5 KONSTITUSJONELLE HENSYN - SÆRLIG OM FORHOLDET TIL GRUNNLOVEN § 25

Etter Grunnloven § 25 er det - i rettslig terminologi - et av Kongens prerogativer å utøve militær kommandomyndighet. Stortinget kan ikke gjøre inngrep i denne kommandomyndigheten uten å gå veien om grunnlovsendring.

Kommandomyndighet er et snevrere begrep enn forvaltningsmyndighet. Den militære forvaltningsmyndighet kan Stortinget fritt gripe inn i. Det finnes ingen sikker rettslig oppfatning av hvor grensene for kommandomyndigheten nøyaktig går. At den utøvende makt ligger hos Kongen, hindrer for øvrig ikke at Stortinget kan trekke opp rammer for virksomheten gjennom instrukser o l. Dette gjelder også i forhold til kommandomyndigheten. Men kjernen i Grunnloven § 25 er at Stortinget ikke kan legge kommandomyndighet til andre organer enn de som er underlagt Kongen, og kan heller ikke på annen måte begrense Kongens kommandomyndighet eller selv utøve slik myndighet i enkelttilfeller.

Derimot kan Stortinget i ethvert tilfelle uttrykke sin oppfatning. Stortingets rett til å instruere den utøvende makt er for så vidt mer et politisk enn et rettslig spørsmål. Det anses uansett ikke å gå Grunnloven § 25 for nær å lovregulere Etterretningstjenestens virksomhet og oppgaver. Departementet viser i den forbindelse til drøftelsen av disse spørsmål i NOU 1994:4 ss 37-38 og til at Stortinget har vedtatt en lov om bl a kontroll med etterretningstjeneste, jfr lov 3 februar 1995 nr 7.

Departementet konkluderer med at hverken Kongens grunnlovfestede kommandomyndighet eller andre konstitusjonelle prinsipper er til hinder for å gi en lov om den militære etterretningstjenesten.