8 Andre forslag som ble tatt opp under høringen

8.1 Bør de grunnleggende rettigheter synliggjøres gjennom en rettighetskatalog?

I høringsbrevet vurderte departementet om barnekonvensjonens om de sentrale og grunnleggende rettigheter burde innarbeides gjennom en rettighetskatalog. Dette kunne f. eks. være aktuelt for artiklene 2, 6 og 12 til 16 som gir uttrykk for allmenne menneskerettigheter som ikke-diskriminering, retten til liv, medbestemmelse, ytringsfrihet, tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, organisasjonsfrihet og rett til privatliv. Dette er bestemmelser som finnes i andre menneskerettskonvensjoner som også omfatter barn (for eksempel i de tre konvensjonene som menneskerettsloven inkorporerer). Barnekonvensjonen tydeliggjør at barn også har disse rettighetene, og at myndighetene har en forpliktelse til å sørge for at de kan realiseres.

I dag reflekteres disse grunnleggende prinsippene i ulike regelsett som også gjelder for barn. For eksempel er ytringsfriheten og religionsfriheten sikret gjennom Grunnloven for barn som for voksne. Gjennom menneskerettsloven er dessuten disse prinsippene gjort til norsk lov. En lovfesting av disse rettighetene i generell form vil derfor neppe innebære noen materiell endring i dagens rettstilstand for barn. Men det kunne være med på å understreke deres grunnleggende karakter og at de ligger til grunn for lovgivning som gjelder barn.

I høringsbrevet ble det likevel ikke foreslått å lovfeste en slik rettighetskatalog. I Norge har vi ingen lov som gjelder generelle rettigheter for barn hvor en slik katalog ville passe inn. Barneloven gjelder forholdet mellom barn og foreldre, mens det er staten som er forpliktet etter barnekonvensjonen. Rettighetene må derfor respekteres i barnehage og skole, på barneverninstitusjoner m.m. Etter departementets syn vil en lovfesting i barneloven derfor ikke være tilstrekkelig og heller ikke hensiktsmessig. Det er heller ikke hensiktsmessig å lovfeste en slik rettighetskatalog i all lovgivning som er relevant for barns rettigheter.

Heller ikke Grunnloven har noen rettighetskatalog hvor det kunne være naturlig å framheve barns grunnleggende rettigheter.

Det er bare to høringsinstanser som har uttalt seg om dette spørsmålet i høringsrunden, Buskerud fylkeskommune, og Meldal kommune. Begge støtter departementets syn på at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste en slik rettighetskatalog i dag, selv om Buskerud fylkeskommune anser det som en svakhet ved dagens lovverk at det ikke finnes en generell lov om barns rettigheter i Norge i dag.

Departementet fastholder at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste en rettighetskatalog av den type som er nevnt i høringsbrevet. Når barnekonvensjonen nå foreslås inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven, vil dessuten barnekonvensjonen i seg selv framstå som en rettighetskatalog i norsk lov.

8.2 Endring i barneloven § 31 om barnets rett til å bli hørt

I høringsbrevet ba departementet om høringsinstansenes syn på forskjellige forslag som kunne styrke barnets rett til å bli hørt, herunder om dagens 12- årsgrense burde senkes. Et stort flertall av høringsinstansene som uttalte seg om spørsmålet ønsket å senke aldersgrensen for barnets ubetingede rett til å bli hørt i barneloven.

Forslag om å senke aldersgrensen i barneloven § 31 til 7 år ble fremmet for Stortinget 20. desember 2002, jf. Ot.prp. nr. 29 (2002-2003).

8.3 Synliggjøring av artiklene 28 - retten til utdanning og 29 - Målsettinger for utdanningen

I høringsbrevet ble det foreslått flere endringer i privatskoleloven for å synliggjøre artikkel 28 og 29 bedre. Det ble foreslått å lovfeste opplæringsplikten, rådgivningsplikten og bestemmelsene om reglement og disiplin i skolen. Videre ble det foreslått å lovfeste målsetninger for utdanningen slik de er angitt i artikkel 29.

Flertallet av høringsinstansene støttet disse forslagene.

Regjeringen har foreslått at disse bestemmelsene tas inn i ny friskolelov, jf. Ot.prp nr. 33 (2002-2003).

8.4 Valgfri protokoll 25. mai 2000 om barn i væpnet konflikt

I høringsnotatet ble det foreslått endringer i straffeloven § 104 a første ledd for å synliggjøre protokollens artikkel 4. Endringen for øvrig også nødvendig for at norsk rett skal oppfylle protokollens krav.

Dette forslaget ble fremmet for Stortinget 12. april 2002, jf. Ot.prp. nr. 61 (2001-2002), og bestemmelsen ble endret ved lov 28. juni 2002 nr. 54.

8.5 Endringer i utlendingsloven

Flere høringsinstanser påpeker at det også bør gjøres endringer i utlendingsloven for å synliggjøre barnekonvensjonen bedre, og enkelte kommer med konkrete forslag til lovendringer. Juss-Buss foreslår at barnekonvensjonen artikkel 10 synliggjøres i utlendingsloven og peker også på at foreldre bør kunne søke om familiegjenforening for sine barn. Redd Barna påpeker at ikke-diskrimineringsprinsippet i barnekonvensjonen artikkel 2 bør komme klart til uttrykk i utlendingsloven og at artikkel 3 nr. 1 bør inntas i sin helhet i utlendingsloven. Utlendingsdirektoratet reiser spørsmål om utlendingsloven § 4 bør endres, slik at det kommer klarere fram at loven gjelder med de begrensninger som følger av Norges folkerettslige forpliktelser, og at loven må vike hvis den er i motstrid med disse. Direktoratet påpeker videre at det bør nedfelles en generell bestemmelse om at enkelte typer forfølgelse rammer barn i egenskap av å være barn. Røde Kors etterlyser en gjennomgang av barnets rett til å bli hørt i familiegjenforeningssaker og Oslo biskop tar opp spørsmålet om straffedømte utlendinger. Senter mot etnisk diskriminering påpeker at barnekonvensjonen må nevnes spesielt i mandatet til utvalget som skal revidere utlendingsloven.

Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte et utvalg 14. desember 2001 for å revidere utlendingsloven. Det framgår klart av mandatet at utvalget skal ta stilling til på hvilken måte FNs barnekonvensjon skal innarbeides i utlendingsloven. Utvalgets frist er 31. desember 2003.

Departementet finner det mest hensiktsmessig at utvalget kan foreta en samlet vurdering av hvordan barnekonvensjonen skal innarbeides i norsk lov, og vil ikke foreslå endringer i utlendingsloven nå. Justisdepartementet har imidlertid oversendt de relevante høringsuttalelsene til Kommunal- og regionaldepartementet, som har videresendt de til utvalget.

8.6 Andre forslag som er kommet opp under høringsrunden

Redd Barna har foreslått at prinsippet om ikke-diskriminering, jf. artikkel 2, og prinsippet om barnets beste, jf. artikkel 3 bør komme bedre til uttrykk i norsk lovgivning, og nevner spesielt barnevernloven og kommunehelsetjenesteloven ved sidene av utlendingsloven.

Barnevernloven § 1-2 andre ledd fastslår at barnevernloven gjelder for alle som oppholder seg i riket. Etter departementets syn innebærer denne bestemmelsen sammen med det forvaltningsrettslige prinsippet om at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling, et diskrimineringsforbud.

Etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 har enhver rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Dette er en rett som gjelder uavhengig av om personene har norsk statsborgerskap eller ikke, eller lovlig opphold her i landet. Det er heller ikke adgang til å frata noen retten til nødvendig helsehjelp på noe annet diskriminerende grunnlag. Departementet ser derfor ikke at det er behov for å endre kommunehelsetjenesteloven på dette punktet.

I Ot.prp. nr. 29 (2002-2003) fremmet Barne- og familiedepartementet forslag til et nytt kapittel 7 i barneloven om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker. Etter forslaget skal både de materielle avgjørelsene i barnefordelingssaker og saksbehandlingen rette seg etter det som er best for barnet.

Med henvisning til artikkel 7 om barns rett til identitet, mener Statens ungdoms- og adopsjonskontor at adgangen til anonym sæddonasjon må fjernes. Spørsmålet om anonym sæddonasjon er drøftet i St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Helsedepartementet drøfter her de forskjellige hensyn for og mot anonym sæddonasjon, og konkluderer med at anonymiteten bør oppheves. Helsedepartementet har sendt spørsmålet på høring og vil fremme en proposisjon om endringer i lov om medisinsk bruk av bioteknologi i løpet av våren. Her vil det bli foreslått at anonymiteten oppheves og at barnet får rett til opplysninger om donor.

Aksjonsgruppen barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre ber i sin høringsuttalelse om at det innføres straff for «samværsnekt». Etter gjeldende rett kan en avgjørelse om samværsrett gjennomføres ved tvangsbot, jf. barneloven § 48. For en viss tid kan namsretten fastsette en stående tvangsbot, som skal gjelde hver gang samværsretten ikke blir respektert. Departementet vurderer ikke å innføre straff som sanksjonsmiddel i disse sakene.