7 Lovteknisk opprydding i lovbestemmelser om fritids- og småbåter

7.1 Oversikt over lovverket

Det er etter hvert blitt nokså mange lovbestemmelser som spesielt retter seg mot fritids- og småbåter, eller som iallfall har stor betydning for slike båter.

Regler om registrering og merking av småbåter er gitt i lov 3 desember 1948 nr 3 om registrering og merking av småfartøyer og lov 19 august 1994 nr 57 om registrering av fritids- og småbåter. Loven fra 1948 er besluttet opphevet fra «den tid Kongen bestemmer», og erstattes da fullt ut av loven fra 1994. I medhold av loven fra 1948 er det gitt forskrift 24 april 1961 for registrering og merking av småfartøyer.

Bestemmelser av betydning for reguleringen av fritids- og småbåters fart finnes bl a i sjøloven 24 juni 1994 nr 39 §§ 132 og 506 og havneloven 8 juni 1984 nr 51§ 6. Med hjemmel i disse bestemmelsene er det fastsatt ca 120 sentrale eller lokale forskrifter om fartsbegrensning.

Lov 27 april 1995 nr 16 om trygg bruk av fritidsfartøy gir hjemmel for å påby flyteutstyr om bord på fritidsfartøyer. Et slikt påbud er gitt med hjemmel i denne loven ved forskrift 8 mai 1995 nr 409 § 5.

Lov 5 juni 1981 nr 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen (sertifiseringsloven) er i praksis blitt tolket slik at den også gjelder for fritids- og småbåter. I medhold av denne loven er det bl a fastsatt forskrift 11 desember 1981 nr 3807 om minstealder m v for fører av visse maskindrevne fartøy under 25 registertonn brutto. (25 registertonn brutto svarer gjennomgående til en største lengde på ca 15 meter.) I forskriften er det oppstilt krav om at føreren av et fartøy som kan oppnå større fart enn 10 knop, har motor med større ytelse enn 10 hk eller har større lengde enn 8 meter, skal «være fylt 16 år, og ha nødvendig ferdighet i bruk av båt».

Forskrifter om konstruksjon og utrustning av fritidsbåter er bl a gitt med hjemmel i sjødyktighetsloven 9 juni 1903 nr 7 og produktkontrolloven 11 juni 1976 nr 79, se forskrift 27 februar 1986 nr 547 om konstruksjon og utrustning av småfartøyer og forskrift 14 juni 1996 nr 580 om konstruksjon, produksjon og omsetning m v av fritidsfartøy. Med hjemmel i produktkontrolloven er det videre fastsatt forskrift 7 juli 1989 nr 545 om forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet. Også sjøloven inneholder bestemmelser av betydning for fritids- og småbåters konstruksjon og utrustning, se f eks § 131, som pålegger føreren å sørge for at fartøyet er i sjødyktig stand før reisen begynner.

Bestemmelser om fritidsbåtavgifter finnes i lov 19 juni 1959 nr 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Det er ikke en uttømmende oversikt som er gitt her. I tillegg til de bestemmelsene som uttrykkelig er nevnt her, finnes det også en rekke andre bestemmelser i bl a straffeloven 22 mai 1902 nr 10 og sjødyktighetsloven som har betydning for fritids- og småbåter.

7.2 Hvilke regler bør med i den nye loven?

I en ny lov om fritids- og småbåter er det etter Justisdepartementets oppfatning nærliggende å inkorporere iallfall de bestemmelsene som i dag finnes i lov 19 august 1994 nr 57 om registrering av fritids- og småbåter og lov 27 april 1995 nr 16 om trygg bruk av fritidsfartøy.

Videre kan det være grunn til å ta med enkelte bestemmelser i sjødyktighetsloven 9 juni 1903 nr 7 som har stor praktisk betydning for fritids- og småbåter. Bestemmelsene i sjødyktighetsloven er i utgangspunktet utformet med tanke på større handelsskip. Departementet antar at det vil lette bestemmelsenes tilgjengelighet om de som har betydning for små fartøyer, tas med i fritids- og småbåtloven i en språkdrakt som særlig er beregnet på små fartøyer.

Justisdepartementet mener også at det bør tas med en bestemmelse som gir hjemmel for å gi forskrifter om krav til minstealder og kvalifikasjoner til førere av småbåter. Som nevnt ovenfor under punkt 7.1 er slike forskrifter i dag gitt med hjemmel i sertifiseringsloven 5 juni 1981 nr 42. Som sjødyktighetsloven er imidlertid sertifiseringsloven først og fremst beregnet på skip m m av en viss størrelse, og det er derfor naturlig at hjemmelen for å gi forskrifter rettet særlig mot fritids- og småbåter flyttes til den nye fritids- og småbåtloven.

Endelig vil det etter Justisdepartementets oppfatning være hensiktsmessig å ta med de foreslåtte promillebestemmelsene i en lov om fritids- og småbåter.

Dersom det skal innføres en ordning med obligatorisk ansvarsforsikring for fritids- og småbåter, noe som for tiden er under vurdering, kan det for øvrig også være naturlig å ta med bestemmelser om dette i fritids- og småbåtloven.

Justisdepartementet anser det derimot ikke hensiktsmessig å foreslå en hjemmel i fritids- og småbåtloven for å gi nærmere bestemmelser om fartsregulering. Slike bestemmelser er som regel ikke knyttet til fartøyets størrelse, og hjemmelen bør derfor ikke gis i en lov som bare gjelder for de minste fartøyene.

Departementet foreslår heller ikke å ta bestemmelser om båtavgifter med i den nye loven om fritids- og småbåter. Slike bestemmelser finnes som nevnt i dag i lov 19 juni 1959 nr 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For båtavgiftene gjelder langt på vei de samme bestemmelsene som for avgifter på motorkjøretøyer, noe som er et argument for å regulere disse avgiftene samlet i én felles avgiftslov. Det er dessuten vanlig å operere med egne avgiftslover også på en rekke andre områder. Ved en eventuell revisjon av reglene om båtavgiftene bør det etter departementets oppfatning likevel vurderes om det er grunn til å flytte de aktuelle bestemmelsene til fritids- og småbåtloven, der de eventuelt kan utgjøre et eget kapittel.

7.3 Oppbyggingen av den nye loven om fritids- og småbåter

Den nye fritids- og småbåtloven foreslås inndelt i et innledende kapittel (kap 1), et kapittel om registrering av båter (kap 2), et kapittel om krav til slike båter og deres utrustning (kap 3), et kapittel om krav til førere av slike båter (kap 4) og et avsluttende kapittel (kap 5).

I kapitlet om registrering av småbåter (kap 2) er det naturlig å plassere de bestemmelsene som i dag finnes i lov 19 august 1994 nr 57 om registrering av fritids- og småbåter.

I kapitlet om krav til fritidsbåter og deres utrustning (kap 3) er det naturlig å plassere de bestemmelsene som i dag finnes i lov 27 april 1995 nr 16 om trygg bruk av fritidsfartøy, samt de bestemmelsene i sjødyktighetsloven 9 juni 1903 nr 7 som gjelder konstruksjon og utrustning m m av fritidsbåter. I tillegg bør det her tas med en henvisning til at produktkontrolloven 11 juni 1976 nr 79 gir hjemmel til å fastsette forskrifter om konstruksjon m m av bl a fritidsbåter.

I kapitlet om krav til førere av småbåter (kap 4) er det naturlig å plassere promillebestemmelsene. I tillegg bør det her gis en bestemmelse som kan gi hjemmel for å gi forskrifter om krav til småbåtføreres alder og kvalifikasjoner.

Det dreier seg i denne omgang først og fremst om en samling av en lang rekke ulike bestemmelser, der det ikke er meningen å foreta materielle endringer av betydning. Det tas derfor ikke nå sikte på en gjennomført innholdsmessig samordning av reglene. Som en følge av dette vil de enkelte kapitlene bl a ha egne straffebestemmelser og ulikt geografisk virkeområde.

Justisdepartementet foreslår likevel en viss språklig og lovteknisk samordning av alle bestemmelsene i loven. Som ledd i den språklige samordningen foreslås derfor uttrykkene fritidsbåt og småbåt legaldefinert innledningsvis i § 1, slik at disse begrepene får samme betydning over alt i loven. Et eksempel på den lovtekniske samordningen er at forskriftskompetansen konsekvent foreslås gitt til Kongen. I de aktuelle bestemmelsene er denne kompetansen i dag gitt dels til Kongen og dels til departementet. Skal forskriftene fastsettes av et departement, er det imidlertid uansett opp til Kongen å bestemme hvilket.