7 Forholdet til fedrekvoten

7.1 Gjeldende regelverk

Etter ftrl § 14-10 er fire uker av stønadsperioden ved fødsel forbeholdt far. Dette forutsetter at mor har opptjent rett til fødselspenger og at hun har arbeidet minst 50 prosent stilling før fødselen. Bakgrunnen for at det er satt en grense på 50 prosent arbeidstid, er at far ikke skal tape for mye som følge av at hans fødselspenger etter ftrl § 14-9 fjerde ledd blir redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. I situasjoner der mor har arbeidet deltid, er det i medhold av ftrl § 14-10 andre ledd åpnet for at far kan komprimere fedrekvoten. Har mor for eksempel arbeidet 50 prosent stilling, kan han ta fulle fødselspenger i to uker, og har mor arbeidet 75 prosent stilling, kan han ta fulle fødselspenger i tre uker. Den totale stønadsperioden vil i så fall forkortes tilsvarende. Far kan ikke ta ut fedrekvoten i de første seks ukene etter fødselen. Dette skyldes at mor av medisinske grunner er pålagt å ta permisjon i denne perioden og at det i utgangspunktet ikke åpnes for dobbeltomsorg. I medhold av ftrl § 14-9 andre ledd kan far likevel motta fødselspenger de første seks ukene dersom mor er syk, og i medhold av ftrl § 14-7 tredje ledd tredje punktum kan far ta ut fødselspenger i de første seks ukene dersom det fødes mer enn ett barn.

Når far tar ut fedrekvoten, stilles det etter ftrl § 14-10 tredje ledd ikke krav om at mor må gjenoppta arbeidet eller påbegynne/gjenoppta utdanning på heltid. Dette innebærer at det åpnes for dobbeltomsorg i fedrekvoteperioden. For eksempel er det relativt vanlig at mor tar ferie mens far avvikler fedrekvoten. Begrunnelsen for at man med virkning fra 1. juli 1994 (se Ot prp nr. 80 (1993-94)), valgte å myke opp regelverket på dette punktet, var at enkelte fedre ikke fikk tatt ut fedrekvoten fordi mor valgte å ta ulønnet permisjon etter å ha mottatt fødselspenger eller fordi mor hadde opptjent retten i et engasjement og ikke hadde noe arbeid å gjenoppta. Kravet om at mor måtte tilbake i arbeid i de fire ukene far avviklet fedrekvoten, skapte dessuten praktiske problemer for en del arbeidsgivere.

Dersom far tar permisjon utover fire uker, stilles det imidlertid etter ftrl § 14-9 første ledd bokstav a og b krav om at mor må gjenoppta arbeid eller påbegynne eller gjenoppta utdanning på heltid.

I de situasjonene der mor ikke har opptjent rett til fødselspenger, vil det være meningsløst å snakke om en obligatorisk fedrekvote. Det samme gjelder dersom adoptivmor ikke har opptjent rett til adopsjonspenger.

I situasjoner der både mor og far har opptjent rett, vil imidlertid systemet med fedrekvoten med fordel kunne opprettholdes. Regelverket må i så fall sondre mellom situasjoner der bare far eller der både mor og far tar ut fødselspenger, noe som vil øke kompleksiteten.

For at det skal bli aktuelt med fedrekvote, må mor ha opptjent rett til fødselspenger. Når det gjelder beregningen av fødselspenger til far under fedrekvoten, må man ta utgangspunkt i mors arbeidstid i opptjeningstiden, ettersom det etter gjeldende regelverk ikke stilles krav om at mor må gjenoppta arbeidet for at far skal kunne avvikle fedrekvoten. Selv om mor har opptjent rett til fødselspenger i et engasjement og ikke har noe arbeid å gå ut i etter fødselen, vil far etter gjeldende regelverk ha plikt til å ta ut fedrekvote.

7.2 Utvalgets forslag

Fedreutvalget valgte ikke å fremme forslag som utelukkende gikk på en forbedring av fedrekvoten. De mente det var et poeng å stimulere fedre til å ta permisjon utover 4 uker. Utvalget foreslo heller ingen endring i forhold til gjeldende regler for fedrekvoten.

Utvalgets forslag innebærer en utvidet rett til fødselspengeperiode for far. Det blir ingen obligatorisk fedrekvote, men fire uker på de samme vilkår som gjelder for resten av fødselspengeperioden.

Høringsinstansene har i liten grad kommentert denne problemstillingen.

7.3 Departementets vurdering

Etter Barne- og familiedepartementets syn er det viktig å videreføre fedrekvoten i tilfeller der begge foreldrene har rett til fødsels- eller adopsjonspenger.

De særregler som i dag gjelder for fedrekvoten kan videreføres i kombinasjon med forslaget om at far skal få fødselspenger i forhold til sin egen stillingdel dersom mor arbeider minst 75 prosent stilling. Det innebærer at far kan motta fødselspenger i 4 uker uavhengig av hva mor foretar seg etter fødselen. Når det gjelder beregningen av fars fødselspenger under fedrekvoten, må det imidlertid tas utgangspunkt i mors arbeidstid før fødselen. Det vil være upraktisk å bygge på mors arbeidstid etter fødselen, fordi hun faktisk ikke trenger å gjenoppta arbeidet dersom far bare skal ta ut fødselspenger i fire uker.

Departementet foreslår en videreføring av gjeldende bestemmelse om komprimering av fedrekvoten, slik at far i de tilfellene mor har arbeidet mindre enn 75 prosent stilling, får mulighet til å ta ut fulle fødselspenger over en kortere periode.

Forslaget innebærer at fedrekvoten opprettholdes slik den fungerer i dag i tilfeller der mor har opptjent rett til fødselspenger, og at det er mors arbeidstid førfødselen som blir avgjørende for hva far får utbetalt.

Dersom far skal ta permisjon utover fedrekvoten, vil de alminnelige beregningsreglene etter ftrl § 14-9 sjuende ledd komme til anvendelse.

Av hensyn til en harmonisering av regelverket for rett til fødselspenger og adopsjonspenger, foreslår Barne- og familiedepartementet en identisk bestemmelse når det gjelder fedrekvoten ved adopsjon. Dette innebærer at adoptivfaren i motsetning til det som følger av gjeldende lov, vil få adopsjonspenger beregnet i forhold til adoptivmorens arbeidstid før omsorgsovertakelsen.