9 SÆRLIG OM FORHOLDET TIL NORSKE BORGERE MV

Når det gjelder ren innsamling av informasjon, foreligger det trolig en viss usikkerhet vedrørende de eksakte grensene for hvor langt prinsippet rekker om at myndighetene må ha hjemmel i lov for å gripe inn i borgernes rettssfære (legalitetsprinsippet). For å motvirke eventuelle uklarheter om dette knyttet til E-tjenestens informasjonsinnsamling, og for å fokusere på at E-tjenestens virksomhet er rettet mot forhold som ligger utenfor norsk territorium, foreslås lovfestet en uttrykkelig regel om at E-tjenesten på norsk territorium ikke skal overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer. Formålet med bestemmelsen er for øvrig å ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Etterretningstjenestens virksomhet reiser ikke øvrige rettssikkerhetsmessige problemstillinger. En tilsvarende regel kan utledes av gjeldende instruksverk.

Etterretningstjenestens oppgaver skal utføres innenfor rammen av den alminnelige lovgivinng, administrative og militære instrukser samt ulovfestet rett. Dette fremgår for øvrig forutsetningsvis av forslaget til § 6 annet ledd. Departementet presiserer derfor at den foreslåtte bestemmelsen om forholdet til norske fysiske og juridiske personer ikke skal tolkes motsetningsvis, dithen at tjenesten overfor norske borgere i utlandet eller utenlandske borgere i Norge fritt kan foreta slik informasjonsinnhenting som bestemmelsen omhandler.

I den grad det er nødvendig for at tjenesten skal oppfylle lovens formål og utføre de oppgaver den i denne sammenheng er pålagt, er det imidlertid påkrevet å avgrense lovforbudet mot fremmede statsborgeres aktivitet i Norge og norske borgeres aktivitet i utlandet. At E-tjenesten mottar opplysninger om bl a fremmed etterretningsvirksomhet i Norge fra personer som på eget initativ tar kontakt med tjenesten, og formidler slike opplysninger til overvåkingstjenesten, bør naturligvis ikke være forbudt. Med fremmed etterretningsvirksomhet forstås her selvsagt også virksomhet norske fysiske og juridiske personer driver på norsk eller utenlandsk territorium på oppdrag fra eller til fordel for fremmede stater, organisasjoner eller individer.

Omvendt er det klart at overvåkingstjenesten må kunne informere Etterretningstjenesten om fremmed etterretningsvirksomhet i Norge, så langt E-tjenesten har behov for slik informasjon. Etterretningstjenesten må selv kunne be Overvåkingssentralen om slike opplysninger. E-tjenesten må ha full innsikt i fremmed etterretningsvirksomhet i Norge rettet mot den norske etterretningstjenesten, for - i samarbeid med overvåkingstjenesten - å kunne treffe de adekvate mottiltak. Bestemmelsen vil derfor ikke ramme innhenting av informasjon om utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge og annen fremmed aktivitet i Norge, såfremt dette er nødvendig for å gjennomføre Etterretningstjenestens oppgaver som angitt i lovforslaget.

Bestemmelsen gjelder innhenting av informasjon om norske borgere og norske juridiske personer. Dersom Etterretningstjenesten som ledd i utførelsen av oppgavene passivt mottar overskuddsinformasjon av overvåkingsmessig eller annen interesse, vil det ikke være noe til hinder for at slik informasjon overbringes rette myndigheter. Det vil f eks være helt i orden å melde mulige straffbare forhold til politiet. Når det gjelder hva slags informasjon som kan oppbevares av Etterretningstjenesten, foreslås en uttrykkelig lovregel om at E-tjenesten bare kan oppbevare informasjon som gjelder norske fysiske eller juridiske personer dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av Etterretningstjenestens oppgaver etter § 3 eller er direkte knyttet til en slik persons arbeid eller oppdrag for Etterretningstjenesten.

Frivillig samkvem mellom tjenesten og norske borgere vil heller ikke være forbudt, fordi bestemmelsen bare rammer fordekt innhenting av informasjon. Bestemmelsen tar i denne forbindelse ikke sikte på å forby at det gjennomføres en troverdighetskontroll av slike kilder.