13 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 14-4

Bestemmelsen omhandler vilkårene for å få rett til fødselspenger. Første ledd gjelder vilkårene for moren og andre ledd gjelder vilkårene for faren.

Det følger av andre ledd at far for å få rett til fødselspenger må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før hans stønadsperiode tar til. Det skal ikke lenger stilles krav om at moren må ha vært yrkesaktiv før fødselen. Bestemmelsen om vilkårene for at far skulle få rett til fødselspenger var tidligere hjemlet i fjerde ledd. Av redigeringsmessige hensyn foreslås den flyttet til andre ledd. Det foreslås samtidig et nytt tredje ledd om at den pensjonsgivende inntekten på årsbasis må tilsvare halvparten av grunnbeløpet. Dette vilkåret fremgikk tidligere både av første og fjerde ledd. Etter omredigeringen vil vilkårene i tredje til sjuende ledd knyttes direkte til begge foreldrene.

Det foreslås inntatt en ny bokstav e i femte ledd om at tidsrom med avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste skal likestilles med yrkesaktivitet.

Nåværende fjerde ledd blir nytt andre ledd. Nåværende andre og tredje ledd blir nye fjerde og femte ledd. Nåværende femte og sjette ledd blir nye sjette og sjuende ledd.

Til § 14-5

Bestemmelsen gjelder beregning av fødselspenger og feriepenger av fødselspenger.

Det foreslås inntatt et nytt tredje ledd om beregningen av fødselspenger til personer som i opptjeningsperioden har utført militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Det fremgår at inntektsgrunnlaget minst skal svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 9.3.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.

Til § 14-6

Bestemmelsen omhandler valg av dekningsgrad for fødselspenger. Ettersom det åpnes for at far skal kunne ta ut fødselspenger uten hensyn til om mor har opptjent rett, blir ordlyden foreslått endret slik at det fremgår at stønadsmottaker velger dekningsgrad ved stønadsperiodens begynnelse og at valget gjelder for hele stønadsperioden. Av et nytt tredje punktum fremgår det at dersom begge foreldrene mottar fødselspenger, må de velge samme dekningsgrad.

Til § 14-7

Bestemmelsen omhandler stønadsperioden for fødselspenger.

Presiseringen i femte ledd tredje punktum om at det ved utsettelse av stønadsperioden i forbindelse med innleggelse i helseinstitusjon eller sykdom, ytes sykepenger så lenge institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer, foreslås sløyfet. Presiseringen kan skape et inntrykk av at bestemmelsen i seg selv gir hjemmel for ytelser etter kapittel 8. I disse situasjonene kan det dessuten også være aktuelt med ytelser etter folketrygdloven kapittel 9 om stønad ved barns sykdom.

Til § 14-8

Bestemmelsen omhandler stønadsperioden for moren. Det foreslås enkelte språklige endringer i første ledd.

Til § 14-9

Bestemmelsen regulerer stønadsperioden for faren.

Det foreslås inntatt en presisering i første ledd om at faren ikke kan motta fødselspenger før fødselen eller de første seks ukene etter fødselen.

Det foreslås inntatt et nytt andre ledd om at faren, når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 215 stønadsdager (43 uker) med redusert dagsats eller opptil 165 stønadsdager (33 uker) med full dagsats.

Det fremgår av et nytt tredje ledd at faren i situasjoner der moren ikke har opptjent rett, kan ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats. Det presiseres at farens stønadsperiode må tas ut innenfor den maksimale stønadsperioden på enten 49 eller 39 uker etter fødselen. Farens stønadsperiode i situasjoner der mor ikke har opptjent rett til fødselspenger, er nærmere omtalt under punkt 8.5.

Etter fjerde ledd er det uansett en forutsetning for fars rett til å ta ut fødselspenger at mor etter fødselen går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning på heltid, tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid, på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet. Kravene til utdanningen er nærmere omtalt i punkt 4.3 og 5.2.

Sjuende ledd første og andre punktum regulerer beregningen av fars fødselspenger når mor arbeider deltid etter fødselen. Det fremgår at fars fødselspenger blir redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid. Dersom mor arbeider minst 75 prosent av full arbeidstid, vil imidlertid far få fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Med full arbeidstid må det tas utgangspunkt i hva som gjelder for den aktuelle stillingen eller det aktuelle yrket. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 3.3. Det fremgår av sjuende ledd tredje punktum at i situasjoner der far får fødselspenger etter fjerde ledd bokstavene b til e, blir fødselspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel.

Presiseringen i nåværende andre ledd, andre punktum om at det ytes sykepenger til moren så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer, foreslås tatt ut av loven, ettersom moren ikke vil ha rett til sykepenger i situasjoner der hun er uten tilknytning til arbeidslivet.

Til § 14-10

Bestemmelsen omhandler fedrekvoten.

Det foreslås endringer i andre ledd som går på beregningen av fars fødselspenger. Når far tar ut fedrekvoten, får han fødselspenger beregnet i forhold til morens stillingsdel i opptjeningstiden. Dersom morens stillingsdel i opptjeningstiden har utgjort minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel.

Hvis faren bare har rett til reduserte fødselspenger, kan han når han skal ta ut fedrekvoten velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.

Til § 14-12

Det foreslås inntatt en presisering i fjerde ledd om at dersom det ytes fødselspenger til mor, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger. Dette skyldes at far ikke skal få utbetalt engangsstønad, med mindre det foreligger omstendigheter som nevnt i femte og sjette ledd.

Til § 14-14

Bestemmelsen omhandler de generelle vilkårene for rett til adopsjonspenger.

Bestemmelsen foreslås endret i tråd med § 14-4, slik at det blir samme regler for adoptivfedre som for biologiske fedre. Det skal ikke lenger stilles krav om at adoptivmoren må ha vært yrkesaktiv før adopsjonen. Vilkårene for farens rett til fødselspenger, foreslås flyttet fra sjette til fjerde ledd.

Det foreslås samtidig et nytt femte ledd om at den pensjonsgivende inntekten på årsbasis må tilsvare halvparten av grunnbeløpet. I någjeldende lov fremgår dette vilkåret både av tredje og sjette ledd. Etter omredigeringen vil vilkårene i femte til niende ledd knyttes direkte til begge adoptivforeldrene.

Det foreslås inntatt en ny bokstav e i sjuende ledd om at tidsrom med avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste skal likestilles med yrkesaktivitet.

Nåværende sjette ledd blir nytt fjerde ledd. Nåværende fjerde og femte ledd blir nye sjette og sjuende ledd. Nåværende sjuende og åttende ledd blir nye åttende og niende ledd.

Til § 14-16

Bestemmelsen omhandler stønadsperioden for adopsjonspenger. Det foreslås inntatt et nytt andre ledd om at stønadsperioden med de begrensninger som følger av §§ 14-17 til 14-19, kan deles mellom adoptivforeldrene når begge fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger etter § 14-14. Dette har tidligere vært regulert i § 14-17 første ledd, men foreslås flyttet, slik at § 14-16 andre ledd blir en parallell til § 14-7 andre ledd.

Nåværende andre til sjette ledd blir etter dette nye tredje til sjuende ledd.

Presiseringen i nåværende fjerde ledd tredje punktum om at det ved utsettelse av stønadsperioden i forbindelse med innleggelse i helseinstitusjon eller sykdom, ytes sykepenger så lenge institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer, foreslås sløyfet. Presiseringen kan skape et inntrykk av at bestemmelsen i seg selv gir hjemmel for ytelser etter folketrygdloven kapittel 8. I disse situasjonene kan det dessuten også være aktuelt med ytelser etter folketrygdloven kapittel 9 om stønad ved barns sykdom.

Til § 14-17

Bestemmelsen er ny og omhandler stønadsperioden for adoptivmoren. Bestemmelsen er laget etter mønster av § 14-8, stønadsperiode for moren. Ny tittel blir «stønadsperiode for adoptivmoren». Det fremgår at adoptivmoren kan motta adopsjonspenger for den del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt faren, jf § 14-19.

I andre ledd er det presisert at adoptivmoren likevel har rett til hele stønadsperioden dersom adoptivfaren ikke har rett til adopsjonspenger, dersom hun er alene om omsorgen for barnet, eller dersom det etter § 14-19 femte til sjuende ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten. Dette var tidligere regulert i § 14-18 sjuende ledd.

Det som for øvrig er regulert i nåværende § 14-17 flyttes til ny § 14-18.

Presiseringen i nåværende tredje ledd om at det ytes sykepenger så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer, foreslås tatt ut av loven, ettersom adoptivmoren ikke vil ha rett til sykepenger i situasjoner der hun er uten tilknytning til arbeidslivet.

Til § 14-18

Bestemmelsen er ny og omhandler stønadsperioden for adoptivfaren. Gjeldende § 14-18 blir ny § 14-19.

Ny § 14-18 er laget etter mønster av § 14-9 stønadsperiode for faren og får tittelen «Stønadsperiode for adoptivfaren».

Det fremgår av første ledd at adoptivfaren kan ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 245 stønadsdager (49 uker) med redusert dagsats eller opptil 195 stønadsdager (39 uker) med full dagsats i de situasjoner der både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger.

Det fremgår av andre ledd at adoptivfaren kan ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats i de situasjoner der adoptivmoren ikke har opptjent rett til adopsjonspenger. Adoptivfarens stønadsperiode må tas innenfor den totale stønadsperioden for adopsjonspenger.

Etter tredje ledd er det uansett en forutsetning for adoptivfarens rett til å ta ut adopsjonspenger at adoptivmoren etter omsorgsovertakelsen går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning på heltid, tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid, på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet. Kravene til utdanningen er nærmere omtalt under punkt 4.3 og 5.2.

Femte ledd regulerer beregningen av adoptivfarens adopsjonspenger når adoptivmoren arbeider deltid etter omsorgsovertakelsen. Det fremgår at adoptivfarens adopsjonspenger blir redusert tilsvarende reduksjonen i adoptivmorens arbeidstid. Dersom adoptivmoren arbeider minst 75 prosent av full arbeidstid for den aktuelle stillingen eller yrket, vil imidlertid adoptivfaren få adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 3.3. Dersom adoptivfaren får adopsjonspenger etter tredje ledd bokstavene b til e, vil han imidlertid få adopsjonspenger beregnet ut fra sin egen stillingsdel.

Til § 14-19

Bestemmelsen som tidligere regulerte retten til sykepenger i stønadsperioden for adopsjonspenger, ble opphevet ved lov 11. desember 1998 nr. 70.

Det foreslås en ny § 14-19 med tittelen «fedrekvote» som skal omhandle fedrekvoten ved adopsjon. Fedrekvoten er etter gjeldende lov regulert i § 14-18.

Første ledd i nåværende § 14-18 foreslås endret etter mønster av § 14-10. Det stilles krav om at adoptivmorens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og at adoptivfaren fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger.

Det foreslås inntatt et nytt andre ledd som skal tilsvare § 14-10 andre ledd. Bestemmelsen skal regulere beregningen av adoptivfarens adopsjonspenger under fedrekvoten. Når adoptivfaren tar ut fedrekvoten, får han adopsjonspenger beregnet i forhold til adoptivmorens stillingsdel i opptjeningstiden. Hvis adoptivmorens stillingsdel i opptjeningstiden har utgjort minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel.

Hvis adoptivfaren bare har rett til reduserte adopsjonspenger, kan han når han tar ut fedrekvoten velge ureduserte adopsjonspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.

Tredje til sjuende ledd tilsvarer andre til sjette ledd i gjeldende § 14-18.

Til § 14-20

Bestemmelsen omhandler engangsstønaden ved adopsjon. Ordlyden i første ledd foreslås endret slik at det fremgår at engangsstønad ytes til en kvinne som adopterer barn, men som ikke har rett til adopsjonspenger. Bestemmelsen blir dermed en parallell til § 14-12 om engangsstønad ved fødsel. Det foreslås inntatt en presisering i et nytt andre punktum om at en mann som adopterer alene, kan få utbetalt engangsstønad for hvert barn dersom han ikke har opptjent rett til adopsjonspenger. Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

Med sikte på en harmonisering av regelverket for fødsels- og adopsjonspenger, foreslås det inntatt en presisering i femte ledd av at dersom det ytes adopsjonspenger til adoptivmoren, kan det utbetales engangsstønad i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger. Dette gjelder tilsvarende for adoptivfar som adopterer alene.

Det foreslås inntatt et nytt sjette og sjuende ledd etter mønster av § 14-12 femte og sjette ledd. Dette innebærer at det skal fremgå at dersom adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han har omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt til adoptivmoren. Adoptivfaren skal ha rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om adoptivmoren har fått utbetalt engangsstønad.