11 POLITISK STYRING OG KONTROLL
Som for Forsvaret i sin alminnelighet, har Forsvarsministeren på vegne av Regjeringen det konstitusjonelle og parlamentariske ansvaret for Etterretningstjenestens virksomhet. Den politiske styring og kontroll skjer gjennom Forsvarssjefen som nærmeste foresatt for sjefen for E-tjenesten. Forsvarssjefen er under Forsvarsministeren ansvarlig for Etterretningstjenesten. Forsvarssjefen er i den forbindelse gjennom sin instruks pålagt gjennom Forsvarsministeren å gi Regjeringen de informasjoner som er av betydning for dens virksomhet.
Forsvarsministerens styringsoppgaver overfor Etterretningstjenesten ble styrket i 1996. Den løpende styring ivaretas av Forsvarsdepartementet i linjen. Sikkerhetspolitisk avdeling i departementet har som en av sine oppgaver å forestå kontinuerlig faglig kontakt med tjenesten.
På grunn av E-tjenestens spesielle oppgaver er det i etterkrigstiden utviklet en praksis hvor Forsvarsministeren har orientert og konsultert lederen i Stortingets militærkomité, senere forsvarskomitéen, om spørsmål som angår E-tjenestens virksomhet. Nestformannen i komitéen har også vært til stede. Ordningen ble mer formalisert fra og med 1973, da Stortingets president begynte å delta i orienteringene, som etter hvert utviklet seg til å bli årlige. Forsvarsministeren informerte den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité om kontaktordningen i 1978. Komitéen sa seg tilfreds med ordningen. Det vises for øvrig til omtalen av disse forhold i Lund-kommisjonens rapport, se Dok nr 15 (1995-96) ss 496-498. Grunnlaget for tjenestens virksomhet er også forelagt Stortinget i plenum, jfr stortingsvedtak av 10 mars 1993 etter hemmelige drøftinger.
«Kontrollutvalget for Etterretningstjenesten» ble etablert i 1947, og har vært i virksomhet siden. Fra og med 1990 skiftet utvalget navn til «Koordineringsutvalget for etterretningstjenesten», uten at dets oppgaver i vesentlig grad ble endret. Utvalget ledes av departementsråden i Forsvarsdepartementet, som informerer Forsvarsministeren om utvalgets virksomhet og gir tilrådinger om saker som bør drøftes i Regjeringens sikkerhetsutvalg. Utvalget er nærmere omtalt i Lund-kommisjonens rapport, se Dok nr 15 (1995-96) ss 495-498. Det er fastsatt instruks for utvalget.
«Høynivågruppen» ledes av departementsråden i Forsvarsdepartementet, og er ellers sammensatt av departementsråden ved Statsministerens kontor, Utenriksråden, departementsråden i Justisdepartementet, Forsvarssjefen og administrerende direktør for Forsvarets Forskningsinstitutt. Høynivågruppen er etablert for å undersøke om informasjoner fremskaffet av Etterretningstjenesten kan imøtekomme andre viktige samfunnsmessige behov.
«Kooordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten» er et samarbeidsorgan for de nevnte tjenester, og skal koordinere arbeidsoppgavene mellom disse og gi råd i spørsmål av relevans for tjenestene. Utvalget i sin nåværende form ble formalisert gjennom instruks gitt i 1977. Ny instruks ble fastsatt ved kgl res 19 august 1994. Utvalget består i dag av ekspedisjonssjefen i sikkerhetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet, ekspedisjonssjefen i politiavdelingen i Justisdepartementet, ekspedisjonssjefen i politisk avdeling i Utenriksdepartementet, sjefen for Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben, sjefen for politiets overvåkingstjeneste og sjefen for Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben. Lederen av utvalget velges blant utvalgets medlemmer fra departementene for 1 år av gangen.
Det parlamentariske kontrollutvalget ble oppnevnt av Stortinget 26 mars 1996, jfr fremstillingen foran under pkt 3. Utvalget er sammensatt av 7 medlemmer, valgt av Stortinget for et tidsrom av inntil 5 år. Når det gjelder Etterretningstjenesten, har utvalget som oppgave å sikre at virksomheten holdes innenfor rammen av tjenestens fastlagte oppgaver og at det ikke øves urett mot noen. Kontrollen utføres bl a ved minst halvårlige inspeksjoner i Etterretningstjenesten sentralt, og minst to inspeksjoner av lokale tjenestesteder årlig.