8 Økononomiske og administrative konsekvenser
Forslagene til en egen lov om interkommunale selskaper og et nytt kapittel i kommuneloven om kommunale foretak, innebærer ingen nye materielle plikter for kommuner og fylkeskommuner. Siktemålet med forslagene er å tilby et spekter av organisasjonsformer som er tilpasset de ulike virksomheter kommuner og fylkeskommuner driver. Forslagene til nye organisasjonsformer er således et tilbud som kommuner og fylkeskommuner kan velge å benytte seg av, dersom de finner det hensiktsmessig. De økonomiske og administrative konsekvenser blir dermed avhengig av de valg som den enkelte kommune/fylkeskommune foretar. Departementet mener likevel at det må kunne slås fast at forslagene vil danne grunnlag for en bedre utnyttelse av kommunale og fylkeskommunale ressurser.
De nye organisasjonsformene vil etter departementets mening dekke et særlig organisasjonsbehov, ved at de gir mulighet for forretningsmessig uavhengighet samtidig som de gir muligheter for kommunalpolitisk styring og kontroll. Forslagene vil dessuten avklare rettsstilstanden på flere områder hvor det i dag er usikkert hvilke regler som gjelder.
Departementet har søkt å minimalisere utgiftene i forbindelse med omorganisering av virksomheter, ved å foreslå overgangsregler som sørger for en mest mulig smidig overgang til ny organisasjonsform. Forslagene vil på denne bakgrunn ikke innebære nevneverdige utgiftsøkninger for kommuner og fylkeskommuner.
Det er ikke fremmet forslag om at departementet skal godkjenne etablering av interkommunale selskaper. Departementet vil i forbindelse med oppløsning av selskaper få saken til behandling, og kan få saker som gjelder uttreden og utelukkelse, men dette vil trolig bare kreve en beskjeden ressursbruk. Forslagene forutsetter heller ikke økt statlig engasjement over kommuner og fylkeskommuner på annen måte. Ved omorganisering av energiverk vil det imidlertid i noen tilfeller være nødvendig med konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven. Bestemmelsen om at interkommunale selskapers låneopptak skal godkjennes av statlig myndighet innebærer ingen endring i forhold til gjeldende rett, ettersom låneopptak gjort av interkommunale styrer opprettet etter kommuneloven § 27 skal godkjennes etter dagens regler. Staten blir ikke påført økte utgifter eller risiko i forhold til kommuner og fylkeskommuner som følge av forslagene.