Evaluering av Intensjonsavtalen etter 2. kvartal 2003

I Intensjonsavtalens tekst fremgår det under punkt 2 c):

«Avtalen skal grundig evalueres etter 2. kvartal 2003. Partene oppnevner en representant hver til en arbeidsgruppe som utarbeider evalueringsrapporten. (Evalueringsrapporten skal hensynta eventuelle demografiske endringer i den yrkesaktive befolkningen). Dersom evalueringsrapporten viser at det åpenbart ikke er mulig å nå de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet.»

I samsvar med dette har en partssammensatt evalueringsgruppe foretatt en evaluering basert på både kvantitativt og kvalitativt materiale.

Kvantitativ evaluering

Ved utgangen av 2. kvartal 2002 var vel 10 prosent av alle arbeidstakere ansatt i en IA-virksomhet, mens andelen ved utgangen av 2002 var 25 prosent. Etter 2. kvartal 2003 var 42,9 prosent av arbeidstakerne omfattet. Pr. 5. oktober 2003 var 46,2 prosent av alle arbeidstakere ansatt i en IA-virksomhet.

Andel ansatte i IA-virksomheter har fortsatt å øke etter evalueringstidspunktet 2. kvartal 2003, og i desember 2003 var vel halvparten av Norges arbeidstakere omfattet. Pr. 5. mars 2004 var 51,6 prosent av alle arbeidstakere ansatt i en IA-virksomhet.

Andel arbeidstakere i IA-virksomheter fordelt på sektorer viser at det fremdeles er stor variasjon mellom offentlig og privat sektor. I statlig, kommunal og fylkeskommunal sektor er hhv. 75,2, 79 og 85,5 prosent av arbeidstakerne ansatt i en IA-virksomhet. Tilsvarende andel i privat sektor er nå 25,2 prosent.

Delmål 1 - redusert sykefravær

Sykefraværet har økt med 11,5 prosent fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2003. Justert for endringer i alder og kjønn i arbeidsstyrken og endringer i næringsstruktur kan veksten anslås til 10 prosent. Sykefraværet må reduseres med vel 30 prosent i løpet av de neste to årene for at målsettingen i IA-avtalen skal oppfylles. Det har vært en økning i fraværet gjennom hele perioden. Det er det legemeldte og særlig fravær ut over arbeidsgiverperioden som øker. Til tross for at flere arbeidstakere har fått økt mulighet til egenmelding, er det ingen endring i det samlede egenmeldte fraværet i perioden. Dette indikerer at kortidsfraværet reelt sett har gått noe ned i perioden.

Sykefraværet har økt mer blant kvinner enn blant menn og det har vært vekst i sykefraværet i alle næringer i perioden. Størst var veksten i bygg- og anlegg, mens det var lavest vekst i undervisningssektoren. Helse- og sosialsektoren hadde en vekst under gjennomsnittet for alle næringer. Tidligere har man observert nedgang i sykefraværet ved økt arbeidsledighet og nedgang i sysselsetting. I denne perioden har man til nå ikke sett et slikt utslag på sykefraværet samlet, men man kan se en viss effekt på korttidsfraværet.

Effekten på sykefraværet av tiltaket med IA-virksomheter er vanskelig å anslå presist fordi det på evalueringstidspunktet er relativt få bedrifter som har vært IA-virksomheter over noe tid. Nivået på sykefraværet 2. kvartal 2003 var gjennomgående høyere i IA-virksomheter enn i andre virksomheter. Dette kan skyldes at IA-virksomheter har høyere kvinneandel og en høyere alderssammensetning enn øvrige bedrifter.

For å se på utvikling i sykefraværet i IA-virksomheter er det i evalueringen primært sett på virksomheter som har vært IA-virksomheter i minst ett år ved 2. kvartal 2003. Dette utvalget er relativt lite, og det er usikkerhet knyttet til tallene. Tallene tyder imidlertid på at også IA-virksomheter samlet har hatt en vekst i sykefraværet i perioden.

Den økte adgangen til egenmeldt fravær i IA-virksomheter innebærer at en del av det som tidligere ble registrert som legemeldt fravær nå blir registrert som egenmeldt fravær. Dette trekker isolert sett i retning av at det legemeldte fraværet i IA-virksomhetene vil vokse saktere enn det legemeldte fraværet i andre virksomheter. Ettersom en mangler gode data for utviklingen i egenmeldt sykefravær for IA-virksomheter i 2001 og 2002, vet en imidlertid ikke om det samlede sykefraværet har vokst mer eller mindre i IA-virksomheter enn i andre virksomheter.

Sykefraværsstatistikken for 3. og 4. kvartal 2003 viste en fortsatt økning i sykefraværet. Det totale sykefraværet økte fra 7,8 prosent til 8,5 prosent i perioden 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Av den totale veksten på 0,7 prosentpoeng, utgjorde det legemeldte og egenmeldte fraværet hhv. 0,6 og 0,1 prosentpoeng.

Kvalitativ evaluering

ECON-rapport 2003-047 «Inkluderende arbeidslivsvirksomheter - plass til alle»

Dette er et kvalitativt evalueringsprosjekt knyttet opp mot hva som har skjedd i de virksomhetene som har undertegnet samarbeidsavtale med trygdeetaten (IA-virksomhetene). ECON gjennomførte en case - studie der det ble valgt ut 16 IA-virksomheter som representerer et tverrsnitt av det norske arbeidslivet. I alle virksomhetene ble det samlet data fra intervjuer med kontaktpersoner, representanter for ledelsen og tillitsvalgte og kontaktperson i arbeidslivssentrene. Det ble samlet kunnskap om aktiviteter, prosesser og samarbeid i den enkelte virksomhet, hvordan samarbeidsavtalen forankres og tas i bruk blant ledelse og ansatte og hvilke erfaringer virksomhetene har gjort seg så langt med virkemidlene og forpliktelsene som ligger i samarbeidsavtalen.

ECONs undersøkelse viser at:

• Om lag 50 prosent av virksomhetene i undersøkelsen hadde nedgang i sykefraværet etter at de ble IA-virksomhet, og ingen hadde oppgang.

• Fokusering på dialogen mellom leder og ansatt ansees å være en medvirkende årsak til nedgang i sykefraværet

• Fokusering på funksjonsevne istedenfor funksjonshemming innebærer trolig en bedring av oppfølgingsarbeidet som igjen fører til en nedgang i sykefraværet

• Gode oppfølgingsrutiner er viktige redskaper når det gjelder å begrense sykefraværet

• Oppmerksomheten rundt det å bli IA-virksomhet er i seg selv en positiv effekt

• Ledelse og tillitsvalgte i IA-virksomheter har fått et bedre samarbeidsklima

• Ledere i IA-virksomheter er blitt flinkere til å kommunisere og å løse konflikter

• En tydeligere verdsetting av trivselsfaktoren

• Bedre kvalitetssikring av produksjonen

• Avtalen har gitt legitimitet for å ta tak i problemadferd og konflikter

• Arbeidslivssentrenes kontaktpersoner overfor virksomhetene fungerer bra - de fleste har fått bistand både på systemnivå og i vanskelige enkeltsaker

• Erfaringene med utvidet egenmelding er positive, og noen mener det har ført til redusert sykefravær

• Økt bruk av aktiv sykmelding

ECON oppsummerer resultatene av case-studien på følgende måte:

«Ordningen med at bedrifter inngår avtale om å bli Inkluderende arbeidslivsvirksomheter, kan få ned sykefraværet, og hindre utstøting av virksomhetenes egne ansatte. I tillegg kan ordningen ha flere positive bi-effekter. Men resultatene kommer ikke av seg selv. De forutsetter et målrettet samarbeid i den enkelte virksomhet, og at det blir jobbet seriøst for å forankre nye systemer og ny praksis i hele organisasjonen. Dette er arbeid som tar tid. Ordningen med IA-virksomheter vil neppe bedre situasjonen for personer med redusert funksjonsevne, som i dag står utenfor arbeidslivet.»

FAFO-rapport nr. 417 «Forskning og utredning med relevans for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv»

Som en del av evalueringen av IA-avtalen har FAFO oppsummert og vurdert resultatene fra om lag 70 nyere forsknings- og utredningsprosjekter som kan være relevante i forbindelse med IA-evalueringen. Med relevante forstås at resultatene fra forsknings- og utredningsoppgavene må belyse problemstillinger, prosesser eller virkemidler som er aktuelle i forhold til IA-avtalen. FAFO oppsummerer kort hovedfunnene fra prosjektet på følgende måte:

«Mandatet for prosjektet har vært å oppsummere og vurdere resultatene fra FoU-prosjekter som kan være relevante i forbindelse med en evaluering av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Ettersom få av disse prosjektene er gjennomført som effektevalueringer, er det vanskelig å konkludere entydig med hensyn til hvilke samlede resultater som kan forventes av IA-avtalen på lengre sikt.

Til tross for denne usikkerheten knyttet til tiltakseffekter, mener vi det er grunnlag for å si at IA-avtalen så langt har stimulert til økt oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom trekk ved arbeidslivet og utstøtingsmekanismer - og at IA-avtalen har bidratt til å heve bevisstheten om hva som fremmer et mer inkluderende arbeidsliv. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere i hvilken grad oppmerksomheten rundt inkluderende arbeidsliv vil kunne manifestere seg i mer aktiv og inkluderende fastholdelses- eller rekrutteringspolitikk på virksomhetsnivå».

Evaluering av trygdeetatens arbeidslivssentre

ECON har høsten 2002 og høsten 2003 gjennomført brukerundersøkelser av trygdeetatens arbeidslivssentre (ECON-rapport 95/02 og 95/03). Undersøkelsene bygger på intervjuer av kontaktpersonene i hhv 420 og 600 IA-virksomheter. Hovedinntrykket fra begge undersøkelsene er at IA-virksomhetene er svært fornøyde med den bistanden de får fra arbeidslivssentrene. Undersøkelsene viser også:

• Bred deltakelse og stor oppslutning om prosessen i IA-virksomhetene

• Arbeidslivssentrenes rolle i prosessen har økt i perioden 2002 til 2003, og prosessen fram til avtaleinngåelse tar noe lenger tid

• Den viktigste årsaken til å bli en IA-virksomhet er den signaleffekten det gir om at virksomheten tar vare på sine ansatte

• Fremdeles er det få virksomheter som har satt seg konkrete mål i samarbeidsavtalen, og andelen er lavere i 2003 enn i 2002. Særlig har det vært en reduksjon i andelen som har satt seg konkrete mål innenfor delmål 2 og 3 i avtalen.

• Mange virksomheter har gjort endringer i systemer og rutiner for oppfølging av sykmeldte

• Betydningen av samarbeidsavtalen i offentlig sektor har økt.

ECON konkluderer med at brukertilfredsheten er høy. For å fortsatt ivareta dette pekes det på tre utfordringer:

• Arbeidslivssenterene må bli flinkere til kompetanseoverføring, og gjøre seg selv «overflødige»

• Kontaktpersonene må kunne gi konsistent og klar informasjon

• Sentrene må bevisst avklare forventinger til kontakt og oppfølging av virksomhetene. Det må blant annet rettes sterkere fokus på delmål 2 og 3 i avtalen.