Neste kapittel

Forrige kapittel

4 Videreføring av IA-avtalen

4.1 Erklæring fra partene i IA-avtalen

På bakgrunn av evalueringen og den sterke veksten i antall IA-virksomheter i 2003, mener regjeringen og partene i arbeidslivet at konseptet med IA-virksomheter innholder en rekke positive elementer som over tid bør kunne føre til bedre måloppnåelse i forhold til IA-avtalens målsettinger.

Evalueringen viser at det i det videre arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er viktig å forsterke fokus på det som er kjernepunktet i IA-avtalen, nemlig arbeidsplassen som den viktigste arena for å forebygge sykefravær, hindre utstøtning og få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Et smidig og fleksibelt virkemiddelapparat fra myndighetene sin side er en viktig forutsetning i denne sammenheng.

Sammen med det omfang avtalen har fått, er regjeringen og partene i arbeidslivet enige om at det er viktig å la IA-avtalen få virke over noe lengre tid. På denne bakgrunn er regjeringen og partene i arbeidslivet enige om å forlenge IA-avtalen ut den avtalte prøveperioden fram til utgangen av 2005. Det er i denne forbindelse undertegnet en erklæring av 3. desember 2003 som beskriver forutsetningene for det videre arbeidet.

En arbeidsgruppe bestående av partene i IA-avtalen har vurdert avtalens virkemidler og utdypet de forslagene som ligger innenfor rammen av erklæringen. I tillegg er enkelte andre tiltak vurdert. Flere av punktene i erklæringen er drøftet og konkretisert i den partssammensatte virkemiddelgruppen.

Hovedpunktene i erklæringen er:

De økonomiske rammene for myndighetenes bidrag til avtalens virkemidler vil være de samme som i dag.
Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen med mindre alle parter i avtalen er enige om det.
Det er viktig å forsterke fokus på arbeidsplassen som kjernepunktet i IA-avtalen. Både arbeidsgiver og arbeidstaker må ta et mer forpliktende ansvar for å forebygge sykefravær, og for å legge forholdene til rette for raskere tilbakevending til arbeid for sykmeldte. Det er viktig å bekjempe mobbing på arbeidsplassen.
Større krav til oppfølging og aktivitet ved sykmelding. Arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for å avklare funksjonsevnen og utarbeide oppfølgingsplan senest innen 6 uker. Arbeidstakeren skal så tidlig som mulig - og senest innen 8 uker - prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet som aktiv eller gradert sykmelding.
Mer målrettet bruk av aktiv sykmelding. Legen skal alltid vurdere gradert sykmelding før aktiv sykmelding, og tidsperioden for aktiv sykmelding skal som hovedregel begrenses til 8 uker. Tidsperioden kan være kortere for lettere tilfeller.
Reglene for tilretteleggingstilskuddet endres slik at tilskuddet målrettes mot og forbeholdes IA-virksomheter.
IA-virksomheter må ta et større og mer forpliktende ansvar i forhold til delmål 2 og 3 i avtalen.
Det vil bli utarbeidet en forenklet samarbeidsavtale, som særlig skal lette IA-arbeidet for mindre bedrifter.
Partene møtes hvert halvår for å drøfte oppnådde resultater.

Erklæringen i sin helhet følger som vedlegg.

I tillegg til konkretisering av punktene i erklæringen, har den partssammensatte virkemiddelgruppen foreslått endringer i dokumentasjon av arbeidsuførhet i egenmeldingsperioden.

4.2 Oppfølging av punkt 4 og 6 i IA-erklæringen

4.2.1 Behov for endringer i reglene om sykmelding og dokumentasjon av sykefravær

I dagens ordning er legen den viktigste premissleverandør ved sykmelding og har således stor betydning for sykmeldingspraksis og sykefravær. Legen er tillagt en portvokterrolle, i tillegg til sitt ansvar for den medisinske behandlingen. Samtidig legitimerer legen at en person kan være borte fra arbeidet p.g.a. sykdom. Før IA-avtalen ble inngått hadde den sykmeldte ikke noe ansvar for å gi opplysninger om sin funksjonsevne.

For å lykkes med IA-arbeidet er det en forutsetning at også legen støtter opp om IA-avtalens prinsipp om at arbeidsplassen er det stedet hvor sykefraværsforebyggende arbeid og utprøving av funksjonsevne skal gjennomføres. Legens funksjonsvurdering skal derfor ta utgangspunkt i vedkommendes arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

I dag stilles ikke noe direkte krav om behandling eller yrkesrettet aktivitet i sykepengeåret. Retten til sykepenger kan imidlertid falle bort dersom vedkommende nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid eller yrkesrettet attføring, jf. folketrygdloven § 8-8 annet ledd. Samtidig synes det fra medisinsk og trygdefaglig hold å være stor grad av enighet om at aktivitet i de fleste tilfeller anses som fordelaktig og er å foretrekke med sikte på å hindre utstøting fra arbeidslivet. Det bør følgelig stilles krav om tidlig arbeidsrelatert aktivitet i sykmeldingsperioden. For å supplere dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan lege, fysioterapeut eller annet relevant helsepersonell/fagmiljø bistå med funksjonsvurdering.

Av punkt 4 i erklæringen fra partene om videreføring av IA-avtalen fremgår at arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for å avklare funksjonsevne og utarbeide en oppfølgingsplan så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden, og senest innen 6 uker. Med mindre medisinske grunner tilsier at arbeidstakeren bør være borte fra arbeid skal arbeidstakeren så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter med gradert eller aktiv sykmelding. Dette skal skje senest innen 8 uker. Inaktivitet ved sykmelding utover 8 uker må være medisinsk begrunnet. Ved sykmelding utover 8 uker bør fastlegen ta kontakt med bedriftshelsetjeneste der slik finnes.

For at arbeidstakeren skal kunne prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet er det en forutsetning at det foregår en aktivitet på arbeidsplassen for arbeidstakeren, og at arbeidsgiver legger til rette for at dette kan skje. Fra 30. april 2003 er arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging tydeliggjort og presisert. Helsepersonell, for eksempel bedriftshelsetjenesten, kan bistå arbeidsgiveren i dette arbeidet.

Det er enighet om at punkt 4 og 6 skal følges opp gjennom nødvendige endringer i folketrygdloven.

For å støtte opp om at dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal starte så tidlig som mulig foreslår den partsammensatte virkemiddelgruppen også endringer i egenmeldingsreglene, se punkt 5.3.1.

I erklæringen forplikter partene seg til å utarbeide en oppfølgingsplan så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden, og senest innen 6 uker. Ifølge arbeidsmiljøloven § 13 nr. 4 skal arbeidet med oppfølgingsplanen senest påbegynnes når arbeidstakeren har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 8 uker. Departementet legger til grunn at nye virksomheter som inngår samarbeidsavtale med trygdeetatens arbeidslivssenter i samsvar med erklæringen bør forplikte seg til å utarbeide oppfølgingsplan senest innen 6 uker.

4.2.2 Målretting av aktiv sykmelding

Aktiv sykmelding ble innført i 1993. Hovedmålsettingen har vært å forhindre passivitet ved å opprettholde kontakten med arbeidsplassen. Det tok lang tid før aktiv sykmelding ble tatt i bruk i noe større omfang. På slutten av 1990-tallet begynte bruken å øke, og økte sterkt etter inngåelse av IA-avtalen.

En undersøkelse Rikstrygdeverket har foretatt viser at personer med aktiv sykmelding kommer senere tilbake til ordinært arbeid enn personer med vanlig sykmelding. Det er derfor enighet mellom partene og myndighetene om at aktiv sykmelding skal målrettes bedre slik at tilbakevending til ordinært arbeid ikke forsinkes.

Målsettingen bør sikre mot unødig forsinkelse av friskmelding, blant annet ved å:

Sikre kvalitet i bruken av aktiv sykmelding ved å:
- Forsterke kravene til planlegging og gjennomføring på arbeidsplassen
- Legge til rette for bedre oppfølging fra trygdeetaten
Sikre at ikke aktiv sykmelding settes i verk der gradert sykmelding burde vært benyttet
Sikre at perioden med aktiv sykmelding ikke blir lengre enn nødvendig
Begrense den lovbestemte perioden til 8 uker med mulighet til forlengelse ved spesielle behov etter vedtak fra trygdeetaten
Etter en tid med aktiv sykmelding bør alltid gradert sykmelding vurderes
Differensiering av aktiv sykmelding ut i fra de sykmeldtes ulike behov

4.2.3 Konsekvenser dersom aktørene ikke følger opp erklæringen og regelendringene

Konsekvenser for arbeidsgiveren

Arbeidsgiveren har etter ftrl § 25-2 plikt til å utlevere oppfølgingsplanen etter krav fra trygdekontoret. Dersom arbeidsgiveren ikke etterkommer anmodningen kan trygdekontoret ilegge arbeidsgiveren en tvangsmulkt, jf. § 25-3. Ilagt tvangsmulkt kan motregnes i arbeidsgiverens krav på refusjon av forskuttert sykelønn. Bestemmelsen har hittil i liten eller ingen grad vært anvendt. Trygdeetaten må fremover i større grad være aktiv pådriver ved å informere om og tydeliggjøre arbeidsgivers plikt til utlevering av oppfølgingsplaner og hvilke konsekvenser det kan få dersom dette ikke etterkommes. I forhold til IA-virksomheter vil dette inngå i arbeidslivssentrenes rådgivningsvirksomhet.

Trygdekontoret kan be om å få utlevert oppfølgingsplanen, men kan ikke pålegge arbeidsgiveren å utarbeide en slik plan. Ifølge IA-erklæringens punkt 5 skal Arbeidstilsynet støtte aktivt opp om IA-avtalens mål gjennom sin informasjons- og tilsynsvirksomhet. Dette skal bl.a. skje gjennom å påse at virksomhetenes systematiske HMS-arbeid også omfatter rutiner og tiltak for sykefraværsoppfølging, og spesielt at virksomhetene følger opp kravet i arbeidsmiljøloven om oppfølgingsplan for sykmeldte.

Dersom arbeidsgiveren ikke utarbeider en oppfølgingsplan uten at det fremstår som åpenbart unødvendig, bør trygdeetaten koble inn Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har i følge arbeidsmiljøloven ulike reaksjonsmidler overfor virksomheter som avviker fra kravene i arbeidsmiljøloven eller gjeldende forskrifter; pålegg, tvangsmulkt, stansing, tilbakekall m.m. av produkt og straff (anmeldelse).

Konsekvenser for arbeidstaker

Arbeidstaker plikter etter folketrygdloven å gi opplysninger om egen funksjonsevne og å bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet blir utredet og iverksatt. Som oppfølging av pkt. 4 i IA-erklæringen om at arbeidstaker og arbeidsgiver har et felles ansvar for å avklare funksjonsevne så tidlig som mulig bør bestemmelsen presiseres. Ifølge ftrl § 8-8 kan arbeidstaker miste sin rett til sykepenger dersom hun eller han uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettlegging av arbeid eller yrkesrettet attføring.

Denne bestemmelsen i folketrygdloven er i liten grad anvendt. Trygdeetaten bør i tiden framover ta i bruk dette virkemiddelet i større grad enn i dag der det er nødvendig.

Konsekvenser for leger

Etter dagens ordning honoreres utfylling av sykmeldingsattest kun hvis legen besvarer spørsmålene i Del II. Arbeidet med utfylling av sykmeldingsattesten for øvrig honoreres ikke direkte, men anses å inngå i legens konsultasjonstakst, som er den samme enten legen sykmelder sin pasient eller ikke. Konsultasjonstaksten dekkes gjennom pasientens egenandel. Trygdekontoret dekker bare tilleggstjenester. En sanksjon i form av en reduksjon av konsultasjonstakst er derfor ikke praktisk mulig.

Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, rehabilitering, attføring eller uførepensjon, kan RTV bestemme at trygden i inntil ett år ikke gir slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen, jf. ftrl § 25-7. Den partsammensatte virkemiddelgruppen foreslår at trygdeetaten i større grad enn i dag vurderer å utelukke leger fra å utstede legeerklæringer dersom trygdeetaten opplever vedvarende og omfattende unnlatelse i forhold til de nye reglene for sykmelding. Bestemmelsen i ftrl § 25-7 slik den lyder i dag gir ikke tilstrekkelig grunnlag for en slik reaksjon, og bør derfor endres.

4.2.4 Bidrag fra organisasjonene i arbeidslivet for å bedre forankringen av IA-avtalen på arbeidsplassen

Partene i IA-avtalen er enige om at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for IA-arbeidet. Arbeidet må derfor forankres i alle ledd både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Partene har derfor gjennom forpliktelsene i erklæringen understreket det forsterkede ansvaret som påhviler arbeidsgiver og arbeidstaker. Noe av det viktigste partene sentralt kan bidra til er aktiv oppfølging av at ansvaret lokalt tas på alvor. Ifølge IA-erklæringens punkt 3 er partene enige om at organisasjonene i arbeidslivet skal komme tilbake med konkrete forslag til hvordan arbeidsgiver- og arbeidstakersiden kan sikre en bedre forankring av intensjonene bak IA-avtalen på den enkelte arbeidsplass.

I virkemiddelrapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen vises til pkt. 3.4 i Intensjonsavtalen om Sykefraværsgarantien. Punktet har følgende ordlyd:

«Når en arbeidstaker på grunn av sykdom ikke kan fortsette i sitt arbeid (stilling), forplikter arbeidsgiver seg, i samarbeid med myndighetene, til å bidra til omskolering-/ etter- og videreutdanning slik at arbeidstakeren kan bli kvalifisert til nytt arbeid (stilling) innenfor virksomheten.»

I dette ligger en sterk forpliktelse til å få avklart så snart som mulig om og i så fall på hvilken måte arbeidstakeren kan bli kvalifisert for nytt arbeid/stilling innenfor virksomheten. Dette innebærer et forsterket ansvar både hos arbeidsgiver og arbeidstaker for å finne løsninger i arbeid. Når det ikke er mulig å finne løsninger på eksisterende arbeidsplass, er det viktig at Aetat kobles inn slik at yrkesrettet attføring kan vurderes. Dette for å forebygge langvarig fravær og øke muligheten til annet arbeid.

Dersom trygdeetatens bidrag til å forankre ansvaret hos arbeidsgiver og arbeidstaker viser seg å ikke føre fram, er arbeidslivets organisasjoner innstilt på å bidra i konkrete saker. Dette vil styrke partenes eierskap i IA-praksis i konkrete saker.

Som et ledd i arbeidet med å realisere sykefraværsgarantien vil NHO i 2004 ha fokus på arbeidsgivers rolle og ansvar i IA. Det forberedes i denne sammenheng blant annet en «Ny giv i IA» sammen med LO.

KS viser til dokumentene « Personalpolitisk plattform» og « Individet i fokus på arbeidsplassen». UHO har igangsatt en rekke ambulerende konferanser om IA-avtalen der tillitsvalgtes rolle er et sentralt tema.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet i 4. kvartal 2003 vil regjeringen ta initiativ overfor partene i arbeidslivet til å drøfte ytterligere tiltak for å få ned sykefraværet både i offentlig og privat sektor.

4.2.5 Høringsnotat om forslag til endringer i folketrygdlovens regler om sykmelding mv.

Sosialdepartementet har på bakgrunn av partenes erklæring av 3.desember 2003 og forslagene fra virkemiddelgruppa utarbeidet et høringsnotat som den 13. februar 2004 ble sendt til organisasjonene i arbeidslivet, Den norske lægeforening, brukerorganisasjonene m.fl. med frist 5. mars 2004.

Høringsinstansene støtter i store trekk forslagene om å innføre et aktivitetskrav i sykelønnsordningen og en større målretting av ordningen med aktiv sykmelding. Næringslivets Hovedorganisasjon og Rikstrygdeverket anfører at aktiv sykmelding også bør kunne brukes hos annen arbeidsgiver. Videre får forslagene om krav til dokumentasjon ved sykmelding utover 8 uker og endringene i reglene for 12 ukers vedtak med større forankring på arbeidsplassen tilslutning.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) går i mot forslaget om at arbeidstakere som har rett til å bruke egenmelding ikke lenger skal kunne bruke sykmelding for de første tre sykedager, jf. punkt 5.3.1. Likeledes ville disse organisasjonene ikke slutte seg til forslaget om å presisere arbeidstakers plikt til å medvirke til at funksjonsevnen blir avklart så tidlig som mulig, jf. kap. 5.4.

Når det gjelder forslaget om å skjerpe sanksjonene overfor leger som ikke følger de nye sykmeldingsreglene forutsetter Den norske lægeforeningen at det etableres varslings- og undersøkelsesplikt før RTV iverksetter sanksjonene.