9 Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget til nye eierkontrollregler innebærer en endring fra et forbudsbasert system til et mer skjønnsbasert system. Denne omleggingen i forhold til gjeldende eierbegrensningsregler åpner for at erverver kan søke om å eie mer enn ti prosent av en finansinstitusjon og i den forbindelse bli underlagt en egnethetsvurdering.

Forslaget antas å medføre noe økt ressursbruk hos myndighetene. Nærmere regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde og de nærmere kriterier for skjønnsutøvelsen antas å bidra til effektivisering av saksbehandlingen. Behovet for økt ressursbruk vil både avhenge av søknadsmengden og av de ressurser som en forsvarlig behandling av den enkelte sak vil kreve. Departementet venter ikke at den økte ressursbruken vil være av en slik størrelsesorden at det vil få budsjettmessige konsekvenser. Det forutsettes videre at en søknad bare vil bli vurdert dersom det antas å foreligge en tilstrekkelig aktuell situasjon; jf. diskusjonen under punkt 7.4.3 om når det kan søkes.

Når det gjelder ressursbruken for private skal det presiseres at en erverver som sikter mot en gitt eierandel innen en gitt tidshorisont, forutsettes å søke om tillatelse for denne andelen direkte. Det er altså ikke nødvendig med suksessive søknader før passering av hver fastsatte terskelverdi. Søknaden må tilfredsstille myndighetenes informasjonsbehov slik det foreslås beskrevet i forslaget til § 2-2 med tilhørende forskrifter, slik at det kan foretas en forsvarlig egnethetsvurdering. De lovfastsatte skjønnskriteriene antas å bidra til ytterligere forutberegnelighet i søkeprosessen. I kurante saker må ressursbruken således antas å være beskjeden.