3 Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor går ut i arbeid etter fødselen

3.1 Utvalgets forslag

Fedreutvalget konkluderte i NOU 1995: 27 «Pappa kom hjem», med at det ikke lenger skal være avgjørende hva mor foretok seg førfødselen. Det er situasjonen etterfødselen som skal være utslagsgivende for fars rett.

Utvalget anbefalte at fars rett til fødselspenger må være basert på et reelt omsorgsbehov etter fødselen. En far skal kunne opptjene fødselspenger i kraft av sin egen yrkesaktivitet dersom mor etter fødselen går ut i arbeid.

Når mor arbeider deltid etter fødselen, mente utvalget at far i prinsippet bare skal ha rett til reduserte fødselspenger. Utvalget foreslo imidlertid at fars fødselspenger ikke skal reduseres dersom mors arbeidstid utgjør minst 75 prosent av stillingens ordinære arbeidstid. Forslaget åpner for en viss grad av dobbeltomsorg. Utvalget begrunnet dette med at deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner og at de foreslåtte endringer ville få liten virkning dersom man ikke aksepterer en viss grad av dobbeltomsorg.

3.2 Høringsinstansenes syn

Så godt som alle høringsinstansene støtter forslaget om at far skal få rett til fødselspenger basert på egen opptjening når mor går ut i arbeid etter fødselen. De fleste høringsinstansene er enige med utvalget i at retten til fødselspenger må knyttes opp mot et reelt omsorgsbehov.

Flertallet av høringsinstansene er på denne bakgrunn i mot at det i for stor grad skal åpnes for dobbeltomsorg. De støtter forslaget om at fars fødselspenger skal reduseres når mor går ut i en deltidsstilling, men at far skal få utbetalt fulle fødselspenger når mor etter fødselen arbeider minst 75 prosent av full stilling.

Sosial- og helsedepartementet uttaler:

«Sosial- og helsedepartementet er enig med utvalget i at det bør være en forutsetning for fars uttak av fødselspenger at det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen. Det er m.a.o. ikke en offentlig oppgave å gjøre det økonomisk mulig for begge foreldrene å være hjemme med barnet samtidig.»

Det fremgår videre:

«Det bør tas hensyn til den faktiske situasjonen i arbeidslivet, som innebærer at mange kvinner er deltidsarbeidende. Det synes derfor som en god ide å tillate delvis dobbeltomsorg, for å sikre at regelendringen får virkning i samsvar med hensikten. Dette vil forhåpentligvis motivere fedre til å ta sin del av ansvaret, og for en stor del fjerne argumentet om at morens stillingsandel gjør det økonomisk ugunstig for faren å ta permisjon (NOU 95:27 s. 59).

Fars selvstendige rett er avhengig av at moren er villig og har muligheten til å gå ut i arbeid. I et farsperspektiv kan dette virke urimelig, men forslaget er utvilsomt et stort skritt i riktig retning.»

Justisdepartementet uttaler:

«Vi er samtidig enige i at det bør være en forutsetning for fars uttak av fødselspenger at det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen i den forstand at faren er alene om omsorgen på dagtid.»

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon uttaler:

«HSH vil videre peke på at en selvstendig opptjeningsrett for faren vil føre til at flere fedre tar ut permisjon. Dette vil kunne føre til merutgifter for de arbeidsgiverne som i henhold til avtale dekker lønnsutgifter utover det trygden refunderer. I forhold til disse arbeidsgiverne er det et poeng at det kun er det reelle omsorgsbehovet som blir dekket.»

Rikstrygdeverket påpeker at grensen på 75 prosent vil komplisere regelverket og føre til vanskelige avgrensningsspørsmål. Det fremgår:

«For trygdekontoret kan det være vanskelig å formidle til publikum den satte grensen til 75 prosent. Det vil kunne være stønadssituasjoner hvor det er vanskelig å fastsette stillingsandelen til noen bestemt prosentsats. Det vil gjelde i tilfeller hvor kvinnen er selvstendig næringsdrivende, har kombinerte arbeidsforhold (f. eks. selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker, eller oppdragstaker), har flere deltidsstillinger som arbeidstaker. Praktisering rundt fastsettelse av mors stillingsgrad etter fødsel er forsåvidt ikke nytt, idet fars rett etter gjeldende rett er knyttet til i hvor stor grad mor gjenopptar arbeid i forhold til stilling før fødsel. Har mor f. eks. arbeidet i heltid før fødsel og etter fødsel vil gjenoppta arbeidet, men i en redusert stilling, vil dette få konsekvenser for fars fødselspengeuttak.»

LO foreslår i sin høringsuttalelse at grensen bør settes til 50 prosent av full stilling, slik at flere av de deltidsarbeidende kvinnene omfattes. Det fremgår:

«Vanskeligere er spørsmålet om begrensninger i fars selvstendige opptjeningsrett: skal det foreligge et omsorgsbehov eller skal vi åpne for dobbelt omsorg og i hvilken grad? LO støtter utvalgets egen uttalelse om at fars rett til fødselspenger i prinsippet burde være uavhengig av mors situasjon førfødselen. Likeledes mener LO denne retten i prinsippet burde være uavhengig av mors situasjon etterfødselen. Dette begrunnet i den viktigheten kontakt mellom barn og voksne har for barns psykologiske utvikling og for utvikling og stabilisering av den voksnes personlighet. Samspillet mellom far - barn har således en egenverdi og viktighet langt utover det mer praktiske omsorgsbehovet som eventuelt måtte foreligge.

Erkjennelsen av denne dimensjonen medfører at LO mener at utvalgets forslag om at en stillingsandel på 75 % og oppover anses som heltidsarbeid og gir fulle rettigheter, ikke går langt nok. Svært mange deltidsarbeidende kvinner arbeider mindre enn 75 %, og mange fedre vil derfor fortsatt få begrensede valgmuligheter. LO mener at når mor arbeider 50 % eller mer, bør far få fulle fødselspengerettigheter.

Erkjennelsen medfører videre at LO antyder en videreutvikling av fedres rett til fødselspenger, med full selvstendighet som mål. Ordningen bør derfor evalueres og utredes på bakgrunn av de samfunnsmessige endringsprosesser vi nå er inne i og som påvirker både mødres yrkesaktivitet og fedres innsats i hjem- og omsorgsarbeid.»

Flere av høringsinstansene (Likestillingsombudet, Likestillingsrådet, Kvinnefronten, Direktoratet for arbeidstilsynet, Norges husmorforbund), mener at mor og far fullt ut bør likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødselspenger uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødselen.

Likestillingsombudet påpeker at hennes standpunkt som medlem av Fedreutvalget var influert av at forslagene etter mandatet i utgangspunktet skulle utredes innenfor eksisterende budsjettrammer. Prinsipielt sett mener imidlertid Likestillingsombudet at det beste alternativet vil være at samtlige yrkesaktive fedre kan ta ut fødselspenger forutsatt egen opptjent rett etter folketrygden. Dette alternativet vil etter ombudets mening innebære likestilling av foreldrene i forhold til omsorgen for barn, og vil gi et kjønnsnøytralt regelverk.

Kvinnefronten uttaler:

«Når det gjelder de alternative løsningene for fedres opptjeningsrett, mener Kvinnefronten at det ikke er grunn til å behandle kvinner og menn forskjellig. Det er inkonsekvent og bryter med det prinsipielle utgangspunktet, å legge vekt på morens situasjon før og etter fødselen når det gjelder mannens rettigheter, mens man ikke stiller tilsvarende spørsmål om farens situasjon når det gjelder morens rettigheter. Dette blir direkte diskriminerende. Her må det gjelde like regler for mor og far.»

Likestillingsrådet uttaler:

«Likestillingsrådet ønsker at menn og kvinner skal ha like rettigheter når det gjelder opptjeningsrett til fødselspenger. Likestillingsrådet ser dette som et viktig virkemiddel for å fremme likestilling også på andre livsområder. Kvinners hovedansvar for husarbeid og omsorg har vist seg vanskelig å kombinere med full deltakelse i arbeidslivet. Et av de viktigste likestillingspolitiske virkemidlene har derfor vært å trekke menn inn i dette arbeidet. Skal et slikt mål nåes er det derfor avgjørende at det ikke ligger økonomiske hindringer i veien. Det vil også gi en svært dårlig likestillingspolitisk signaleffekt om menns rett til fødselspenger fremdeles skal være avhengig av kvinnens yrkesdeltagelse. Mange menn vil nok føle at en slik ordning opprettholder farsrollen som en reserve eller hjelper og ikke som en fullverdig omsorgsperson.»

3.3 Departementets vurdering

Forslaget om at far skal få fødselspenger basert på egen opptjening når mor etter fødselen går ut i arbeid, vil omfatte en del av de fedre som i dag faller utenfor regelverket, samtidig som det innebærer at fars rett knyttes opp mot et reelt omsorgsbehov. Fars rett vil imidlertid fortsatt være avhengig av mors tilpasninger etter fødselen. Dersom mor ikke ønsker eller ikke har mulighet til å gå ut i arbeid eller utdanning, vil far ikke ha uttaksrett til fødselspenger og dersom mor etter fødselen arbeider deltid, vil far i prinsippet få reduserte fødselspenger.

Departementet støtter Fedreutvalgets forslag om at det må aksepteres en viss grad av dobbeltomsorg, men for å motvirke en for stor grad av dobbeltomsorg, må fødselspengene til far reduseres i de tilfeller der mor arbeider kort deltid. I forhold til kvinner som arbeider lang deltid, kan det imidlertid være vanskelig å fastsette hvor grensen bør gå.

Det fremgår av Arbeidsmarkedsstatistikken 1998 at 54,8 prosent av kvinnene arbeidet heltid. 20,6 prosent av kvinnene arbeidet kort deltid (1-19 timer per uke) og 24,6 prosent arbeidet lang deltid (20-36 timer per uke).

Statistikk for 1997 inndelt etter kvinnens alder, viser at 65 prosent av kvinnene i aldersgruppen 25-29 år arbeidet heltid. 16 prosent arbeidet kort deltid, mens 18 prosent arbeidet lang deltid. I aldersgruppen 30-39 år arbeidet 56 prosent heltid, 17 prosent arbeidet kort deltid, mens 27 prosent arbeidet lang deltid.

Med utgangspunkt i at full arbeidstid regnes som 37 timer per uke, vil 50 prosent stilling tilsvare 18,5 timer, 60 prosent stilling vil tilsvare ca 22 timer, 66 prosent stilling vil tilsvare 24,4 timer, 75 prosent stilling vil tilsvare 27,75 timer og 80 prosent stilling vil tilsvare 29,6 timer.

Dette illustrerer at om man setter grensen til 80 prosent stilling istedenfor 75 prosent stilling, vil skillet gå mellom kvinner som har en differanse i ukentlig arbeidstid på under 2 timer. Setter man grensen til 75 prosent istedenfor 66 prosent, vil skillet gå mellom kvinner som har en differanse i ukentlig arbeidstid på litt over 3 timer. Eksemplene viser at det i praksis lett vil kunne slå urimelig ut å oppstille en fast prosentgrense.

Departementet har kommet til at grensen bør settes til 75 prosent av stillingens ordinære arbeidstid i tråd med Fedreutvalgets forslag. Forslaget innebærer at far i prinsippet bare er berettiget reduserte fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i en deltidsstilling som tilsvarer mindre enn 75 prosent av full arbeidstid. Når mor arbeider minst 75 prosent stilling, får imidlertid far fødselspenger basert på egen stillingsbrøk. Dette vil åpne for en viss grad av dobbeltomsorg, som må kunne aksepteres på bakgrunn av at deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner og at det i enkelte bransjer kan være vanskelig å få full stilling. Departementet mener i likhet med Fedreutvalget at morens formelle stillingsandel må legges til grunn. Dersom man skulle ta utgangspunkt i den reelle stillingsandelen, ville man åpne for vanskelige avgrensningsspørsmål i ettertid.

Mor vil ha plikt til å opplyse om endringer i arbeidsforholdet, for eksempel ved skifte av arbeidstidsprosent. Det fremgår av kravskjemaet for fødsels- og adopsjonspenger at man har plikt til å gi riktige opplysninger

Forslaget innebærer at ordlyden i ftrl § 14-9 må endres. Bestemmelsen om at fars fødselspenger blir redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid før fødselen, må endres til å gjelde mors arbeidstid etter fødselen. I tillegg må det fremgå at far får fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel dersom mor etter fødselen arbeider minst 75 prosent av stillingens ordinære arbeidstid.

Med sikte på en harmonisering av bestemmelsene for fødsels- og adopsjonspenger, foreslås det en tilsvarende bestemmelse når det gjelder adopsjon.