1 INNLEDNING

Forsvarsdepartementet legger med dette frem forslag om lov om Etterretningstjenesten.

Det har i den senere tid vært en omfattende politisk debatt om de såkalte «hemmelige tjenester». Den militære etterretningstjenesten (heretter omtalt som «Etterretningstjenesten» eller «E-tjenesten») er en av de tjenester som i dagligtalen omfattes av begrepet. Tjenesten har, sammen med politiets overvåkingstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste, vært gransket av den kommisjon som ble oppnevnt ved Stortingets beslutning av 1 februar 1994 for å undersøke hvorvidt tjenestene har vært engasjert i ulovlig eller irregulær overvåking av norske borgere (den såkalte Lund-kommisjonen), og som avga sin rapport til Stortingets presidentskap den 28 mars 1996, jfr Dokument nr 15 (1995-96). Rapporten er for tiden under behandling av Stortinget.

Forut for og parallelt med Lund-kommisjonens gransking, har spørsmålet om en lovregulering av de «hemmelige tjenester» vært satt på dagsorden. I Ot prp nr 83 (1993-94) uttalte Regjeringen at den vil iverksette arbeid med sikte på å fremme forslag til lovregulering av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten (heretter samlet benevnt «EOS-tjenestene»). Justiskomitéen uttalte i Innst O nr 11 (1994-95), som Stortinget sluttet seg til, at den var av den oppfatning at en regulering av overvåkingstjenesten bør innarbeides i politiloven, og at det «bør utarbeides en egen lovgivning for Sikkerhetstjenestens arbeid og Etterretningstjenestens virksomhet».

Dagens militære etterretningstjeneste er en del av et åpent demokratisk miljø. Offentlighetens ønske om informasjon skal etterkommes så langt det er mulig og forsvarlig. At Norge har en militær etterretningstjeneste er allment kjent, likeens dens generelle oppgaver. Opplysninger om etterretningskapasitet og resultater, kilder, prosedyrer og organisasjonsforhold må i rimelig grad holdes hemmelig, for at tjenesten skal ha muligheter for å skaffe seg de informasjoner og utføre de vurderinger som er avgjørende for at norske myndigheter skal få et best mulig grunnlag for å treffe beslutninger. En åpen behandling av andre lands militære og politiske kapasiteter eller intensjoner vil kunne medføre at samarbeidende land ikke vil gi Norge den nødvendige informasjon. Det vil følgelig innebære en svekkelse av forsvarsevnen og vår sikkerhetspolitiske reaksjonsevne.

Lund-kommisjonens rapport tilsier ikke på objektivt grunnlag at det foreligger behov for en lovregulering av Etterretningstjenestens virksomhet. Rettslig sett er det heller ikke - hverken av hensyn til legalitetsprinsippet eller andre årsaker - behov for å lovregulere forhold knyttet til tjenestens virksomhet. Hensikten med en slik lovregulering vil først og fremst være å etterkomme ønske om at Stortinget i lovs form trekker opp grensene for tjenestens oppdrag og beføyelser og innretter bestemmelsene slik at de underbygger det forhold at tjenesten er underlagt nasjonal politisk styring og kontroll. En lovregulering av Etterretningstjenestens oppgaver signaliserer dessuten i seg selv en mer åpen holdning, og vil derigjennom søke å trygge allmennhetens tillit til tjenesten.

Et utkast til lov om Etterretningstjenesten ble den 23 januar 1997 sendt på alminnelig høring til berørte departementer, Overvåkingssentralen, Forsvarets overkommando, Forsvarets Forskningsinstitutt og tjenestemannsorganisasjonene i Forsvaret. Høringsfristen var 20 februar 1997. Følgende instanser avga uttalelse: Befalets Fellesorganisasjon, Finansdepartementet, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarets overkommando, Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforening, Fiskeridepartementet, Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening, Norsk Tjenestemannslag, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Overvåkingssentralen, Planleggings- og samordningsdepartementet, Posten Norge BA og Utenriksdepartementet. I det alt vesentlige er høringsinstansene enige i eller har ingen merknader til utformingen av lovforslaget og motivene.