12 Økonomiske og administrative konsekvenser

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Folketrygden er det redegjort for merutgiftene ved å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre når det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Utgiftene ble anslått til om lag 90 mill kroner på årsbasis. For 2000 er merutgiftene anslått til 12 mill kroner, som ligger inne i budsjettrammen for 2000 på kapittel 2530 post 70. Anslaget var basert på forslag om at fars rett til fødsels- og adopsjonspenger på selvstendig grunnlag utløses når mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon går ut i arbeid eller utdanning.

Departementet fremmer nå forslag som går noe ut over budsjettforslaget. Det foreslås at farens rett skal utløses også i situasjoner der moren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Det er lagt opp til en streng praksis ved at det kreves legeerklæring; det vil ikke være tilstrekkelig med sykmelding. Det foreslås videre at militær og sivil verneplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Begge disse forslagene antas å berøre forholdsvis få personer, og departementet antar at merutgiftene vil kunne dekkes innenfor rammen av fødselspengebevilgningen.

Det vil påløpe merkostnader for trygdeetaten som følge av forslaget om innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre. Merkostnadene knytter seg blant annet til edb-utvikling og informasjonstiltak. Brosjyre-, blankett-, rundskrivs- og opplæringsmateriell må oppdateres og endres. Samlede merkostnader i forbindelse med innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre er av Rikstrygdeverket anslått til i overkant av 1 million kroner. Merkostnadene dekkes innenfor trygdeetatens ramme.