8 Forholdet til engangsstønaden ved fødsel og adopsjon

8.1 Engangsstønad ved fødsel

Etter ftrl § 14-12 blir det utbetalt en engangsstønad til kvinner som ikke har opptjent rett til fødselspenger, dvs i tilfeller der kvinnen er hjemmearbeidende, under utdanning eller når forutgående yrkesaktivitet ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkårene for løpende fødselspenger. Engangsstønadens størrelse fastsettes av Stortinget, og ytelsen fungerer som en minstegaranti for kvinner med liten eller ingen inntekt. Da engangsstønaden ble innført i 1977, var siktemålet et ønske om trygdemessig likestilling mellom kvinner, uavhengig av tilknytning til arbeidslivet. Ytelsen er også knyttet opp mot omkostningene ved å ha spedbarn.

Engangsstønaden utgjør i 2000 kr 32 138 og blir utbetalt som et engangsbeløp i tilknytning til fødselen. Ytelsen er skattefri. Dersom det blir født flere barn, utbetales det flere engangsstønader. Ved trillingfødsel får man dermed utbetalt kr 96 414.

For at mor skal få rett til løpende fødselspenger, må den pensjonsgivende årsinntekten utgjøre minimum kr 23 475 (1/2 G). Dette følger av ftrl § 14-4 første ledd andre punktum. Det er ikke noe i veien for at en mor kan unnlate å fremsette krav om fødselspenger og i stedet kreve engangsstønad. Dersom mor fremsetter krav om fødselspenger, selv om disse ikke overstiger engangsstønaden, må trygdekontoret foreta en månedlig utbetaling av fødselspenger i hele stønadsperioden. Det må videre foretas en beregning av om brutto fødselspenger er lavere enn engangsstønaden før eventuelle restbeløp opp til engangsstønaden utbetales.

I forbindelse med innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre, kan det stilles spørsmål ved om familier der kvinnen er berettiget til engangsstønad skal få både «i pose og sekk». Dersom man skal unngå «dobbeltutbetaling», må man enten unnlate å utbetale engangsstønad til mor i tilfeller der far planlegger å ta ut løpende fødselspenger, eller det må gjøres et forholdsmessig fradrag i fars fødselspenger.

Etter ftrl § 14-8 må tre uker av stønadsperioden tas ut av mor før fødselen, og mor må av medisinske grunner ta seks uker etter fødselen. Konsekvensen er at 9 uker av en full stønadsperiode som hovedregel må komme til fradrag i de ukene som kan tas ut av far. Fars totale stønadsperiode kan etter dette maksimalt utgjøre enten 33 uker (med full lønnskompensasjon) eller 43 uker (med 80 prosent av full lønnskompensasjon).

En løsning på problemet kunne være at engangsstønaden ble omgjort til en månedlig utbetaling. I så fall kunne mor motta en fast sum de månedene hun var hjemme med barnet, mens far på et tidspunkt kunne overta omsorgen og motta fødselspenger i forhold til sitt opptjeningsgrunnlag. Longva-utvalget (NOU 1996: 13 Offentlige overføringer til barnefamilier) fremmet forslag om en felles fødselspengeordning for yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Minstenivået for fødselspenger ble foreslått hevet fra kr 32 138 til kr 63 376 kroner (tilsvarende minstepensjon for enslige). Forslaget er ikke blitt fulgt opp.

I forbindelse med innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre, kan det tenkes at en far med lav inntekt fremsetter krav om engangsstønad istedenfor løpende fødselspenger. I så fall vil det kunne oppstå en situasjon der det blir snakk om å utbetale engangsstønad til begge foreldrene. Det fremgår av folketrygdloven § 14-12 at det utbetales engangsstønad til kvinne som føder barn, men ikke har rett til fødselspenger. Etter unntaksbestemmelsen i femte ledd fremgår det imidlertid at far har rett til engangsstønaden dersom mor dør i forbindelse med fødselen. Dette gjelder imidlertid ikke hvis stønaden allerede er utbetalt til mor. Etter unntaksbestemmelsen i sjette ledd har far rett til engangsstønad dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven av 8 april 1981 nr 7 kapittel 5. I denne situasjonen har han rett til engangsstønad selv om mor har fått utbetalt engangsstønad. I denne spesielle situasjonen er det med andre ord åpnet for at både mor og far kan få utbetalt engangsstønad.

Dersom ordlyden i ftrl § 14-12 første ledd opprettholdes, vil det ikke være noen åpning for at far skal kunne motta engangsstønad.

8.2 Engangsstønad ved adopsjon

Etter ftrl § 14-20 ytes det engangsstønad også til medlemmer som adopterer barn under 15 år. Her legges det med andre ord opp til en utbetaling til adoptivforeldrene i fellesskap. Som følge av at engangsstønaden utbetales til begge foreldrene, er det ingen særregler om at adoptivfaren kan få utbetalt engangsstønad dersom adoptivmoren dør eller dersom adoptivfaren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven av 8 april 1981 nr 7 kapittel 5.

8.3 Utvalgets forslag

Fedreutvalget mente at det måtte vurderes om det skulle foreligge rett til engangsstønad for mor dersom far tok ut fødselspenger på grunnlag av egen opptjening. Dette ble imidlertid først og fremst diskutert som et innsparingstiltak.

8.4 Departementets vurdering

Barne- og familiedepartementet ser at forholdet til engangsstønaden skaper problemer.

Det kan synes urimelig at mor skal få full engangsstønad dersom far tar ut fødselspenger basert på egen opptjening. Departementet vil imidlertid ikke i denne omgang foreslå avkortingsregler for engangsstønaden.

Departementet vil inntil videre foreslå at engangsstønaden opprettholdes og utbetales uavkortet til mødre som er berettiget til den.

Departementet vil ikke åpne for at fedre med lav inntekt skal kunne velge å motta engangsstønad istedenfor løpende fødselspenger. Endringsforslaget tar sikte på at fedre som oppfyller opptjeningskravene, skal få ta ut fødselspenger dersom det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen.

Når det gjelder engangsstønad ved adopsjon, foreslår departementet at bestemmelsen endres i tråd med ftrl § 14-12, slik at det fremgår at engangsstønaden skal utbetales til adoptivmoren. Det inntas samtidig en presisering av at adoptivfaren kan få utbetalt engangsstønad dersom han adopterer alene og ikke har opptjent rett til løpende adopsjonspenger.

Som en ytterligere harmonisering i forhold til bestemmelsen om engangsstønad ved fødsel, foreslår departementet at det inntas et nytt sjette og sjuende ledd om at adoptivfaren kan få utbetalt engangsstønad dersom adoptivmoren dør og hun ikke allerede har fått utbetalt engangsstønaden. Videre skal adoptivfaren ha rett til engangsstønad dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Denne retten gjelder selv om adoptivmoren har fått utbetalt engangsstønad.

Dersom en adoptivfar som adopterer alene mottar løpende adopsjonspenger, har han bare krav på engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger.

8.5 Nærmere om fars stønadsperiode når mor mottar engangsstønad

Departementet har vurdert hvor lang stønadsperiode en yrkesaktiv far maksimalt skal kunne få i situasjoner der mor mottar engangsstønad.

De tre ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen som etter ftrl § 14-8 første ledd er forbeholdt mor, bør etter departementets mening komme til fradrag i fars totale stønadsperiode.

Ettersom det ikke er naturlig å snakke om en obligatorisk fedrekvote i situasjoner der bare far har rett til fødselspenger, kan det etter departementets mening forsvares å trekke fra disse 4 ukene. Dersom de ukene som er forbeholdt mor og fedrekvoteperioden kommer til fradrag, vil faren maksimalt kunne ta ut 29 uker med full lønn eller 39 uker med 80 prosent lønn. Engangsstønaden kan etter dette resonnementet betraktes som en kompensasjon for at familien mister 13 uker av stønadsperioden.

Departementet foreslår at fars stønadsperiode når mor ikke har opptjent rett til fødselspenger, maksimalt skal utgjøre 29 uker med full lønn eller 39 uker med 80 prosent lønn. Dette skal gjelde tilsvarende ved adopsjon.

Ved fødsel er de tre siste ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen forbeholdt mor. Dette innebærer at fars stønadsperiode som hovedregel først kan starte seks uker etter fødselen. Det legges opp til at fars del av stønadsperioden må tas innenfor den ordinære stønadsperioden på enten 42 eller 52 uker ved fødsel og 39 eller 49 uker ved adopsjon og at den vil løpe sammenhengende slik at hver uke som går uten at faren tar ut fødselspenger, reduserer stønadsperioden. Det betyr at fars rett ikke vil kunne utløses i situasjoner der mor for eksempel går ut i arbeid når barnet fyller ett år. For at stønadsperioden skal kunne utsettes, må det foreligge grunner som nevnt i ftrl §§ 14-7 eller 14-16.

Ved flerbarnsfødsel utvides stønadsperioden med 35 stønadsdager (7 uker) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom det er valgt full dagsats, blir forlengelsen 25 stønadsdager (5 uker). Dette følger av ftrl § 14-7 tredje ledd. Etter ftrl § 14-16 tredje ledd gjelder det en tilsvarende utvidelse av stønadsperioden ved adopsjon av flere barn samtidig. I situasjoner der bare far tar ut fødselspenger i forbindelse med flerbarnsfødsel eller der bare adoptivfar tar ut adopsjonspenger ved adopsjon av flere barn samtidig, vil stønadsperioden utvides med 5 eller 7 uker for hvert barn mer enn ett.

I situasjoner der bare far mottar fødsels- eller adopsjonspenger, kan han velge å ta hele eller deler av stønadsperioden som tidskonto etter bestemmelsene i ftrl §§ 14-21 til 14-28.