5 Endringer i folketrygdloven - oppfølging av IA-erklæringen
5.1 Innføring av et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger
Innenfor dagens sykelønnsordning er det mulig å legge til rette for ulike former for arbeidsrelatert aktivitet i sykmeldingsperioden, som gradert og aktiv sykmelding, sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling, reisetilskott i stedet for sykmelding og sykepenger under yrkesrettet attføring. Men det er i gjeldende ordning ikke noe vilkår om å prøve ut arbeidsevnen gjennom arbeidsrettet aktivitet for å få rett til sykepenger.
Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som kan benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent, jf. § 8-13. Arbeidsgiveren og den delvis sykmeldte skal samarbeide om å finne fram til en funksjonell og akseptabel arbeidstidsordning. De fleste delvis sykmeldte utfører deler av sine vanlige arbeidsoppgaver på redusert arbeidstid. Det er imidlertid ikke noe til hinder for å yte graderte sykepenger når arbeidstakeren bruker lengre tid for å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, for eksempel bruker hele dagen for å utføre 50 prosent av sine oppgaver.
Aktiv sykmelding er nærmere omtalt i pkt. 5.2.
Sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling kan ytes til en person som er arbeidsufør i forhold til arbeidet vedkommende hadde da han eller hun ble sykmeldt, men som kan utføre annet arbeid. Sykepenger kan i slike tilfeller ytes i opptil 12 uker under forutsetning av at vedkommende har meldt seg som arbeidssøker på arbeidskontoret, jf. § 8-5.
Reisetilskott i stedet for sykepenger kan ytes dersom en person midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reisetilskott ytes tidligst fra og med 17. dag. Se § 8-14.
Fra 30. april 2003 er arbeidsmiljøloven endret for å presisere, tydeliggjøre og til dels utvide arbeidsgivers ansvar for oppfølging av og tilrettelegging for sykmeldte. Senest innen 8 uker skal arbeidsgiveren påbegynne arbeidet med en oppfølgingsplan, se aml. §§ 13 og 14. Som motstykke har også arbeidstakeren fått rett og plikt til å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Se aml. § 16 nr. 1.
Ifølge punkt 4 i erklæringen fra partene av 3. desember 2003 om videreføring av IA-avtalen skal sykmeldte så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter. Inaktivitet utover 8 uker skal være medisinsk begrunnet. Det vises til pkt. 4.2.1.
Det foreslås å ta inn et aktivitetskrav i nytt annet ledd i § 8-4 for å få rett til sykepenger unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for det. Dette kravet skal gjelde for alle sykmeldte. Det skal foreligge en klar medisinsk dokumentasjon som underbygger at arbeidsrelatert aktivitet ikke er mulig eller tilrådelig.
Det foreslås at aktivitetskravet i unntakstilfeller kan fravikes når det dokumenteres at arbeidsrelatert aktivitet på den sykmeldtes arbeidsplass ikke kan gjennomføres. Dette vil spesielt være aktuelt når den sykmeldte etter en kortere tid med rehabilitering og rekreasjon vil kunne gjenoppta sitt tidligere arbeid. For selvstendig næringsdrivende vil det for eksempel ikke alltid være mulig med arbeidsrelaterte aktiviteter. Likeledes vil det på arbeidsplasser med få ansatte kunne være vanskelig å iverksette arbeidsrelaterte tiltak. Som eksempel kan nevnes en ansatt i en frisørsalong som brekker en arm og som arbeidsgiveren ikke har mulighet til å sette i annen aktivitet. Tilsvarende gjelder en selvstendig næringsdrivende som er lastebileier. I begge tilfeller vil det ikke være aktuelt å iverksette yrkesrettet attføring fordi begge vil kunne gjenoppta sitt tidligere arbeid. Det forutsettes at denne unntaksbestemmelsen praktiseres strengt når legen ikke dokumenterer at medisinske grunner er til hinder for aktivitet på arbeidsplassen.
Dersom det allerede etter 8 uker viser seg at vedkommende ikke kan gå tilbake til tidligere arbeid, for eksempel en bussjåfør som har fått epilepsi, må vedkommende så snart som mulig vurderes i forhold til annet arbeid, og bli friskmeldt til arbeidsformidling med rett til sykepenger i inntil 12 uker, se § 8-5 eller henvises til Aetat for vurdering av yrkesrettede attføringstiltak, jf. § 8-4 tredje ledd (tidligere annet ledd) bokstav c, § 8-6 fjerde ledd (tidligere tredje ledd) og § 8-7 syvende ledd (tidligere åttende ledd).
I tredje ledd foreslås det en språklig omformulering for å få frem at man ikke nødvendigvis må være borte fra arbeidet for å ha rett til sykepenger.
Det vises til § 8-4 i lovforslaget.
5.2 Målretting av ordningen med aktiv sykmelding
Etter gjeldende regler kan det ytes sykepenger under aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. Perioden kan forlenges ut sykepengeperioden dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne beholde arbeidet. Som nevnt under pkt. 4.2.2 kan en undersøkelse fra Rikstrygdeverket tyde på at sykmelding forlenges gjennom bruk av aktiv sykmelding slik ordningen er i dag.
Partene i IA-avtalen er derfor enige om at aktiv sykmelding skal målrettes bedre slik at tilbakevending til ordinært arbeid ikke forsinkes, bl.a. ved at legen alltid skal vurdere gradert sykmelding før aktiv sykmelding, og at tidsperioden for aktiv sykmelding begrenses til 8 uker. Videre mener partene at det bør vurderes å differensiere aktiv sykmelding slik at perioden skal være kortere for lettere tilfeller.
For å sikre riktig bruk av aktiv sykmelding foreslås at det i § 8-6 defineres nærmere når aktiv sykmelding skal kunne brukes.
I første ledd foreslås å gjenta aktivitetskravet med henvisning til § 8-4. Det er derfor ikke nødvendig å gjenta at aktivitetskrav ikke gjelder når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet.
For å sikre at legen alltid skal vurdere gradert sykmelding først, foreslås at det i annet ledd gis anvisning på at det skal ytes graderte sykepenger dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver - enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre disse oppgavene, for eksempel jobbe heltid, men utfører bare halvparten av oppgavene.
I tredje ledd foreslås innført en differensiert periode for aktiv sykmelding for lettere tilfeller, samtidig som dagens periode begrenses. Dette er i samsvar med tilrådningen fra virkemiddelgruppen. Det foreslås at perioden begrenses til 4 uker i tilfeller der den sykmeldte etter en slik periode med aktiv sykmelding forventes å kunne gjenoppta sine tidligere arbeidsoppgaver. Dersom rehabilitering tar lengre tid eller det er behov for varig tilrettelegging skal det kunne gis sykepenger under aktiv sykmelding i opptil 8 uker.
Det foreslås at både 4 ukers og 8 ukers periode kan forlenges slik som etter gjeldende regler. Dette må skje etter en konkret vurdering av om en forlengelse er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne beholde arbeidet. For personer med kronisk sykdom, psykiske lidelser eller annen alvorlig sykdom som trenger lengre tid for tilrettelegging vil aktiv sykmelding fortsatt kunne gis for en lengre periode enn 8 uker. En forlengelse av perioden skal også for IA-virksomheter godkjennes av trygdekontoret.
På det nåværende tidspunkt ønsker departementet ikke å utvide ordningen med aktiv sykmelding til å kunne gjelde arbeidsutprøving hos annen arbeidsgiver. Departementet vil avvente erfaringene med endringene som foreslås nå. For øvrig vises til at det ifølge Rikstrygdeverket etter dagens regelverk allerede er mulig å være i aktiv sykmelding hos annen arbeidsgiver dersom arbeidsgiverne er deltakere i en bedriftsring.
Dersom sykdommen er av en slik art at vedkommende ikke kan gjenoppta sitt tidligere arbeid, og heller ikke bedriftsinterne tilretteleggingstiltak fører frem, skal det ifølge bestemmelsen i fjerde ledd så tidlig som mulig vurderes om yrkesrettet attføring bør prøves. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2004.
Det vises til § 8-6 i lovforslaget.
5.3 Funksjonsvurdering og dokumentasjon ved lege senest etter 8 uker. Større forankring på arbeidsplassen
5.3.1 Dokumentasjon i egenmeldingsperioden
Etter folketrygdloven har alle arbeidstakere rett til å nytte egenmelding om sykdom for opptil 3 kalenderdager om gangen. Ordningen kan benyttes inntil 4 ganger pr år, jf. §§ 8-23 til 8-27. Egenmeldinger for fravær som er dokumentert med sykmelding fra lege fra den fjerde fraværsdag regnes ikke med når man teller hvor mange ganger en arbeidstaker har benyttet seg av egenmelding, jf. § 8-27 andre ledd.
Samarbeidsavtalen åpner for større fleksibilitet ved bruk av egenmelding. Arbeidstakere i IA-virksomhetene har mulighet til å bruke egenmelding i inntil 8 kalenderdager pr. fraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 kalenderdager pr år.
Ved egenmelding forutsettes det bruk av et egenmeldingsskjema der arbeidstakeren gjør en vurdering av sin egen funksjonsevne. Egenmeldingsskjemaet med funksjonsvurdering skal være utgangspunktet for dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
For å støtte opp om at dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal starte så tidlig som mulig, foreslo den partssammensatte virkemiddelgruppen å endre folketrygdloven slik at det ikke lenger skal være anledning til å velge sykmelding fra lege eller annet helsepersonell framfor egenmelding i egenmeldingsperioden. En slik endring vil etter departements oppfatning være et ledd i prosessen med å flytte perspektivet fra pasient - lege - trygdekontor til arbeidstaker - arbeidsgiver.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) går i høringsrunden i mot forslaget om at arbeidstakere som har rett til å bruke egenmelding ikke lenger skal kunne bruke sykemelding for de tre første dagene. LO og YS har imidlertid gitt uttrykk for at de kan slutte seg til forslaget om fjerne bestemmelsen i § 8-27 andre ledd om at egenmelding for fravær dokumentert med sykmelding fra lege fra fjerde fraværsdag ikke regnes med når man teller antall egenmeldinger. Forslaget innebærer at hvis arbeidstaker går til lege og får legemelding etter tre egenmeldingsdager, vil disse tre dagene regnes som brukte egenmeldingsdager.
Sosialdepartementet foreslår i denne omgangen bare å oppheve bestemmelsen i § 8-27 andre ledd.
Det vises til § 8-7 i lovforslaget.
5.3.2 Funksjonsvurdering og dokumentasjon ved lege senest etter 8 uker
Det vises til omtale om endring i sykmeldingspraksis i pkt. 4.2.2.
Funksjonsvurdering
Etter dagens regler skal legen ved sykmelding alltid ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering, jf. § 8-7 tredje ledd. En funksjonsvurdering innebærer at legen må vurdere om pasienten med sine plager kan være i arbeid på heltid eller deltid, eller må være borte fra arbeidet. Videre skal legen i samråd med arbeidstakeren gi en nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne, jf. § 8-7 fjerde ledd. Ifølge gjeldende sykmeldingsrutiner skal en slik funksjonsvurdering gis så tidlig som mulig, og senest innen fire uker. Denne funksjonsvurdering utleveres også til arbeidsgiveren og skal gi grunnlag for en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om behov for tilrettelegging av arbeidet.
Selv om også dagens lovtekst forutsetter at legen foretar en funksjonsvurdering i forhold til vedkommendes arbeid før legen sykmelder en person, foreslås det nå å ta dette eksplisitt inn i loven. Det foreslås at legen i forbindelse med førstegangs og senere sykmeldinger alltid skal vurdere om vedkommende kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet.
Av dette følger at legen alltid skal vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at personen bør være borte fra arbeidet. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, dernest skal aktiv sykmelding vurderes. Det må stilles krav til legen om å fraråde inaktivitet hvis dette ikke er en del av den medisinske behandlingen. Legen skal ved forlengelse av sykmelding undersøke om det er en reell aktivitet på arbeidsplassen.
Det foreslås videre at også annet helsepersonell skal kunne gi en funksjonsvurdering.Vurderingen må ta utgangspunkt i arbeidsplassen og det foreslås derfor at også arbeidsgiveren kan trekkes inn i funksjonsvurderingen.
Samtidig foreslås at bestemmelsene om funksjonsvurdering samles i § 8-7 tredje ledd.
Utvidet sykmelding ved 8 uker
Etter dagens regler skal legen obligatorisk sende inn en særskilt legeerklæring når arbeidsuførheten har vart i 8 uker med unntak av tilfeller der den sykmeldte er innlagt eller har en meget alvorlig sykdom. Det er også gjort unntak dersom legen har vært forhindret fra å skrive legeerklæringen på grunn av uforutsett fravær fra arbeidet eller andre spesielle forhold. Se § 8-7 femte og sjette ledd.
Ordningen med obligatorisk innsending av en slik legeerklæring på et fast tidspunkt har vært kritisert, dels fordi trygdekontorene da ikke fulgte opp de sykmeldte på et tidligere tidspunkt, og dels fordi trygdekontorene ukritisk la til grunn den sakkyndig uttalelsen fra legen. Etter at IA-avtalen ble inngått er det stor enighet om at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for sykefraværsforebyggende arbeid og utprøving av funksjonsevnen. Dette er bakgrunnen for at det fra 1. mars 2003 er innført en forsøksordning med mer individuelt tilpassede oppfølgingsrutiner. Som ledd i forsøket er det gjort unntak fra kravet om obligatorisk fremleggelse av en særskilt legeerklæring etter 8 uker. I stedet skal trygdekontoret innhente en slik erklæring etter en konkret vurdering av behovet for det enten på et tidligere eller et senere tidspunkt, eller ikke i det hele tatt dersom trygdekontoret ikke anser det som nødvendig.
Departementet foreslår at legen bare i de tilfeller der arbeidsrelatert aktivitet ikke iverksettes senest innen 8 ukers skal sende inn en utvidet legeerklæring. I legeerklæringen må legen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for slik aktivitet.Legen må dokumentere at passivitet er en nødvendig del av behandlingsplanen. Dette erstatter dagens bestemmelser om 8 ukers sykmelding. Forsøksordningen vil bli avløst av de nye bestemmelsene her.
Sykmeldingsattesten må endres slik at legen ved førstegangssykmelding og senere må krysse av for om det er tungtveiende medisinske grunner til at vedkommende må være borte fra arbeid. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, dernest skal aktiv sykmelding vurderes.
Det foreslås å opprettholde dagens unntak fra krav om særskilt legeerklæring ved 8 ukers arbeidsuførhet i § 8-7 nåværende sjette ledd bokstavene a og b. På grunn av innføringen av fastlegeordningen foreslås at unntaket i bokstav c (dersom legen har vært forhindret fra å skrive legeerklæringen pga uforutsett fravær fra arbeidet eller andre spesielle forhold) tas ut. Som bokstav c foreslås å ta inn en unntaksbestemmelse i de tilfelle der medlemmet forventes å bli friskmeldt rundt 8 ukers tidspunkt, dvs. innen en til to uker.
5.3.3 Større forankring på arbeidsplassen - 12 ukers vedtak
Siden 1993 skal trygdekontoret senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker gjøre skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger. Trygdekontoret skal i vedtaket vurdere om de medisinske vilkår for sykepenger er oppfylt, og om det er behov for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak. Det er også forutsatt at trygdekontoret ved behov utarbeider en individuell oppfølgingsplan. Det har vært kritisert bl.a. fra Riksrevisjonen at Rikstrygdeverket i resultatoppfølgingen av trygdekontorene la for stor vekt på at slike vedtak treffes. Den individuelle oppfølgingen ved slike obligatoriske stoppunkter kommer mer i bakgrunnen ikke minst pga. mengdeproblematikken.
Siden 1. mars 2003 har det som en del av ovennevnte forsøksordning vært gjort unntak fra kravet om 12 ukers vedtak for følgende grupper:
Ansatte i IA-virksomheter
Sykmeldte som allerede følges opp ved hjelp av aktive virkemidler
Gravide sykmeldte hvor tilrettelegging/omplassering er forsøkt på arbeidsplassen
Sykmeldte som er innlagt i helseinstitusjon eller lider av alvorlig sykdom
Sykmeldte som vil bli friskmeldt innen kort tid.
Fra 30. april 2003 er arbeidsgiveren forpliktet til å utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med sykdom unntatt når det er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplanen skal senest påbegynnes når arbeidstakeren har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 8 uker, jf. arbeidsmiljøloven § 13 nr. 4.
Partene i arbeidslivet og myndighetene er enige om at arbeidsplassen er den viktigste arena for å forebygge sykefravær, hindre utstøting og få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Ifølge partenes erklæring om videreføring av IA-avtalen punkt 3 må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta et større og mer forpliktende ansvar for å forebygge sykefravær, og for å legge forholdene til rette for raskere tilbakevending til arbeid for sykmeldte. Ifølge avtalens punkt 4 har arbeidsgiver og arbeidstaker et felles ansvar for å avklare funksjonsevne og utarbeide en oppfølgingsplan så tidlig som mulig, og senest innen 6 uker.
Trygdekontoret og arbeidslivssenteret skal støtte opp om arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet på arbeidsplassen, men skal ikke overta ansvaret for å finne løsninger. Som en oppfølging av endringene i arbeidsmiljøloven og partenes IA-erklæring foreslås at trygdekontoret ikke skal treffe 12 ukers vedtak dersom den sykmeldte er i et arbeidsforhold.
Det foreslås derfor at 12 ukers vedtak bare skal treffes for personer som ikke har en arbeidsgiver. I slike tilfeller er det spesielt viktig at behovet for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak vurderes tidlig. Dersom ytterligere medisinske tiltak ikke forventes å bedre vedkommendes funksjonsevne bør det vurderes å henvise han eller henne til Aetat. Dersom vedkommende bare er arbeidsufør i forhold til tidligere arbeid, vil det være aktuelt med friskmelding til arbeidsformidling. I slike tilfeller vil vedkommende ha rett til sykepenger i inntil 12 uker etter § 8-5. Eller det kan være aktuelt at yrkesrettet attføring vurderes og vedkommende vil da ha rett til sykepenger etter § 8-4 tredje ledd bokstav c. Samtidig foreslås at det gjøres unntak ved opphold i helseinstitusjon, ved meget alvorlige sykdommer og når medlemmet likevel forventes å bli friskmeldt rundt 12 ukers tidspunktet, dvs. etter maksimalt ytterligere to uker.
For sykmeldt arbeidstaker som ikke er i arbeidsrelatert aktivitet foreslås at trygdekontoret senest etter 12 uker skal etterspørre oppfølgingsplan fra arbeidsgiver med mindre det fremgår av den utvidete legeerklæringen etter 8 ukers sykmelding eller annen dokumentasjon at det åpenbart ikke er nødvendig.
Ansvaret for oppfølging ligger på arbeidsplassen og dette ansvaret skal ikke trygdekontoret overta. Kontaktpersonen og trygdekontoret skal være støttespillere og arbeidsgiveren kan be om hjelp til å utarbeide en slik oppfølgingsplan. Trygdekontoret skal tidligst mulig ut fra en konkret vurdering i den individuelle sak ta kontakt med arbeidstakeren og arbeidsgiveren og avklare hva som skal skje på arbeidsplassen for at den sykmeldte skal kunne komme tilbake i arbeid. En forespørsel senest etter 12 uker skal fungere som en påminnelse og sikre at arbeidsgiveren følger opp arbeidsmiljølovens krav. Oppfølgingsplanen vil også være en viktig dokumentasjon for den videre oppfølging av den sykmeldte, for eksempel når trygdeetaten skal vurdere om bedriftsinterne tiltak ikke fører frem og det skal vurderes yrkesrettet attføring. Dersom trygdekontoret finner at oppfølgingsplanen har betydelige mangler, bør trygdekontoret eller IA-rådgiveren ved arbeidslivssenteret ta saken opp med den sykmeldte og arbeidsgiveren.
Trygdekontoret kan be om å få utlevert oppfølgingsplanen, men kan ikke pålegge arbeidsgiveren å utarbeide en slik plan. Ifølge IA-erklæringens punkt 5 skal Arbeidstilsynet støtte aktivt opp om IA-avtalens mål gjennom sin informasjons- og tilsynsvirksomhet. Dette skal bl.a. skje gjennom å påse at virksomhetenes systematiske HMS-arbeid også omfatter rutiner og tiltak for sykefraværsoppfølging, og spesielt at virksomhetene følger opp kravet i arbeidsmiljøloven om oppfølgingsplan for sykmeldte. Dersom arbeidsgiveren ikke utarbeider en oppfølgingsplan uten at det fremstår som åpenbart unødvendig, må trygdekontoret innlede en dialog med arbeidsgiveren. Dersom dette ikke fører frem må trygdeetaten ha mulighet til å koble inn Arbeidstilsynet.
Det vises til § 8-7 i lovforslaget.
5.4 Medlemmets medvirkning
Arbeidstakeren kan miste retten til sykepenger både fra arbeidsgiver og trygdeetaten dersom hun eller han uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid eller yrkesrettet attføring, jf. § 8-8.
Denne bestemmelsen er i liten grad anvendt. Trygdeetaten bør i tiden fremover ta i bruk denne sanksjonsmuligheten i større grad enn i dag for å bidra til at aktivitetskravet blir reelt.
I følge punkt 4 i IA-erklæringen har arbeidstgiver og arbeidstaker et felles ansvar for å avklare funksjonsevne så tidlig som mulig. Som en oppfølging foreslås at ftrl. § 8-8 presiseres at medlemmets plikt til å medvirke også omfatter utprøving av funksjonsevnen. På bakgrunn av høringsuttalelsene fra LO og YS presiserer Sosialdepartementet at forslaget ikke innebærer en materiell endring, men en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett.
Det vises til § 8-8 i lovforslaget.
5.5 Skjerpede sanksjoner overfor leger som ikke følger de nye sykmeldingsreglene
Rikstrygdeverket vil fastsette egne retningslinjer for legenes sykmeldingspraksis og utstedelse av utvidet legeerklæring. I punkt 4.2.3 er det redegjort for hvilke muligheter for sanksjon trygdeetaten har overfor leger som ikke følger gjeldende regler for sykmelding.
Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, rehabilitering, attføring eller uførepensjon, kan Rikstrygdeverket bestemme at trygden i inntil ett år ikke gir slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen, jf. ftrl. § 25-7. Departementet mener at denne bestemmelse ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å utelukke en lege fra å utstede legeerklæring dersom legen gjentatte ganger unnlater å følge de nye reglene og retningslinjene fra Rikstrygdeverket.
Det foreslås derfor at Rikstrygdeverket også kan bestemme å utelukke en lege fra å utstede legeerklæringer som grunnlag for ytelser fra folketrygden dersom legen gjentatte ganger ikke følger de nye reglene.Fremover bør trygdeetaten i større grad ta denne sanksjonsmulighet i bruk. Det forutsetter at trygdeetaten på forhånd har vært i dialog med legen og varslet at man vurderer en slik reaksjon.
Det vises til § 25-7 i lovforslaget.