A.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen Stoltenberg og partene i arbeidslivet ved LO, NHO, YS, HSH, KS, staten ved AAD og Akademikerne 3. oktober 2001. I etterkant har også NAVO og UHO fått fulle partsrettigheter. De budsjettmessige konsekvenser for avtalen ble lagt frem for Stortinget i St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2001-2002). Regjeringen Bondevik sluttet seg til avtalen, jf.. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Arbeidet med avtalen har vært organisert gjennom egne møter mellom partene hvert halvår etter at sykefraværsstatistikken foreligger, jf.. avtalens pkt. 2 b. I tillegg til disse møtene har det vært nedsatt en koordineringsgruppe med deltakere fra partene i arbeidslivet, AAD, SOS og Rikstrygdeverket.

I samsvar med avtalens pkt. 2 c har det vært nedsatt en partssammensatt evalueringsgruppe med representant fra hver av partene som foretok en grundig evaluering av avtalen etter

2. kvartal 2003. I henhold til avtalens pkt. 2 c opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet, dersom evalueringsrapporten viser at det åpenbart ikke er mulig å nå de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler.

B.

Partene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv viser til notat av 27. oktober 2003 fra den partssammensatte evalueringsgruppen. På denne bakgrunn konstaterer partene at det er lite realistisk å nå avtalens mål om en reduksjon i sykefraværet på 20 prosent innen utløpet av 2005. Når det gjelder delmål 2 og 3 er det vanskeligere å si noe om mulighetene for måloppnåelse. I notatet fra den partssammensatte evalueringsgruppen heter det imidlertid:

« ... IA-avtalen og IA-begrepet har fått et betydelig omfang i norsk arbeidsliv og at selve konseptet som IA-avtalen bygger på, kan bringe resultater over tid.»

Pr. 18.11.03 er omlag halvparten av arbeidstakerne i Norge ansatt på arbeidsplasser som har undertegnet samarbeidsavtale med Trygdeetaten og blitt IA-virksomhet. Majoriteten av disse er ansatt i offentlig sektor. Veksten i antall arbeidstakere innenfor IA-avtalen har vært særlig sterk i 2003. Partene mener konseptet med IA-virksomheter inneholder en rekke positive elementer som over tid bør kunne virke til å redusere sykefraværet, og skape et mer inkluderende arbeidsliv. Sammen med det omfang IA-konseptet nå har fått, mener partene det er viktig å la IA-avtalen få virke over noe lengre tid. På denne bakgrunn er partene enige om å forlenge IA-avtalen ut den avtalte prøveperioden fram til utgangen av 2005.

Som forutsetninger for forlengelsen legger partene til grunn følgende:

1. De økonomiske rammene for myndighetenes bidrag til avtalens virkemidler vil være de samme som i dag.

2. Eksisterende avtaletekst legges til grunn, med følgende presiseringer; Avtalens formulering i pkt. 3.6, underpunkt i, endres til: «Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget at det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere med mindre alle parter i avtalen er enige om det.»

3. I den partssammensatte evalueringsgruppens notat er det pekt på arbeidsplassen som den viktigste arena for å forebygge sykefravær, hindre utstøting og få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Erfaringene hittil tyder på at innsatsen for å nå målene i IA-avtalen varierer sterkt fra arbeidsplass til arbeidsplass. På denne bakgrunn er det viktig å forsterke fokus på arbeidsplassen som kjernepunktet i IA-avtalen. Både arbeidsgiver og arbeidstaker må ta et større, og mer forpliktende, ansvar for å forebygge sykefravær, og for å legge forholdene til rette for raskere tilbakevending til arbeid for sykemeldte. Partene er enige om at organisasjonene i arbeidslivet skal komme tilbake med konkrete forslag til hvordan arbeidstaker- og arbeidsgiversiden kan sikre en bedre forankring av intensjonene bak IA-avtalen nede på den enkelte arbeidsplass. Partene vil peke på at mobbing kan være et problem på enkelte arbeidsplasser og at det er spesielt viktig å bekjempe slike tendenser.

4. Arbeidsplassen er hovedarenaen for sykefraværsforebyggende arbeid. Arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for å avklare funksjonsevne og utarbeide en oppfølgingsplan så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden, og senest innen 6 uker. Med mindre medisinske grunner tilsier at arbeidstakeren må være borte fra arbeid skal arbeidstakeren så tidlig som mulig ha prøvet seg innenfor arbeidsrelaterte aktiviteter, for eksempel med gradert eller aktiv sykmelding og dette skal skje innen 8 uker. Inaktivitet ved sykmelding utover 8 uker må være medisinsk begrunnet. Nødvendige regelverksendringer iverksettes.

5. Trygdeetat og Aetat har innenfor gjeldende ansvarsdeling mellom etatene videreutviklet sitt samarbeid. Dette med sikte på at et mer koordinert hjelpeapparat vil bidra til bedre måloppnåelse på den enkelte arbeidsplass og således understreke arbeidsplassen som den sentrale arena for avtalens virkeområde. De to etatene vil arbeide videre med sikte på å utvikle dette samarbeidet ytterligere. Arbeidstilsynet skal på sin side aktivt støtte opp om IA-avtalens mål gjennom sin informasjons- og tilsynsvirksomhet. Dette skal bl.a. skje gjennom å påse at virksomhetenes systematiske HMS-arbeid også omfatter rutiner og tiltak for sykefraværsoppfølging, og spesielt at virksomhetene følger opp kravet i Arbeidsmiljøloven om oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere.

6. Aktiv sykmelding skal målrettes bedre slik at tilbakevending til ordinært arbeid ikke forsinkes, bl.a. ved at legen alltid skal vurdere gradert sykmelding før aktiv sykmelding, og at tidsperioden for aktiv sykmelding begrenses til 8 uker. Eventuell forlengelse skal skje etter godkjennelse av trygdeetaten. Det bør vurderes å differensiere aktiv sykmelding slik at perioden skal være kortere for lettere tilfeller. Reglene for tildeling av tilretteleggingstilskudd endres slik at tilskuddet målrettes mot IA-bedrifter.

7. Mange bedrifter har ved inngåelse av samarbeidsavtale med trygdeetaten ikke satt opp konkrete mål for arbeidet med delmål to og tre i avtalen. Partene i IA-avtalen vil presisere at alle delmål er likeverdige. Dette innebærer at IA-bedrifter vil ha et spesielt ansvar for å tilby tiltaksplasser og jobb for yrkeshemmede og være naturlige samarbeidspartnere for bl.a. Aetat i arbeidet med å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Partene er enige om at IA-bedrifter i tiden framover i størst mulig grad også bør sette seg konkrete mål for delmål to og tre. Fra mindre virksomheter er det kommet mange synspunkter på at krav og regelverk kan være for omfattende. I den forbindelse vil RTV sette i gang et arbeid med en forenklet samarbeidsavtale mellom de mindre virksomhetene og arbeidslivssentrene.

   Antall IA-ansatte er for øvrig svært ujevnt fordelt mellom privat og offentlig sektor med om lag 70 prosent av IA-ansatte innenfor offentlig sektor. I den private sektoren er oppslutningen sterkest i den organiserte delen av arbeidslivet. Partene er enige om at det er viktig å få en sterkere forankring av IA-konseptet i ledelsen i privat og offentlig sektor.

8. Under henvisning til avtalens pkt. 2.b skal partene følge med utviklingen og hvert halvår drøfte oppnådde resultater i henhold til alle tre delmål.