8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til promillebestemmelser innebærer en økt kriminalisering i forhold til dagens regler, dels fordi det foreslås innført en fast promillegrense som er vesentlig lavere enn den veiledende grensen man i rettspraksis opererer med i dag, og dels fordi bestemmelsene vil få anvendelse på føring av båter som i dag ikke omfattes av skipsbegrepet i straffeloven § 422 annet ledd.

Som Straffelovrådet påpeker i NOU 1993: 21 side 36, er det imidlertid ikke gitt at en økt kriminalisering vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for domstolene eller for påtalemyndigheten. Selv om forslaget må antas å medføre at det på grunn av den økte kriminaliseringen vil bli noen flere straffesaker om føring av båt i påvirket tilstand, vil en fast promillegrense medføre at en del av de sakene som i dag krever hovedforhandling, i stedet vil kunne avgjøres i forhørsretten. Bevisførselen vil bli mindre omfattende dersom man har en fast promillegrense. Dessuten vil mindre alvorlige overtredelser kunne avgjøres ved forelegg.

Det må legges til grunn at innføringen av en fast promillegrense til sjøs vil føre til en viss økning i statens bøteinntekter. Om flere pådømmelser også vil føre til en viss økning i antall fengselsdøgn, slik Straffelovrådet antyder, er avhengig av hvilket straffutmålingsnivå domstolene legger seg på. Ovenfor under punkt 6.10 er det antydet at bøtestraff bør være det alminnelige, og at fengselsstraff bare bør brukes ved mer graverende overtredelser. Dersom disse retningslinjene følges opp i praksis, er det ikke gitt at man vil se noen nevneverdig økning i antall fengselsdøgn.

Som Straffelovrådet fremholder, er det særlig håndhevingen av den foreslåtte promillegrensen som vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Om det er nødvendig å øke bevilgningene til politiets sjøtjeneste, er imidlertid avhengig av hvor mye man vil satse på at promillegrensen etterleves. Politiets båttjeneste er i dag i stand til å håndheve en fast promillegrense på en tilfredsstillende måte i store deler av de mest trafikkerte farvannene i Norge. Innføring av en fast promillegrense gjør derfor ikke i seg selv at det er nødvendig å styrke båttjenesten.

Det vil bli nødvendig å sikre politiets sjøtjeneste et tilstrekkelig antall alkometre. Det må trolig anskaffes ca 25 nye alkometre, ett for hver båt, enten av typen SL-2 (som er den som i dag vanligvis brukes for å håndheve promillegrensen på land) eller av en annen type. Et slikt innkjøp vil beløpe seg til ca kr 200 000,-.

På grunnlag av resultatet av alkometerprøven avgjøres det bl a om føreren må avgi blodprøve eller gjennomføre utåndingsprøve. For å gjennomføre kontroll av promilleinnholdet i blod eller åndedrett kan politiet bruke de samme apparatene som ved den tilsvarende kontrollen av motorvognførere. De berørte politikamrene vil besitte slike apparater uansett om det innføres en fast promillegrense til sjøs, og innføringen av en slik promillegrense vil derfor ikke medføre ekstrakostnader til anskaffelse av slikt utstyr.

For det året en fast promillegrense til sjøs innføres, vil det bli overveid å tilføre de berørte politikamrene en viss sum som øremerkes promillekontroller til sjøs. Ved å gjennomføre et ekstra stort antall kontroller det første året vil politiet vise publikum at grensen faktisk håndheves. Dette må antas å bidra vesentlig til at grensen respekteres også på litt lengre sikt.

Endelig kan det nevnes, som også Straffelovrådet påpeker, at det er grunn til å anta at etterlevelse av en fast promillegrense vil bidra til å redusere antallet ulykker på sjøen, noe som vil medføre samfunnsøkonomiske besparinger.