3 Gjeldende rett om bruk av rusmidler til sjøs

3.1 Innledning

I kapitlet her skal det gis en kort oversikt over de viktigste lovbestemmelsene om bruk av rusmidler ved ferdsel til sjøs. I NOU 1993: 21 Fast promillegrense på sjøen kapittel 2 har Straffelovrådet gitt en mer utførlig oversikt.

3.2 Straffeloven § 422 annet ledd

3.2.1 Innledning

Den sentrale bestemmelsen om bruk av rusmidler ved ferdsel til sjøs er i dag straffeloven § 422 annet ledd, som lyder slik:

«Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.»

I NOU 1993: 21 Fast promillegrense på sjøen side 11 til 15 har Straffelovrådet gjort nærmere rede for bestemmelsen. Her skal det derfor bare redegjøres for hovedpunktene, bl a i lys av rettsutviklingen etter at NOU 1993: 21 ble lagt frem. For øvrig vises det til Straffelovrådets utredning.

3.2.2 De objektive vilkårene for straff

Straffeloven § 422 annet ledd gjelder «fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker og los». Det er altså ikke bare skipets fører som kan straffes etter bestemmelsen. For en nærmere redegjørelse for hvem som kan straffes etter straffeloven § 422, vises det til NOU 1993: 21 s 11.

Den straffbare handlingen er knyttet til tjeneste på «skip». Begrepet «skip» har ikke noe klart definert meningsinnhold. Det brukes i mange lover, men noen legaldefinisjon finnes ikke.

Det er særlig den nedre avgrensningen av begrepet «skip» som skaper problemer. I dagliglivets språkbruk betegner skip gjerne fartøyer av en viss størrelse, uten at det er mulig å angi en eksakt grense for hvor stort fartøyet må være for å kunne kalles skip. Det ville vel i dagligtale være unaturlig å betegne små fritidsfartøyer som skip. Dette er likevel ikke avgjørende for tolkningen av straffeloven § 422 annet ledd.

Det finnes en rik domstolspraksis om tolkningen av skipsbegrepet i straffeloven § 422 annet ledd. I løpet av de siste 40 årene har man sett en tendens i retning av å anse stadig mindre fartøyer som «skip», jf bl a Rt 1958 s 949 (48 fots motorkutter), Rt 1966 s 916 (25 fots åpen sjark med 15-18 hk motor), Rt 1973 s 433 (17 fots passbåt med 115 hk motor og topphastighet på minst 30 knop), Rt 1980 s 1154 (13 fots passbåt med topphastighet på 25-30 knop), Rt 1982 s 808 (10 fots plastbåt med 20 hk motor), Rt 1986 s 823 (25 fots snekke med 36 hk motor og topphastighet på 9-10 knop) og Rt 1995 s 690 (14 fots fritidsbåt med 9,9 hk påhengsmotor).

I NOU 1993: 21 s 12-13 er det vist til noen flere dommer som underbygger denne utviklingstendensen. I tillegg kan det vises til Rt 1990 s 166, Rt 1991 s 739, Rt 1992 s 759, Rt 1993 s 247, Rt 1994 s 1055, Rt 1994 s 1388 og Rt 1995 s 901.

Straffelovrådet uttaler i NOU 1993: 21 s 12:

«Man må legge til grunn at «skipets» størrelse i liten grad vil være til hinder for å anvende strl. § 422 andre ledd. Det avgjørende er om fartøyet medfører en slik risiko at det er naturlig å bringe strl. § 422 andre ledd til anvendelse.»

I Rt 1995 s 1734 kom imidlertid Høyesterett til at en 14 fots elvebåt med 4 hk påhengsmotor og en topphastighet på 5-6 knop ikke var «skip» i forhold til straffeloven § 422 annet ledd. Førstvoterende uttalte (med tilslutning fra tre andre dommere):

«Til tross for de formåls- og risikosynspunkter som må anses lagt til grunn i lovforarbeidet, og som senere er fulgt opp i rettspraksis, kan man ved tolkingen av § 422 annet ledd etter min mening ikke se bort fra at betegnelsen «skip» i alminnelighet er forbeholdt de noe større fartøy. For så vidt angår straffeloven § 422 annet ledd gir også ordlyden for øvrig støtte for at bestemmelsen gjelder de noe større båter. Den gjelder «fører av skip som beruser seg under tjenesten eller når denne forestår». Likestilt med fører er maskinist, styrmann og enkelte andre stillingskategorier som alle må forbindes med større fartøy.

Jeg mener for min del at begrepet «skip» i denne sammenheng i alle fall innebærer en viss nedre grense for hvilke fartøy som omfattes av bestemmelsen. [...] Under forutsetning av at det gjelder en nedre grense, har jeg vanskelig for å se at en båt som denne sak gjelder, omfattes av bestemmelsen.

Når det gjelder rettspraksis, viser jeg til at ikke noen av de saker vedrørende § 422 annet ledd som Høyesterett tidligere har tatt til behandling, har gjeldt en så liten båt som i denne sak. Jeg ser da også hen til båtens vekt og særlig dens motorkraft. Man har i rettspraksis etter min mening lagt til grunn en utvidende tolking av denne straffebestemmelse i forhold til dens ordlyd. Å anvende bestemmelsen i den foreliggende sak vil innebære et vesentlig skritt mot slike lavere faregrader som er knyttet til allmennhetens daglige ferdsel på innsjøer og langs kysten. Etter min mening er generelle formåls- og risikobetraktninger, og de avgrensningsproblemer som kan oppstå, ikke tilstrekkelig grunnlag for en så sterkt utvidende tolking av en straffebestemmelse.

Jeg tilføyer at en anvendelse av § 422 annet ledd på mindre fritidsbåter, er et praktisk viktig spørsmål som bør vurderes av lovgiver.»

Det er etter denne avgjørelsen klart at føring av helt små båter ikke rammes av straffeloven § 422 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter et forbud mot å beruse seg «under tjenesten eller når denne forestår». Straffelovrådet har gjort nærmere rede for denne passusen i NOU 1993: 21 s 13. Her skal det særlig merkes at tjenestebegrepet i praksis er blitt tolket slik at det refererer seg til vedkommendes arbeidsoppgaver om bord, uavhengig av om det foreligger et ansettelsesforhold. Føring av fritidsbåter rammes derfor også av passusen.

Straffeloven § 422 annet ledd setter straff for den som «beruser seg» i tjenesten. Straffelovrådet redegjør i NOU 1993: 21 s 13 til 14 nærmere for at dette uttrykket i praksis er blitt forstått slik at det kreves noe mer enn at føreren er «påvirket» av alkohol, for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Domstolene har i praksis etablert en «veiledende promillegrense» på sjøen på 1,5. På s 14 uttaler Straffelovrådet:

«På bakgrunn av rettspraksis er det grunnlag for å fastslå at domstolene har etablert en «veiledende promillegrense» på sjøen på 1,5 promille, men slik at man må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om påvirkningen har nedsatt førerens sanse- og bevegelsesapparat i en slik grad at han er uskikket til å føre båten. Man kan således bli ansett som beruset også ved lavere alkoholkonsentrasjoner, se eksempelvis Rt. 1982 s. 808 hvor domfelte hadde en promille på 1,18.»

3.2.3 Skyldkravet

Straffeloven § 422 annet ledd rammer både forsettlig og uaktsom overtredelse.

3.2.4 Forsøk

Overtredelse av § 422 annet ledd er forseelse. Forsøk på overtredelse er derfor ikke straffbart, jf straffeloven § 49 annet ledd.

Den som beruser seg før ferden begynner, kan imidlertid i visse tilfeller likevel straffes etter den objektive gjerningsbeskrivelsen i § 422 annet ledd, jf Straffelovrådets redegjørelse i NOU 1993: 21 s 14:

«Uttrykket «beruser seg ... når denne [tjenesten] forestår», medfører at alkoholnytelse forut for tjenesten som medfører beruselse, kan representere fullbyrdet overtredelse av bestemmelsen. Man får mao. en lignende situasjon som ved pliktavholdsloven av 16. juli 1936 nr. 2 som også rammer alkoholnytelse forut for tjenesten. Men i strl. § 422 andre ledd oppstilles det ikke bestemte tidsrammer for forbudet mot alkoholnytelse forut for tjenesten. Hvor langt bestemmelsen rekker, beror på de nærmere omstendigheter i det enkelte tilfellet.»

3.2.5 Medvirkning

Medvirkning til overtredelse av straffeloven § 422 annet ledd er ikke straffbart.

3.2.6 Straffen

Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 422 annet ledd er bøter eller fengsel fra 14 dager til ett år.

I NOU 1993: 21 s 14 til 15 har Straffelovrådet gitt en kort redegjørelse for reaksjonspraksis.

3.2.7 Bestemmelsens stedlige virkeområde

Straffeloven § 12 angir det stedlige virkeområdet til § 422 annet ledd.

Det følger av § 12 første ledd nr 1 at bestemmelsen gjelder «i riket». Den gjelder derfor for besetningen om bord på ethvert skip - norsk som utenlandsk - som befinner seg innenfor Norges territorialgrense. Den rammer også fører av skip på innsjøer og vassdrag.

Av § 12 første ledd nr 2 følger det at § 422 annet ledd gjelder på «norsk fartøy [...] hvor det enn befinner seg». Dette innebærer at også føring av norsk skip i beruset tilstand på det frie hav eller innenfor en annen stats territorialgrense, kan straffes etter bestemmelsen.

Av § 12 første ledd nr 3 bokstav c følger det at føring av utenlandsk skip utenfor Norges territorialgrense kan straffes etter § 422 annet ledd, dersom skipsføreren er «norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person» og handlingen er straffbar «også etter det lands lov i hvilket den er foretatt».

3.3 Andre bestemmelser som kan ramme føring av båt i beruset tilstand

I NOU 1993: 21 Fast promillegrense på sjøen har Straffelovrådet på side 16 gjort nærmere rede for andre bestemmelser som kan ramme føring av båt i beruset tilstand. Justisdepartementet viser til redegjørelsen der.

I tillegg til det som er sagt der bør det merkes at Høyesterett i Rt 1995 s 358 avsa en dom av interesse i denne sammenhengen. En båtfører sovnet ved rattet på tur med en 25 fots sjark med 25 hk motor. Båten befant seg da i skipsleia, og gikk med en hastighet på ca fire knop uten styring rundt i ring. Føreren ble ikke dømt for overtredelse av straffeloven § 422 annet ledd. Derimot ble han funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 351 første ledd nr 1, som setter straff for den som ved «uvorren [...] Seiling [...] eller ved anden lignende Adfærd volder Fare for Færdselen paa offentligt Sted».