10 Rehabiliterings- og attføringspenger som grunnlag for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger

10.1 Bakgrunn

I forbindelse med at det fremmes forslag om selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre, har departementet også vurdert en endring i folketrygdloven med sikte på å åpne for at attførings- og rehabiliteringspenger skal gi opptjening til fødsels- og adopsjonspenger på linje med dagpenger under arbeidsløshet og avtjening av verneplikt.

Retten til ytelser under yrkesmessig attføring er hjemlet i folketrygdloven kapittel 11. Attføringspenger gis til personer som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt. Ytelsen gis også til personer som har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt. Det utarbeides en attføringsplan for den enkelte, og attføringen baseres på opplæring, arbeidstrening og rådgivning.

Retten til ytelser under medisinsk rehabilitering er hjemlet i folketrygdloven kapittel 10. Et hovedmål med medisinsk rehabilitering er at den som har redusert arbeidsevnen eller funksjonsevnen i dagliglivet på grunn av sykdom, skade eller lyte skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser.

Rehabiliteringspenger ytes etter utløpet av stønadsperioden for sykepenger fra folketrygden, dvs. etter ett år. Rehabiliteringspenger gis i den tid en person får aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Stønadsperioden er begrenset til ett år med mulighet for unntak etter forskrifter.

I Ot prp nr. 48 (1998-99) har Arbeids- og administrasjonsdepartementet fremmet forslag om nye beregningsregler for rehabiliterings- og attføringspenger. Etter forslaget skal beregningene løsrives fra pensjonssystemet og ytelsene skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Forslaget ligger til behandling i Stortinget. Det legges til grunn at de nye beregningsreglene blir innført fra 1. januar 2001.

10.2 Departementets vurdering

Barne- og familiedepartementet har fra tid til annen fått henvendelser vedrørende personer som mottar stønad under et attførings- og rehabiliteringsopplegg. Ettersom disse ikke regnes som yrkesaktive og stønaden de mottar ikke regnes som pensjonsgivende inntekt, fyller de ikke vilkårene for opptjening av rett til fødsels- og adopsjonspenger.

Det er departementets oppfatning at disse personene kommer i en vanskelig situasjon. Dersom de velger å være hjemme en periode med et nyfødt barn, vil attførings- eller rehabiliteringspengene falle bort som følge av at aktivitetskravet ikke lenger er oppfylt. De vil heller ikke ha rett til løpende fødsels- eller adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14. Det eneste de vil ha krav på er engangsstønad.

Ved flere andre stønadsformer vil ytelsen enten fortsette å løpe etter fødselen eller adopsjonen eller gi opptjeningsrett til fødsels- eller adopsjonspenger. Som eksempel på en ytelse som fortsetter å løpe, nevnes uføretrygd. Som eksempel på en ytelse som gir opptjeningsrett nevnes dagpenger ved arbeidsledighet.

Forutsatt at Stortinget vedtar forslaget i Ot prp nr. 48 (1998-99) om at rehabiliterings- og attføringspenger skal anses som pensjonsgivende inntekt, kan det vurderes om ytelsene skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Departementet vil på bakgrunn av en slik vurdering, som også må omfatte de økonomiske konsekvensene, eventuelt komme tilbake med et forslag.