2 Lovforslagets bakgrunn
2.1 Bakgrunnen for forslaget om å innføre en fast promillegrense for førere av småbåter
I NOU 1978: 32 Fritidsbåtflåten tok Båtlivutvalget opp spørsmålet om beruselse og bruk av fritidsbåter. Utvalget så imidlertid «... ikke grunn til å foreslå endrede regler vedrørende båtføreres bruk av fritidsbåt i beruset tilstand», jf utredningen s 63, og mente at man heller burde satse på «økt informasjon til båteiere og båtbrukere om lovverket og rettspraksis».
I St meld nr 83 (1980-81) om fritidsbåter uttalte Justisdepartementet på s 34:
«Justisdepartementet er enig i at informasjon om disse spørsmål er av stor betydning og mener at slik informasjon må gis både generelt om alkoholmisbrukets farer og som spesifikk sjøvettinformasjon.
Justisdepartementet er av den oppfatning at det er ønskelig med en revisjon bl.a. av de straffebestemmelser som gjelder bruk av rusmidler i samband med bruk av fritidsbåter.
Straffeloven § 422 annet ledd bruker bl.a. uttrykket «fører av skip». Justisdepartementet tar sikte på å endre bestemmelsens utforming slik at den bringes bedre i samsvar med den tolking som er lagt til grunn i rettspraksis når det gjelder anvendelsen på førere av fritidsbåter. Bestemmelsens uttrykk om å beruse seg «under tjenesten eller når denne forestår» passer heller ikke for disse tilfellene. Endringer i bestemmelsen er ønskelig også fordi det er vanskelig å informere publikum om straffebestemmelsen slik ordlyden i dag er.
Det kan også vurderes om bestemmelsen i straffeloven § 422 annet ledd bør skjerpes slik at straffbarheten knyttes til det å føre fritidsbåt i «påvirket tilstand» i stedet for som nå den som «beruser seg» til sjøs.
Det antas at en eventuell skjerpelse av straffeloven § 422 annet ledd vil utløse krav om styrket kontroll med at bestemmelsene overholdes. Skjerpet oppdagelsesrisiko vil på sin side representere ytterligere belastning på politiet, påtalemyndighetene, domstolene og fullbyrdelsessystemet.
Det foreligger ikke grunnlag for å kvantifisere de økonomisk/administrative konsekvenser av endrede bestemmelser på dette felt. Det legges imidlertid til grunn at de kan bli betydelige sammenlignet med det aktuelle ressursforbruk i dag.»
Dette ble ikke kommentert av kommunal- og miljøvernkomiteen i Innst S nr 159 (1982-83) om fritidsbåter, se innstillingen s 5 til 6 der dette punktet i St meld nr 83 (1980-81) for øvrig ble behandlet.
Ideen om å innføre promilleregler til sjøs ble tatt opp igjen i St meld nr 17 (1987-88) om alkohol og folkehelse, der det på s 54 heter:
«Vi har ikke noen straffebestemmelse som oppstiller noen fast promillegrense for båtførere. Den store økningen i antallet fritidsbåter og det store antall ulykker til sjøs gjør det nødvendig å innføre en straffebestemmelse med fast promillegrense for båtførere.
Straffelovens § 422 annet ledd retter seg mot fører av skip m.v. som «beruser seg». Selv med en utvidet fortolkning får bestemmelsen begrenset rekkevidde i forhold til promillebestemmelsene for vognførere. [...]
Straffelovrådet vil bli bedt om å utarbeide konkrete forslag til lovbestemmelser.»
Sosialkomiteen i Stortinget var enig i dette, se Innst S nr 156 (1987-88) om alkohol og folkehelse s 13:
« Komiteen er enig i at den store økningen i antallet fritidsbåter og det store antall ulykker til sjøs aktualiserer spørsmålet om å innføre en straffebestemmelse med fast promillegrense for båtførere. Komiteen ser dette som et viktig tiltak, og ber departementet gjøre sitt til at arbeidet med å klargjøre grunnlaget for slike bestemmelser kan sluttføres så snart som mulig.»
Justisdepartementet ga ved brev 4 oktober 1989 Straffelovrådet i oppdrag å utrede spørsmålet om å innføre en fast promillegrense for ferdsel på sjøen. Bakgrunnen for Straffelovrådets mandat var først og fremst bruk av rusmidler ved føring av fritidsbåter, men rådet skulle også vurdere behovet for en fast promillegrense i forhold til andre båtførere. Straffelovrådet skulle videre vurdere om det var hensiktsmessig med en felles promillegrense for alle båttyper, og om en eventuell promillegrense også burde omfatte mannskap. Dersom rådet kom til at det burde innføres en fast promillegrense, skulle det også vurdere om straffen burde nyanseres etter mønster av bestemmelsene om promillekjøring med motorvogn. Mandatet er i sin helhet inntatt i NOU 1993: 21 s 9 til 10.
Straffelovrådet avga i juni 1993 sin utredning NOU 1993: 21 Fast promillegrense på sjøen.Rådet foreslår bl a at det innføres en fast promillegrense på 0,8 for førere av alle båter som kan oppnå en hastighet på 10 knop eller mer eller som er tyngre enn 1000 kilo. Rådet foreslår ingen bestemmelse om nyansert straffutmåling etter modell av vegtrafikkloven, men at utmålingen av straff overlates til domstolene på vanlig måte.
Justisdepartementet sendte utredningen på høring 30 juni 1993 med høringsfrist 1 oktober 1993, jf punkt 2.2 nedenfor.
Alkoholpolitisk utvalg ba i sin utredning NOU 1995: 24 Alkoholpolitikken i endring? (avgitt 26 oktober 1995) s 150 om at «det blir innført promilleregler for ferdsel til sjøs».
En interpellasjon fra stortingsrepresentant Olav Akselsen ledet 8 mars 1996 til en debatt i Stortinget om hva som kan gjøres for å oppnå tryggere ferdsel til sjøs, jf Forh S (1995-96) s 2761 til 2773. Det ble fremmet to forslag som begge ble oversendt regjeringen uten realitetsvotering. I forslaget fra representanten Akselsen oppfordres Regjeringen bl a til å vurdere å foreslå innføring av en fast promillegrense til sjøs. I forslaget fra representanten Terje Sandkjær bes Regjeringen om å fremme forslag om innføring av promilleregler for ferdsel til sjøs.
I brev 15 juli 1996 uttaler Justisdepartementet til disse forslagene, jf Dok nr 7 A (1996-97) s 2 og 21:
«I den senere tid har mulighetene for effektiv håndheving av promilleregler til sjøs blitt bedre, fordi politiets båttjeneste er omorganisert.
Regjeringen tar sikte på å fremme regler om fast promillegrense for førere av fritidsfartøyer. Det synes naturlig at reglene for førere av fritidsfartøyer blir noe lempeligere enn de som gjelder for førere av motorvogner.
Regjeringen tar for øvrig også sikte på å fremme forslag om promilleregler som gjelder handelsfartøyer.»
Disse opplysningene er for øvrig gjentatt i Ot prp nr 7 (1996-97) om lov om endringer i alkoholloven s 25.
Stortingsrepresentant Terje Sandkjær spurte 3 desember 1996 i et spørsmål til skriftlig besvarelse om hvilken fremdriftsplan Regjeringen hadde i denne saken, jf Dok nr 15:4 (1996-97) spørsmål nr 48. Næringsminister Grete Faremo uttalte i sitt skriftlige svar 5 desember 1996 at regjeringen tok sikte på å fremme proposisjon om promillegrenser for førere av fritidsfartøyer i løpet av vårsesjonen.
2.2 Høringen
Justisdepartementet sendte 30 juni 1993 Straffelovrådets utredning NOU 1993: 21 Fast promillegrense på sjøen på høring til følgende instanser:
Administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Utenriksdepartementet
Lagmannsrettene
Byrettene i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Bergen og Trondheim
Riksadvokaten
Politimestrene i Asker og Bærum, Oslo, Bergen, Sandefjord, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø
Politiembetsmennenes Landsforening
Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag
Norges Lensmannslag
Den norske Dommerforening
Den Norske Advokatforening
Norges Juristforbund
Norges Kristelige Juristforbund
Forsvarergruppen av 1977
Norsk forening for kriminalreform - KROM
Rettspolitisk forening
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Rederiforbund
Fraktefartøyenes Rederiforening
Norges Skibsførerforbund
Norsk Styrmandsforening
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Losforbund
Statslosenes Landsforening
Norges Fiskarlag
Kongelig norsk motorbåtforbund
Kongelig Norsk Seilforening
Norges Livredningsselskap
Avholdsfolkets Landsnemnd
Høringsfristen var satt til 1 oktober 1993.
Justisdepartementet har mottatt uttalelse fra:
Administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Miljøverndepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Utenriksdepartementet
Sysselmannen på Svalbard
Fiskeridirektoratet
Kystdirektoratet
Rusmiddeldirektoratet
Sjøfartsdirektoratet
Førstelagmennene i Eidsivating og Gulating
Byrettene i Tønsberg og Trondheim
Riksadvokaten
Agder statsadvokatembeter
Politikamrene i Asker og Bærum, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim
Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag
Norges Lensmannslag
Den norske Dommerforening
Den Norske Advokatforening
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Rederiforbund og Arbeidsgiverforeningen for skip og offshorefartøyer - Felleskontoret
Rederienes Landsforening
Norges Skibsførerforbund
Norsk Styrmandsforening
Det norske maskinistforbund
Norges Fiskarlag
Kongelig norsk motorbåtforbund
Kongelig Norsk Seilforening
Norges livredningsselskap
Avholdsfolkets Landsnemnd
Det Norske Totalavholdsselskap
Stortingets avholdsgruppe
Motorførernes Avholdsforbund
Stavanger politikammer og Norsk Styrmandsforening uttaler helt generelt at de slutter seg til Straffelovrådets forslag. Miljøverndepartementet opplyser at også Riksantikvaren gjør dette.
Riksadvokaten er representert i Straffelovrådet, og finner det ikke hensiktsmessig å avgi noen uttalelse.
Administrasjonsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Fiskeridirektoratet, Den norske Dommerforening og Det norske maskinistforbund uttaler at de ikke har merknader til utredningen.
2.3 Bakgrunnen for forslaget om en lovteknisk opprydding
Regelverket som spesielt retter seg mot fritids- og småbåter er blitt stadig mer omfattende. I løpet av de siste årene er det f eks gitt to helt nye lover som bare gjelder slike båter, se lov 19 august 1994 nr 57 om registrering av fritids- og småbåter og lov 27 april 1995 nr 16 om trygg bruk av fritidsfartøy. Det finnes en rekke andre lover som også har betydning for fritids- og småbåter, se den oversikten som er gitt nedenfor under punkt 7.1.
Regelverket omkring fritids- og småbåter er ikke spesielt drøftet av Lovstrukturutvalget i utredningen NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket. På s 103 til 104 går imidlertid utvalget på generelt grunnlag inn for samling av regelverket som rettesnor, og uttaler at «[s]eparate små regelsett bør bare brukes når det virkelig er gode grunner for det».
Tiden er etter Justisdepartementets oppfatning moden for å foreta en samling av lovbestemmelser som gjelder fritids- og småbåter.
Forslaget til samling av lovbestemmelsene innebærer ikke noen vesentlige innholdsmessige endringer. Etter departementets oppfatning er forslaget ukontroversielt, og det har derfor ikke vært sendt på alminnelig høring. Forslaget berører imidlertid flere lover som hører under ulike departementer, og det har derfor vært sendt på en begrenset høring til alle berørte departementer.