2 PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD

Det bør fortsatt eksistere en etterretningstjeneste i Norge. Tjenesten yter viktige bidrag til norske politiske myndigheters utforming av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken. De hensyn som begrunner dagens og morgendagens fortsatte behov for en etterretningstjeneste, bør gjenspeiles i lovens formål. I tillegg er hensikten med loven bl a å trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med tjenesten.

Det foreslås at loven skal omfatte den strategiske, ikke den taktiske, etterretningstjeneste, jfr pkt 6.1 nedenfor. Organisatorisk er tjenesten fullt ut integrert i Forsvaret. Det anses tilstrekkelig i lovforslaget å angi ansvarsforholdene dithen at sjefen for tjenesten er direkte underlagt Forsvarssjefen, og at Forsvarssjefen er ansvarlig for Etterretningstjenesten. I dette ligger for øvrig at tjenestens oppdrag skal ligge innenfor Forsvarssjefens oppdrag. Etterretningsjenesten er ikke isolert fra resten av Forsvaret, hvis samlede ressurser selvfølgelig kan benyttes for etterretningsformål etter behov, som følge av at suverenitetshevdelse er en av Forsvarets generelle hovedoppgaver.

Sammenholdt med lovens formål om at Etterretningstjenestens oppdrag er rettet mot «ytre trusler», foreslås tjenestens oppdrag nedfelt i loven. Oppdragene er i hovedsak i samsvar med de oppgaver som er angitt i gjeldende vedtak, direktiver og øvrige rammeforutsetninger som kommer til anvendelse under normale fredsforhold.

Forslaget angir at Etterretningstjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer, og på denne bakgrunn utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. Som eksempler på slike viktige nasjonale interesser nevner lovforslaget utformingen av norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, beredskapsplanlegging og korrekt episode- og krisehåndtering, langtidsplanlegging og strukturutvikling i Forsvaret, sikre effektiviteten i Forsvarets operative avdelinger, støtte forsvarsallianser som Norge deltar i, ivareta sikkerheten til norske styrker som deltar i internasjonale militære operasjoner, tilveiebringe informasjon om internasjonal terrorisme, tilveiebringe informasjon om overnasjonale miljøproblemer, tilveiebringe informasjon om ulike former for spredning av masseødeleggelsesvåpen og utstyr og materiale for fremstilling av slike våpen, og opprettholde grunnlag for norsk deltakelse i og oppfølging av internasjonale avtaler om nedrustnings- og rustningskontrolltiltak.

I tillegg er det en av Etterretningstjenestens hovedoppgaver å etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land.

Det foreslås også å lovfeste at det er Etterretningstjenestens oppgave å sikre ivaretakelse av en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjoner og etterretninger til norske myndigheter fra et helt eller delvis okkupert Norge.

I forlengelsen av lovens formål og angivelsen av tjenestens oppgaver foreslås en egen bestemmelse som slår fast at tjenesten på norsk territorium heller ikke i fremtiden skal overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske borgere og norske juridiske personer, og at tjenesten bare kan oppbevare informasjon som gjelder norske fysiske eller juridiske personer dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av E-tjenestens oppgaver eller er direkte knyttet til en slik persons arbeid eller oppdrag for tjenesten.

På bakgrunn av tjenestens spesielle stilling og innsikt i forhold av betydning for rikets sikkerhet, har det på prinsipielt grunnlag vært reist spørsmål om ledende tjenestemenn i Etterretningstjenesten bør avstå fra partipolitisk virksomhet så lenge de innehar stillingene. Spørsmålet er vanskelig og kontroversielt. Slik politisk aktivitet kan åpenbart ha uheldige sider. At det er satt fokus på spørsmålet, illustrerer i seg selv at det kan være behov for en nærmere regulering. På den annen side berører spørsmålet vesentlige individuelle demokratiske rettigheter som det må foreligge tungtveiende grunner for å sette til side. Departementet har etter en drøftelse av sakens ulike sider kommet til at det ikke bør lovfestes et forbud mot at personer som innehar ledende stillinger i E-tjenesten, samtidig innehar formelle partipolitiske tillitsverv e l. Gjeldende taushetspliktsregler og ulovfestede forsiktighetsprinsipper knyttet til lojalitet, tillit og habilitet anses som tilstrekkelige for å unngå eventuell uheldig politisk aktivitet fra personer i tjenesten. Det er lagt vekt på at Lund-kommisjonen ikke har funnet grunn til å rette kritikk mot noen av tjenestens ansatte for slik virksomhet.

Politisk styring og kontroll med tjenestens virksomhet ivaretas primært gjennom linjeorganisasjonen som Regjeringens og Forsvarsdepartementets alminnelige styringsverktøy. Det foreslås imidlertid en lovbestemmelse om at tjenesten, foruten å være underlagt kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutvalg, også kan undergis andre særskilte kontrollordninger bestemt av Kongen. Det foreslås videre bestemmelser om at Kongen gir nærmere regler om organisering av tjenesten og retningslinjer for tjenestens oppgaver og virksomhet, samt at tjenesten plikter å organisere systematiske arkiver. Også disse bestemmelsene vil sikre demokratisk kontroll, politisk styring og mulighet for samtidig eller etterfølgende innsyn i tjenestens virksomhet.