet ledd første punktum definerer pornografi som «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang». I annet punktum defineres barnepornografi som «kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som er fremstilt som barn».

Paragraf 204 fikk denne ordlyden da straffeloven kapittel 19 om seksualforbrytelser ble endret ved lov 11. august 2000 nr. 76. Før lovendringen ble barnepornografi definert som «bilder, film, videogram eller lignende, hvor noen som er, må regnes å være eller fremstilles som å være under 16 år, er vist på en utuktig eller pornografisk måte» (daværende § 211 første ledd bokstav d). Loven opererte altså med en bestemt aldersgrense. I forarbeidene til ny § 204 uttales dette om hvorfor aldersgrensen ikke ble foreslått videreført ved lovendringen (Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) s. 98):

««Barn» bør - på samme måte som i Sverige og Danmark - ikke defineres ved hjelp av en aldersgrense. Utgangspunktet bør være at begrepet omfatter alle personer som ikke har fullført kjønnsmodningsprosessen. Departementet er enig med utvalget i at den seksuelle lavalder vil være et utgangspunkt for vurderingen av hvem som skal anses som barn, bl.a. under henvisning til at kjønnsmodningsprosessen ikke bare er en fysiologisk prosess, men også består av utvikling av psykisk modenhet.»

Videre ble det fremhevet at det er de ikke kjønnsmodne mindreårige som er av særlig interesse for personer med pedofil tilbøyelighet.

På s. 98-99 i proposisjonen uttales det om begrepet «kjønnslige skildringer» i relasjon til barn:

«Begrepet «kjønnslig skildring» kan etter forholdene være mer omfattende når det er barn som er avbildet enn når modellene er voksne. Det avgjørende må være om barn er brukt på en slik måte at det er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Det er ikke et vilkår at barnet er involvert i åpenbare seksuelle situasjoner eller at barnet kan sies å ha deltatt i en seksuell situasjon ved avbildningen.»

Pornografidefinisjonen i § 204 er medienøytral. Også en ren skriftlig fremstilling eller bare lyd kan rammes. Barnepornografidefinisjonen er derimot avgrenset til å gjelde visuelle fremstillinger (»rørlige og urørlige bilder») - et hørespill eller en novelle vil ikke være omfattet. Av forarbeidene går det frem at definisjonen omfatter rørlige og urørlige bilder uavhengig av hvilken teknikk som er benyttet for å gjøre bildene tilgjengelige for det menneskelige øyet, jf. Ot. prp. nr. 28 (1999-2000) side 119. I tillegg til fotografier og film, legger departementet til grunn at tegninger og datagrafikk etter omstendighetene omfattes. For begge typer av pornografi gjelder reservasjonen i § 204 annet ledd tredje punktum, om at kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål, ikke regnes som pornografi.

En skriftlig fremstilling av barn som deltar i seksuelle aktiviteter med voksne, regnes ikke som barnepornografi, og vil ikke være straffbar å besitte, jf. § 204 første ledd bokstav d. Fremstillingen kan likevel være pornografi, som det vil være straffbart for eksempel å selge eller utbre på annen måte, jf. § 204 første ledd bokstav a. At skriftlige fremstillinger ikke skal rammes av barnepornografibestemmelsen, er begrunnet slik i Ot.prp. nr. 20 (1991-92) s. 60:

«Departementet er videre kommet til at besittelse og innførsel uten utbredelseshensikt av skriftlig materiale ikke bør rammes av straffebestemmelsen. Selv om problemet med grensedragningen mot kunstneriske produkter kan oppstå også når det ikke gjelder skrifter, vil dette problemet spesielt være aktuelt ved vurderingen av skriftlig materiale. På denne bakgrunn, og fordi barn ikke i samme grad rammes ved produksjonen av skriftlig materiale, og fordi slikt materiale ikke lett kan brukes som ledd i straffbare handlinger, f.eks som middel for å overbevise barn om at barnesex er normalt, er departementet kommet til at slikt materiale ikke bør omfattes av et forbud. Departementet antar i likhet med flere høringsinstanser at et forbud mot import og besittelse av slike skrifter vil være svært vanskelig å håndheve.»

7.1.2 Hvilke befatningsformer er straffbare?

For annen pornografi enn barnepornografi skilles det mellom privat bruk på den ene siden og offentlig markedsføring og spredning på den andre. Import, besittelse og produksjon av pornografi til privat bruk er ikke straffbart. Barnepornografi er det derimot straffbart å produsere, innføre til eget bruk, besitte, overlate til en annen eller mot vederlag gjøre seg kjent med.

7.1.3 Skyldkrav, strafferamme mv.

Både forsettlig og uaktsom overtredelse av § 204 rammes, jf. tredje ledd første punktum. Forsøk er straffbart, jf. straffeloven § 49. I tillegg er utbredelse (jf. første ledd) beskrevet som en forsøkshandling, slik at forsøk på ulike former for utbredelse skal anses som en fullbyrdet forbrytelse («den som ... søker å utbre»). Medvirkning straffes etter § 205. Filmer som har blitt kontrollert og forhåndsgodkjent av Statens filmtilsyn, omfattes ikke av forbudene i § 204, jf. fjerde ledd.

Strafferammen for forsettlig overtredelse av § 204 er bøter eller fengsel inntil 2 år. For uaktsom overtredelse er straffen bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Inndragning etter reglene i straffeloven §§ 34 flg. kan være aktuelt i saker etter § 204.

7.1.4 Også andre straffebud kan være overtrådt

Den som produserer barnepornografi eller medvirker til slik produksjon, vil ofte kunne straffes etter andre straffebud i tillegg til § 204, for eksempel for medvirkning til overtredelse av straffeloven §§ 195 og 196 om seksuell omgang med mindreårige. Etter omstendighetene kan straffelovens bestemmelser om voldtekt, frihetsberøvelse, tvang, trusler eller legemskrenkelser være overtrådt. Også den som befatter seg med barnepornografi på andre måter enn produksjon, for eksempel den som bestiller barnepornografisk materiale med sikte på utgivelse, kan etter omstendighetene straffes etter noen av disse straffebudene.

Strafferammen vil i slike tilfeller kunne bli langt høyere enn 2-årsrammen i § 204. For medvirkning til seksuell omgang med noen under 14 år er for eksempel lengstestraffen i utgangspunktet 10 års fengsel. I de groveste sakene kan fengsel inntil 21 år idømmes. Og var den seksuelle omgangen samleie, gjelder det en minstestraff på 2 år.

7.2 Den valgfrie protokollen av 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi

Barnekonvensjonen inneholder flere bestemmelser som skal verne barn mot å bli utnyttet. Artikkel 34 forplikter statene til å verne barn mot seksuell utnytting, blant annet ved at statene skal treffe tiltak for å hindre at noen utnytter barn ved å bruke dem i pornografiske forestillinger eller i pornografisk materiale. Den valgfrie protokollen styrker dette vernet. Den pålegger statene å gjøre en lang rekke handlinger knyttet til salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi straffbare i den nasjonale lovgivningen. For en generell gjennomgåelse av protokollen, se St.prp. nr. 58 (2000-2001) Om samtykke til ratifikasjon av valfri protokoll av 25. mai 2000 om sal av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, til FNs konvensjon av 20. november 1989 om rettane til barnet.

Artikkel 2 definerer hva som er barnepornografi i protokollens forstand. Barnepornografi er enhver fremstilling, uansett med hvilket middel, av et barn som er involvert i reelle eller simulerte seksuelle aktiviteter, og enhver fremstilling av barns ulike kjønnskarakteristiske kroppsdeler, for hovedsakelig seksuelle formål. Departementet legger til grunn at bare visuelle fremstillinger dekkes av denne definisjonen, det vil f.eks. si at rene skriftlige beskrivelser faller utenfor definisjonen av barnepornografi. En slik forståelse er i samsvar med det EU-landene uttrykte da arbeidsgruppen vedtok protokollen (E/CN.4/2000/75 Rapport fra arbeidsgruppens sjette sesjon). Sverige har ved undertegnelsen gitt en tilsvarende tolkningserklæring. Danmark akter også å avgi en slik presiserende erklæring ved ratifikasjon av protokollen (se Lovforslag nr. L 117 fremsatt 10. desember 2002). Definisjonen er uansett medienøytral og omfatter også fiktiv pornografi.

Definisjonen må ses i sammenheng med artikkel 3, som beskriver visse handlinger som statene skal gjøre straffbare i sin nasjonale lovgivning. Det skal være straffbart å produsere, distribuere, spre, importere, eksportere, tilby, selge eller for disse formål å være i besittelse av barnepornografi som definert i artikkel 2. Protokollen omfatter ikke andre former for besittelse, for eksempel besittelse til eget bruk.

Hvem som er barn i protokollens forstand, er ikke regulert i selve protokollen, men må avgjøres ut fra en tolkning av barnekonvensjonen artikkel 1. Denne definerer barn som alle personer under 18 år dersom ikke myndighetsalder oppnås tidligere.

7.3 Europarådskonvensjonen om IKT-kriminalitet

Europarådet vedtok 8. november 2001 en konvensjon om kriminalitet knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Convention on Cybercrime). Konvensjonen ble undertegnet av Norge 23. november 2001.

Konvensjonsstatene forplikter seg bl. a. til å kriminalisere nærmere bestemte handlinger, som ulike former for befatning med barnepornografi. Konvensjonens artikkel 9 gjelder barnepornografi, og nr. 1 definerer hvilke befatningsformer som skal kriminaliseres. I artikkel 9 nr. 2 defineres barnepornografi som visuell gjengivelse av en mindreårig eller av en person som fremstår som mindreårig, som deltar i klart seksuelle handlinger. Videre skal realistiske bilder som fremstiller en mindreårig som deltar i klart seksuelle handlinger (fiktiv barnepornografi), omfattes. Alle personer under 18 år skal regnes som mindreårige i forhold til denne artikkelen. Den enkelte stat kan imidlertid sette en lavere aldersgrense, men ikke lavere enn 16 år. Artikkel 9 nr. 4 gir partene mulighet til å ta forbehold om at det ikke skal være straffbart å besitte eller anskaffe barnepornografisk materiale til seg selv eller andre. Videre kan partene unnlate å la fiktiv barnepornografi og gjengivelse av personer over 18 år som fremtrer som mindreårige, omfattes av definisjonen av barnepornografi.

Det såkalte Datakrimutvalget (oppnevnt ved kgl.res. 11. januar 2002) skal blant annet vurdere hvilke lovendringer som er nødvendige for å ratifisere konvensjonen om IKT-kriminalitet. Utvalgets utredning om ratifikasjonsspørsmålet er ventet å foreligge i løpet av første halvdel av 2003.

7.4 EUs forslag til rammebeslutning om bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi

I EU foreligger det et forslag til rammebeslutning om bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi som er foreslått av Kommisjonen 22. januar 2001. Det er oppnådd politisk enighet om forslaget, men det er foreløpig ikke vedtatt av Rådet. Rammeavgjørelsens formål er å sikre en tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi.

Av artikkel 1 fremgår det at uttrykket barn skal omfatte alle personer under 18 år. Barnepornografi defineres videre som pornografisk materiale som visuelt avbilder eller forestiller et virkelig barn eller en virkelig person som ser ut som et barn, og realistiske bilder av et ikke-eksisterende barn (fiktiv barnepornografi) som er involvert eller deltar i eksplisitt seksuell atferd.

Etter artikkel 3 forpliktes medlemsstatenes til å kriminalisere bl.a. befatning med barnepornografi. Medlemsstatene kan unnta fra straffansvar de handlingene som artikkel 3 nr. 2 nevner, hvor den personen som fremstår som et barn, faktisk var 18 år eller eldre på avbildningstidspunktet. Det samme gjelder produksjon til eget bruk og besittelse når den avbildede personen er over den seksuelle lavalder og har gitt sitt samtykke. Videre kan medlemsstatene unnta fra straffansvar produksjon og besittelse av fiktiv barnepornografi når det pornografiske materialet produseres og besittes utelukkende til eget bruk. Medlemstatene skal sikre at overtredelser som omfattes av bl.a. artikkel 3 om barnepornografi, skal kunne straffes med fengsel i minst 1 til 3 år. Utbredelse av barnepornografi der den fornærmede er under den seksuelle lavalder og der minst en av de øvrige skjerpende omstendigheter som beslutningen nevner, foreligger, skal kunne medføre en fengselsstraff på 5 til 10 år.

7.5 Rettstilstanden i de andre nordiske land

De nordiske lands straffebestemmelser om barnepornografi er langt på vei sammenfallende. Men det varierer hvordan «barn» er definert i forhold til barnepornografi.

Danmark har til nå definert barnepornografi uten en fast aldersgrense i loven (straffeloven § 235). Av forarbeidene går det frem at et veiledende kriterium for tolkningen av «barn» skal være om personen som er fotografert, har en fysisk utvikling tilsvarende aldersgruppen under 15 år (seksuell lavalder).

Den danske regjeringen satte 10. desember 2002 frem et lovforslag som har som formål å gjøre de endringer i straffeloven og adopsjonsloven som er nødvendige for at Danmark skal kunne ratifisere den valgfrie protokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Videre er formålet med lovforslaget å gjennomføre enkelte endringer i straffeloven som er nødvendige for at Danmark skal kunne delta i vedtakelsen av EUs rammebeslutning om bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi.

Det foreslås bl.a. at bestemmelsene i straffeloven om befatning med barnepornografi skal verne alle personer under 18 år. Besittelse av barnepornografi skal likevel ikke være straffbart dersom den avbildede personen er fylt 15 år (seksuell lavalder i Danmark) og har gitt sitt samtykke til besittelsen. Videre utvides bestemmelsene til å gjelde fiktiv barnepornografi. Strafferammene skjerpes også slik at besittelse kan straffes med fengsel inntil 1 år, mens strafferammen for bruk av pornomodeller under 18 år forhøyes slik at overtredelse under skjerpende omstendigheter kan straffes med fengsel inntil 6 år.

I Finland er befatning med pornografisk materiale regulert i strafflagen kapittel 17 18 og 19 §§. Barn er ikke definert i loven. Det går frem av forarbeidene at barn skal forstås som personer som ennå ikke har oppnådd et voksent menneskes seksuelle modenhetsnivå. En retningslinje for fortolkningen skal være den seksuelle lavalder på 16 år.

Den islandske straffeloven § 210 setter straff for befatning med pornografisk materiale. I annet og fjerde ledd er barn nevnt uten at begrepet er nærmere definert i loven. Det har vært diskutert om16 eller 18 år skal være utgangspunktet for definisjonen. Et lovutvalg har anbefalt at en ved en revisjon av bestemmelsen fastsetter at definisjonen skal følge den til en hver tid gjeldende alder i loven om beskyttelse av barn. Denne grensen er for tiden 18 år.

Sverige endret sin bestemmelse om barnepornografi i 1999, ved at en 18-års grense ble tatt inn i loven (brottsbalken 16 kapittel, 10 a §). I utgangspunktet legges det vekt på personens fysiske utvikling (pubertetsutviklingen) ved vurderingen av om vedkommende er et barn i bestemmelsens forstand. Men går det frem av bildet eller omstendighetene at personen er under 18 år, spiller det ingen rolle om vedkommende er kjønnsmoden eller ikke. Det arbeides for tiden i Sverige med å forberede ratifikasjonen av barnekonvensjonens valgfrie protokoll. Under forhandlingene av blant annet denne protokollen har det vært antatt at det ikke er nødvendig å endre 10 a § for å oppfylle de internasjonale forpliktelsene på området.

7.6 Forslaget i høringsnotatet

Departementet gikk i høringsnotatet inn for å omredigere straffeloven § 204 slik at det går klart fram at barn skal forstås på samme måte i forhold til alle befatningsmåtene i § 204. Begrepet «barn» er i dag nevnt både i definisjonen av pornografi og i definisjonen av barnepornografi i § 204. Det er ikke helt klart om barn skal forstås på samme måte i begge sammenhengene. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at «barnepornografi» defineres i § 204 første ledd bokstav d som kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn. Hva som menes med barn, ble i lovutkastet definert i § 204 annet ledd. Ved at definisjonen av barn dermed følger etter definisjonen av pornografi (som også inneholder begrepet «barn»), blir det tydelig at barn skal forstås på samme måte i forhold til alle befatningsformene som er nevnt i § 204.

Departementet slo i høringsnotatet fast at det vil oppfylle våre internasjonale forpliktelser best om § 204 definerer barn som personer under 18 år. Dette gjelder særlig i forhold til den valgfrie protokollen til FNs barnkonvensjon, men også i forhold til Europarådets konvensjon om IKT-kriminalitet. Videre pekte departementet på at hensynet til å beskytte barn og unge mot seksuell utnyttelse også taler for i relasjon til § 204 å definere barn som alle personer under 18 år.

I høringsnotatet presenterte departementet to alternative forslag til § 204 annet ledd annet punktum:

«Alternativ 1

Med barn menes personer som er eller må regnes å være under 18 år.

Alternativ 2

Med barn menes personer som ikke er kjønnsmodne, eller som er under 18 år etter det som fremgår av bildet eller omstendighetene ellers.»

Utgangspunktet for drøftelsen er at bestemmelsen ikke bør utformes slik at den blir for vanskelig å praktisere. Om de to alternativene skriver departementet på side 8-9:

«Alternativ 1 er formulert med utgangspunkt i den tidligere § 211. Etter dette alternativet defineres barn som personer som er eller må regnes å være under 18 år. Ettersom aldersgrensen foreslås flyttet opp til 18 år, har departementet ikke tatt med alternativet «fremstilles som». Det ville i så fall omfattet personer over 18 år som er kledd ut som barn eller på andre måter fremstilles som barn, men som likevel ikke ser slik ut at de «må regnes å være» under 18 år. Vi ber om høringsinstansenes syn på om også alternativet «fremstilles som» likevel bør omfattes.

Ordlyden i alternativ 1 gir en absolutt 18 års grense som åpner for bevisføring om faktisk alder. Dersom den avbildede personens pubertetsutvikling er i gang eller ferdig, vil det være nærliggende å søke holdepunkter utenfor det pornografiske materialet for å fastslå barnets alder. Barnets identitet og tidspunktet for avbilding vil da kunne være håndfaste bevis. Det vil kunne medføre store vanskeligheter å oppspore personene på bildene dersom de i det hele tatt er mulig å identifisere. Mye av det barnepornografiske materiale som beslaglegges i Norge, viser utenlandske barn, og bildene kan være flere år gamle. Dersom man kan identifisere barn som er avbildet i pornografisk materiale, kan det medføre ytterligere krenkelser dersom de blir involvert i bevisføring om alder og tidspunkt for overgrepene. En slik bevisføring kan riktignok føre til at de som har stått for produksjonen, og andre medvirkere også kan dømmes, men dette vil langt fra alltid være tilfellet.

Det er imidlertid grunn til å tro at barnets faktiske alder først og fremst vil bli trukket inn der barnets alder kan kartlegges uten store anstrengelser. Er det tvil om hvem barnet er eller når bildet ble tatt, vil bevisførselen trolig heller gjelde hvor gammelt barnet må regnes å være. Departementet er derfor i tvil om hvor langt de nevnte mothensyn rekker.

Alternativ 2 er utformet i samsvar med den svenske lovteksten. Forslaget innebærer at bestemmelsen - som etter gjeldende rett - beskytter personer som ikke har fullbyrdet sin kjønnsmodningsprosess.

Det spiller etter utkastet likevel ingen rolle om denne prosessen er avsluttet, dersom det går frem av (det rørlige eller urørlige) bildet eller omstendighetene ellers at den som er avbildet, er under 18 år. Det betyr for eksempel at internettsteder hvor man kommer inn via linker som «erotica.pussy.firsthair eller erotica.spanking.teen» (eksemplene er hentet fra dom 5. juni 2002 i Oslo Tingrett mot Tele2) eller blader som reklamerer med «teen-sex», vil kunne omfattes av bestemmelsene om barnepornografi selv om personene som er avbildet, er fullt utviklet. Det samme gjelder fremstillinger hvor det spilles på at den som er avbildet, er ung selv om vedkommende rent kroppslig er fullt utviklet.

Fordelen med denne formuleringen er at det kan være forholdsvis enkelt å se om vedkommende er kjønnsmoden eller ikke, selv om det er vanskelig å bestemme alderen nøyaktig. Bevistemaet er konkret og enkelt å forholde seg til i de fleste tilfeller, og det er i utgangspunktet ikke nødvendig med andre bevis enn det pornografiske materialet. Med omstendighetene ellers menes forhold i nær tilknytning til det pornografiske materialet - typisk hvor eller hvordan det er presentert. At den avbildede personen faktisk er over 18 år, er ikke frifinnelsesgrunn. Ulempen ved bestemmelsen - særlig sett i forhold til konvensjonens krav om beskyttelse - er at det vil kunne forekomme tilfeller hvor pornografisk materiale med bilder av fullt utviklede personer under 18 år ikke blir regnet som barnepornografi, fordi det ikke fremgår av bildet eller omstendighetene ellers at personene er under 18 år.

Forskjellen mellom de to alternativene er likevel ikke så stor. Når det etter alternativ 1 skal fastslås om personen i det pornografiske materialet er eller må regnes å være under 18 år, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hvorvidt personen er kjønnsmoden eller ikke. Dersom vedkommende ikke er fullt utviklet, vil det ofte være naturlig å anta at personen er under 18 år. Dersom vedkommende er fullt utviklet, vil en i første omgang måtte undersøke om det pornografiske materialet i seg selv eller omstendighetene rundt det sier noen om alderen.»

Departementet foreslo en straffritakssregel i et nytt femte ledd i § 204 etter mønster av straffeloven §§ 195 og 196. Straff skulle etter forslaget kunne falle bort når gjerningspersonen og den fornærmede er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Departementet skriver på side 9:

«Begrunnelsen for dette er at det er naturlig og rimelig at unge mennesker har et visst rom for å utforske sin egen seksualitet uten at de risikerer straff. Straffebestemmelsene skal i utgangspunktet virke som et vern mot seksuell omgang med voksne. Dette er synspunkter som også kan anføres når personer i 15-17 års alderen tar bilder med seksuelt innhold, besitter disse og bytter slikt materiale med hverandre.»

I høringsnotatet la departementet til grunn at fiktive fremstillinger allerede etter gjeldende rett er omfattet av § 204. Departementet ba likevel høringsinstansene om å uttale seg om ordlyden uttrykkelig bør nevne dette.

7.7 Høringsinstansenes syn

Et flertall av høringsinstansene som uttaler seg er positive til forslaget i høringsnotatet. Kultur- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Kripos, ØKOKRIM, Trondheim tingrett, Barneombudet, Likestillingsombudet, Redd Barna, JURK, Støttesenter mot incest - Oslo og Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barnog Statens filmtilsynuttrykker støtte til forslaget om å definere barn ut fra en aldergrense på 18 år. ØKOKRIM viser til at alder antakelig «er den dominerende intuitive vurderingsfaktor», selv om det også er vanskelig å vurdere konkret alder. Både ØKOKRIM og Kripos peker riktignok på at det er forskjell på det å bekjempe seksuelle overgrep mot mindreårige og det å beskytte 16-18-åringer mot utnyttelse. De fremhever likevel argumenter for å innføre en 18-årsgrense utover det å oppfylle våre internasjonale forpliktelser.

ØKOKRIM skriver:

«For det første antar vi at en uttrykkelig 18-årsgrense vil kunne gi en sterk signaleffekt til den voksne del av befolkningen om at barn ikke skal vurderes som seksualobjekter. Det er behov for en almen bevisstgjøring av at Barnekonvensjonens barnebegrep er knyttet til 18-årsgrensen, og at spørsmålet om seksuell modning ikke bare har med den fysiske, men også den psykiske utvikling å gjøre. (...) Det andre argumentet er at internasjonal harmonisering av lovgivning er meget viktig for å effektivisere bekjempelsen av seksuelt misbruk av barn. (...) På grunn av forekomsten av de store billedmengdene er det avgjørende betydning for muligheten til å oppnå resultater, at landene kan utveksle analysert billedmateriale med hverandre. Verdien av analysen avhenger av at man har en enhetlig definisjon av hva som er barnepornografi. Dersom det er slik at de fleste europeiske land nå faktisk innfører 18 års-grense (dette kunne kanskje vært noe bedre utredet), kan ikke norsk politi uten videre bruke materialet, dersom vi i realiteten baserer oss på en 16-årsgrense, fordi det utenlandske materialet dermed kan tenkes å inneholde en rekke bilder av barn som aldersmessig faller utenfor definisjonen.»

Kripos uttaler om spørsmålet:

«Hovedbegrunnelsen for å gå inn for en 18 års grense er at aktørene i majoriteten av det barnepornografiske materiale er uidentifiserbare. Om man ikke har identifisert den fornærmede, vil man kunne komme i den situasjonen at politiet vanskelig vil kunne påvise at en 14- eller 15-åring er under 16 år. Man antar at ved å ha en aldersgrense på 16 år, vil de i den aldersgruppen som tenderer opp mot aldersgrensen ikke ha noe reelt vern. Å sette en 18 års grense vil medføre at de like under den seksuelle lavalder vil få et bedre vern mot utnyttelse.»

Riksadvokaten skriver at det kan reises både prinsipielle og praktiske innvendinger mot å knytte barnebegrepet i straffeloven § 204 til en aldersgrense på 18 år. Det pekes på at forslaget innebærer en betydelig utvidelse av bestemmelsens anvendelsesområde, slik at bilder som i dag er fullt lovlig og ikke anses som skadelige, vil bli omfattet. Riksadvokaten kan ikke se at innføringen av en 18-årsgrense vil bidra til en mer effektiv og slagkraftig bekjempelse av seksuell utnyttelse og overgrep mot barn. I tillegg vises det til de bevismessige problemer som kan oppstå sammenlignet med dagens regel hvor «alder og kjønnsmodning gjensidig belyser hverandre», og det uheldige i at dette kan føre til henleggelser eller frifinnelser som underminerer lovbestemmelsen. Riksadvokaten ber om at de positive sider ved å inkorporere barnekonvensjonen vurderes opp mot de negative sider som embetet har drøftet.

Hedmark og Oppland statsadvokatembeter mener at det vil harmonere best med den øvrige lovgivning og den vanlige oppfatning av begrepet barn om grensen settes ved 16 år.

Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Stine Sofies stiftelse mener på den annen side at aldersgrensen bør settes ved 20 år for å unngå gråsoner og gi også 18-åringer et reelt vern mot utnyttelse.

Hordaland statsadvokatembeter peker på at det ikke er lenge siden straffelovens kapittel 19 om seksuallovbrudd ble totalrevidert. Instansen tar til orde for at endringer som er nødvendige pga internasjonale forpliktelser, bør foretas samlet, og at en derfor bør avvente Datakrimutvalgets utredning.

Når det gjelder synet på hvilket av de to foreslåtte alternativene til nytt annet punktum i § 204 annet ledd som bør velges, er det en liten overvekt blant høringsinstansene som foretrekker alternativ 1. Riksadvokaten, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter, Trøndelag statsadvokatembeter, Oslo Politidistrikt, Trondheim tingrett, Den Norske Advokatforening, Politiets fellesforbund, Redd Barna, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, JURK, Støttesenter mot incest - Oslo og Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn, Stine Sofies Stiftelseog Statens filmtilsynforetrekker alternativ 1. Disse høringsinstansene peker bl.a. på at det ikke er stor forskjell på alternativene og at alternativ 1 fremstår som enkelt og lett forståelig. Flere av høringsinstansene som går inn for alternativ 1, fremhever at det ikke er ønskelig at det fokuseres for sterkt på den avbildedes kjønnsmodenhet. Alle under 18 år bør ha beskyttelse uavhengig av kjønnsmodenhet. Kjønnsmodenhet bør ikke være noe annet enn ett av flere vurderingsmoment når det skal fastslås om den avbildede er under 18 år. Hedmark og Oppland statsadvokatembeter uttrykker det slik:

«Formuleringen har den fordel at den er kort og på en bedre måte enn alternativ 2 avspeiler at barns beskyttelsesbehov først og fremst er begrunnet i at de på grunn av sin alder ikke har den mentalemodenhet til selv å kunne velge.»

Trondheim tingrett begrunner sitt standpunkt slik:

«Formuleringen er enkel og lett å forstå ved umiddelbar lesing. En slipper å få vurderingene så sterkt konsentrert om den unge som er avbildet er kjønnsmoden eller ikke. Dette alternativet understreker derfor klarere at også kjønnsmodne tenåringer under 18 år skal ha beskyttelse mot å bli utnyttet i pornografisk materiale.»

Den Norske Advokatforening uttaler:

«(...) særlig legger utvalget vekt på at det ved departementets alternativ 2 vil kunne forekomme tilfeller hvor pornografisk materiale med bilder av fullt utviklede personer under 18 år ikke blir regnet som barnepornografi, fordi det ikke fremgår av bilder eller omstendighetene ellers at personen er under 18 år. Det finner utvalget uheldig. Videre legger utvalget vekt på at alternativ 1 vil være enklere å praktisere.»

Lignende synspunkter har Trøndelag statsadvokatembeter, Redd Barna, JURK, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Støttesenter mot incest- Osloog Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn gitt utrykk for.

Riksadvokaten forslår at teksten i alternativ 1 omformuleres noe slik at det kommer klarere frem at bedømmelsen knytter seg til det objektive, og ikke til hva gjerningspersonen trodde eller regnet med.

Alternativ 2 foretrekkes av Barne- og familiedepartementet, Utenriksdepartementet, Hordaland statsadvokatembeter, Oslo statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Kripos, ØKOKRIM, Barneombudet og Likestillingsombudet. Disse instansene begrunner bl.a. sitt syn med at alternativ 2 vil gi et bevismessig enklere tema og at det er en fordel at norsk og svensk rett harmonerer. For eksempel uttaler Oslo statsadvokatembeter:

«Bevismessig antar statsadvokatembetet at alternativ 2 vil være det enkleste. Bevisførselen vil ikke her være så sterkt knyttet til en absolutt 18-års grense, men til om det avbildede barn er kjønnsmodent eller fremstilles å være under 18 år. Ved den relativt høye aldersgrense dette er, antas at man vil kunne ramme de fleste tilfelle hvor et barn benyttes eller hvor det spekuleres i ung alder - uten å måtte føre konkrete bevis for den avbildede persons faktiske alder.»

ØKOKRIM skriver:

«Slik vi ser det åpner alternaiv 2 med sin formulering «eller omstendighetene eller» for at konteksten bildet finnes i tillegges betydning. Dette støtter vi. Vi mener at eksemplene det er vist til på s 8 siste avsnitter helt relevante omstendigheter i forhold til vurderingen av om bildet er barnepornografi, og at det er viktig at definisjonen fanger opp dette. Slektskapet med den svenske bestemmelsen tilsier også at dette alternativet velges.»

Barnombudet støtter alternativ 2 fordi:

«(...) denne ordlyden gir best beskyttelse mot barnepornografi og det vil bevismessig være forholdsvis enkelt å se om personene som er avbildet er kjønnsmodne eller ikke. Det pornografiske materialet vil i seg selv være nok bevis hvis personen ikke er kjønnsmoden. Det er da ikke nødvendig å finne ut hvem som er avbildet og hvilken alder barnet hadde da bildene ble tatt.

Barneombudet ser at ordlyden har den ulempe at barn under 18 år kan brukes i pornografisk materiale med bilder av fullt utviklede personer uten at dette blir regnet som barnepornografi, hvis det ikke fremgår av bildet eller omstendighetene ellers at personene er under 18 år. Slike bilder vil dog kunne omfattes av de vanlige pornografibestemmelsene.

Dette alternativet vil også skape likhet mellom norsk og svensk lovverk, og det er en fordel i internasjonal bekjempelse av barnepornografi.»

KRIPOStar likevel forbehold om å bruke begrepet «kjønnsmoden» i lovteksten. Politidirektoratet slutter seg til denne vurderingen og skriver:

«(...) men påpeker at begrepet «kjønnsmoden» her lett kan skape en utilsiktet forvirring idet det kan bli forstått som når en person fysiologisk er i stand til å få barn. Særorganet foreslår derfor betegnelsen «personer som ennå ikke har oppnådd et voksent menneskes seksuelle modenhetsnivå», som er det begrepet som er benyttet i forarbeidene til finsk lovgivning på området.»

JURK foreslår å slå de to alternativene sammen.

Følgende instanser går inn for at «fremstilles som» skal være omfattet av alternativ 1: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Oslo Politidistrikt, Trondheim tingrett, Likestillingsombudet, Redd Barna og Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter begrunner dette standpunktet med bevismessige hensyn. De andre instansene som uttaler seg om spørsmålet, er opptatt av at også det å fremstille noen som barn i en seksuell sitasjon skal rammes, uavhengig om den som er avbildet, er identifisert som over 18 år eller helt klart er over 18 år. Oslo Politidistrikt skriver om dette:

«(...) ønsker i denne sammenheng å fremheve viktigheten av å hindre at det gis næring til seksuelle fantasier knyttet til barn. Det bør være regler som rammer bilder der voksne kles ut som barn og for eksempel avbildes i seksuelle situasjoner i barnehager, lekeplasser, barnerom og lignende.»

Likestillingsombudet peker på noe av det samme i sin høringsuttalelse:

«Likestillingsombudet er enig i at i en definisjon av barn er det ikke naturlig å ta med alternativet «fremstilles som» barn. Ved å ta vekk dette alternativet som straffbar handling i § 204, kan man likevel risikere at eldre personer enn 18 år fremstilles som barn for å pirre til seksuell utnyttelse av mindreårige. Jeg mener derfor at det vil gi et feil signal å ta vekk dette alternativet som straffbart.»

Riksadvokaten, Hordaland statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter, Trøndelag statsadvokatembete, JURKog Statens filmtilsyn uttaler at de ikke synes det er nødvendig å beholde «fremstilles som» i lovteksten. Statens filmtilsyn skriver:

«På bakgrunn av at aldersgrensen klart kan defineres som 18 år i lovteksten, er vi videre enige i at kriteriet «fremstilt som barn» blir overflødig, underforstått at det framgår av bildene at personen er over 18 år.»

Et flertall av høringsinstansene går imot en regel om straffritak slik departementet foreslo. Av de høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, er det kun Politiets fellesforbund, Advokatforeningenog Statens filmtilsynsom tiltrer departementets forslag fullt ut.

Riksadvokaten, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter, Oslo statsadvokatembeter, Trøndelag statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Trondheim tingrett, Barneombudet, Likestillingsombudet, JURK, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barnog Stine Sofies Stiftelse ønsker ikke en slik regel. Dette begrunnes særlig med at en straffritaksregel etter straffeloven §§ 195 og 196 har et annet formål enn det en slik regel vil få etter § 204. Videre er det særlig faren for misbruk av bildene - både fra ungdommene selv og voksne personer - som brukes som argument mot en slik straffritaksregel. Det pekes også på at §§ 195 og 196 har høye strafferammer, mens § 204 har en lav strafferamme og åpner for bøtestraff alene. Alder vil kunne være et straffeutmålingsmoment, men bør ikke nedfelles som en regel om fritak for straff i pornografibestemmelsen. For eksempel skriver Trøndelag statsadvokatembeter:

«Vi tiltrer ikke departementets forslag til ny § 204 femte ledd (straffbortfall ved jevnbyrdighet i alder og utvikling). Tilsvarende bestemmelser i strl. §§ 195 og 196 har en noe annen bakgrunn og begrunnelse, hvor utgangspunktet gjerne er at det er et gjensidig seksuelt forhold mellom kjærester/venner. Det blir noe ganske annet å åpne for straffritak for personer som - gjerne mot vederlag - produserer, innfører eller omsetter barneporno.»

JURKpeker på at alvorlige utnyttelsessituasjoner kan oppstå også der overgriperen er jevngammel med den fornærmede. Uansett kan pornografiske bilder gi grunnlag for mer stigmatiserende utnyttelse enn f.eks. et samleie:

«JURK har forståelse for departementets syn angående forslag til nytt femte ledd med ordlyd etter mønster av § 195 tredje ledd og 196 tredje ledd, men er allikevel kommet til at unge i denne aldersgruppen til en viss grad bør beskyttes mot seg selv. Dette fordi konsekvensene av å være avbildet og gjengitt i ulike pornografiske sammenhenger, kan ha meget alvorlige konsekvenser. Særlig vil dette gjelde dersom det aktuelle materialet skulle bli distribuert gjennom internett eller lignende. JURK er derfor av den oppfatning at helt bortfall av straff ikke bør finne sted, men at jevnbyrdighet i alder og modenhet etter forholdene kan medføre nedsettelse av straff og virke i formildende retning.»

Barne- og familiedepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland statsadvokatembeter,og Redd Barnaforeslår at en eventuell regel om straffritak ikke bør favne så vidt som departementet har foreslått i høringsnotatet. Det fremheves særlig at en slik regel ikke bør gjelde distribusjon - særlig med tanke på de konsekvenser distribusjon over nettet kan ha, men eventuelt bare produksjon og besittelse til privat bruk. For eksempel skriver Barne- og familiedepartementet:

«Departementet har ingen innvendinger mot selve ordlyden i den foreslåtte, nye § 204 femte ledd. Vi stiller oss imidlertid noe spørrende til deler av begrunnelsen for bestemmelsen som gis i høringsutkastet på side 9 fjerde avsnitt. Høringsutkastet kan tolkes slik at bestemmelsen skal gjelde for 15-17 åringer som tar bilder med seksuelt innhold av jevnaldrende og bytter slikt materiale med hverandre. Dersom det dreier seg om bilder av personer som mottakerne av materialet kjenner, kan vi av hensyn til belastninger for de avbildede ikke se at dette gir bedre grunnlag for frafall av straff enn om dette gjelder lignende bilder av fremmede i samme aldersgruppe.»

Når det gjelder spørsmålet om § 204 uttrykkelig bør nevne at fiktive framstillinger er omfattet, er et flertall av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet positive til dette. Disse er Barne- og familiedepartementet, Riksadvokaten, Nordland statsadvokatembeter, Politidirektoratet, ØKOKRIM, Oslo Politidistrikt, Trondheim tingrett, Politiets fellesforbund, JURK, Stine Sofies Stiftelseog Statens filmtilsyn. Hovedargumentet er at det er en fordel om ordlyden så langt som mulig gjenspeiler det som faktisk omfattes. Advokatforeningen, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Trøndelag statsadvokatembeterog Oslo statsadvokatembeter uttaler at de ikke kan se at det er nødvendig å presisere i lovteksten at fiktive fremstillinger er omfattet.

7.8 Departementets vurdering

Departementet holder fast ved at det best vil oppfylle våre internasjonale forpliktelser om § 204 definerer barn som personer under 18 år. Dette gjelder særlig i forhold til den valgfrie protokollen til FNs barnekonvensjon (jf. punkt 7.2). Protokollen vil også gjelde som norsk lov dersom forslaget som fremsettes i denne proposisjonen om å inkorporere barnekonvensjonen med protokoller vedtas.

Som nevnt i punkt 7.2, definerer ikke protokollen selv hvem som skal regnes som barn. Spørsmålet må avgjøres ut fra en tolkning av barnekonvensjonens artikkel 1. Denne definerer barn som alle personer under 18 år dersom ikke myndighetsalder oppnås tidligere. Konvensjonen tillater at det i den nasjonale lovgivningen har regler som før fylte 18 år gir økte rettigheter og plikter for barnet. Men konvensjonens regler om beskyttelse skal uansett gjelde for alle personer under 18 år (med mindre den alminnelige myndighetsalder er lavere enn 18 år). Artikkel 34 jf. artikkel 1 innebærer dermed at det enkelte land kan ha en lavere aldersgrense enn 18 år for frivillig seksuell omgang. På den andre siden er statene forpliktet til å beskytte alle personer under 18 år mot seksuell utnyttelse som definert i artikkel 34 og den valgfrie protokollen.

Som beskrevet i punkt 7.3, vil også Europarådskonvensjonen om IKT-kriminalitet forplikte norske myndigheter til å definere barn ut fra en aldersgrense i forhold til barnepornografi. Aldersgrensen kan settes lavere enn 18 år, men ikke lavere enn 16 år. De to konvensjonene og forslaget til rammebeslutning (se punkt 7.4) vil føre til at mange land vil definere barnepornografi på tilsvarende måte som det departementet har foreslått. Dette vil være en stor fordel ved etterforskning og strafforfølging av barnepornografisaker av internasjonal karakter.

Departementet har gjennom høringen blitt styrket i troen på at forslaget vil gi barn og unge et bedre vern mot seksuell utnyttelse. I tillegg til våre folkerettslige forpliktelser anser departementet hensynet til best mulig beskyttelse av barn og unge og hensynet til effektivt internasjonalt samarbeid som tungtveiende argumenter for den foreslåtte endringen. Departementet vil derfor holde fast ved at § 204 bør endres.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å omredigere § 204 slik at det går tydelig frem at barn skal forstås på samme måte i forhold til alle de befatningsmåtene som § 204 kriminaliserer.

I valget mellom alternativ 1 og 2 slik de ble presentert i høringsnotatet, fremmer departementet forslag i tråd med alternativ 1. Alternativet støttes av et flertall av høringsinstansene. I høringsnotatet har departementet pekt på at det er en ulempe med alternativ 2, at det vil forekomme tilfeller hvor pornografisk materiale med bilder av fullt utviklede personer under 18 år ikke blir regnet som barnepornografi, fordi det ikke fremgår av bildet eller omstendighetene ellers at personene er under 18 år. Som også flere av høringsinstansene har pekt på, er dette ikke heldig i forhold til barnekonvensjonens krav til beskyttelse. Videre har alternativ 1 en enkel og lett forståelig ordlyd.

Det kanskje viktigste argumentet for å velge alternativ 1 er likevel den faktiske forskjellen mellom de to alternativene som også flere av høringsinstansene har pekt på. Ordlyden i alternativ 1 gir et tydeligere signal enn alternativ 2 om at alle personer under 18 år har krav på beskyttelse mot seksuell utnyttelse - uavhengig av personlig utvikling. Også etter gjeldende rett skal det tas hensyn til at kjønnsmodningsprosessen ikke bare er en fysiologisk prosess, men også består i utvikling av psykisk modenhet (Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) side 98 andre spalte). Dette synes ikke på et bilde.

Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag i tråd med alternativ 1. Departementet slutter seg likevel til forslaget fra Riksadvokaten om å bytte ut «regnes som under 18 år» med «fremstår som under 18 år». Riksadvokaten argumenterer for at dette «klarere får frem at bedømmelsen knytter seg til den objektive siden, ikke hva gjerningsmannen trodde eller regnet med.» Denne vurderingen er departementet enig i.

Departementet fremmer ikke forslag om å nevne det å fremstille noen som under 18 år som et selvstendig selvstendig alternativ i loven, og viser til argumentene i høringsnotatet. Enkelte av høringsinstansene har vært opptatt av at også det å kle ut en voksen person som et barn og fremstille vedkommende i en seksuell situasjon, er straffverdig fordi det pirrer til seksuell omgang med mindreårige. Departementet legger vekt på at slike kjønnslige skildringer etter omstendighetene vil kunne omfattes av definisjonen av pornografi, og dermed vil det også være straffbart å utbre og vise frem skildringene offentlig.

Departementet foreslo i høringsnotatet et nytt femte ledd i § 204 med en straffritaksregel etter mønster fra straffeloven §§ 195 og 196, siste ledd i begge bestemmelsene. Den nærmere begrunnelsen er redegjort for i punkt 7.6. Den foreslåtte ordlyden omfattet alle befatningsmåter og var ikke begrenset til besittelse av private bilder. Den var imidlertid - i likhet med straffritaksregelen i §§ 195 og 196 - formulert som en kan-regel. Straffritak ville bare kunne være aktuelt dersom retten skulle finne at forholdet ikke er straffverdig, og dermed ville nok flere av de typetilfellene som nevnes av høringsinstansene, ikke føre til fritak for straff.

Departementet er likevel enig med flertallet av høringsinstansene i at den foreslåtte straffritaksregelen vil kunne rekke for vidt. Spørsmålet er om det er ønskelig med en snevrere regel om straffritak, eller om man ikke bør innføre en slik regel.

Som flere av høringsinstansene har pekt på, er det å befatte seg med barnepornografisk materiale - selv om for eksempel den som er avbildet er 17 år eller en venn av besitteren - noe annet enn det som er regulert i straffeloven §§ 195 og 196. Den straffbare handlingen vil i mange tilfeller være langt unna den eksperimenteringen mellom to jevnbyrdige mennesker en har ønsket å beskytte ved straffritaksregelen i §§ 195 og 196. I tillegg vil alder og modenhet kunne tillegges vekt ved straffutmålingen, og § 204 har en vesentlig lavere strafferamme enn §§ 195 og 196. Departementet legger også vekt på at en slik regel faktisk kan føre til press mot denne aldersgruppen fra voksne personer for å få dem til for eksempel å laste ned eller videreformidle barnepornografisk materiale. Departementet fremmer derfor ikke forslag om en straffritaksregel som foreslått i høringsnotatet.

I høringsnotatet pekte departementet på at den foreslåtte ordlyden vil ramme privat produksjon og besittelse av bilder av personer mellom 16 og 18 år der den seksuelle aktiviteten som er avbildet, er fullt lovlig. Det understreket at forslaget ikke tok sikte på å ramme det å ta og oppbevare private bilder/film av lovlige seksuelle aktiviteter. Departementet har vurdert om det bør innføres en regel i tråd med det danske lovforslaget (se punkt 7.5), slik at samtykke i visse tilfeller kan virke straffriende. Etter det danske forslaget kan en person over 15 år samtykke til privat besittelse av utuktige bilder (ikke film eller lignende).

Departementet mener at det etter forholdene ikke behøver å være straffverdig å ta og besitte private dersom den som er avbildet, er mellom 16 og 18 år og har samtykket og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Slik kan det være i kjæresteforhold. Det bør derfor være en mulighet for å frita for straff i slike tilfelle, og av hensyn til forutberegnelighet og klarhet bør det gå frem av loven. Departementet foreslår derfor et nytt femte ledd i § 204 om straffritak, men med et snevrere omfang enn det som var foreslått i høringsnotatet og den danske regelen. I forhold til høringsnotatet er regelen snevret inn ved at den kun gjelder det å ta og besitte bilder til privat bruk. I tillegg følger departementet det danske forslaget og forbeholder muligheten for straffritak til bilder. Videre er den foreslåtte regelen snevrere enn den danske ved at den bare skal gjelde i forhold til personer som er jevnbyrdige i alder og utvikling. Departementet anser dette som en viktig avgrensing. Regelen slik den nå foreslås, ligner mer på de forhold som det er tenkt på ved straffritaksregelen i straffeloven §§ 195 og 196 - nemlig unge menneskers rom for å utforske egen seksualitet. På den andre siden er en slik avgrensning i tråd med formålet om å gi denne gruppen et vern mot press på egne grenser.

Departementet ba også høringsinstansene om å uttale seg om det er behov for å presisere i lovteksten at fiktive fremstillinger er omfattet. I høringsnotatet gikk departementet ut fra at slike fremstillinger allerede er omfattet av ordlyden. Et flertall av høringsinstansene mener likevel det har noe for seg å presisere lovteksten. At lovteksten i størst mulig grad gjenspeiler det som faktisk omfattes, er viktig av informasjonshensyn og av hensyn til forutberegnelighet. Dette må på den annen side veies mot hensynet til at lovteksten ikke må bli for komplisert og detaljert.

Departementet har kommet til at det ikke vil gi noen god språklig eller lovteknisk løsning å presisere lovteksten ytterligere i dette tilfelle. Etter departementets syn er det heller ikke behov for det. Tegninger og datagrafikk mv. omfattes av en naturlig forståelse av begrepet skildring. I saken i Rt. 1984 s. 1016 ble en tegnefil ansett som utuktig i relasjon til den daværende pornografibestemmelsen i § 211. Tilsvarende må gjelde etter dagens § 204.

Departementet fremmer på denne bakgrunn ikke forslag om å presisere at fiktive fremstillinger er omfattet av begrepet «kjønnslige skildringer» i § 204.

Kriposhar med støtte av Politidirektoratet og Redd Barna tatt opp i sine høringsuttalelser at barnepornografi skiller seg klart fra annen pornografi, og derfor bør reguleres av et eget straffebud. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreta en slik oppdeling nå, men vil vurdere spørsmålet i forbindelse med arbeidet med en ny straffelov.