6 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. juli 2004. Det foreslås at endringene gjøres gjeldende for nye tilfeller og løpende tilfeller hvor sykmeldingen har vart mindre enn 8 uker.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ifølge pkt. 1 i partenes erklæring legger partene til grunn at de økonomiske rammene for myndighetenes bidrag til avtalens virkemidler vil være de samme som i dag. Ordningen med tilretteleggingstilskudd blir evaluert av Agderforskning. Det er varslet i St. prp. nr. 1 (2003-2004) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett.

Gjennomføringen av forslagene om endringer i sykmeldingsreglene vil kunne bidra til reduksjon i sykefravær og innsparinger i sykepengeutgifter. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å kunne tallfeste eventuelle innsparinger før en har høstet erfaringer med de nye reglene.

Omleggingen av sykmeldingsrutinene med skjerpet aktivitetskrav vil kreve en holdningsendring blant arbeidstakerne, arbeidsgiverne og legene. Det er derfor svært viktig at omleggingen evalueres fortløpende for å kunne sette i verk korrigerende tiltak dersom regelendringene ikke fungerer etter sin hensikt.

Regelendringene ansvarliggjør både lege, arbeidstaker og arbeidsgiver. For å lykkes med gjennomføringen er det viktig at alle aktører har god informasjon og kjenner regelverket. I tillegg til utstrakt informasjon er det behov for holdningsskapende virksomhet, ikke minst i forhold til legene. I forbindelse med omleggingen av sykmeldingsrutinene er det dessuten behov for nye sykmeldingsattester. Det vil også være nødvendig med endringer i it-systemene. Departementet vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

De nye reglene forutsetter at oppfølging av sykmeldte i hovedsak skal foregå på arbeidsplassen med trygdeetaten som støttespiller. Trygdeetaten vil i større grad enn i dag måtte etterspørre oppfølgingsplaner og være pådriver overfor arbeidsgiver, arbeidstaker og lege. På den annen side vil en del av de mer rutinepregede oppgaver som å treffe 12-ukers vedtak i de fleste tilfeller falle bort. Samlet sett antar departementet at de nye reglene etter en innkjøringsperiode ikke vil føre til merarbeid for trygdeetaten.