13 Merknader til endringer i andre lover

13.1 Innledning

Departementet foreslår at arbeidsmarkedsloven kapittel 2 om Aetats oppbygging og folketrygdloven kapittel 20 om folketrygdens administrative organer oppheves i sin helhet. Bestemmelser i de nevnte kapitlene som må videreføres flyttes til arbeids- og velferdsforvaltningsloven. I tillegg til dette foreslås en rekke tilpasninger i arbeidsmarkedsloven og i folketrygdloven kapittel 21 om saksbehandling i trygdesaker.

Det vises til punkt 4.2 om bruk av betegnelser, opprydding i andre lover mv.

Følgende endringer er gjort på generell basis når det bruk av betegnelser:

Betegnelsene «Aetat», «arbeidskontoret», «arbeidsformidlingen», «arbeidsmarkedsetaten», «trygdeetaten» erstattes med «Arbeids- og velferdsetaten». Betegnelsen «trygdekontoret» erstattes også som hovedregel med «Arbeids- og velferdsetaten».

I visse tilfelle har det vært nødvendig eller ønskelig å presisere i loven hvilket organ som skal utføre den aktuelle oppgaven. I slike tilfelle benyttes betegnelsen «det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen».

Betegnelsene «Rikstrygdeverket» og «Aetat Arbeidsdirektoratet» erstattes som hovedregel med «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Betegnelsen «Trygdeetatens innkrevingssentral» erstattes med «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».

Nedenfor kommenteres endringene i lovene.

13.2 Merknader til endringer i andre lover

1. Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

Til §§ 1, 2 og 35

§ 1 annet ledd annet punktum,§ 2 annet, tredje og femte ledd og § 35 nr. 1 annet ledd annet punktum endres ved at betegnelsen «Rikstrygdeverket» erstattes med «Arbeids- og velferdsdirektoratet». Som følge av at departementet er gjort til klageinstans for de vedtak som gjøres etter paragrafene, se § 1 annet ledd siste punktum, § 2 femte ledd og § 35 nr. 1 annet ledd tredje punktum, opprettholdes navnet på vedtaksorganet i bestemmelsen.

Til § 3

Bestemmelsen i nr. 3 tredje ledd første punktum er omskrevet ved at «Rikstrygdeverket» er utelatt. Det følger av forslaget til § 20 annet ledd at vedtak etter loven gjøres av Arbeids- og velferdsdirektoratet som kan delegere myndighet til underliggende organer. Det er da unødvendig å ha personelle kompetansebestemmelser i loven for øvrig. Endringen er en omskrivning av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten.

Til § 8

Bestemmelsen i annet punktum er omskrevet som følge av at «Rikstrygdeverket» utelates i lovteks­ten, jf. merknaden til § 3.

Til § 9

Bestemmelsen er omskrevet som følge av at «Rikstrygdeverket» utelates i lovteksten, jf. merknaden til § 3.

Til § 13

Endringene i sjette, åttende og niende ledd går ut på at «Rikstrygdeverket» utelates i lovteksten. Bestemmelsene er omskrevet som følge av dette.

Til § 20

Gjeldende første ledd slår fast at krigspensjoneringen ledes av Rikstrygdeverket. Departementet foreslår at dette endres til at krigspensjoneringen «administreres av Arbeids- og velferdsetaten». I annet ledd første punktum heter det at Rikstrygdeverket kan nytte de offentlige trygdekontorer som lokale organer for krigspensjoneringen. I annet ledd annet punktum sies det at «Folketrygdens godtgjørelse herfor fastsettes av Rikstrygdeverket med Finansdepartementets samtykke». Bestemmelsene i annet ledd er fra den tid trygdekontorene var selvstendige rettssubjekter. I dag er de en del av trygdeetaten under ledelse av Rikstrygdeverket, jf. folketrygdloven § 20-1.

Annet ledd foreslås derfor omskrevet til en bestemmelse om vedtaksmyndighet. Myndig­heten foreslås lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, men med adgang til delegasjon til underliggende organer i den nye etaten, jf. også § 5 i arbeids- og velferdsforvaltningsloven og folketrygdloven § 21-11.

Til § 23

I tredje punktum er betegnelsen «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten», jf. forslaget til § 20 annet ledd hvoretter vedtaksmyndigheten kan ligge hos andre enn direktoratet. Det bør derfor være tilstrekkelig at krav gjøres gjeldende for etaten. Fjerde punktum er omskrevet i tråd med endringen i tredje punktum.

Til § 25

Første punktum er endret ved at «Rikstrygdeverket» er tatt ut.

Til § 26

Endringen i første ledd består i at betegnelsen «Rikstrygdeverket» er erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten», jf. merknaden til § 23.

Annet ledd er omformulert i tråd med at betegnelsen «Rikstrygdeverket» tas ut.

Til § 27

I første punktum er betegnelsen «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 30

I nr. 2 er betegnelsen «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». Se tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven § 21-4.

Til § 31

Gjeldende bestemmelse i nr. 1 og 2 har bestemmelser om taushetsplikt ved behandling av saker etter krigspensjoneringsloven. Bestemmelsene svarer til § 18-4 i den gamle folketrygdloven, som ble erstattet med § 21-9 i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19, se Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) side 181-182. Taushetspliktbestemmelsene i krigspensjoneringsloven og tilsvarende bestemmelser i andre tilstøtende stønadslover ble ikke justert i forbindelse med vedtakelsen av ny folketrygdlov. Dette har imidlertid ikke hatt særlige praktiske konsekvenser, da § 21-9 med unntak for visse presiseringer i forhold til forvaltningsloven, ikke innebar noen vesentlig endring innholdsmessig sett i forhold til tidligere regler.

Folketrygdloven § 21-9 er i proposisjonen her foreslått flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7. Som det framgår, medfører dette at taushetsplikten blir særregulert for hele Arbeids- og velferdsetaten, slik at det rettslige grunnlaget for den blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til. På denne bakgrunn foreslås at bestemmelsene om taushetsplikt i krigspensjoneringsloven oppheves.

I nr. 3 er det slått fast at folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter krigspensjoneringsloven. Folketrygdloven § 25-10 som gjelder trygdeetatens opplysningsplikt overfor sosialtjenesten, er i proposisjonen her foreslått overført til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 8. På tilsvarende måte som for taushetspliktbestemmelsen blir opplysningspliktreglene gjort gjeldende for hele etaten uavhengig av hvilken stønadslov det arbeides etter. Henvisningen i krigspensjoneringsloven blir dermed overflødig og foreslås opphevet.

2. Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

Til § 1

Nr. 1 annet ledd, nr. 2 annet og tredje ledd og nr. 3 endres ved at betegnelsen «Rikstrygdeverket» erstattes med «Arbeids- og velferdsdirektoratet». Som følge av at departementet er gjort til klageinstans for de vedtak som gjøres etter paragrafen, se nr. 3, opprettholdes navnet på vedtaksorganet i bestemmelsen.

Til § 3

Bestemmelsen i Gruppe 2 er omskrevet ved at «Rikstrygdeverket» er utelatt. Det følger av forslaget til § 28 annet ledd at vedtak etter loven gjøres av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere myndighet til underliggende organer. Det er da unødvendig å ha personelle kompetansebestemmelser i loven for øvrig.

Til § 6

Bestemmelsen i nr. 2 første punktum er omskrevet som følge av at «Rikstrygdeverket» utelates i lovteksten, jf. merknaden til § 3.

Til § 10

Første ledd annet punktum er omskrevet som følge av at «Rikstrygdeverket» er tatt ut.

Til § 14

Endringen i første punktum går ut på at «Rikstrygdeverket» er tatt ut. Bestemmelsen er omredigert som følge av dette.

Til § 17

Endringene i nr. 3 første, tredje og femte ledd gjelder bare betegnelser. «Rikstrygdeverket» er tatt ut.

Til § 28

Gjeldende første ledd slår fast at krigspensjoneringen ledes av Rikstrygdeverket. Departementet foreslår at dette endres til at krigspensjoneringen «administreres av Arbeids- og velferdsetaten», jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4.

I annet ledd første punktum heter det at Rikstrygdeverket kan nytte de offentlige trygdekontorer som lokale organer for krigspensjoneringen. I annet ledd annet punktum sies det at folketrygdens godtgjørelse herfor fastsettes av Rikstrygdeverket med Finansdepartementets samtykke. Bestemmelsene i annet ledd er fra den tid trygdekontorene var selvstendige rettssubjekter. I dag er de en del av trygdeetaten under ledelse av Rikstrygdeverket, jf. folketrygdloven § 20-1. Annet ledd foreslås derfor omskrevet til en bestemmelse om vedtaksmyndighet. Myndigheten foreslås lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, men med adgang til delegasjon til underliggende organer i den nye etaten, jf. også arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5 og folketrygdloven § 21-11.

I gjeldende tredje ledd slås det fast at utgiftene ved krigspensjoneringens administrasjon dekkes av staten. I forbindelse med at utgiftene til krigspensjon for sivilpersoner fra 1. januar 1991 ble overført fra folketrygden til statsbudsjettet ble lovens kapittel VII om dekning av utgifter ved endringslov 21. desember 1990 nr. 80 tilføyd en § 25 hvor det sies at «Utgiftene til ytelser etter denne lov og til administrasjon (uthevet her) dekkes av staten», jf. Ot.prp. nr. 77 (1990-1991). Det ble da oversett at § 28 tredje ledd hadde en slik bestemmelse om dekning av administrasjonsutgiftene. En av disse bestemmelsene må derfor utgå. Da § 25 som nevnt er plassert i kapitlet om dekning av utgifter, foreslås at denne beholdes og at § 28 tredje ledd oppheves.

Til § 31

I tredje punktum er betegnelsen «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten». Det følger av forslaget til § 28 annet ledd at vedtaksmyndigheten kan ligge hos andre enn direktoratet. Det bør derfor være tilstrekkelig at krav gjøres gjeldende for etaten.

Fjerde punktum er omskrevet i tråd med endringen i tredje punktum.

Til § 34

Første ledd første punktum er endret ved at «Rikstrygdeverket» er tatt ut og bestemmelsen er omskrevet.

Til § 35

I første ledd er «trygdekontoret» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». I annetog tredje ledd er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten». Fjerde ledd er omskrevet som følge av de øvrige endringene.

Til § 36

I første punktum er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 39

I nr. 2 er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 40

Det vises til merknadene til § 31 i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner.

3. Lov 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på Svalbard

Til § 5

Betegnelsen «Rikstrygdeverket» er endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet». «Sosialdepartementet» er endret til «departementet».

4. Midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og 2) Krigspensjonering for militærpersoner

Til III nr. 3

Betegnelsen «Rikstrygdeverket» er tatt ut og bestemmelsen er omskrevet som følge av dette.

5. Lov 26. november 1954 nr. 3 om lov om stønad ved krigsskade på person

Til § 4

Endringen i Gruppe 2 består i at «Rikstrygdeverket» erstattes med «Arbeids- og velferdsetaten». Se merknaden til §§ 5 og 6.

Til §§ 5 og 6

Etter § 5 første ledd styres stønadsordningen av Rikstrygdeverket. Departementet foreslår at bestemmelsen omformuleres, se i den forbindelse arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 3 og 4. Paragrafoverskriften er endret i tråd med dette.

Av § 6 framgår det at Rikstrygdeverket kan nytte de offentlige trygdekontorer som lokale organer mot godtgjørelse som fastsettes av departementet. Bestemmelsen er fra den tid trygdekontorene var selvstendige rettssubjekter. I dag er de en del av trygdeetaten under ledelse av Rikstrygdeverket, jf. folketrygdloven § 20-1. Bestemmelsen kan derfor utgå. Departementet foreslår i stedet at § 5 tilføyes et nytt annet ledd hvoretter vedtak etter krigsskadestønadsloven gjøres av direktoratet, men med adgang til delegasjon til underliggende organer, jf. forslag til tilsvarende bestemmelser i folketrygdloven § 21-11 og i krigspensjonerings­lovene, henholdsvis § 20 (militærloven) og § 28 (sivilloven).

Til § 11

Bestemmelsen i første punktum er omskrevet ved at «Rikstrygdeverket» er utelatt. Det følger av forslaget til § 5 annet ledd at vedtak etter loven gjøres av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere myndighet til underliggende organer. Det er da unødvendig å ha personelle kompetansebestemmelser i loven for øvrig.

Til § 12

Bestemmelsen i nr. 2 er omskrevet som følge av at «Rikstrygdeverket» utelates i lovteksten. Se også merknaden til § 11.

Til § 15

I annet punktum er betegnelsen «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 16

I første ledd er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til §§ 19 og 20

«Rikstrygdeverket» er tatt ut av lovteksten og som følge av dette er bestemmelsene omskrevet.

Til § 22

I nr. 5 tredje punktum er «Rikstrygdeverket» er endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 23

«Rikstrygdeverket» er utelatt og bestemmelsen er omskrevet i tråd med dette.

Til § 30

I første ledd annet punktum er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». Etter § 5 i forslaget kan vedtaksmyndigheten i visse saks­typer tilligge andre enn direktoratet. Det synes derfor ikke hensiktsmessig å lovfeste hvilket organ som skal være adressat for krav om ytelser.

I annet ledd er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 31

Bestemmelsen i første ledd er omskrevet som følge av at «Rikstrygdeverket» er tatt ut.

Til § 32

Bestemmelsen er omskrevet som følge av at «Rikstrygdeverket» er utelatt.

Til § 33

I nr. 1 er betegnelsen «trygdekontoret» endret til «Arbeids- og velferdsetaten». Nr. 2 og nr. 3 annet punktum er omskrevet ved at «Rikstrygdeverket» er tatt ut av bestemmelsen.

Til § 34

I overskriften og første punktum er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». Vedtaksmyndigheten følger av § 5 annet ledd slik den lyder etter forslaget i proposisjonen her. Annet punktum er omformulert som følge av at «Rikstrygdeverket» er utelatt.

Til § 35

Nr. 1 første og tredje ledd og nr. 2 første punktum er endret ved at «Rikstrygdeverket» erstattes med «Arbeids- og velferdsetaten». Det er i tillegg gjort en mindre språklig endring i nr. 2 annet punktum.

Til § 37

I nr. 1 første ledd og nr. 2 er «Rikstrygdeverket» erstattet med henholdsvis «Arbeids- og velferds­etaten» og «etaten».

Til § 38

Ved forslaget til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 blir taushetsplikten særregulert for hele Arbeids- og velferdsetaten, samtidig som det rettslige grunnlaget for den blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til. På denne bakgrunn foreslås det at bestemmelsen om taushetsplikt i krigsskadestønadsloven oppheves.

6. Lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

Til § 2

Etter bestemmelsen i nr. 2 annet punktum skal krav om å unntas fra trygden settes fram for trygdekontoret. I følge § 1 i forskrift om administrasjon av pensjonstrygden for fiskere, fastsatt av Sosialdepartementet 1. mars 2002 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 22, har Garantikassen for fiskere den daglige admi­ni­st­rasjonen av pensjonstrygden for fiskere og skal herunder blant annet avgjøre krav om å bli unntatt fra trygden og om å bli opptatt som frivillig medlem, avgjøre krav om ytelser etter lov om pensjonstrygd for fiskere, herunder foreta beregning og samordning av pensjoner og utbetale ytelser. Loven gir derfor ikke et korrekt blide av situasjonen i dag. Det foreslås derfor at betegnelsen «trygdekontoret» endres til det nøytrale «trygdens organer».

Til § 3

I nr. 1 annet punktum er betegnelsen «trygdekontoret» endret til «trygdens organer». Se merknaden til § 2 nr. 2.

Til § 22 første punktum, § 24 nr. 1, § 30 nr. 2 første punktum og § 33 nr. 2 første og annet ledd

Betegnelsen «Rikstrygdeverket» er endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

7. Lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

Til § 2

I nr. 1 bokstav eannet punktum er betegnelsen «trygdekassens» endret til «folketrygdens» og i tredjepunktum er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». I tillegg er henvisningen i tredje punktum til lov om syketrygd (opphevd ved inkorporering av syketrygden i folketrygdloven fra 1. januar 1971) erstattet med en henvisning til folketrygdloven, se kapittel 7 om stønad til gravferd.

Til § 3 tredje ledd, § 4 nr. 5 og § 5 nr. 2

«Rikstrygdeverket» er endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet». Departementet foreslår således å opprettholde direktoratsbenevnelsen i loven. Dette skyldes innholdet i bestemmelsene, blant annet gjelder det fullmakt til å fastsette forskrifter, se § 3 tredje ledd og § 5 nr. 2.

Til § 4

I nr. 4første ledd første punktum er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet». I første ledd annet punktum er «Rikstrygdeverket» endret til «Direktoratet» og ordet «trygdekasse» er erstattet med uttrykket «et underliggende organ».

Til §§ 7 og 8

I § 7 første ledd er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten». Overskriften er endret i tråd med dette, slik at ordet «sentral» utgår. Det følger av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 3 første ledd at Arbeids- og velferds­direktoratet har den sentrale administrasjonen av etaten. Det som er nødvendig å poengtere i vedkommende stønadslov er at Arbeids- og velferds­etaten forvalter denne, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd.

Etter § 8 første ledd er yrkesskadetrygdens lokale og regionale organer med henvisning til folketrygdloven kapittel 20 henholdsvis trygdekontorene og fylkestrygdekontorene. Kapittel 20 er i proposisjonen her foreslått opphevet som følge av arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Det er etter forslaget helt opp til etaten selv å organisere seg på den mest hensiktsmessige måte på regionalt nivå. Det lokale nivået reguleres ved bestemmelsene om de felles lokale kontorene, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14. Bestemmelsen i § 8 første ledd kan derfor utgå.

I § 8 annet ledd er det slått fast at de lokale og regionale organer i sitt arbeid skal følge de forskrifter som Rikstrygdeverket gir. En slik lovfesting av den alminnelige instruksjonsmyndigheten er overflødig og kan utgå. Det foreslås etter dette at § 8 oppheves.

Til § 12

I nr. 4 fjerde punktum er «Rikstrygdeverket» tatt ut og bestemmelsen er omskrevet som følge av dette. Se § 35 om vedtaksmyndighet med merknader.

Til § 15

I annet ledd er «Rikstrygdeverkets» endret til «Arbeids- og velferdsetatens». Se i den forbindelse merknaden til § 35.

Til § 17

I første ledd første punktum er «Rikstrygdeverket» utelatt og bestemmelsen er noe omskrevet som følge av dette.

Til § 19 nr. 3 innledningen, § 19 nr. 5 annet punktum, § 19 nr. 6 første ledd annet punktum, § 20 annet ledd og § 22 nr. 2

«Rikstrygdeverket» er tatt ut og bestemmelsene er noe omskrevet som følge av dette. Se endringen i § 7 med merknader.

Til § 32

I første ledd er «vedkommende trygdekasse» erstattet med «det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer». Se i den forbindelse folketrygdloven § 25-1 og forslaget til endring i denne bestemmelsen. Annet ledd er omformulert ved at ordet «trygdekassen» er tatt ut. I tredje leddannet punktum er ordet «trygdekassen» endret til «Arbeids- og velferdsetaten». Ved en feil ble ikke henvisningen til lov om mønstring av sjømenn av 1947 endret da denne loven ble erstattet av lov om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. av 18. juni 1971 nr. 90. Dette foreslås rettet opp nå.

Til § 33

Da bestemmelsen i nr. 2 gir myndighet til å fastsette forskrifter, foreslås at lovfestingen av at myndigheten tilligger direktoratet videreføres.

Til § 34

I nr. 1første punktum er uttrykket «den trygdekasse som trygdede er medlem av» endret til «Arbeids- og velferdsetaten», jf. i den forbindelse tilsvarende formulering i folketrygdloven § 13-14. I nr. 1 tredje punktum er uttrykket «til trygdekassen» utelatt som overflødig. I nr. 1 fjerde punktum er uttrykket «norsk trygdekasse» erstattet med «medlem av folketrygden» og bestemmelsen om at skademelding« sendes til den særskilte trygdekasse som er nevnt i lov om syketrygd § 154» er endret til «sendes til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer».

I nr. 2 er «til trygdekassen» tatt ut som overflødig i forhold til nr. 1.

I nr. 3 er «Trygdekassen» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 35

I overskriften er «Rikstrygdeverkets» erstattet med «Arbeids- og velferdsdirektoratets» og i første ledd fø­rste punktum er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsdirektoratet». Første ledd annet punktum om adgang til delegasjon til underliggende organer erstatter gjeldende annet ledd, med endret formulering i samsvar med den nye organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Annet ledd om omgjøring av vedtak svarer til gjeldende tredje ledd, men er omskrevet i tråd med ny organisasjon. Bestemmelsen er i samsvar med folketrygdloven § 21-11 slik den lyder etter forslaget i proposisjonen her.

Til § 36

Da den personelle kompetansen for så vidt gjelder vedtaksmyndighet reguleres i § 35, er det etter departementets vurdering unødvendig å ha slike bestemmelser ellers i loven. § 36 foreslås derfor omskrevet i tråd med dette, enten ved at det i loven benyttes den nøytrale betegnelsen «Arbeids- og velferdsetaten» (nr. 1) eller ved at etats- eller organbetegnelser helt utelates (nr. 3, 4 og 5).

Til § 36a

Betegnelsen «trygdekontoret» er endret til «trygdens organer», jf. i den forbindelse tilsvarende uttrykksmåte i folketrygdloven § 22-7, og «Rikstrygdeverket» er erstattet med «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 39

I første ledd er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten» og annet ledd er omskrevet ved at «Rikstrygdeverket» utelates.

Til § 40

I første punktum er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 42

Etter § 55 i lov om yrkesskadetrygd skal skader inntruffet før 1. januar 1971, men som meldes etter 31. desember 1989, reguleres etter folketrygd­loven. Dette innebærer at det ikke lenger oppstår nye tilfeller etter yrkesskadetrygdloven og bestemmelsen kan derfor oppheves. Bestemmelsens formål var å regulere arbeidsgiveres og tredjemanns ansvar i forhold til erstatningsansvar i tilknytning til yrkesskade mv.

Til § 44

I nr. 1 er «Rikstrygdeverket og trygdekassene» i tråd med den nye organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

I nr. 2 er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 45

«Rikstrygdeverket» er endret til «Arbeids- og velferdsetaten». Dette tilsvarer uttrykksmåten i folketrygdloven § 21-4 femte ledd etter forslaget i proposisjonen her.

Til § 46

Gjeldende første og annet ledd har bestemmelser om taushetsplikt ved behandling av saker etter yrkesskadetrygdloven. Bestemmelsene tilsvarer § 18-4 i den gamle folketrygdloven, som ble erstattet med § 21-9 i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19, se Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) side 181. Yrkesskadetrygdlovens taushetspliktregler ble således ikke endret ved overgangen til ny folketrygdlov. Dette har imidlertid ikke hatt særlige praktiske konsekvenser, da § 21-9, bortsett fra enkelte presiseringer i forhold til forvaltningsloven, ikke innebar noen vesentlig nydannelse innholdsmessig sett i forhold til tidligere regler.

Folketrygdloven § 21-9 er i proposisjonen her foreslått flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7. Som det framgår, medfører dette at taushetsplikten blir særregulert for hele Arbeids- og velferdsetaten, samtidig som det rettslige grunnlaget for den blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til. Det er da ikke nødvendig med særregulering av taushetsplikten i yrkesskadetrygdloven, og gjeldende bestemmelser kan derfor oppheves.

I gjeldende tredje ledd er det slått fast at folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter yrkesskadetrygdloven. Folketrygdloven § 25-10 som gjelder trygdeetatens opplysningsplikt overfor sosialtjenesten, er i proposisjonen her foreslått overført til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 8. Som for taushetspliktbestemmelsene vil bestemmelsene om opplysningsplikt gjelde hele den nye etaten uavhengig av hvilken stønadslov det arbeides i forhold til. Henvisningen foreslås derfor fjernet.

Til § 53

I nr. 1 tredje ledd er «Rikstrygdeverket» utelatt og «gi» endret til «gis» som følge av dette.

I nr. 5 første ledd første punktum er «Rikstrygde­verket» utelatt og bestemmelsen er omformulert i tråd med dette.

I nr. 5 annet ledd er «Rikstrygdeverkets» endret til «Arbeids- og velferdsetatens ».

8. Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Til § 11

Første ledd er justert i samsvar med den nye organiseringen. Det foreslås at det kommer direkte til uttrykk i lovteksten at en anke skal settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se i den forbindelse forslaget til endringer i folketrygdloven § 21-2 med merknader.

I tredje ledd er «Trygdekontor, Aetat» i innledningen endret til «Det felles lokale kontoret».

Til § 12

Ved lov 10. desember 2004 nr. 76 ble sysselsettingsloven avløst av arbeidsmarkedsloven. Folketrygdloven ble samtidig tilføyd en bestemmelse om klage og anke i trygdesaker (Aetat), § 21-12A. Ved en inkurie ble henvisningen i § 12 nr. 1 til «sysselsettingsloven § 32» ikke oppdatert til en henvisning til folketrygdloven § 21-12A. Etter forslaget i proposisjonen her reguleres klage- og ankeordningen for Arbeids- og velferdsetatens vedtak etter folketrygdloven i folketrygdloven § 21-12. § 21-12A foreslås samtidig opphevet. Nr. 1 foreslås justert i tråd med dette.

Gjeldende nr. 2 første punktum bestemmer at det organ som har truffet det påankede vedtak skal være ankemotpart ved behandlingen i Trygderetten. Dersom det skal være en klagebehandling før saken kan bringes inn for Trygderetten, vil det være klageorganets vedtak som prøves i Trygderetten og klageorganet som er ankemotpart.

I tilfellene der det ikke er instituert en klage­behandling i forvaltningen, skal i regelen det organ som har truffet vedtaket også være ankemotpart. Dette gjelder for sakene utenfor trygdeetatens ansvarsområde (saker under Statens Pensjonskasse og under Pensjonstrygden for sjømenn). Det samme gjelder for vedtak truffet av fylkestrygdekontorene og trygdekontorer som er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet etter folketrygdloven § 20-2 første ledd. Unntak gjelder for trygdekontorenes vedtak i saker som gjelder pensjonstrygdene for fiskere og skogsarbeidere og ytelser etter krigspensjoneringslovene. Etter nr. 2 annet punktum skal Rikstrygdeverket her være ankemotpart. Området for unntaket er for korthets skyld uttrykt som «vedtak truffet av trygdekontoret etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven».

I nr. 2 annet punktum er «Rikstrygde­verket» endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet». Da bestemmelsen i dag er begrenset til å gjelde vedtak gjort av trygdekontoret, foreslås det at i lovteksten benyttes betegnelsen «det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen».

Til § 23

Paragrafen bestemmer hvilke organer som skal utøve statens partsstilling i rettssak om Trygderettens kjennelser. Hvis søksmålet reises mot offentlig myndighet, skal det reises mot det forvaltningsorgan som var ankemotpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom fylkestrygdekon-toret eller trygdekontoret var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket skal også anses som part i relasjon til bestemmelsen i annet ledd. Se tredje ledd annet og tredje punktum.

Som følge av at den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslår departementet at «fylkestrygdekontoret eller trygdekontoret» endres til «et organ underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Etter fjerde ledd skal departementet anses som part i relasjon til bestemmelsen i annet og tredje ledd etter lovgivning som hører under Aetat Arbeidsdirektoratet. Bestemmelsen kom inn ved endringslov 10. desember 2004 nr. 76 om ny arbeidsmarkedslov, jf. Ot.prp. nr. 62 (2003-2004) og er en presisering av gjeldende praksis.

I forslaget til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 9 om statens partsstilling i alminnelige søksmål er det slått fast at Arbeids- og velferdsdirektoratet utøver statens partsstilling i søksmål der tvisten skriver seg fra vedtak etter folketrygdloven eller andre lover som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er knyttet til etatens virksomhet. Departementet kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker. Bestemmelsen viderefører folketrygdloven § 20-2 fjerde ledd og arbeidsmarkedsloven § 24 fjerde ledd. I forhold til arbeidsmarkedsloven er det gjort den endring at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal utøve partsstillingen også på saksområder som i dag ligger under Aetat. I dag utøves partsstillingen av departementet.

Departementet foreslår at det samme skal gjelde ved domstolsbehandling av Trygderettens kjennelser. Fjerde ledd foreslås etter dette opphevet.

9. Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til 1) lov om krigspensjonering for militærpersoner av 13. desember 1946 og 2) lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner av 13. desember 1946

Til § 2

I annet ledd er «Rikstrygdeverket» utelatt i bestemmelsen. Se merknadene til loven om krigspensjon til militærpersoner § 20 og sivilloven § 28 foran.

I tredje ledd er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet». Direktoratsbenevnelsen er beholdt i lovteksten da departementet er gjort til klageinstans.

10. Lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidstakere på skip m.v.

Til § 4

I første ledd er betegnelsen «arbeidskontor» endret til «felles lokale kontorer i arbeids- og velferdsforvaltningen».

11. Lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

Til § 10

I første ledd annet punktum er betegnelsen «arbeidsformidlingen» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

12. Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

Til § 6-13 nr. 4 og § 6-16

Som følge av den nye statsetaten endres «Trygdeetatens innkrevingssentral» i § 6-13 nr. 4 annet punktum og § 6-16 bokstav c til «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».

13. Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp

Til § 11

Rettshjelpsloven § 22 Fri sakførsel for visse forvaltningsorganer første ledd nr. 2 har i dag følgende ordlyd:

«2. klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21-12, dersom parten fyller vilkårene i § 8, jfr. § 10.»

Etter endringslov 15. april 2005 nr. 17 (i kraft 1. januar 2006 iflg. resolusjon 15. april 2005 nr. 339) er bestemmelsen flyttet til § 11 Vilkår for fritt rettsråd som første ledd nr. 7. I tillegg er det tatt inn en bestemmelse i § 11 første ledd nr. 8 om saker under Aetat. Bestemmelsene har etter endringsloven følgende ordlyd:

«7 i klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21-12.

8 i klagesaker til Aetat Arbeidsdirektoratet etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 og etter sysselsettingsloven §§ 35 og 36 om stønad etter folketrygdloven.»

Etter forslaget i proposisjonen her innebærer folketrygdloven § 21-12 om klage og anke i trygdesaker en sammenslåing av gjeldende § 21-12 og § 21-12A (Aetat). Klagesaker etter folketrygdloven kapitlene 4 og 11 reguleres etter forslaget således av § 21-12. Sysselsettingsloven §§ 35 og 36 ble ved lov 10. desember 2004 nr. 76 avløst av henholdsvis arbeidsmarkedsloven § 22 Tilbakekreving og folketrygdloven § 4-28 Utestenging. Etter forslaget i proposisjonen her vil folketrygdloven § 22-15 regulere tilbakekreving av samtlige ytelser etter folketrygdloven, herunder dagpenger etter kapittel 4 og ytelser ved yrkesrettet attføring etter kapittel 11. Klagesaker på området faller da inn under § 21-12. Det samme gjelder utestengingsvedtak etter folketrygdloven § 4-28.

Departementet foreslår at rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 7 blir omformulert i tråd med ny organisasjon. Som følge av at organiseringen av den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslås at uttrykket «klagesaker til fylkestrygdekontoret og Rikstrygdeverket» endres til «klage­saker etter folketrygdloven § 21-12». Se i den forbindelse merknadene til folketrygdloven § 21-12.

Første ledd nr. 8 foreslås opphevet som overflødig ved siden av nr. 7.

14. Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)

Til §§ 6 til 13

Fylkestrygdekontoret er i barneloven tillagt oppgaver i farskapssaker. I tråd med prinsippet om at den nye etaten skal ha stor frihet til å organisere seg selv, foreslås at oppgavene i utgangspunktet legges til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Myndigheten kan delegeres til det organ i etaten som direktoratet finner hensiktsmessig, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5.

Til § 4

Etter gjeldende annet ledd bokstav b kan faren vedgå farskapet ved personlig frammøte for «tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren». Som følge av den nye organiseringen av statsetaten, omskrives bestemmelsen ved at «fylkestrygdekontoret» erstattes med «det organ i Arbeids- og velferdsetaten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.» Som følge av omskrivingen er «tilskotsfuten og dommaren» plassert først i oppregningen.

Til overskriften til kapittel 3

«Tilskotsfuten og fylkeskontoret i trygdeetaten» er endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 10

I første ledd fjerde punktum er «Fylkestrygdekontoret» endret til uttrykket «det organ i Arbeids- og velferdsetaten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer». Se også merknaden til § 10 tredje ledd.

Etter tredje ledd første punktum er trygdekontoret bidragsfogd, med mindre departementet har bestemt noe annet. Departementet foreslår at det i loven åpnes for at direktoratet skal bestemme hvilket organ i den nye etaten som skal ha denne oppgaven. Regelen om at departementet kan fastsette noe annet er beholdt, jf. annet punktum.

Til § 77

I dag er fylkestrygdekontoret klageinstans for bidragsfogdens vedtak. Som følge av at organiseringen av den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslår departementet at klageadgangen framgår i mer generell form, i samsvar med forvaltningsloven § 28, men justert i tråd med forslaget i folketrygdloven § 21-12, jf. bestemmelsen og merknaden.

15. Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

Til § 10

I nr. 9 er det er bare gjort en endring av betegnelser i bestemmelsen.

16. Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

Til § 85

I første ledd nr. 9 er betegnelsen «arbeidskontoret i det distrikt hvor skyldneren holder til» endret til «det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen hvor skyldneren holder til».

17. Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)

Til 7-11

I fjerde ledd fjerde punktum skal betegnelsen «arbeidsformidlingen» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».

18. Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

Til § 3

I nr. 2 tredje ledd skal betegnelsen «arbeidsmarkedsetaten» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 3a

I § 3aoverskriften og bestemmelsen er «(Aetat)» endret til «(Arbeids- og velferdsetaten)».

19. Lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Til § 45

I første ledd bokstav e skal betegnelsen «arbeidsformidlingen» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».

20. Lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

Til § 2

Det er bare gjort en endring av betegnelse i første ledd bokstav d annet ledd . «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 3

Etter gjeldende første ledd første punktum administ­reres ordningen av «Rikstrygdeverket og trygdekontorene» for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, registrering av pensjonister og liknende. Departementet foreslår at dette endres til «Arbeids- og velferdsetaten». Se i den forbindelse arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd hvoretter etaten skal forvalte folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og § 3 første ledd hvor det slås fast at Arbeids- og velferdsdirektoratet leder etatens virksomhet.

I bestemmelsen om anke i annet ledd er «Rikstrygdeverket og trygdekontorene» på tilsvarende måte som i første ledd endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

I fjerde ledd er «Rikstrygdeverkets og trygdekontorenes» på samme måte endret til «Arbeids- og velferdsetatens».

21. Lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)

Til § 9

I dag er fylkestrygdekontoret klageinstans for bidragsfogdens vedtak, jf. tredje ledd annet punktum . Som følge av at organiseringen av den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslår departementet at klageadgangen framgår i mer generell form, i samsvar med forvaltnings­loven § 28, men justert i tråd med forslaget i folketrygdloven § 21-12, jf. bestemmelsen og merknaden.

Til § 11

Gjeldende bestemmelse er bare en henvisningsbestemmelse og slår fast at «folketrygdloven § 20-8 gjelder tilsvarende». I forbindelse med forslaget til arbeids- og velferdsforvaltningsloven er folketrygdloven § 20-8 om trygderevisjonen foreslått opphevet og videreført som forskrift i medhold av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12. Ved at det gis en egen forskrift blir revisjonsordningen særregulert for hele etaten, samtidig som det rettslige grunnlaget for den blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til. Henvisningen i forskotteringsloven er etter dette ikke lenger nødvendig og bestemmelsen foreslås opphevet.

22. Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

Til § 83

I fjerde punktum slås det fast at bidragsfogdens vedtak kan påklages til fylketrygdekontoret i trygdeetaten. Som følge av at organiseringen av den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslår departementet at klageadgangen framgår i mer generell form, i samsvar med forvaltningsloven § 28, men justert i tråd med forslaget i folketrygdloven § 21-12, jf. bestemmelsen og merknaden.

23. Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven)

Til § 2-1

Kommuneloven § 27 åpner for samarbeid mel­lom kommuner knyttet til drift og organisering, men oppgaver som omhandler myndighetsutøvel­se faller utenfor. Dersom det imidlertid hjemles adgang til interkommunalt samarbeid om offentli­ge myndighetsoppgaver knyttet til sosialtjeneste­loven, går dette foran kommunelovens begrens­ning i adgangen til interkommunalt samarbeid. Departementet foreslår derfor et nytt fjerde ledd i sosialtjenesteloven § 2-1 hvor det skal framgå at en kommune kan delegere sin myndighet etter sosialtjenesteloven til et interkommunalt organ eller en annen kommune. Det vises for øvrig til punkt 4.7.

24. Lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

Til § 4

Etter gjeldende første ledd første punktum administ­reres pensjonsordningen av «Rikstrygdeverket og trygdekontorene» for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner. Departementet foreslår at dette endres til «Arbeids- og velferdsetaten». Se i den forbindelse arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd hvoretter Arbeids- og velferdsetaten skal forvalte folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og § 3 første ledd hvor det slås fast at Arbeids- og velferdsdirektoratet leder etatens virksomhet.

I bestemmelsen om anke i annet ledd er «Rikstrygdeverket og trygdekontorene» på tilsvarende måte som i første ledd endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

25. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Til §§ 4-8 til 25-17

I de angitte bestemmelsene er det bare gjort endringer i betegnelser på organer i etaten.

Til §§ 4-28 til 22-14

Av språklige hensyn er uttrykket «gjøre vedtak» i de angitte bestemmelsene endret til «fatte vedtak».

Til § 2-14

I nåværende tredje ledd bokstav b brukes betegnelsen «norsk arbeidsformidling eller mønstringsmyndighet». Som følge av at «arbeidsformidling» er endret til «Arbeids- og velferdsetaten», er bestemmelsen omskrevet.

Til § 4-6

Henvisningen i første ledd sjette strekpunkt til lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere er endret til introduksjonsloven, jf. at dette er gjort i andre bestemmelser i forbindelse med endringer i betegnelser. Det er derfor hensiktsmessig også å endre øvrige bestemmelser som har henvisning til denne loven.

Til § 8-5

I annet ledd er «Arbeidskontoret» endret til «Arbeids- og velferdsetaten». Som følge av dette er ordet «på» erstattet med «hos».

Til § 8-22

Henvisningen i tredje ledd til § 20-6 er tatt ut som følge av at kapittel 20 foreslås opphevet.

Til § 11-7

I første ledd endres betegnelsen «arbeidsformidlingen» til «Arbeids- og velferdsetaten». Som følge av dette er ordet «til» erstattet med «hos».

Til § 13-2

I tredje ledd er henvisningen til § 20-2 tatt ut som følge av at kapittel 20 foreslås opphevet. Bestemmelsen er noe omskrevet som følge av endrede betegnelser.

Til § 13-11

I første ledd første punktum erstattes betegnelsen «arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten» med «Arbeids- og velferdsetaten». I tillegg er henvisningen til introduksjonsloven endret ved at det henvises til den autoriserte korttittel, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Til kapittel 20

Folketrygdloven kapittel 20 har bestemmelser om folketrygdordningens administrasjon. Oppgaver som i dag utføres av Aetat og trygdeetaten skal i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen overtas av den nye statsetaten. Bestemmelser om Arbeids- og velferdsetatens oppbygging og hovedoppgaver er foreslått regulert i arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Kapittel 20 foreslås derfor opphevet i sin helhet, men slik at visse bestemmelser foreslås videreført i den nye organisasjonen, enten i eller med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven eller slik at en bestemmelse flyttes til andre steder i folketrygdloven. Det gjelder:

• § 20-2 første ledd som slår fast at vedtak etter loven gjøres av Rikstrygdeverket, som kan delegere myndighet til fylkestrygdekontorene, hjelpemiddelsentralene og trygdekontorene. Bestemmelsen er flyttet til kapittel 21 om saksbehandling, se § 21-11 med merknader.

• § 20-2 fjerde ledd hvoretter Rikstrygdeverket utøver statens partsstilling i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg fra trygdeetatens vedtak etter folketrygdloven eller andre lover som forvaltes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er knyttet til trygdeetatens virksomhet. Departementet kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker. Bestemmelsen foreslås videreført i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, og slik at bestemmelsen om partsstilling samkjøres med arbeidsmarkedsloven § 24 om utøvelse av statens partsstilling ved alminnelige søksmål som er knyttet til Aetats virksomhet. Det vises til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 9.

• § 20-4 fjerde ledd, som slår fast at trygdekontoret utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter lover som forvaltes av Rikstrygdeverket, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende lov. Det samme gjelder ved inndriving og sikring av øvrige krav som skriver seg fra trygdeetatens virksomhet. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker. Bestemmelsen foreslås flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven og samkjøres med arbeidsmarkedsloven § 24 første til tredje ledd som gjelder statens partsstilling i innkrevingssaker som hører under Aetat. Det vises til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 9.

• § 20-6 om Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden er en ankeinstans på siden av det vanlige klage- og ankesystemet i trygdesaker. Nemnda avgjør tvister om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og mellom arbeidsgiver og trygdekontor. Organisatoriske bestemmelser om Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden er i dag å finne i § 20-6, mens § 21-13 har bestemmelser om saksbehandling mv. Bestemmelsen om sammensetningen av ankenemnda (§ 20-6 annet ledd) flyttes til § 21-13 som nytt annet ledd.

• § 20-8 om Trygderevisjonen. Trygderevisjonen er Rikstrygdeverkets interne revisjon av trygdeetaten. Trygderevisjonen kan også gis revisjonsoppgaver i arbeidsmarkedsetaten for stønad som utbetales av trygdeetaten. Departementet foreslår at bestemmelsene om trygde-revisjonen videreføres i forskrift fastsatt i medhold av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12.

• § 20-9 om adgangen for departementet til å gi forskrifter om folketrygdens organer og deres oppgaver. Tilsvarende forskriftshjemmel for den nye statsetaten er tatt inn i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12.

Til § 21-2

Gjeldende § 21-2 angir hvor krav om trygdeytelser skal settes fram. Etter første ledd skal krav om ytelser etter loven «vanligvis» settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Et trygdekontor bør derved ikke avvise et krav selv om det ikke er bostedets trygdekontor. Det kan for eksempel være trygdekontoret på det stedet vedkommende arbeider eller oppholder seg. Dette vil blant annet gjelde for studenter. Bestemmelsen gir informasjon til folk om hvor det er ønskelig at de henvender seg. Man oppnår derved å få kanalisert hovedstrømmen av henvendelser til bostedets trygdekontor. Folketrygdloven §§ 21-14 og 21-5 har egne bestemmelser om hvor krav på henholdsvis ytelser ved yrkesrettet attføring og dagpenger skal framsettes. § 21-15 annet ledd slår fast at dagpenger skal settes fram for Aetat på vedkommendes bosted eller oppholdssted. Bakgrunnen for særbestemmelsen er at det i dagpengesaker som følge av kravet om geografisk mobilitet, kan forekomme at vedkommende søker dagpenger på et annet sted enn der vedkommende er bosatt, se Ot.prp. nr. 35 (1995-1996).

I den nye arbeids- og velferdsforvaltningen er det lagt opp til at krav skal framsettes for det felles lokale kontoret, se St.prp. nr. 46 (2004-2005) side 13, hvor dette benevnes «arbeids- og velferdskontoret». Departementet foreslår at dette kommer direkte til uttrykk i lovteksten ved henvisning til «det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen».

Som følge av opprettelsen av den nye statsetaten, foreslår departementet at bestemmelser om framsetting av krav framgår av en paragraf, hvor hovedregelen skal være at krav etter loven skal settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen på vedkommendes bosted. «Vanligvis» er tatt ut da det framgår av § 6 i forskrift 16. desember 1977 nr. 17 om forvaltningsorganers veiledningsplikt at dersom noen henvender seg til urett myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen vise til vedkommende rett organ. For ikke å hindre en hensiktsmessig organisering av den nye etaten, for eksempel at enkelte typer krav skal behandles av andre organer i etaten enn det felles lokale kontoret og som av tids- og ressursmessige årsaker bør framsettes for disse, foreslås at Arbeids- og velferdsdirektoratet gis myndighet til å bestemme adressaten for slike krav. Hensynet til borgernes informasjonsbehov vil være ivaretatt da vedkommende som kommer i kontakt med etaten vil kunne motta nærmere informasjon om hvor krav om en ytelse skal framsettes, enten muntlig eller på annen måte, eksempelvis over Internett.

Arbeids- og velferdsdirektoratets adgang til å bestemme hvor krav skal settes fram, dekker også situasjonen for studenter og andre som nevnt ovenfor.

Til § 21-3

Bestemmelsen omhandler medlemmets opplysningsplikt. Begrepet «trygdens organer» ble ved lov 10. desember 2004 nr. 76 tatt inn til erstatning for «trygdeetaten» for at bestemmelsen også skal gjelde ytelser under yrkesrettet attføring og dagpenger under arbeidsløshet som forvaltes av Aetat, se Ot.prp. nr. 62 (2003-2004) om arbeidsmarkedsloven punkt 16.2. Betegnelsen trygdens organer kan følgelig benyttes også under den nye organiseringen. Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig at «Arbeids- og velferdsetaten» brukes som nøytral betegnelse. Endringen får ingen realitetsbetydning.

Til § 21-4

«Trygdeetaten» er erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». I annet ledd erstattes «trygdens organer» med «etaten». Se merknadene til § 21-3.

Til § 21-5

Når det gjelder endring av betegnelser, vises det til merknaden til § 21-3. I tillegg er henvisningen til introduksjonsloven endret ved at det henvises til den autoriserte korttittel, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Til § 21-9

Bestemmelsen som gjelder taushetsplikt er foreslått flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 og kan derved oppheves.

Til § 21-11

Paragrafen gjelder i dag overordnede organers myndighet til å omgjøre underliggende organers vedtak.

Første ledd er en videreføring av folketrygdloven § 20-2 første ledd hvor det framgår at vedtak etter loven gjøres av Rikstrygdeverket, som kan delegere myndighet til fylkestrygdekontorene, hjelpemiddelsentralene og trygdekontorene. Departementet finner det hensiktsmessig at vedtaksmyndigheten også under den nye organiseringen av statsetaten i utgangspunktet tilligger direktoratet, men med delegasjonsadgang til underliggende organer. Vedtaksmyndigheten i trygdeetaten er i dag delegert til trygdekontorene på de aller fleste områder. Et viktig unntak er vedtak om uførepensjon som gjøres av fylkestrygdekontoret. Alle enkeltvedtak om økonomiske ytelser som hører under Aetat gjøres av Aetat lokal. Det antas at en lignende rollefordeling vil bli aktuelt under den nye organiseringen.

Departementet finner det hensiktsmessig å plassere bestemmelsen om vedtaksmyndighet sammen med bestemmelsene om omgjøring av vedtak. Av språklige hensyn er uttrykket «gjøre vedtak» endret til «fatte vedtak».

Annet ledd første punktum svarer med endring av betegnelser til gjeldende § 21-11 første punktum hvor Rikstrygdeverket er gitt myndighet til å omgjøre underliggende organers vedtak. Annet ledd annet punktum svarer til gjeldende annet punktum, men er omskrevet som følge av den nye organiseringen. Eventuelle organer på mellomnivå (regionale organer, fylkesorganer) i den nye statsetaten kan dermed gjøre om et lokalt organs vedtak på saksområder der vedkommende organ har faglig instruksjonsmyndighet.

Overskriften til paragrafen er endret i tråd med innholdet.

Til § 21-12

Bestemmelsen gjelder klage og ankeordningen i trygdesaker og innebærer en sammenslåing av gjeldende § 21-12 om klage og anke i trygdesaker på trygdeetatens område og § 21-12A klage og anke i trygdesaker på Aetats område.

Etter gjeldende § 21-12 første ledd kan trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralenes vedtak etter folketrygdloven påklages til Rikstrygde­verket. I medhold av tredje ledd har Rikstrygdeverket delegert sin myndighet som klageinstans til fylkestrygdekontorene på de fleste områder. Fylkestrygdekontorets vedtak i klagesaker kan ankes til Trygderetten, jf. femte ledd. Fylkestrygdekontorets vedtak i første instans (hovedsakelig uførepensjonssaker) skal ikke klagebehandles i etaten, men kan ankes direkte inn for Trygderetten.

§ 21-12A er langt mindre detaljert enn § 21-12 og er i tråd med de prinsipper for lovregulering av organisatoriske forhold som kommer til uttrykk i Ot.prp. nr. 62 (2003-2004) punkt 14. I § 21-12A ­første ledd er det slått fast at Aetats vedtak etter folketrygdloven kan påklages til det nærmest overordnede forvaltningsorgan, det vil si etter mønster av forvaltningsloven § 28. Vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten, jf. annet ledd.

Den nye paragrafen medfører ingen endringer når det gjelder adgangen til å klage/anke, men er utformet i tråd med siktemålet om å få etablert et felles og enhetlig system for klagebehandling i den nye statsetaten, samtidig som det nye direktoratet skal stå mest mulig fritt til å organisere arbeidet med klage- og ankesaker. Dette nødvendiggjør en viss omredigering og omskriving av gjeldende klage- og ankebestemmelser. Departementet benytter samtidig anledningen til å innarbeide hovedregelen om at vedtak etter folketrygdloven kan ankes inn for Trygderetten i paragrafens ­første ledd sammen med hovedregelen om klage­adgang. Departementet foreslår videre at vilkåret om at vedtak skal klagebehandles i etaten før Tryg­de­retten kan prøve saken, jf. lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 12, kommer direkte til uttrykk i lovteksten.

I første ledd første punktum slås det fast at vedtak etter folketrygdloven kan påklages til nærmest overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Bestemmelsen er utfylt noe i forhold til høringsutkastet med sikte på å legge til rette for en mest mulig fleksibel innretting av klagesystemet i den nye etaten. Klage til nærmest overordnede organ er i tråd med prinsippet i forvaltningsloven, men direktoratet vil etter lovforslaget kunne bestemme at klage kan skje til annet overordnet organ eller til et særskilt opprettet klageorgan.

Første ledd annet punktum slår fast at klageinstansens vedtak kan bringes inn for Trygderetten, men først etter at klageadgangen etter første punktum er utnyttet. Se også trygderettsloven §§ 1 og 12 hvor det samme kommer til uttrykk.

Reglene i første ledd er innholdsmessig en videreføring av gjeldende § 21-12 første ledd, jf. femte ledd og § 21-12A første ledd, jf. annet ledd.

I annet ledd første punktum er departementet gitt hjemmel til å bestemme at visse vedtak skal kunne bringes direkte inn for Trygderetten. Bestemmelsen tar sikte på å videreføre gjeldende § 21-12 annet ledd første punktum, jf. femte ledd hvoretter vedtak gjort av fylkestrygdekontor eller av trygdekontor på områder der det er tillagt særskilt avgjørelsesmyndighet etter § 20-2 (bortsett fra vedtak om medisinsk rehabilitering etter kapittel 10) ikke kan påklages til Rikstrygdeverket, men skal ankes direkte til Trygderetten. Som følge av at organiseringen av den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslås det at departementet i forskrift fastsetter hvilke vedtak/hvilke organers vedtak som ikke skal kunne påklages, men ankes direkte inn for Trygderetten. Dette må ses i sammenheng med organiseringen av mellomnivået (regionale organer/fylkesorganer) i den nye statsetaten.

Annet ledd annet punktum svarer noe omskrevet til gjeldende femte ledd annet punktum hvor det er tatt inn regler om «kombinerte saker», det vil si saker der det er reist ulike krav med ulik klage/ankegang, men med en indre sammenheng som gjør at sakene bør behandles under ett også ved overprøving av vedtak i førsteinstans. Dette løses ved at overprøving av sakene i sin helhet skjer i Trygderetten.

Tredje ledd første punktum om hvor klagen skal framsettes, tar utgangspunkt i gjeldende § 21-12 fjerde ledd som henviser til trygderettsloven § 11 hvoretter en anke til Trygderetten skal framsettes til «vedkommende» trygdekontor (dvs. bostedstrygdekontoret) når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Rikstrygdeverket og til Aetat i vedkommendes distrikt når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Aetat Arbeidsdirektoratet. For trygdeetaten innebærer henvisningen at en klage skal framsettes overfor trygdekontoret selv om ikke trygdekontoret har gjort vedtaket (for eksempel der fylkestrygdekontorets vedtak etter kapittel 10 påklages til Rikstrygdeverket, jf. § 21-12 annet ledd annet punktum). Etter § 21-12A første ledd annet punktum skal en klage på vedtak gjort av Aetat framsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.

Departementet finner det hensiktsmessig at det er ensartede regler, for framsetting av klage og anke, uavhengig av sakstype i den nye organiseringen. Det foreslås derfor at alle klager/anker skal framsettes for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen på tilsvarende måte som den foreslåtte hovedregelen for hvor krav skal framsettes. I tråd med Rikstrygdeverkets høringsuttalelse foreslås imidlertid at det åpnes for at Arbeids- og velferdsdirektoratet, i tilfeller hvor det har delegert kompetansen til å gjøre vedtak til andre organer enn det felles lokale kontoret, kan bestemme at klagen/anken skal framsettes direkte for det organ som det opprinnelige kravet ble satt fram for. Av informasjonshensyn foreslås at bestemmelser om hvor klage/anke skal framsettes kommer direkte til uttrykk i lovteksten og ikke via henvisning. Dette er i tråd med § 21-12A.

Tredje ledd annet punktum er en videreføring av gjeldende § 21-12 fjerde ledd hvor det bestemmes at nærmere angitte bestemmelser i trygderettsloven skal gjelde ved den interne klagebehandling i trygdeetaten. Det gjelder § 10 om ankefrist (se også femte ledd) og forlengelse av fristen, § 11 annet, tredje og fjerde ledd om ankens form og innhold, samt forvaltningens veiledningsplikt i den forbindelse, § 13 om at vedtaket skal tas opp til ny prøving og § 14 om oppsettende virkning. § 21-12A har ingen tilsvarende henvisning slik at forvaltningsloven kommer til anvendelse på saker under Aetat. Departementet mener at det bør være ensartede saksbehandlingsregler for alle klager uansett sakstype. Det synes hensiktsmessig å benytte trygderettslovens bestemmelser i klageomgangen da dette er innarbeidet i trygdeetaten. Begge etatene kommer dessuten i befatning med enkelte av de aktuelle bestemmelsene i trygderettsloven i egenskap av ankemotpart eller som første instans i ankeomgangen. Da forvaltningsloven har tilnærmet parallelle bestemmelser som trygderettsloven (§ 29 fjerde ledd om forlengelse av klagefristen, § 31 om oppreising for oversittelse av klagefristen og § 42 om oppsettende virkning), vil det i praksis ikke innebære noen vesentlig endring i saksbehandlingen for de saker som i dag hører under Aetat.

Etter fjerde ledd første punktum kan departementet bestemme at visse vedtak etter loven skal unntas fra anke til Trygderetten. Dette er en videreføring av gjeldende sjette ledd, hvoretter departementet i forskrift 15. april 1997 nr. 324 har bestemt følgende unntak:

1. Vedtak om bidrag til spesielle formål etter folketrygdloven § 5-22 med tilhørende forskrifter.

2. Vedtak om unntak fra vilkåret om forutgående medlemskap for rett til stønad som enslig mor eller far etter folketrygdloven § 15-2 med tilhørende forskrifter.

3. Vedtak etter folketrygdloven § 15-4 andre og tredje ledd om likestilling av faktisk samlivsbrudd med separasjon.

4. Vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning etter folketrygdloven § 25-6 og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer etter folketrygdloven § 25-7.

Etter fjerde ledd annet punktum videreføres gjeldende sjuende ledd og innebærer at vedtak som er unntatt fra anke til Trygderetten kan påklages til det nærmest overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Denne klagen skal følge reglene i forvaltnings­loven kapittel VI. Henvisningen til forvaltnings­loven betyr at disse klagesakene som i dag kan gis en noe enklere saksbehandling enn i de øvrige sakene etter folketrygdloven, men det er intet til hinder for at saksbehandlingen også her følger de noe mer omstendelige reglene i trygderettsloven som nevnt i tredje ledd.

I femte ledd fastslås det at fristen for klage og anke er 6 uker. Bestemmelsen har samme ordlyd som gjeldende § 21-12 åttende ledd, men det er for ordens skyld tilføyd at klagefristen som i dag skal gjelde også i saker som er unntatt fra anke til Trygderetten i medhold av fjerde ledd.

I sjette ledd bestemmes at vedtak etter folketrygdloven ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler før mulighetene til klage og anke er utnyttet. Bestemmelsen har samme ordlyd som gjeldende § 21-12 niende ledd.

Til § 21-12A

Bestemmelsen om klage og anke i trygdesaker (Aetat) er innarbeidet i § 21-12 og kan dermed oppheves. Se merknadene til denne paragrafen.

Til § 21-13

Organisatoriske bestemmelser om Ankenemda for sykepenger i arbeidsgiverperioden er i dag å finne i § 20-6, mens § 21-13 har bestemmelser om saksbehandling mv. Da folketrygdloven kapittel 20 er foreslått opphevet, er § 20-6 annet ledd om sammensetningen av nemnda tatt inn i § 21-13 som nytt annet ledd .

Til § 21-14

Gjeldende første og annet ledd om kompetansefordelingen mellom Aetat og trygdeetaten når det gjelder ytelser ved yrkesrettet attføring er overflødige i den nye statsetaten. Da bestemmelsene om kravframsetting i tredje og fjerde ledd følger av § 21-2 i lovforslaget, foreslås at paragrafen oppheves i sin helhet.

Til § 21-15

Gjeldende § 21-15 første ledd om hvilket organ som gjør vedtak om dagpenger foreslås opphevet, da bestemmelser om vedtaksmyndighet etter loven er tatt inn i § 21-11 som nytt første ledd. Gjeldende annet ledd om hvor krav skal settes fram kan også utgå, jf. § 21-2 med merknader. Gjeldende tredje og fjerde ledd som omhandler dagpenger til fiskere og fangstmenn, videreføres innholdsmessig uend­ret som første og annet ledd . Annet ledd er omformulert i tråd med den nye organiseringen av statsetaten og det er gjort en henvisningsendring. Da bestemmelsen etter endringene utelukkende gjelder fiskere og fangstmenn er paragrafoverskriften endret.

Til § 22-15

Bestemmelsen er en kombinasjon av gjeldende § 22-15 og arbeidsmarkedsloven §§ 22 og 23.

I første ledd er det foretatt nødvendige justeringer og endringer i betegnelser.

Annet ledd videreføres uendret.

Tredje ledd er nytt og tilsvarer arbeidsmarkedsloven § 22 tredje ledd. Dette leddet inneholder spesielle bestemmelser for dagpenger under arbeidsløshet og attføringspenger, og er nødvendig å videreføre for disse ytelsene.

Fjerde ledd tilsvarer nåværende tredje ledd og videreføres i hovedsak uendret, men det er innarbeidet at innkrevingen i samsvar med dagens praksis skal foretas av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (nå Trygdeetatens innkrevingssentral). Innkrevingen av dagpenger under arbeidsløshet og attføringspenger har hittil vært foretatt av Statens innkrevingssentral. I en overgangsperiode vil det være aktuelt at innkrevingen av disse ytelsene fortsatt foretas av Statens innkrevingssentral, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 18 annet ledd.

Femte ledd svarer til nåværende fjerde ledd og videreføres uendret.

Nåværende femte ledd oppheves.

Til kapittel 25 innledningen syttende strekpunkt

Beredskapsbestemmelsene i folketrygdloven §§ 25-16 og 25-18 er foreslått flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 10 og 11. Folketrygdloven § 25-17 om unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid beholdes i folketrygdloven og strekpunktet endres som følge av dette.

Til § 25-1

I annet ledd tredje punktum slås fast at arbeidstakermeldinger skal sendes dit Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Bestemmelsen er omskrevet i tråd med dette. I dag er trygdekontoret i arbeidsgiverens kontorkommune eller arbeidsstedskommune rette adressat. Det finnes en egen enhet for arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret lokalisert på Hamar.

Til §§ 25-10 og 25-10a

Bestemmelsene som gjelder henholdsvis opplysningsplikt overfor sosialtjenesten og opplysningsplikt ved saker etter introduksjonsloven er innarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 8 og kan oppheves.

Til § 25-12

Bestemmelsen gjelder påtalekompetanse. Tredje ledd annet punktum slår fast at det er Aetat Arbeidsdirektoratet som begjærer påtale i saker der arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak. Annet punktum oppheves som overflødig i den nye organisasjonen.

Til §§ 25-16 til 25-19

Folketrygdlovens beredskapsbestemmelser i §§ 25-16 og 25-18 oppheves, men innholdet videreføres med nødvendig endring av betegnelser og justeringer som henholdsvis §§ 10 og 11 i arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Folketrygdloven § 25-19 oppheves og hjemmel til å gi forskrift vil nå gjelde bare § 25-17 og den videreføres med nødvendige justeringer som sjette ledd i bestemmelsen. Tilsvarende er § 25-19 for så vidt gjelder forskrifter til arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 10 og 11 videreført i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12 annet ledd.

26. Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)

Til § 9

I første ledd første punktum er det slått fast at kontantstøtte utbetales månedlig av trygdekontoret. I den nye organiseringen av statsetaten foreslås at det skal være opp til direktoratet å bestemme hvilket organ som skal stå for utbetalingen.

Til § 11

I første ledd tredje punktum er betegnelsen «trygdeetatens» endret til «Arbeids- og velferdsetatens».

Til § 12

I første ledd er «trygdekontoret» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». Se tilsvarende formulering i folketrygdloven § 21-3 slik den lyder etter endringsforslaget i proposisjonen her.

Annet ledd er omskrevet i tråd med endringen i § 9 første ledd om hvilket organ som forestår utbetaling av kontantstøtte.

Til § 13

I forbindelse med at «trygdekontoret» foreslås tatt ut i innledningen, benytter departementet anledningen til å omskrive lovteksten i tråd med de tilsvarende bestemmelsene i barnetrygdloven § 18 og folketrygdloven § 21-7.

Til § 14

Bestemmelsen i annet ledd om hvor søknad om kontantstøtte skal framsettes endres slik at «trygdekontoret» erstattes med «det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen». Bestemmelsen er i tillegg noe omskrevet. Om framsetting av krav vises også til folketrygdloven § 21-2 med merknader.

Til § 15

Trygdekontoret avgjør i dag søknad om kontantstøtte, jf. første punktum . I tråd med prinsippet om mest mulig organisatorisk frihet for den nye etaten, foreslår departementet at Arbeids- og velferdsdirektoratet gis fullmakt til å bestemme hvilket organ som avgjør søknad om kontantstøtte.

Til § 16

I tråd med ny organisering er «trygdeetaten» i ­første punktum endret til «Arbeids- og velferds­etaten». I annet punktum er «trygdekontoret» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

Til § 17

§ 17 henviser i dag til folketrygdloven §§ 20-8, 21-4, 21-9, § 21-10 første ledd og § 21-11. Bestemmelsen foreslås justert som følge av at folketrygdloven § 20-8 er foreslått opphevet og videreført i forskrift som fastsettes i medhold av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12. I tillegg er folketrygdloven § 21-9 Taushetsplikt foreslått flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7. Det blir da unødvendig med særregulering/henvisning på disse områdene i stønadslovene. Taushetsplikten og revisjonsordningen blir da særregulert for hele Arbeids- og velferdsetaten, slik at det rettslige grunnlaget blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til.

Til § 18

Bestemmelsen har i dag følgende ordlyd: «Kontantstøtteordningen administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.» Bestemmelsen om administrasjon er endret i tråd med den nye lovreguleringen av statsetaten. Se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd hvoretter «... etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten..», og § 3 første ledd hvor det slås fast at Arbeids- og velferdsdirektoratet leder etatens virksomhet.

Til § 19

I overskriften og i første punktum er «trygdeetaten» endret til «Arbeids- og velferdsetaten» og i annet punktum er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 20

Det er bare gjort en endring av betegnelse ved at «Trygdeetatens» er endret til «Arbeids- og velferdsetatens».

Til § 21

I første ledd er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsdirektoratet» og i annet ledd er «Trygdeetaten» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

I første ledd heter det at «Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til rådighet for Rikstrygdeverket.» Ordet «trygden» er i denne sammenheng brukt synonymt med ordet «trygdeetaten». I forbindelse med nedleggelsen av de eksisterende statsetatene er det følgelig nødvendig å omskrive lovteksten. Uttrykket «til dekning av trygdens utgifter» kan tas ut, uten at meningsinnholdet endres, jf. § 20 hvor det framgår at så vel stønads- som administrasjonsutgiftene dekkes av statskassen.

Til § 23

I tredje ledd er det bare gjort den endring at «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

27. Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Til § 4A-3

I tråd med opprettelsen av den nye statsetaten er betegnelsen «arbeidsmarknadsetaten eller trygdeetaten» i femte ledd annet punktum endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

28. Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven)

Til § 12

I gjeldende første ledd første punktum er det slått fast at barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned av trygdekontoret. I organiseringen av den nye statsetaten foreslår departementet at det skal være opp til direktoratet å bestemme hvilket organ som skal stå for utbetalingen og bestemmelsen endres i tråd med dette.

I første ledd tredje punktum er «trygdekontoret» endret til det nøytrale «Arbeids- og velferds­etaten».

Annet ledd er omskrevet. Da vedtaksmyndighet i barnetrygdsaker er regulert i § 15, er det ikke nødvendig å ha organisatoriske bestemmelser i loven ellers. Formuleringen «trygdekontoret kan bestemme» er derfor endret til «det kan bestemmes».

Til § 13

I første ledd tredje punktum er betegnelsen «trygdeetatens» erstattet med «Arbeids- og velferdsetatens».

Til § 14

Annet ledd innledningen slår fast at krav om barnetrygd i bestemte tilfelle skal settes fram på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket. Det er bare gjort den endring at betegnelsen «Rikstrygdeverket» erstattes med «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 15

Trygdekontoret avgjør i dag krav om barnetrygd, jf. forutsetningen i overskriften og første ledd første punktum som slår fast at trygdekontorets vedtak etter barnetrygdloven kan påklages til fylkestrygdekontoret. I tråd med prinsippet om mest mulig organisatorisk frihet for den nye etaten, foreslår departementet at Arbeids- og velferdsdirektoratet gis fullmakt til å bestemme hvilket organ som skal avgjøre krav om barnetrygd. Bestemmelsen om vedtaksmyndighet er skilt ut som et nytt første punktum i første ledd.

Første ledd annet punktum svarer til gjeldende første ledd første og annet punktum. Som følge av at den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslår departementet at klageadgangen framgår i mer generell form, i samsvar med forvaltningsloven § 28, men justert i tråd med forslaget i folketrygdloven § 21-12, jf. bestemmelsen og merknaden.

Til § 16

Paragrafen henviser i dag til folketrygdloven §§ 20-8, 21-4, 21-9, § 21-10 første ledd, §§ 21-11 og 21-12. Bestemmelsen foreslås justert som følge av at folketrygdloven § 20-8 om trygderevisjonen er foreslått opphevet og videreført i forskrift som fastsettes i medhold av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12. I tillegg er folketrygdloven § 21-9 Taushetsplikt foreslått flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7. Det blir da unødvendig med særregulering/henvisning på disse områdene i stønadslovene. Taushetsplikten og revisjonsordningen blir da særregulert for hele Arbeids- og velferdsetaten, samtidig som det rettslige grunnlaget blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til.

Til § 17

I første ledd er «trygdekontoret» erstattet med det nøytrale «Arbeids- og velferdsetaten». Dette henger sammen med forslaget om at vedtaksmyndigheten skal tilligge det organ som direktoratet bestemmer, se § 15.

I annet ledd er «Trygdeetaten» og «trygdeetaten» endret til henholdsvis «Arbeids- og velferdsetaten» og «etaten».

Til § 19

Overskriften og bestemmelsen om administrasjon er endret som følge av den nye statsetaten. Se i den forbindelse arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd hvoretter etaten skal forvalte folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og § 3 første ledd hvor det slås fast at Arbeids- og velferdsdirektoratet leder etatens virksomhet.

Til § 20

Det er bare gjort en endring av betegnelse ved at ordet «Trygdeetatens» endres til «Arbeids- og velferdsetatens».

Til § 21

I første ledd er «Rikstrygdeverket» erstattet med «Arbeids- og velferdsdirektoratet» og i annet ledd er «Trygdeetaten» endret til «Arbeids- og velferdsetaten».

I første ledd heter det at «Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til rådighet for Rikstrygdeverket.» Ordet «trygden» er i denne sammenheng brukt synonymt med ordet «trygdeetaten». I forbindelse med nedleggelsen av de eksisterende statsetatene er det følgelig nødvendig å omskrive lovteksten. Uttrykket «til dekning av trygdens utgifter» kan tas ut uten at meningsinnholdet endres, jf. § 20 hvor det framgår at så vel stønads- som administrasjonsutgiftene dekkes av statskassen.

Til § 23

I annet ledd er det bare gjort en endring av betegnelse ved at «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

29. Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Til § 12

Det er i annet ledd gjort den endring at «Aetat» er erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten».

30. Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

Til §§ 7 til 29

I de angitte bestemmelsene er det bare gjort endringer i betegnelser på organer i etaten.

Til § 2

I første ledd er «Aetat» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». I tillegg er det presisert at bestemmelsen gjelder tjenester etter denne loven.

Til kapittel 2

Kapittel 2, som gjelder Aetats organisering, brukermedvirkning og samarbeid, oppheves i sin helhet. Innholdet i § 3 Aetats oppbygging, § 4 Brukermedvirkning og § 5 Aetats hovedoppgaver overføres i redigert form til arbeids- og velferds­-forvaltningsloven henholdsvis §§ 3, 6 og 4. Bestemmelsen i arbeidsmarkedsloven § 6 Samarbeid anses som unødvendig å videreføre da den nye organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen i seg selv sikrer samarbeid.

Til overskriften til kapittel 4

Bestemmelsen om informasjon i § 9 oppheves og endret overskrift dekker bedre bestemmelsene i §§ 10 og 11 i arbeidsmarkedsloven som gjelder registrering og behovsvurdering.

Til § 9

Bestemmelsen som gjelder informasjon om Aetats tjenester, kan oppheves som følge arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15 første ledd.

Til § 14

Henvisningen i gjeldende annet ledd til saksbehandlingsreglene i folketrygdloven for så vidt gjelder ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4 og 11 blir overflødig som følge av den nye organiseringen. Saksbehandlingsreglene i folketrygdloven kapitlene 21, 22 og 25 vil gjelde alle saker etter folketrygdloven som enheten behandler. Bestemmelsen kan derfor oppheves. Gjeldende første ledd om forholdet til forvaltningsloven videreføres imidlertid uendret.

Til § 15

Bestemmelsen videreføres med endring av betegnelse. Da denne bestemmelsen gjelder hvor krav om stønad skal settes fram, er det behov for å være mer konkret enn å benytte begrepet «Arbeids- og velferdsetaten». I dette tilfellet er derfor «det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen» benyttet. Se også folketrygdloven § 21-2 med merknader.

Til § 17

Overskriften endres fra «klagefrist» til «klage» fordi bestemmelsen nå gjelder ikke bare «klagefristen», men også hvor klage skal framsettes og for hvilket organ.

Nytt første ledd om klage til nærmest overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, svarer til forslaget til nytt første ledd første punktum i folketrygdloven § 21-12. Det vises til punkt 5.3 om endringer i klagebestemmelsene og til merknaden til nevnte bestemmelse i folketrygdloven.

Bestemmelsen i annet ledd videreføres med endring av «Aetat» til «Arbeids- og velferdsetaten». I annet punktum er tatt inn en bestemmelse om at klagen skal framsettes for «det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen», jf. også bestemmelsen i folketrygdloven § 21-12 tredje ledd med merknader.

Til § 20

Annet ledd videreføres ved at betegnelsen «Aetats organer» endres til «Arbeids- og velferdsetatens organer». I tillegg oppdateres en henvisning til folketrygdloven § 21-15. Se merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 21

Bestemmelsen om bistand og opplysningsplikt overfor sosialtjenesten etter arbeidsmarkeds­loven og etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere videreføres i redigert form i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 8 og kan derfor oppheves.

Til § 22

Gjeldende bestemmelse i arbeidsmarkedsloven § 22 om tilbakebetaling gjelder både tiltaksytelser etter arbeidsmarkedsloven og dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 og ytelser under yrkesrettet attføring etter kapittel 11. Da den nye etaten skal forvalte folketrygdloven i sin helhet, blir det ikke lenger noe organisatorisk skille mellom ytelsene etter kapitlene 4 og 11 og de andre ytelsene. Bestemmelser om tilbakebetaling må derfor i sin helhet framgå av folketrygdloven for så vidt gjelder folketrygdytelsene. § 22-15 er foreslått justert i tråd med dette. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen. Tilbakebetaling av ytelser vil ved en henvisning til folketrygdlovens bestemmelse om tilbakebetaling kunne gjøres etter de samme reglene.

Til § 23

Bestemmelsen oppheves, idet innkrevingen av feil­utbetalte ytelser fra den nye arbeids- og velferdsforvaltningen i sin helhet forutsettes overtatt av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. I en overgangsperiode vil det kunne være aktuelt at innkrevingen i visse saker fortsatt foretas av Statens innkrevingssentral, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 18 annet ledd.

Til § 24

Bestemmelsen oppheves, idet innkrevingen av feilutbetalte ytelser fra den nye arbeids- og velferdsforvaltningen i sin helhet forutsettes overtatt av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. De generelle bestemmelsene om utøvelse av statens partsstilling er tatt inn i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 9. I en overgangsperiode vil statens partsstilling i visse innkrevingssaker kunne bli utøvd av Statens innkrevingssentral, jf. merknaden til § 23.

Til § 28

Betegnelsene «Aetat» og «Aetats» er endret til «Arbeids- og velferdsetaten» og «Arbeids- og velferdsetatens». Det er videre presisert at utestengingsadgangen er begrenset til å gjelde etatens tilbud etter arbeidsmarkedsloven.

31. Lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven)

Til 6

I første ledd første punktum er det bare gjort en endring av betegnelse som følge av den nye statlige etaten.

32. Lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)

Til § 1 annet punktum og § 4 første ledd første punktum

Det er bare gjort endringer av betegnelser. Departementet foreslår at «Trygdeetatens innkrevingssentral» som følge av den nye organiseringen endres til «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».

Til § 4 første ledd annet punktum, § 21 fjerde ledd og § 31 tredje ledd.

Det er bare gjort den endring at betegnelsen «Rikstrygdeverket» er erstattet med «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 24

Som følge av at organiseringen av den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslår departementet i første ledd at klageadgangen skal framgå i mer generell form, i samsvar med forvaltningsloven § 28, men justert i tråd med forslaget i folketrygdloven § 21-12, jf. bestemmelsen og merknaden.

Til § 29

Første ledd annet punktum er endret slik at klageadgangen framgår i mer generell form. Det vises til merknaden til § 24 første ledd.

Til § 35

Gjeldende paragraf er en henvisningsbestemmelse og slår innledningsvis fast at «Reglene om revisjon i folketrygdloven § 20-8 (...) gjelder tilsvarende.» I forbindelse med forslaget til ny arbeids- og velferdsforvaltningslov er folketrygdloven § 20-8 om trygderevisjonen foreslått opphevet og videreført i forskrift som fastsettes i medhold av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12. Revisjonsordningen blir da særregulert for hele Arbeids- og velferdsetaten. Det rettslige grunnlaget blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til. Henvisningen i bidragsinnkrevingsloven er etter dette ikke lenger nødvendig og foreslås tatt ut.

Paragrafen viser til folketrygdloven § 23-11 første ledd om at Rikstrygdeverket skal holde folketrygdens midler regnskapsmessig skilt fra andre midler som det har. Ved lov 21. desember 2005 nr. 123 ble folketrygdloven § 23-11 annet til fjerde ledd opphevet. Bestemmelsen er endret i samsvar med dette.

33. Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg

Til §§ 13, 14, 16, 18 og 19

Det er kun gjort den endring at «trygdeetaten» er erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten».

Til §§ 14, 16, 17 og § 21 første ledd

Det er bare gjort endringer av betegnelser. «Rikstrygdeverket» er endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til § 17 og § 21 annet ledd

Som når det gjelder krav etter folketrygdloven (se folketrygdloven § 21-2 med merknader i lovforslaget), foreslår departementet at det lovfestes at krav om stønad skal settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er da naturlig at § 21 annet ledd annet punktum om personlig frammøte endres tilsvarende.

Til § 23

§ 23 henviser i dag til folketrygdloven §§ 20-8, 21-9, 21-10, 21-11, 22-1, 22-6 og 22-18. Bestemmelsen foreslås justert som følge av at folketrygdloven § 20-8 om trygderevisjonen er foreslått opphevet og videreført i forskrift som fastsettes i medhold av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 12. I tillegg er folketrygdloven § 21-9 Taushetsplikt foreslått flyttet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7. Det blir da unødvendig med særregulering/henvisning på disse områdene i stønadslovene. Taushetsplikten og revisjonsordningen blir da særregulert for hele Arbeids- og velferdsetaten, samtidig som det rettslige grunnlaget blir det samme uansett hvilken lov etaten arbeider i forhold til.

34. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Til § 5-1

I fjerde ledd er «Rikstrygdeverket» endret til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Til §§ 14-9 til 15-11

I de angitte bestemmelsene er betegnelsen «Aetat» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten».

35. Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven)

Til § 8

I fjerde ledd første og annet punktum er «trygdekontoret» erstattet med «Arbeids- og velferdsetaten». I tråd med prinsippet om størst mulig organisatorisk frihet for den nye etaten, foreslår departementet at den nøytrale etatsbetegnelsen benyttes i loven.

36. Lov 17. juni 2005 nr. 65 om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernsloven) og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) m.v.

Til barnevernloven § 9-2

Barnevernloven fastslår i § 9-2 prinsippet om foreldres underholdsplikt for sine barn også etter at barnet er plassert utenfor hjemmet etter et barnevernvedtak. I annet ledd første punktum slik den lyder etter endringsloven er «trygdekontoret» erstattet med «bidragsfogden». Etter endrings­loven er trygdekontoret bidragsfogd for slike saker og avgjør kravet og fastsetter beløpet. I tråd med forslaget til endringer i barneloven § 10 tredje ledd foreslås at det i annet ledd annet punktum åpnes for at direktoratet skal bestemme hvilket organ i den nye etaten som skal ha denne oppgaven.

Tredje ledd slår fast at bidragsfogdens vedtak kan påklages til fylkestrygdekontoret. Som følge av at organiseringen av den nye statsetaten ikke skal detaljreguleres i lov, foreslår departementet at klageadgangen framgår i mer generell form, i samsvar med forvaltningsloven § 28, men justert i tråd med forslaget i folketrygdloven § 21-12, jf. bestemmelsen og merknaden.

I fjerde ledd er «Trygdeetatens innkrevingssentral» endret til «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».

37. Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Til § 5-9

I første ledd bokstav b er «Trygdeetatens innkrevingssentral» endret til «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».