3 Bruk av virkemidler

I forbindelse med IA-avtalen ble det satt i verk en rekke nye virkemidler som skal støtte opp under virksomhetenes arbeid med inkluderende arbeidsliv. Det er både virkemidler for hele arbeidslivet, og særskilte virkemidler for IA-virksomhetene. Det ble dessuten satt større fokus på allerede eksisterende virkemidler som graderte sykepenger og aktiv sykmelding.

Med bakgrunn i drøftingen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet av måloppnåelsen i forhold til IA-avtalen og evalueringen etter 2. kvartal 2003, har en partssammensatt arbeidsgruppe gjennomgått og vurdert virkemidlene i IA-avtalen, samt drøftet mulige justeringer. Drøftingene er gjort med tanke på hva som kan sikre en bedre måloppnåelse i forhold til redusert sykefravær og inkludering av eldre arbeidstakere og personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. Erklæringen om videreføring av avtalen datert 3. desember 2003 (se kapittel 4), la rammene for sluttføringen av virkemiddelgruppens rapport.

Under følger en kort beskrivelse og vurdering av sentrale virkemidler i IA-avtalen:

Tilretteleggingstilskuddet

Tilretteleggingstilskuddet trådte i kraft 1. april 2002 og skal kompensere for arbeidsgivers merutgifter i forbindelse med tilrettelegging av arbeidsplassen. Tilskuddet skal stimulere virksomheter til å legge til rette for at arbeidstakere som har redusert arbeidsevne, skal kunne fortsette å arbeide. Målet er å redusere sykefraværet og hindre utstøting fra arbeidslivet. Tilskuddet kan som hovedregel ytes for inntil 12 uker, men kan forlenges dersom tilrettelegging anses nødvendig og hensiktsmessig for at arbeidstakeren skal kunne beholde arbeidet. Maksimal tilskuddsperiode er 36 uker.

På bakgrunn av en kraftig vekst i bruken av tilskuddet første halvår 2003, foretok Rikstrygdeverket en kartlegging av hvordan tilskuddet ble brukt i tre fylker. Kartleggingen viser at fylkene ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre. Tilskuddet ble relativt likt fordelt mellom sykmeldte og personer som sto i fare for å bli sykmeldt. Halvparten av tilskuddene var innvilget for en periode på mellom 1-11 uker. I 29 prosent av tilfellene var tilskuddet innvilget for 12 uker. Svært få var innvilget for lenger enn 13 uker (5 prosent). I 8 av 10 tilfeller var satsen på 250 kroner benyttet. 9 av 10 virksomheter som hadde fått innvilget tilskuddet i disse fylkene var IA-virksomheter. I 85 prosent av tilfellene ble tilskuddet brukt hos egen arbeidsgiver. Redusert arbeidsmengde var et av de mest brukte virkemidlene. Vikar/avlastning var også hyppig brukt.

Etter at trygdeetatens midler til tilretteleggingstilskuddet for 2003 var brukt opp etter første halvår 2003, ble ordningen videreført ut året gjennom en midlertidig forskrift under Arbeids- og administrasjonsdepartementet/Aetat. Fra 1. januar 2004 er forskriften om tilretteleggingstilskuddet igjen hjemlet i lov om folketrygd. I den nye forskrift gis det mer konkret anvisning på hva tilskuddet kan brukes til og ikke kan brukes til. For ytterligere å motivere virksomheter til å arbeide systematisk for et inkluderende arbeidsliv ved å bli IA-virksomheter, ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige i erklæringen av 3. desember 2003 om at ordningen med tilretteleggingstilskudd skal forbeholdes IA-virksomheter. Dette er tatt inn i den nye forskriften med virkning fra 1. januar 2004.

Ordningen med tilretteleggingstilskudd evalueres nå av Agderforskning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i Revidert Nasjonalbudsjett 2004 med en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger.

Aktiv sykmelding

Ved aktiv sykmelding opprettholder den sykmeldte kontakten med arbeidsplassen, og den sykmeldte kan gjenoppta arbeidet gradvis og utprøve/avklare sin egen arbeidsevne. IA-virksomheter har anledning til å igangsette aktiv sykmelding uten at dette er godkjent av trygdekontoret på forhånd. Aktiv sykmelding er et virkemiddel som gir anledning til å utbetale sykepenger eller rehabiliteringspenger i forbindelse med aktivisering eller arbeidstrening på arbeidsplassen i opptil 12 uker med mulighet for forlengelse.

Bruken av aktiv sykmelding hadde en svak vekst fra innføringen i 1993 til årsskiftet 2001/2002. Deretter økte veksten sterkt. I 2. kvartal 2002 var 15 730 personer eller 7,2 prosent av alle sykmeldte på ordningen. Tilsvarende tall for 2. kvartal 2003 var 24 706 personer eller 11,1 prosent av alle sykmeldte. Dette utgjør en økning på vel 55 prosent i denne perioden. Ca. 50 prosent av de som nå er på aktiv sykmelding arbeider i en IA-virksomhet.

Da aktiv sykmelding ble innført, var hovedmålsettingen å forhindre passivitet ved å opprettholde kontakten med arbeidsplassen. RTV har nå foretatt en analyse av om hvorvidt aktiv sykmelding har effekt på samlet sykefravær og sykefraværets lengde. Der dokumenteres det at personer med aktiv sykmelding kommer senere tilbake i ordinært arbeid enn personer med vanlig sykmelding. Dette kan blant annet henge sammen med at lege, arbeidsgiver og arbeidstaker påvirkes av utilsiktede insentivvirkninger. Legen har liten grunn til å gjøre sykmeldingen kort av hensyn til om pasienten mister kontakt med jobben, det er lite press på den sykemeldte til friskmelding da han/hun er på jobb uansett, og arbeidsgiver har ingen økonomiske incentiver til å legge til rette for friskmelding da folketrygden betaler sykelønn.

Graderte sykepenger

Graderte sykepenger er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som kan benyttes i tilfeller der arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Bruken av graderte sykepenger fordeler seg jevnt mellom IA-virksomheter og andre virksomheter og har holdt seg stabilt på i underkant av 20 prosent av sykepengetilfellene.

Egenmelding ved sykefravær

Etter folketrygdloven har alle arbeidstakere rett til inntil 3 dager egenmelding ved sykdom. Ordningen kan benyttes inntil 4 ganger pr. år. Intensjonsavtalen åpner for større fleksibilitet ved bruk av egenmelding. Gjennom samarbeidsavtalen har arbeidstakere i IA-virksomhetene mulighet til å bruke egenmelding i inntil 8 kalenderdager pr. fraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 kalenderdager pr år. Denne fleksibiliteten innebærer at egenmelding for eksempel kan brukes 24 ganger à 1 dag i løpet av året.

Ved egenmelding forutsettes det bruk av et egenmeldingsskjema der arbeidstakeren gjør en vurdering av sin egen funksjonsevne. Egenmeldingsskjemaet med funksjonsvurdering skal være utgangspunktet for dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Til tross for at flere arbeidstakere har fått adgang til utvidet egenmeldingsperiode, viser evalueringen av IA-avtalen etter 2. kvartal 2003 ingen økning i det samlede egenmeldte fraværet i perioden siden avtalen ble inngått. Erfaringene med utvidet egenmelding er gjennomgående positive. Dette viser blant annet ECONs undersøkelse i forbindelse med evalueringen av Intensjonsavtalen etter 2. kvartal 2003 ( ECON-rapport 47/03).

Unntak fra arbeidsgiverperioden pga. svangerskapsrelatert fravær

Dersom en arbeidstaker har sykefravær på grunn av svangerskap, kan arbeidsgiveren søke om å få refundert utbetalte sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det er et vilkår at sykefraværet er relatert til svangerskapet og tilrettelegging eller omplassering skal være forsøkt eller vurdert. Ordningen trådte i kraft 1. april 2002, og gjelder for hele arbeidslivet.

I løpet av første halvår 2003 ble det gitt refusjon av sykepenger i arbeidsgiverperioden til 327 personer. Bruken av dette virkemiddelet fordeler seg jevnt mellom IA-virksomheter og andre. Ordningen med refusjon for sykepenger i arbeidsgiverperioden for svangerskapsrelatert sykefravær hadde også en treg start. På grunn av den lave bruken i 2002 ble budsjettanslaget for 2003 satt til 25 millioner kroner. I løpet av 2003 har bruken tatt seg opp og refusjonen beløp seg til vel 41 mill. kroner.

Kjøp av helsetjenester

Ordningen med kjøp av helsetjenester ble utvidet som et ledd i Intensjonsavtalen med:

• utredninger fra alle typer spesialister når ventetiden er lang (gjelder medisinsk avklaring der siktemålet ikke nødvendigvis er operasjon)

• større inngrep innenfor områdene rygg, hofte og hjerte. Ordningen forutsetter at inngrepet skjer med maksimalt 1-2 dagers innleggelse

• utredninger/kortere behandlingsserier ved lettere psykiske lidelser.

Behandlingen skal vurderes i forhold til mulighetene til rask retur til arbeidslivet.

Det var 9960 personer som fikk tilbud om kjøp av helsetjenester i løpet av første halvår 2003. Det er ikke særlig forskjell i bruken av virkemiddelet mellom IA-virksomheter og andre virksomheter. I underkant av 40 prosent av de som fikk tilbud første halvår jobber i en IA-virksomhet.

Redusert arbeidsgiveravgift for personer over 62 år

For å stimulere arbeidsgiverne til å holde på og rekruttere eldre arbeidstakere, ble arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år redusert med 4 prosentpoeng fra 1. juli 2002. Det er uvisst om dette har stimulert arbeidsgiverne til å holde på og rekruttere eldre arbeidstakere.

Provenytapet pga. den reduserte arbeidsgiveravgiften er i statsbudsjettet 2004 anslått til om lag 800 mill. kroner.

Arbeidslivssentre og kontaktperson som virkemiddel

Som følge av Intensjonsavtalen har etaten etablert arbeidslivsentra i hvert enkelt fylke. Trygdeetatens arbeidslivssenter skal bistå virksomhetene med støtte og veiledning som er nødvendig for at arbeidet med det inkluderende arbeidsliv kan iverksettes og forankres på den enkelte arbeidsplass. Arbeidslivssenteret skal fungere som en «kompetansebank» for inkluderende arbeidsliv.

Virksomheter som ønsker å gjøre en innsats for et mer inkluderende arbeidsliv, kan inngå samarbeidsavtale med Trygdeetatens arbeidslivssenter, og får status som inkluderende arbeidslivsvirksomheter (IA-virksomheter). Disse får bl.a. en egen fast kontaktperson i arbeidslivssenteret, som blir virksomhetens kontaktledd inn mot trygdeetaten. Kontaktpersonen skal kunne veilede i sykefraværsarbeidet generelt og gi råd i vanskelige enkeltsaker f. eks. bistå i utarbeiding av oppfølgingsplan, og sikre at økonomiske virkemidler utløses raskt og effektivt. Videre er det en oppgave å sørge for koordinering av bistand fra andre offentlige etater dersom det er behov for det.

Pr. 5. mars 2004 er 52,7 prosent av landets arbeidstakere ansatt i en IA-virksomhet. IA-virksomhetene melder om positive erfaringer med arbeidslivssentrene, og kontaktpersonen blir sett på som et av de viktigste virkemidlene i IA-avtalen. Dette er dokumentert blant annet i ECONs brukerundersøkelse av arbeidslivssentrene (ECON-rapport 95/02 og 95/03).