8 NÆRMERE OM ETTERRETNINGSTJENESTENS OPPGAVER

Den kalde krigen medførte at oppgavene for Etterretningstjenesten utviklet seg i begrenset grad innenfor et statisk rammeverk. Vesentlig vekt ble lagt på signaletterretning, og en stor del av organisasjonens ressurser ble dirigert mot disse oppgavene. Etter avslutningen av den kalde krigen har dette endret seg.

Etterretningstjenestens virksomhet skal i dag bidra til utformingen av norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk både på kort og lang sikt. Den skal gjennom målrettet utvikling fremstå som primær leverandør av etterretningsprodukter. E-tjenestens hovedoppgave er i denne sammenheng å skaffe til veie opplysninger om ikke-allierte lands militære styrker og intensjoner, som kan utgjøre en reell eller potensiell risiko. Tjenestens plass som rådgivningsledd utgjør en viktig og omfattende funksjon.

Tjenestens oppdrag er rettet mot den ytre trussel; dvs at den først og fremst skal frembringe og evaluere informasjon om ytre faktiske eller potensielle trusler rettet mot Norges integritet og selvstendighet eller andre viktige nasjonale interesser. Virksomheten er ikke rettet mot norske borgere, men mot aktivitet og mål utenfor Norge.

E-tjenestens oppgave er bl a å gi den informasjon som skal til for at landets beredskapsnivå til enhver tid kan være tilpasset etterretningsbildet, slik at riktige beslutninger kan treffes i tide på bakgrunn av et adekvat informasjonsgrunnlag. Dette inkluderer naturligvis også informasjon som er av betydning for beredskapsplanleggingen innenfor den sivile del av totalforsvaret.

At tjenesten ligger inn under Forsvaret, innebærer videre at dens virksomhet skal ligge innenfor rammen av Forsvarssjefens oppdrag; dvs at det primært er fremmede militære styrker og installasjoner, og bruken av disse, som interesserer. Fordi Norge ikke har noen sivil etterretningsorganisasjon, skal Etterretningstjenesten også kunne ivareta andre viktige nasjonale interesser innenfor rammen av rikets totale sikkerhet. Begrepet viktige nasjonale interesser endres i pakt med samfunnsutviklingen og de sikkerhetsmessige utfordringer som Norge til enhver tid står overfor.

Rettidige etterretninger er en viktig forutsetning for korrekt episode- og krisehåndtering, og som bidrag til strategisk varsel om et mulig angrep på eller lignende trusler mot landet. Det er derfor av stor betydning å fremskaffe godt underbygde etterretninger.

Også i fredstid kan det oppstå kriser og episoder som kan ha betydning for norsk sikkerhet. Militær og sivil aktivitet i tilstøtende havområder og luftrom kan medføre grensekrenkelser eller lignende hendelser som krever operativ og diplomatisk håndtering. Videre krever innslaget av atomdrevne fartøyer i våre nærområder spesiell oppmerksomhet. Uhell og episoder hvor slike fartøyer er involvert, kan få alvorlige konsekvenser. E-tjenestens evne til overvåking og rask fremskaffelse av nødvendig informasjon som grunnlag for en riktig vurdering av situasjonen, vil i mange tilfeller være avgjørende for en vellykket kriseforebygging/-håndtering.

Etterretningstjenesten skaffer for øvrig til veie nødvendig informasjon for vurdering av tillits- og sikkerhetsskapende tiltak, herunder i tilknytning til rustningskontroll- og nedrustningsregimer. Den foretar også datainnsamling som ledd i å bekjempe internasjonale miljøproblemer, og bringer til veie informasjon om spredning av masseødeleggelsesvåpen og utstyr og materialer for fremstilling av slike. Fiskeridepartementet uttaler følgende i sin høringsuttalelse:

«Fiskeridepartementet ser det som positivt at etterretningstjenestens arbeid lovhjemles, og at en i § 3 konkretiserer oppgavene til også å omfatte å tilveiebringe informasjon om overnasjonale miljøproblemer. Dette kan være til stor nytte for fiskerisektoren.»

For å løse sin oppgave skal Etterretningstjenesten følge, registrere, analysere og rapportere ikke-alliert militær og militærpolitisk aktivitet innenfor det definerte interesseområdet, samt aktivitet innen andre områder som er av betydning for norske sikkerhetsinteresser. Tjenesten skal fremskaffe grunnlaget gjennom innsamling, samarbeid med andre tjenester og egen analyse. E-tjenesten er ansvarlig for norsk samarbeid utad i etterretningsspørsmål. Tjenesten skal, ut fra de prioriteter som Forsvarssjefen angir, vurdere etterretningsbehov som samarbeidspartnere uttrykker, og skal sikre et etterretningssamarbeid som ivaretar norske interesser. Selv om det gis prioritet til områder som støter opp mot norsk territorium, omfatter tjenestens virksomhet også andre områder og emner hvor krise- eller krigssituasjoner - direkte eller indirekte - kan få betydning for norsk sikkerhet eller viktige nasjonale interesser.

For å kunne gjennomføre oppgavene må Etterretningstjenesten ha nødvendig innsamlingskapasitet for prioriterte behov, og den må ha en godt utbygget analysekapasitet, både på sikkerhetspolitiske og militære områder. Kapasitet for tidsmessig effektiv fordeling av slike etterretninger må også sikres.

E-tjenesten skal, utover å anvende egne innsamlingsmidler, samarbeide med andre ledd i Forsvaret og med andre som disponerer midler som kan nyttes for etterretningsmessig innsamling. Det er også viktig at det etableres et nært og tillitsfullt samarbeid mellom de organer som har ansvaret for overvåkings- og sikkerhetstjeneste, jfr pkt 6.2 ovenfor. Overvåkingssentralen uttaler i sin høringsuttalelse at en anser det viktig at forholdet mellom E-tjenesten og bl a politiet avklares, fortrinnsvis i forbindelse med det foreliggende lovforslag, eventuelt i nye samarbeidsinstrukser mellom Forsvaret og politiet. Overvåkingssentralen foreslår på denne bakgrunn en lovbestemmelse om at E-tjenesten samarbeider med nasjonale sikkerhetsmyndigheter i spørsmål av felles betydning, særlig vedrørende informasjon om trusler av sikkerhetsmessig betydning for norske interesser og utenlandske interesser i Norge. Departementet er enig i forslagets materielle innhold, men mener at det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig å lovregulere samarbeid mellom ulike tjenester i en separat lov om E-tjenesten, og peker på at en slik bestemmelse i seg selv ikke avklarer nærmere hvorledes samarbeidet mer konkret skal skje. Disse spørsmål bør naturlig reguleres gjennom instrukser, og departementet viser i den forbindelse til at gjeldende samarbeidsinstruks av 1980 er moden for revisjon bl a som følge av omorganiseringer i overvåkingstjenesten. Dersom det foreligger behov for en nærmere avklaring av samarbeidsspørsmål, bør dette reguleres i tilknytning til revisjonen av nevnte instruks.

Det foreslås i loven en bestemmelse om at E-tjenesten skal kunne bidra til å tilveiebringe informasjon om internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Overvåkingssentralen fremhever i den forbindelse at det er en politioppgave å forebygge og etterforske lovovertredelser. Det poengteres videre at E-tjenestens oppgaver på disse felter tilsier et nært samarbeid med overvåkingstjenesten. Departementet er enig i dette, og understreker at det ikke er E-tjenestens oppgave å etterforske straffbare forhold. E-tjenesten bør imidlertid kunne bidra med informasjon i de felles bestrebelser for å bekjempe internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. En nærmere regulering av ansvarsfordeling, koordinering og samarbeid bør eventuelt også her løses gjennom presiseringer i instruksverket.