9 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovutkastene

9.1 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslag til lov om interkommunale selskaper

§ 1 Lovens virkeområde

Loven gjelder for interkommunalt selskap. Med interkommunalt selskap menes et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Loven gjelder likevel ikke for selskap hvor samtlige deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene.

Til § 1

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, bortsett fra at det er gjort en endring i annet punktum som innebærer at interkommunale selskaper etter loven her kan være deltaker i slike interkommunale selskaper.

Bestemmelsen angir lovens materielle virkeområde. Lovens bestemmelser er preseptoriske i den utstrekning det ikke fremgår av loven selv at bestemmelsen kan fravikes ved avtale - enten i selskapsavtalen eller for det enkelte tilfelle. Det vises i denne forbindelse til at selskapsavtalen også kan regulere andre forhold i tillegg til dem som er nevnt i § 4.

Det ligger både i selskapsbegrepet og i det forhold at selskapet er interkommunalt, at det må være mer enn én deltaker. Et selskap organisert etter loven her kan bare ha kommuner, fylkeskommuner og/eller andre interkommunale selskaper organisert etter denne loven som deltakere. Andre rettssubjekter som helt ut eies av kommuner eller fylkeskommuner, f.eks. aksjeselskap der samtlige aksjer eies av én kommune eller av et annet interkommunalt selskap, kan ikke være deltaker i et selskap organisert etter denne loven.

Foretak som har andre offentlige (f.eks. statlige) eller private eiere i tillegg til kommuner, fylkeskommuner og/eller interkommunale selskaper etter loven her, kan heller ikke organiseres etter denne loven. Det samme gjelder foretak der deltakerne skal ha et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene, selv om deltakerne bare er kommuner og/eller fylkeskommuner.

Loven får heller ikke anvendelse for sameieforhold som ikke har karakter av et selskapsforhold selv om det bare er kommuner og/eller fylkeskommuner som er sameiere, og den gjelder heller ikke for samarbeidstiltak som er organisert etter kommuneloven § 27. Se nærmere om endringer av denne bestemmelsen nedenfor.

§ 1 innebærer også at begrepet «interkommunalt selskap» bare gjelder selskap som er organisert etter denne loven. Andre former for interkommunalt samarbeid, uansett organiseringsform, vil rettslig sett ikke være interkommunale selskaper, heller ikke virksomheter organisert etter kommuneloven § 27, se nedenfor under § 2. Bestemmelsen innebærer videre, sett i sammenheng med § 3 og med utvalgets forslag til endring i selskapsloven § 1-1, at organisering i et interkommunalt selskap etter loven her for fremtiden vil være den eneste måte å organisere en virksomhet på der virksomheten - selskapet - bare har kommuner og/eller fylkeskommuner som deltakere og der deltakerne har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser.

Loven reserverer ikke selskapsformen «interkommunalt selskap» for bestemte typer virksomheter. Dersom vilkårene nevnt foran er oppfylt, er ikke loven til hinder for at selskapsformen benyttes til alle de typer av virksomheter som deltakerne blir enige om å organisere på denne måten, dersom ikke kommuneloven selv eller annen lovgivning krever en annen organiseringsform. Selskap kan i prinsippet organiseres etter loven her uavhengig av om virksomheten etter sitt formål er egnet til å gi økonomisk avkastning, vil være selvfinansierende eller basert på overføringer fra deltakerne. Både energiverk, vann- og avløpsverk og sosiale institusjoner kan således rettslig sett organiseres etter loven her, såfremt særlovgivningen ikke er til hinder for det. Reglene for interkommunale selskaper er imidlertid ikke utformet med tanke på virksomhet der innslaget av offentlig myndighetsutøvelse er fremtredende. Se nærmere om dette i de alminnelige motiver, kap. 4.1.2.

§ 2 Partsstilling

Interkommunalt selskap kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

Til § 2

Bestemmelsen er identisk med NOU- forslaget. Den svarer til § 2-1 første ledd i selskapsloven og innebærer at selskap organisert etter loven her, vil være et eget rettssubjekt, adskilt fra de deltakende kommuner og fylkeskommuner. Det vil si at når selskapet inngår avtaler med tredjeperson, gjør det det som en selvstendig part. De deltakende kommuner blir ikke selv direkte part i avtalen. I prosesser som går for domstolene, vil selskapet ha partsstilling - dvs. det er selskapet som vil være saksøker eller saksøkt og som en eventuell dom vil rette seg mot. Også overfor andre myndigheter har selskapet egen partsstilling, og kan som sådant selv søke om tillatelser osv., og offentlige vedtak kan være rettet mot selskapet.

I de tilfeller der kommuner og/eller fylkeskommuner ønsker å etablere en virksomhet sammen, men uten at den er et eget rettssubjekt, gjelder den samarbeidsformen som er regulert i kommuneloven § 27 slik den lyder etter departementets forslag, dersom ikke annet er angitt i særlovgivningen.

§ 3 Deltakeransvar

Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen.

En selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren direkte for deltakerens andel av forpliktelsen.

En deltaker som helt eller delvis har dekket en fordring på selskapet, kan straks søke tilbake sitt utlegg av selskapet.

Til § 3

Uttrykket «deltakerkommune» i første ledd første setning er erstattet med «deltaker». For øvrig er bestemmelsen identisk med NOU-forslaget.

Første ledd fastslår at i motsetning til hva som er tilfelle for deltakerne i selskap organisert etter selskapsloven, der deltakerne har solidarisk ansvar dersom ikke noe annet er avtalt, har deltakerne i selskap etablert etter loven her et delt ansvar for selskapets forpliktelser. Ingen av deltakerne kan påta seg et solidaransvar for selskapets gjeld. Et solidaransvar vil i realiteten vil ligge nær opp til en garanti for andres virksomhet, og dette vil harmonere dårlig med kommunelovens regulering av adgangen til kommunal garantistillelse i kommuneloven § 51.

Deltakernes ansvarsandel må angis i prosent eller ved en brøk. Som ved ansvarlig selskap med delt ansvar etablert etter selskapsloven, må summen av deltakernes ansvarsandel dekke selskapets totale forpliktelser - dvs 100% eller 1/1. Dersom den enkelte deltakers del av ansvaret skal være større eller mindre enn vedkommende deltakers eierandel, må dette være avtalt, og det må - av hensyn til tredjeperson - fremgå av selskapsavtalen som registreres i Foretaksregisteret, se forslag til endring i foretaksregisterloven § 4-4. Ved opptak av nye deltakere må ansvarsdelen endres, og nye deltakere vil bli ansvarlige etter sin andel også for selskapets eldre gjeld dersom intet annet fremgår av selskapsavtalen. Om gjeldsansvar ved overdragelse av selskapsandel vises til § 26.

At den enkelte deltakers ansvar er «ubegrenset» innebærer at ansvaret ikke kan begrenses f eks til å gjelde særlig angitte deler av selskapets forpliktelser eller til å gjelde en viss sum. De enkelte deltakere hefter derfor med hele sin formue - både sin andel av selskapsformuen og sin øvrige formue - for sin prosentvise del, eventuelt brøkdel, av selskapets totale forpliktelser.

Annet ledd fastsetter nærmere vilkår for at en selskapskreditor kan gå på deltakerne. En tilsvarende bestemmelse er nedfelt i selskapsloven § 2-4 annet ledd. En selskapskreditor kan ikke kreve sin fordring dekket av en eller flere av deltakerne umiddelbart. Kreditor må fremsette kravet mot selskapet, og først 14 dager etter påkrav kan kreditor gjøre sin fordring gjeldende overfor deltakerne dersom selskapet ikke har oppfylt. Kreditor kan bare kreve deltakerne for den andel av fordringen som den enkelte etter det underliggende selskapsforhold er ansvarlig for, jf første ledd.

Tredje ledd fastslår at deltaker som har måttet innfri sin del av en fordring etter annet ledd, kan kreve sitt utlegg dekket av selskapet. Ettersom heftelsesforholdet utad forutsettes å svare til den interne ansvarsfordelingen, lovfestes ikke noen regressrett mot de øvrige deltakere. Slik regressrett kan imidlertid avtales.

§ 4 Selskapsavtale

For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For de enkelte deltakere skal kommunestyret eller fylkestinget selv vedta avtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas selskapsavtalen av representantskapet. Vedtaket krever tilslutning fra samtlige medlemmer av representantskapet med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap.

Endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold som omtalt i tredje ledd, skal skje på samme måte. Andre endringer vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer med mindre det er avtalt at også slike endringer skal vedtas i samsvar med regelen i første punktum.

Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende:

1. selskapets firma eller navn;

2. angivelse av deltakerne;

3. selskapets formål;

4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor;

5. antall styremedlemmer;

6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet;

7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen;

8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner;

9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen.

Til § 4

Bestemmelsen er i hovedsak i samsvar med NOU-forslaget, men bestemmelsen om at selskapsavtalen må godkjennes av departementet for å være bindende er strøket. Se nærmere om dette i de alminnelige motivene pkt. 6.6. Videre er det i første ledd gjort endringer som følge av at interkommunalt selskap skal kunne være selskapsdeltaker. Se nærmere om dette i merknadene nedenfor.

Første ledd første punktum angir at det skal opprettes en skriftlig selskapsavtale. Når slik avtale er inngått og er bindende for deltakerkommunene, er selskapet etablert.

Loven her benytter samme prinsipp som kommuneloven når det gjelder å presisere at det foreligger delegasjonssperre, jf. bruken av ordet «selv». For kommuner og fylkeskommuner er det således etter første ledd annet punktum bare den øverste myndighet i kommunene/fylkeskommunene, kommunestyret og fylkestinget, som kan vedta inngåelse av selskapsavtale for selskap som etableres etter denne loven.

I første ledd tredje punktum fastslås det at dersom et interkommunalt selskap skal være deltaker i et annet interkommunalt selskap, er det selskapsdeltakerens representantskap som skal vedta avtalen. Av hensyn til det økonomiske ansvar for deltakerkommunene i det selskapet som skal gå inn som deltaker, er det i fjerde punktum stilt krav om at vedtaket i representantskapet skal være enstemmig. Loven er imidlertid ikke til hinder for at det kan være avtalt i selskapsavtalen for det selskapet som skal gå inn som deltaker, at beslutning om deltakelse i andre interkommunale selskaper kan gjøres av representantskapet med kvalifisert eller alminnelig flertall.

Det er etter loven ikke noe krav at beslutning om deltakelse i et annet interkommunalt selskap skal forelegges deltakerkommunene. Slike bestemmelser kan imidlertid avtales. Deltakerkommunene står her som ellers fritt til å instruere sine representantskapsmedlemmer om stemmegivningen i spørsmål om selskapet skal gå inn som deltaker i et annet.

Også de endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold omtalt i tredje ledd, må etter annet ledd første punktum behandles som angitt i første ledd. Endringer av disse elementer i selskapsavtalen krever enighet samtlige deltakere imellom.

Det er i annet ledd andre punktum bestemt at andre endringer kan foretas av representantskapet. Etter lovens deklaratoriske regel er det tilstrekkelig med to tredels flertall. Det kan imidlertid avtales i selskapsavtalen at også slike endringer må behandles i de enkelte deltakeres kommunestyre/fylkesting - representantskap for interkommunalt selskap som er deltaker. I så fall kreves det enighet samtlige deltakere imellom.

Det blir på denne bakgrunn viktig at deltakerne allerede ved stiftelsen av selskapet er bevisst hvilke selskapsforhold som - i tillegg til det som loven krever - bør reguleres i selskapsavtalen og om representantskapet skal kunne foreta endringer i denne.

Kravet om enstemmighet gjelder ved opptak av nye deltakere og ved overføring av selskapsandel. Slike endringer innebærer endring av det punkt i selskapsavtalen som er nevnt i § 4 tredje ledd nr 2. Når nye deltakere kommer til, må også representantskapets, eventuelt styrets sammensetning endres. Med mindre overføringene gjelder en deltakers hele deltakerandel til en annen kommune eller fylkeskommune, vil det også oppstå endringer når det gjelder deltakernes ansvar og eierandel. Dette krever også endring av selskapsavtalen, jf § 4 annet ledd nr 7.

Tredje ledd fastsetter hvilket materielt innhold selskapsavtalen som et minimum må ha. Det er intet i veien for at selskapsavtalen kan regulere andre forhold enn dem som er nevnt som obligatoriske i loven.

Om de enkelte punkter i tredje ledd bemerkes:

Nr 1. Selskapets firma

For å klargjøre at det dreier seg om et interkommunalt selskap, er det foreslått at det i firmaloven § 2-2 niende ledd tas inn en bestemmelse om at firmaet til et interkommunalt selskap skal inneholde ordene «interkommunalt selskap» eller forkortelsen «IKS».

Finansdepartementethar i sin høringsuttalelse pekt på at det kan være misvisende å bruke betegnelsen «firma», og viser i den sammenheng til firmaloven § 1-1 annet ledd første punktum, der det fremgår at «firma» er det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk person. Finansdepartementet mener det kan vurderes å bruke betegnelsen «navn» der selskapet ikke driver næringsvirksomhet. Departementet er enig i dette og har endret bestemmelsen i nr 1. Der foretaket ikke driver næringsvirksomhet, nyttes betegnelsen «navn».

Nr 2. Angivelse av deltaker

Med deltaker menes kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper som er deltakere i selskapet. Som påpekt under merknaden til første ledd, vil opptak av nye deltakere i selskapet eller salg av selskapsandel, kreve endring av selskapsavtalen fordi den skal angi hvem som er deltaker i selskapet.

Nr 3. Selskapets formål

Det må fremgå av selskapsavtalen hva som skal være selskapets formål, dvs. den virksomhet selskapet skal drive. Formålet angir den ytre rammen for selskapets virksomhet og må derfor angi en saklig begrensning for hva selskapet kan drive med. Angivelse av selskapets formål vil avspeile de oppgaver deltakerne har tillagt selskapet.

Ved fastsettelsen av formålsbestemmelsen vil deltakerne derfor måtte vurdere hvor stor frihet de ønsker at selskapets styrende organer skal ha når det gjelder virksomhetens omfang og art. Det må i denne forbindelse også legges vekt på at endringer i formålsangivelsen - dersom det viser seg nødvendig - må behandles som en endring i selskapsavtalen som krever tilslutning fra samtlige deltakere. En for snever formålsangivelse kan derfor være en uhensiktsmessig binding av styrets ledelse av selskapet.

Nr 4. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor.

Nr 5. Antall styremedlemmer

Antallet styremedlemmer må angis med et fast tall. Det er ikke adgang til å fastsette antall styremedlemmer innenfor en ramme angitt av et høyeste og et laveste alternativ. Det laveste antall styremedlemmer er tre, jf § 10 første ledd.

Nr 6. Deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet

Loven fastsetter ikke en plikt for deltakerne til å yte innskudd, men vanligvis vil det være påkrevet med innskudd for at selskapets virksomhet skal kunne komme igang. Det må fastsettes i selskapsavtalen hvorvidt deltakerne har innskuddsplikt, og dersom de har slik plikt, må det også fastsettes hvor stort innskudd den enkelte deltaker er forpliktet til å gjøre. Om deltakernes innskuddsplikt vises også til § 5.

Nr 7. Den enkelte deltakers eierandel i selskapet

Eierandelen for de enkelte deltakere må angis ved en brøk eller i prosenter av selskapet, jf § 3 første ledd. Eierskapet til selskapsformuen ligger i et nettosameie mellom deltakerne, og ikke et bruttosameie hvor deltakernes eierskap er knyttet til fysiske deler av selskapet. Ved opptak av nye deltakere vil eierandelen i selskapet endres, og selskapsavtalen må endres tilsvarende på dette punkt.

Dersom det ikke er samsvar mellom en deltakers ansvarsandel og eierandel, må dette fremgå av selskapsavtalen, der både eierandelen og ansvarsandelen i så fall må angis.

Nr 8. Antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner.

Også når det gjelder representantskapsmedlemmer må selskapsavtalen angi et fast antall og angi - likeledes med faste tall - hvordan medlemmene skal fordeles på de enkelte deltakere.

Det kan i selskapsavtalen fastsettes at hver enkelt deltaker skal ha ett medlem i representantskapet uansett deltakernes eierandel. Dette vil særlig kunne være en aktuell ordning i selskaper med mange deltakere, se nedenfor under merknaden til § 6. Bl.a. i slike tilfeller kan det være aktuelt å differensiere representantenes stemmevekt, f.eks. ved å gi representanter fra kommuner med stor deltakerandel større stemmevekt enn representanter fra kommuner med liten deltakerandel.

Nr 9. Annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen

Loven har bestemmelser som fastslår at deltakerne kan fravike lovens ordning, men at dette i så fall må fastsettes i selskapsavtalen, se f.eks. § 14 første ledd om tilsetting av daglig leder og § 22 første ledd om adgangen til å ta opp lån.

§ 5 Deltakernes innskuddsplikt

Den enkelte deltaker plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet i større utstrekning enn det som følger av selskapsavtalen eller av loven her.

Når ikke annet er avtalt, forfaller forpliktelser til å yte innskudd straks.

Til § 5

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, bortsett fra en tilføyelse i første ledd.

Første ledd fastslår at deltakerne bare har plikt til å gjøre innskudd i selskapet når dette er fastsatt i selskapsavtalen eller fremgår av loven. Selskapet kan derfor ikke uten særskilt hjemmel i selskapsavtalen kreve at deltakerne f.eks. skal dekke underskudd eller bidra med nye midler til utvidelse av virksomheten. I forhold til NOU-forslaget er det tilføyd at plikt til å gjøre innskudd også kan følge av loven. Det er her tenkt på bestemmelsen i § 30 femte ledd.

Annet ledd fastslår at innskuddsforpliktelser forfaller straks med mindre annet er avtalt mellom deltakerne. Er det avtalt kontantinnskudd, og innskuddet ikke betales ved forfall, påløper det forsinkelsesrente etter lov 17 desember 1976 nr 10 om renter ved forsinket betaling.

Dersom selskapet har lidt tap som følge av den manglende innbetaling, utover det som må anses dekket gjennom morarentene, kan det etter vanlige regler også bli tale om erstatningsansvar for den som misligholder sin innskuddsplikt.

Avtale om innskudd behøver ikke nødvendigvis være i penger, men kan bestå i realverdier, ved overdragelse av igangværende virksomhet mv.

Omfanget av en eventuell innskuddsplikt skal være uttømmende regulert i selskapsavtalen. Dersom det skal gjøres ytterligere innskudd på et senere tidspunkt, må samtlige deltakere være enige om at det skal skytes inn ny kapital før noen ny plikt oppstår for den enkelte deltaker. Dersom innskuddet skal få betydning for eierandelen, må selskapsavtalen endres.

Plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet må også være avtalt. Særlig praktisk vil det kunne være at deltakerne forplikter seg til å kjøpe varer og/eller tjenester av selskapet eller dekke oppståtte underskudd. Deltakernes forpliktelser må i tilfelle ligge innenfor rammen av bl.a. reglene om offentlige innkjøp og bruk av anbudsprinsippet etter EØS-avtalen. Det henvises om dette nærmere til kap. 7.

Det er ikke foreslått noen bestemmelse som regulerer forholdet mellom egenkapitalen og den forretningsmessige risiko selskapet tar, slik det blant annet er fastsatt i ny lov om aksjeselskaper og ny lov om allmennaksjeselskaper § 3-4. Man må likevel være oppmerksom på at virksomhet med ansvarlige offentlige deltakere, der egenkapitalen ikke står i forhold til den forretningsmessige risikoen, vil bli betraktet som mottakere av permanent støtte etter EØS-reglene. Det vil derfor være krav om at igangsetting av slik virksomhet skal notifiseres og godkjennes av ESA. Det er redegjort for denne problemstillingen i kap. 7.4.3

§ 6 Representantskapet og dets sammensetning

Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst en representant. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sine representanter. Er et interkommunalt selskap deltaker, oppnevner selskapets representantskap dets representanter. Det skal oppnevnes minst like mange varamedlemmer som faste medlemmer. Hvis ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder.

Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg.

Daglig leder kan ikke velges til medlem av representantskapet.

Representantskapets medlemmer velges for fire år om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden.

Til § 6

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, bortsett fra at det er gjort endringer som er nødvendige på bakgrunn av at interkommunalt selskap skal kunne være deltaker.

Første ledd første punktum fastslår at et interkommunalt selskap skal ha et representantskap.

Representantskapet er selskapets øverste organ, jf § 7. Loven fastsetter ikke noe høyeste antall representantskapsmedlemmer, men det kan ikke være færre enn to representanter - som en følge av at hver deltaker minst må ha én representant i organet og det minst må være to deltakere for å danne et selskap. Sammensetningen av representantskapet - antall medlemmer og fordelingen av representantene på de enkelte deltakere - skal fremgå av selskapsavtalen, jf § 4 annet ledd nr 8.

Det kan fastsettes at hver deltaker bare har én representant i representantskapet. Dersom deltakerne ikke har lik eierandel, kan et ønske om samsvar mellom ansvar, eierandel og innflytelse (jf nedenfor) tilsi at de enkelte representantskapsmedlemmer i et slikt tilfelle har et ulikt antall stemmer eller ulik stemmevekt. Det stemmetall det enkelte representantskapsmedlem i så fall har, må fremgå av selskapsavtalen, jf § 9 første ledd. En slik løsning hvor representantskapsmedlemmene har ulik stemmevekt, har også som konsekvens at stemmene fra den enkelte deltakerkommune ikke kan bli splittet i noen sak - selv om det fra kommunestyrets eller fylkestingets side ikke er gitt instrukser om stemmegivningen, jf merknadene til § 7.

Første ledd annet punktum fastslår at det er kommunestyret/fylkestinget selv som oppnevner kommunens/fylkeskommunens representanter. Denne myndigheten kan derfor ikke delegeres.

Medlemmene av representantskapet behøver etter loven ikke være medlemmer av kommunestyre eller fylkesting. Kommunelovens regler om valgbarhet gjelder heller ikke for representantskapets medlemmer, med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at de skal gjelde. Dette betyr f.eks. at også kommunens/fylkeskommunens administrasjonssjef eller leder av forvaltningsgren kan oppnevnes som kommunens/fylkeskommunens medlem av representantskapet. I selskapsavtalen kan det fastsettes ytterligere regler for valg og tjenestegjøring i representantskapet enn de som fremgår av loven, herunder kan det fastsettes aldersgrense for representantskapsmedlemmene.

Første ledd tredje punktum fastslår at der et interkommunalt selskap er deltaker, skal representanter for dette selskapet oppnevnes av dets representantskap.

Første ledd fjerde punktum fastsetter at representantene selv velger en leder og nestleder om ikke noe annet er avtalt.

Annet ledd fastslår at det er opp til den enkelte deltakerkommune selv å bestemme om valget av kommunens representanter skal foregå ved forholdsvalg eller flertallsvalg, og denne beslutningen tas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Dette representerer et unntak fra kommunelovens prinsipp om at ett enkelt medlem av det organ som skal velge, kan kreve forholdsvalg (kommuneloven § 35 nr 5). Der et interkommunalt selskap er deltaker, vil § 9 femte ledd gjelde for dets valg av representanter.

Fjerde ledd fastsetter at representantskapets medlemmer velges for fire år om ikke annet er avtalt. Deltakerne kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i løpet av fireårsperioden (for den gjenværende del av fireårsperioden), men alle representantskapsmedlemmer for vedkommende deltaker - hvis det er flere enn én - er i så fall på valg. Hvilket organ som har kompetanse til å foreta nyvalg følger av første ledd.

§ 7 Representantskapets myndighet

Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet.

Det kan fastsettes i selskapsavtalen at visse arter saker som ellers vil høre under styret, jf § 13, må godkjennes av representantskapet. Slik bestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent bestemmelsen.

Til § 7

Bestemmelsen er identisk med NOU- forslaget.

Første ledd første punktum fastslår at deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Bestemmelsen innebærer at deltakerkommunene på grunnlag av deltakerforholdet ikke kan utøve noen myndighet i selskapet på annen måte enn gjennom sine representanter i representantskapsmøter.

Første ledd annet punktum fastslår at representantskapet er selskapets øverste myndighet.

Innenfor sitt myndighetsområde har representantskapet i kraft av sin stilling som selskapets øverste myndighet instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor andre selskapsorganer. Omgjøringsadgangen gjelder bare så langt selskapet ikke er bundet overfor tredjeperson.

Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende (fylkes)kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret/fylkestinget eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivningen i representantskapet. Dette vil også gjelde hvor deltakerens representanter er valgt ved forholdsvalg. Der det ikke foreligger noen instruks, er det opp til representantskapsmedlemmene å stemme etter sin egen vurdering i de konkrete saker som er til behandling innen rammen av lov, selskapsavtale og alminnelige krav til lojalitet mot selskapet og den kommune eller fylkeskommune vedkommende representerer.

Representantskapet skal behandle de saker som loven pålegger det å behandle (f.eks. velge styre, vedta budsjett, økonomiplan, regnskap eller saker etter § 25). I tillegg kan det være bestemt i selskapsavtalen at enkelte typer av saker skal behandles av representantskapet. At organet er selskapets øverste myndighet, innebærer også at organet kan ta opp og fatte vedtak i alle saker som angår selskapet - under forutsetning av at det ikke dreier seg om saker der andre har eksklusiv myndighet.

Annet ledd fastslår at i tillegg til representantskapets faste oppgaver kan deltakerne avtale at visse sakstyper skal godkjennes av representanskapet. Dette vil være aktuelt for forvaltningssaker som etter utkastet § 13 eller andre særlige lovbestemmelser hører under styret. Det følger av annet punktum at manglende godkjennelse bare kan påberopes overfor en tredjeperson når vedtektsbestemmelsen om godkjennelse er registrert i Foretaksregisteret eller tredjepersonen kjente eller burde kjent avtalebestemmelsen.

§ 8 Innkalling til møte i representantskapet

Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter loven her eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst en av deltakerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak.

Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte deltakere skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten.

Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig.

Til § 8

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første ledd legger det til representantskapets leder å innkalle representantskapet. Dette gjelder også når representantskapsmøte er krevd av styret, revisor, en av deltakerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer etter første ledd annet punktum.

Det er lederens ansvar å sørge for at representantskapet blir innkalt til behandling av de saker som representantskapet skal behandle etter lov eller selskapsavtalen, eller det inntreffer en situasjon som gjør det nødvendig å innkalle representantskapet. Oppregningen av hvem som kan kreve representantskapsmøte avholdt, er uttømmende.

Innkallingsfristen for møter i representantskapet er etter annet ledd normalt fire uker. Dersom saklisten utarbeides og sendes ut etter selve møteinnkallelsen, må også saklisten være utsendt minst fire uker før møtet. Det samme gjelder i forhold til deltakerne. Annet ledd annet punktum fastsetter at den enkelte kommune og/eller fylkeskommune skal varsles om møtet og hva som skal behandles der.

Eventuelle vedlegg som følger saklisten til representantskapets medlemmer, forutsettes også følge med den kopi av innkallelse og saksliste som sendes deltakerne.

Tredje ledd gir hjemmel til å fravike innkallingsfristen i annet ledd første punktum i særlige tilfeller hvor det er påtrengende nødvendig med kortere innkallingsfrist. Det hører under lederen å vurdere lengden av innkallingsfristen under hensyn til hvor mye det er om å gjøre å få en rask behandling av saken og til en etter forholdene forsvarlig saksbehandling i den enkelte kommune/fylkeskommune og i selskapet.

§ 9 Saksbehandlingen i representantskapet

Hver representant har én stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene.

Saker som ikke er meddelt representantene etter de regler som gjelder for innkalling, kan ikke behandles av representantskapet med mindre samtlige representanter samtykker. Foruten de som har rett til å kreve representantskapet innkalt etter § 8 første ledd annet punktum, kan styrets leder og daglig leder foreslå en sak tatt opp til behandling etter første punktum.

Representantskapsmøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.

Med mindre annet er fastsatt i loven her eller i selskapsavtalen, gjelder som representantskapets vedtak det som flertallet av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.

Ved valg eller ansettelse anses den eller de valgt eller ansatt som får flest stemmer. Representantskapet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt, treffes avgjørelse om ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning.

Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer og daglig leder rett til å være til stede i representantskapets møter og til å uttale seg. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Styrets medlemmer og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak innført i protokollen.

Til § 9

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Etter første ledd første punktum kan det avtales at representantenes stemmegivning har ulik vekt, se også merknaden til § 6 første ledd. Representantskapets beslutningsdyktighet etter annet punktum vil i så tilfelle være avhengig av at de tilstedeværende representerer minst to tredeler av stemmene. Hvor hver representant har én stemme, medfører kravet om at to tredeler av stemmene må være representert, at også to tredeler av representantene må være tilstede.

Det følger av annet ledd at representantskapet har adgang til å behandle saker som ikke er oppført på saklisten under de forutsetninger som er nevnt i loven. Annet punktum angir kretsen av personer som har adgang til å foreslå saker tatt opp til behandling utenom dagsorden. Hvis ikke alle representantskapets medlemmer er tilstede i møtet, er lovens krav likevel oppfylt dersom samtykke fra de fraværende innhentes f.eks. over telefon eller telefaks.

Tredje ledd fastslår at representantskapets møter ledes av nestlederen bare når lederen er forhindret fra å møte. Dersom begge er forhindret fra å møte, må representantskapet velge en møteleder.

Fjerde ledd fastslår at representantskapet fatter sine vedtak med simpelt flertall dersom annet ikke er bestemt i loven eller i selskapsavtalen, dvs. at det som flertallet av stemmene er avgitt for, gjelder som representantskapets vedtak. Loven åpner for at man i selskapsavtalen stiller et strengere flertallskrav. I selskapsavtalen kan f.eks. bestemmes at alle vedtak eller at vedtak i bestemte typer av saker krever kvalifisert flertall eller skal være enstemmige. Lovutkastet er heller ikke i veien for at det i selskapsavtalen bestemmes at et flertall av representanter for samtlige deltakerkommuner må stemme for et forslag for at det skal anses som vedtatt.

For det tilfellet at avstemningen i representantskapet ender med stemmelikhet i en sak som avgjøres ved simpelt flertall, har møtelederen dobbeltstemme, se likevel femte ledd.

Etter femte ledd er hovedregelen ved valg eller ansettelse at den som får flest stemmer, er valgt eller ansatt. Dette innebærer at det ved valg mellom flere enn to kandidater, kan velges en som ikke har flertallet av stemmene bak seg - dvs. som ikke har fått halvparten av stemmene eller mer. Det kan imidlertid etter annet punktum på forhånd bestemmes at den som skal velges eller ansettes etter bare én avstemning, må ha fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Denne beslutningen tas i så fall med simpelt flertall av representantskapet. Dersom stemmetallet står likt, vil møteleders stemme være avgjørende i ansettelsessaker, mens valg avgjøres ved loddtrekning.

Det følger av sjette ledd at både daglig leder og styrets medlemmer har rett til å møte i representanskapet og til å uttale seg. Retten til å uttale seg innebærer - i likhet med hva som ellers gjelder i det kommunale system - ikke en rett til å fremsette forslag eller forlange avstemning over forslag som er fremsatt. Møteretten kan bare fratas dem som har den, i enkeltsaker. Vedtaket fattes i så fall med alminnelig flertall dersom annet ikke er bestemt i selskapsavtalen.

Møte plikt etter annet punktum er bare pålagt daglig leder og styrets leder. Møteplikten er en personlig plikt som følger med deres respektive stillinger. Den kan ikke pålegges andre med hjemmel i loven her, bortsett fra i situasjoner der det foreligger forfall. Da skal det utpekes stedfortreder(e). For styrets leder må det da utpekes et annet styremedlem, og for daglig leder må det utpekes en representant for administrasjonen, normalt daglig leders nærmeste underordnede.

Det kan ikke på generelt grunnlag bestemmes i selskapsavtalen eller i regelverk fastsatt av representantskapet at daglig leder og styrets leder ikke har møteplikt. Bortsett fra i de tilfeller der det er gyldig forfall, vil møteplikten bare kunne bortfalle dersom det for det enkelte tilfelle må anses åpenbart unødvendig at de to - eller en av dem - møter.

Syvende ledd inneholder regler om protokollasjon fra representantskapets møter.

§ 10 Styret og styrets sammensetning

Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter åttende eller niende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter tiende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst syv medlemmer.

Styremedlemmene velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Representantskapet kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt.

Representantskapet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at valget foretas av styret selv.

Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret.

Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er avtalt. Valgperioden kan ikke settes lengre enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter åttende, niende eller tiende ledd i paragrafen her.

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Om tilbaketreden skal det gis rimelig forhåndsvarsel til styret og til representantskapet.

I selskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i styret som etter kommuneloven § 26 nr 1.

I selskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

I selskap som har flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem med varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av niende ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.

Hvis selskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene.

Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak fra syvende, åttende, niende og tiende ledd.

Til § 10

Bestemmelsen er i hovedsak identisk med NOU-forslaget. Det er imidlertid i nytt sjette ledd er tatt inn en bestemmelse om rett til tilbaketreden for styremedlemmer, og i nytt syvende ledd en bestemmelse om ansattes møterett i styret. Bestemmelsene i åttende, niende, tiende og tolvte ledd er endret etter mønster av de tilsvarende regler i aksjeloven av 13 juni 1997 nr 44, og allmennaksjeloven av 13 juni 1997 nr 45.

Første ledd fastslår at ethvert interkommunalt selskap må ha et styre med minst tre medlemmer. Paragrafens åttende og niende ledd gir imidlertid de ansatte i selskaper av en viss størrelse et ubetinget krav på å være representert i styret hvis et flertall av dem ønsker det. I så fall skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte har krav på å være representert i styret etter paragrafens tiende ledd, skal styret ha minst syv medlemmer. Flertallet av styremedlemmene må uansett velges av representantskapet, jf nedenfor.

Det er etter loven ikke noe vilkår at styremedlemmene er medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og kommunelovens valgbarhetsbestemmelser gjelder heller ikke for dem. Det kan imidlertid fastsettes i selskapsavtalen at valgbarhetsbestemmelsene skal gjelde. Den plikt som den enkelte har etter kommuneloven § 14 til å motta valg til kommunale nemnder, gjelder ikke for verv i styrer etablert etter kommunelovens bestemmelser (§§ 11 og 27), og departementet foreslår heller ikke en slik plikt for interkommunale selskaper.

Når det ses bort fra åttende, niende og tiende ledd, er det ikke sagt noe i utkastet om varamedlemmer til styret, og dersom det ikke er bestemt noe om dette i selskapsavtalen, er det opp til representantskapet å bestemme om det skal velges varamedlemmer.

Styret velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i åttende, niende og tiende ledd. Det er ikke adgang til å etablere en ordning hvor styremedlemmene oppnevnes av deltakerne.

Annet ledd annet punktum fastsetter at representantskapet når som helst kan fjerne ett eller flere styremedlemmer, eventuelt hele styret, og velge nye styremedlemmer.

Tredje ledd fastslår at styrets leder og nestleder velges av representantskapet. Det kan imidlertid fastsettes i selskapsavtalen at valget skal foretas av styret selv.

Det følger av fjerde ledd at dersom et representantskapsmedlem blir valgt til medlem av styret, må vedkommende tre ut av representantskapet. Daglig leder kan heller ikke være medlem av styret. En av styrets oppgaver er å føre kontroll med daglig leders ledelse av virksomheten, og daglig leder bør derfor ikke selv være medlem av styret. Daglig leder vil imidlertid ha møte- og talerett i selskapets styre, jf § 11 første ledd.

Femte ledd fastsetter at dersom intet annet er avtalt mellom deltakerne, velger representantskapet styremedlemmene for to år. Det kan avtales både lengre og kortere valgperiode, men ikke lengre enn fire år, som også er tjenestetiden for representantskapets medlemmer. Loven har en bestemmelse tilsvarende kommuneloven § 17 nr 4 og aksjeloven av 1997 § 6-6 tredje ledd om at styremedlem blir sittende til nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut.

Lovutkastet er ikke til hinder for at styremedlemmer kan gjenvelges når tjenestetiden er ute. I selskapsavtalen kan det fastsettes en øvre grense for hvor mange ganger et styremedlem kan gjenvelges, og det kan f.eks. fastsettes aldersgrense for styremedlemmer.

Bestemmelsen i sjette ledd svarer til aksjeloven av 1997 § 6-7 første ledd.

Bestemmelsen i syvende ledd tilsvarer kommuneloven § 26 nr 1.

Bestemmelsen i åttende ledd svarer til reglene om ansattes representasjonsrett i aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997 (§ 6 - 4 første ledd i begge lover) hvor selskapet har mer enn 30 ansatte. Regelverket for valg, funksjonstid o.l. når det gjelder de ansattes styrerepresentanter, forutsettes fastsatt i forskrift i medhold av siste ledd.

De styremedlemmer som sitter som representanter for de ansatte, blir - med det unntak som er nevnt i ellevte ledd - styremedlemmer med fulle rettigheter og fullt ansvar på linje med de øvrige styremedlemmene når det gjelder driften av virksomheten. En observatør vil, i likhet med det som gjelder for ordinære ansvarlige selskaper, ha tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett i styret.

Bestemmelsen i niende ledd regulerer de ansattes rett til styrepresentasjon i selskap som har mer enn 50 ansatte. Bestemmelsen svarer til aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997 § 6 - 4 annet ledd.

Tiende ledd innfører obligatorisk representasjon i selskap som har flere enn 200 ansatte. Bestemmelsen svarer til aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997 § 6 - 4 tredje ledd.

Som nevnt er de ansattes styrerepresentanter i utgangspunktet styremedlemmer med samme rettigheter og plikter som de øvrige styremedlemmer. Det er imidlertid i ellevte ledd fastsatt at hvor et interkommunalt selskap måtte være tillagt myndighet til å treffe enkeltvedtak eller utferdige forskrifter, jf forvaltningsloven § 2, skal de ansatte ikke være med på slike avgjørelser.

Tolvte ledd gir hjemmel til å gi forskrifter om ansattes representasjon i styret. Bestemmelsen svarer til aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997 § 6 - 4 fjerde ledd.

§ 11 Innkalling til styremøte

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en sakliste utarbeidet av styrelederen.

Til § 11

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første ledd slår fast at det er styrelederens ansvar å sørge for at det avholdes styremøter når det trengs for behandling av sak som skal styrebehandles. Styret vil som regel legge opp til å møtes regelmessig. I praksis vil styret derfor selv sette opp en møteplan som skal gjelde dersom ikke annet særskilt blir avtalt. Det kan imidlertid oppstå spesielle situasjoner som gjør det nødvendig å ha styremøter utenom den eventuelt fastsatte møteplanen. Likeledes kan enkeltpersoner som nevnt i annet punktum kreve at styret blir sammenkalt.

Første ledd tredje punktum fastslår også at daglig leder har møte- og talerett i styret.

Loven pålegger ikke daglig leder møteplikt, men styret kan, som følge av sin overordnede stilling i forhold til daglig leder, pålegge vedkommende en slik møteplikt - generelt eller for den enkelte gang. Det normale vil være at daglig leder er til stede og redegjør for de saker som administrasjonen legger fram for styret.

Annet ledd fastslår at det er styrelederens ansvar å forestå innkallingen til styremøte. Hva som er rimelig tid, vil variere, og det må under enhver omstendighet vurderes konkret ut fra hva som vil være en forsvarlig behandling av styresaker.

§ 12 Saksbehandlingen i styret

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.

Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.

Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Til § 12

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen om beslutningsdyktighet i første ledd svarer til prinsippet nedfelt i kommuneloven § 33. Selskapsavtalen kan stille strengere krav til fremmøte.

Annet ledd fastslår at styremøtet ledes av lederen. Nestlederen leder bare møtet dersom lederen ikke er tilstede.

Det følger av tredje ledd at et forslag må ha fått tilslutning fra flertallet av de tilstedeværende for å bli vedtatt, og flertallet må representere mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer, jf at styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Som i representantskapet, er det møtelederens stemme som er avgjørende dersom det blir stemmelikhet ved avstemningen over et forslag.

Bestemmelsen åpner for at man kan fastsette noe annet i selskapsavtalen enn at vedtak i styret fattes med alminnelig flertall. Bestemmelsen tar sikte på at det kan fastsettes særskilte regler for enkelte typer av saker. Loven er prinsipielt ikke til hinder for at det kan fastsettes i selskapsavtalen at alle styrevedtak skal være enstemmige eller fattes med et nærmere angitt kvalifisert flertall for å være gyldige. En slik bestemmelse i selskapsavtalen vil imidlertid kunne gjøre det vanskelig for styret å treffe vedtak.

Fjerde ledd gjelder protokollasjon fra styremøtene.

§ 13 Styrets myndighet

Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.

Til § 13

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første ledd legger ansvaret for forvaltningen av selskapet til styret. Styrets kompetanse og plikter etter denne bestemmelsen svarer til den kompetanse og de plikter som etter de tilsvarende bestemmelser i aksjeloven av 1976 og selskapsloven av 1985 ligger til styret i selskaper etter disse lovene, jf aksjeloven § 8 - 7 og selskapsloven § 2 - 13.

Med «forvaltningen» av selskapet menes ledelsen av selskapets virksomhet i vid betydning og ansvaret for at de verdier som deltakerne har i selskapsforholdet, anvendes i samsvar med formålet. Styret skal påse at virksomheten drives i overensstemmelse med «bedriftens formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet». Styrets myndighet og kompetanse i et selskap organisert etter lovutkastet, er således videre enn styrets myndighet og kompetanse i en virksomhet organisert etter gjeldende kommunelov § 27 hvor styrets myndighet er begrenset til virksomhetens drift og organisering.

Ved etableringen av selskapet er det styrets ansvar at virksomheten startes opp i samsvar med formålet og andre stiftelsesforutsetninger, og styret har både da og senere et ansvar for at det etableres rutiner og administrative organisasjonsformer som gjør det mulig for dem som står for den daglige driften, å drive selskapet i tråd med de forutsetninger og vilkår som er lagt til grunn i selskapsavtalen og i instrukser m.v. fra representantskapet og styret. Styrets ansvar er således et overordnet ansvar, og det omfatter såvel driftsmessige aspekter - at virksomheten er i tråd med formålet og at dette nås best mulig - som økonomiske aspekter. Styret har ansvaret for at økonomiforvaltningen og kontrollen av den, herunder bokførings- og revisjonsordningen, er tilfredsstillende.

Styret må se til at selskapets virksomhet drives i tråd med årsbudsjettet og at lovens økonomibestemmelser ellers blir etterlevet. Der hvor selskapet driver virksomhet med et sterkt forretningsmessig preg, kan det overordnede formålet med selskapet fra eiernes side være best mulig avkastning på den innskutte kapital. Slike virksomheter vil imidlertid ofte være organisert som aksjeselskap. Det mer typiske vil nok være at formålet er å dekke et eller annet kommunalt behov for de deltakende kommuner/fylkeskommuner. Det vil da være et ansvar for styret å påse at formålet blir realisert på en mest mulig regningssvarende måte innenfor rammen av de tilgjengelige ressurser. I begge tilfeller vil det være et ansvar for styret at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt. Under enhver omstendighet må styret holde seg orientert om utviklingen innen den sektor selskapet virker, for å kunne være i stand til å vurdere om formålet oppnås på den best mulige måte. Styret må sørge for å tilpasse de virkemidler det tar i bruk, bl.a. når det gjelder rapporterings- og andre administrative rutiner og organisasjonsmåter internt i selskapet, til de behov selskapet har. Til dette hører at styret må disponere selskapets midler innenfor rammen av de vedtatte budsjetter, slik at selskapet kan ha tilstrekkelig utstyr og kvalifisert personell til å løse de oppgaver som selskapet er pålagt. Styret har også et overordnet ansvar for at selskapet overholder den alminnelige rammelovgivning for selskapet og den virksomhet det driver, så som f.eks. verne-, regulerings- og miljølovgivning, lovgivning om rapportering til offentlige myndigheter, skatte- og avgiftslovgivning m.v.

Styret er underordnet representantskapet som selskapets høyeste myndighet, og må rette seg etter instrukser og pålegg fra dette, dersom annet ikke fremgår av lovens bestemmelser (f.eks. bestemmelsen i § 29 første ledd om at forslag om utdeling av selskapets midler må komme fra styret eller godkjennes av styret) eller av selskapsavtalen.

Det kan bestemmes i selskapsavtalen at enkelte nærmere angitte disposisjoner, som normalt vil høre inn under styrets ansvarsområde, ikke kan gjennomføres uten representantskapets godkjennelse, jf § 7 annet ledd.

Dersom styret opptrer i strid med slike eventuelle instrukser eller pålegg, men ellers holder seg innenfor de rammer for styrets myndighet som trekkes opp i loven og selskapsavtalen, vil det ikke nødvendigvis kunne påberopes overfor en aktsom, godtroende tredjeperson at styret opptrådte i strid med representantskapets instrukser eller pålegg, se § 17.

Deltakerne, dvs. den enkelte kommune/fylkeskommune, har ingen instruksjonsrett overfor styret eller enkeltmedlemmer av styret slik de har overfor sine representantskapsmedlemmer.

Selskapet skal i tillegg til representantskap og styre ha en daglig leder, jf § 14. Styrets overordnede ansvar innebærer at det har instruksjons- og omgjøringsmyndighet i forhold til daglig leders disposisjoner. Etter annet ledd skal styret føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Dersom styret har mistanke om at daglig leder svikter, plikter styret å gripe inn. Når det gjelder omgjøringsadgangen, er den - som i andre situasjoner der omgjøring kan være aktuelt - avhengig av at selskapet ikke er bundet i forhold til tredjeperson.

§ 14 Daglig leder

Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet.

Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

Til § 14

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Paragrafens første ledd fastslår at selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret, dersom det ikke er fastsatt i selskapsavtalen at ansettelsesmyndigheten tilligger representantskapet. Det organ som har ansettelsesmyndigheten, vil normalt også ha oppsigelsesmyndigheten. Daglig leder er ansatt i selskapet og er omfattet av bl.a. arbeidsmiljøloven.

Det er selve funksjonen, daglig leder, som omhandles i loven. Loven er ikke til hinder for at selskapet gir daglig leder en annen tittel, f.eks. administrerende direktør, forretningsfører e.l.

Daglig leders oppgave er angitt i annet ledd. Daglig leder forestår «den daglige ledelse av selskapet». Styret har etter § 13 et overordnet ansvar for at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet. Daglig leders oppgave er gjennom sin daglige ledelse av virksomheten å gjennomføre dette i praksis. I dette arbeidet er daglig leder også underlagt styrets instruksjonsmyndighet, og som nevnt i merknaden til § 13, har styret også en omgjøringsadgang i forhold til daglig leders beslutninger.

Daglig leders ansvarsområde er negativt avgrenset gjennom tredje ledd som angir at «saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning» ikke omfattes av daglig leders myndighetsområde, se nærmere nedenfor.

Tredje ledd avgrenser daglig leders myndighet mot saker som er av «uvanlig art eller av stor betydning». Hva som i det enkelte selskap vil være saker av «uvanlig art eller stor betydning», vil variere fra selskap til selskap etter virksomhetens art og omfang, og selskapets størrelse. Vurderingen av spørsmålet må også ses i lys av konkretiseringsgraden i selskapets budsjett og instrukser eller retningslinjer fastsatt av styret eller representantskapet. Selv om en sak isolert sett kan synes å være av «uvanlig art» og/eller «stor betydning», vil det kunne falle innenfor daglig leders ansvarsområde å fatte beslutning i saken dersom det av selskapets budsjett klart går frem hva slags beslutning selskapet skal ta. Daglig leders oppgaver vil da være å gjennomføre styrets og representantskapets vedtak. Også i andre enkeltsaker som er av uvanlig art eller stor betydning, kan styret delegere avgjørelsesmyndighet til daglig leder.

Dersom daglig leder har gått utenfor sin kompetanse når det gjelder inngåelse av avtaler med tredjeperson, beror det på de alminnelige avtale- og selskapsrettslige regler om avtalen skal kunne gjøres gjeldende mot selskapet, se § 17.

§ 15 Inhabilitet

Om inhabilitet for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40 nr 3 tilsvarende.

Til § 15

Bestemmelsen har samme innhold som NOU-forslaget, men den uttrykkelige henvisningen til forvaltningslovens regler om inhabilitet er tatt ut. Kommuneloven § 40 nr 3 henviser til forvaltningsloven II, og det vil derfor være tilstrekkelig at bestemmelsen her henviser til kommunelovens bestemmelse om inhabilitet.

Inhabilitet vil inntre for selskapets ansatte og for medlemmene av selskapets styrende organer både når det gjelder tilrettelegging av en sak og for den endelige beslutning i saken, så fremt vilkårene i forvaltningsloven § 6 er til stede. Med unntak av de tilfellene som omhandles i kommuneloven § 40 nr 3 kan inhabilitet inntreffe i alle typer av saker, og det er saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap. II som vil gjelde for behandlingen av selve inhabilitetsspørsmålet og de konsekvenser en eventuell inhabilitet har på behandlingen av saken.

Særlige spørsmål oppstår når de ansatte er representert i styret. De ansattes representanter skal normalt ikke anses som inhabile i saker som angår f.eks. de ansattes alminnelige lønns- og arbeidsforhold, se. f.eks. Frihagen «Forvaltningsrett» (1992) bind II, s. 106 flg. Annerledes kan situasjonen være der det dreier seg om en sak hvor de ansattes organisasjon(er) er direkte part(er) i en sak, og hvor den ansatte representant har en ledende stilling i vedkommende organisasjon.

§ 16 Selskapets representasjon

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap.

Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 14.

Til § 16

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første ledd innebærer at det er styret som har den generelle kompetansen til å representere selskapet utad, herunder binde selskapet overfor tredjeperson ved avtaleinngåelse. Styret er ikke det eneste organ som etter loven representerer selskapet utad. Etter tredje ledd kan også daglig leder opptre på selskapets vegne, men dette er begrenset til saker som går inn under begrepet «daglig ledelse».

Det er styret som tegner selskapets firma. Retten til å tegne firma kan styret etter annet ledd tildele daglig leder og ett eller flere styremedlemmer. Det kan også bestemmes at de som har slik rett til å tegne firma, må gjøre det i fellesskap.

Representasjonsreglene i første og annet ledd må ses i sammenheng med foretaksregisterloven § 3 - 4, jf § 3 - 3 nr 10 som fastsetter at Foretaksregisteret skal inneholde opplysning om hvem som representerer selskapet utad. Se også foretaksregisterloven § 3 - 7 tredje ledd om hvilke begrensninger i representasjonsretten som kan registreres.

Tredje ledd gir daglig leder en selvstendig rett til å representere selskapet utad innenfor sitt myndighetsområde.

§ 17 Overskridelse av representasjonsretten

Bestemmelse om signaturrett som nevnt i § 16 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent begrensningen.

Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Til § 17

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første ledd første punktum fastsetter at bestemmelse om signaturretten som nevnt i § 16 annet ledd kan gjøres gjeldende i forhold til en tredjeperson som kjente eller burde kjent bestemmelsen. Dette gjelder selv om den ikke er registrert i Foretaksregisteret. I forhold til en tredjeperson som er i god tro, kan slike bestemmelser gjøres gjeldende når de er registrert i Foretaksregisteret. Bestemmelsen her må ses i sammenheng med foretaksregisterloven § 3 - 7 tredje ledd.

Annet ledd regulerer forholdet til tredjeperson der noen som handler på vegne av selskapet går utover det vedkommende har rett til i forhold til selskapet. Bestemmelsen regulerer selskapets mulighet til å påberope overfor tredjeperson at forvaltningssaker skal godkjennes av representantskapet, jf § 7 annet ledd første punktum. Bestemmelsen svarer til selskapsloven § 2 - 22 annet ledd.

§ 18 Årsbudsjettet

Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår.

Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften.

Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven § 45 nr 4, forsåvidt angår tilskuddet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker.

Til § 18

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, bortsett fra at det er presisert at tredje ledd bare gjelder deltakere som er kommuner eller fylkeskommuner. For et interkommunalt selskap som er deltaker vil bestemmelsen i tredje ledd ikke være relevant, ettersom det ikke skal skje noen godkjenning av selskapets budsjett.

Første ledd fastsetter en plikt for selskapet til å utarbeide budsjett. Loven setter ikke nærmere krav til når budsjettet må være vedtatt av representantskapet, men det bør være vedtatt før årets begynnelse. Hvis det forutsettes tilskudd fra deltakerne, må budsjettet være vedtatt så tidlig at deltakerne kan innpasse tilskuddet i sine budsjetter.

Loven oppstiller ingen nærmere krav til selve budsjetteringen. Slike krav vil fremgå av forskrifter gitt med hjemmel i siste ledd. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan det også gis forskrifter om budsjettering i selskaper som etter forskrift gitt med hjemmel i § 27 tredje ledd siste punktum skal føre regnskap etter regnskapsloven. Budsjettet vil under enhver omstendighet måtte utarbeides på en slik måte at det lar seg gjøre å kontrollere om de materielle regler for økonomiforvaltningen i selskapet blir fulgt: at lånemidler ikke brukes til annet enn de formål som er fastsatt i loven, og at lovens § 22 ikke blir overtrådt.

Det er ikke regulert i loven hvorledes saksbehandlingen i budsjettsaker skal være, utover bestemmelsen i § 7 om at det er representantskapet som er budsjettmyndighet. Normalt vil budsjettforslag utarbeides av selskapets administrasjon. Forslaget blir så behandlet av selskapets styre som legger det frem for representantskapet. Deltakerne kan fatte beslutning om budsjettprosedyren, men hvis det ikke er gjort, vil det være opp til selskapets egne organer, i siste instans representantskapet selv, å utarbeide regler om dette.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder uavhengig av hvilke prinsipper for budsjettering som selskapet ellers skal følge.

De interkommunale selskapers økonomi vil i mange tilfelle være nært knyttet opp mot deltakernes. I den utstrekning selskapets budsjett forutsetter at deltakerne skyter inn midler i virksomheten, må slike tilskudd også innarbeides i deltakernes egne budsjetter som en utgiftspost. Etter kommuneloven § 45 nr 4 skal kommuners budsjetter gjøres til gjenstand for departementets lovlighetskontroll. Myndigheten er delegert til fylkesmannen. Dersom det kommunale tilskuddet er noe deltakerne allerede er forpliktet til etter selskapsavtalen, vil det normalt ikke kunne reises innvendinger fra statens side når det gjelder tilskuddet, fordi kommunen vil være rettslig forpliktet til å betale. Hvis det kommunale tilskuddet som selskapet budsjetterer med, derimot forutsetter en frivillig medvirkning fra deltakernes side, vil tilskuddet måtte ses på samme måte som andre typer utgifter som departementet/fylkesmannen må vurdere dersom kommunens budsjett ikke finnes å være i samsvar med kommunelovens krav.

Tredje ledd innebærer at selskapets budsjett i slike tilfeller avhenger av at fylkesmannen ikke har innvendinger mot de deltakende kommuners budsjetter, eventuelt at fylkesmannen finner å kunne akseptere tilskuddet separat, selv om det er andre elementer i budsjettet (budsjettene) som må behandles på nytt i kommunen(e).

I fjerde ledd gis forskriftshjemmel for departementet. Departementet kan med hjemmel i denne bestemmelsen utarbeide nærmere regler om årsbudsjettets innhold, herunder hvilken detaljeringsgrad som budsjettet må ha fra representantskapets side. Slike forskrifter kan utarbeides særskilt for forskjellige typer av virksomhet. Departementet kan også, på samme måte som for kommunene, gi bestemmelser om delegasjon av budsjettmyndighet, slik at representantskapets budsjett ikke nødvendigvis må være helt detaljert, men kan fastsettes i større rammer dersom det er ønskelig at f.eks. selskapets styre, eventuelt også daglig leder, bør kunne foreta selvstendige budsjettdisposisjoner innenfor disse rammene. Med hjemmel i bestemmelsen her kan departementet også fastsette frister for inndekking av underskudd. Slike frister kan eventuelt fastsettes forskjellig for ulike typer av virksomhet.

§ 19 Budsjettavvik

Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett.

Til § 19

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Når årsbudsjettet er endelig, representerer det en plan for virksomheten som setter en ramme for styrets ledelse av selskapet, jf § 13 første ledd. Årsbudsjettet er bindende i den forstand at styret og daglig leder i driften av selskapet er forpliktet til å følge budsjettet slik dette er vedtatt av representantskapet. Det vil imidlertid kunne oppstå uforutsette situasjoner som endrer budsjettforutsetningene, og bestemmelsen regulerer nærmere hvorledes selskapets organer i så fall skal forholde seg.

Hvis det viser seg at det blir en vesentlig svikt i de budsjetterte inntekter, eller en tilsvarende økning i de budsjetterte utgifter i løpet av året, vil budsjettet måtte justeres. Selskapets styre, som etter § 13 har ansvaret for at selskapet holder seg innenfor sitt budsjett, har plikt til i så fall å varsle representantskapets medlemmer. Dette innebærer at hvert enkelt medlem skal varsles. På det representantskapsmøtet som representantskapets leder da skal innkalle til, skal styret redegjøre for den situasjon som er oppstått, årsaken til den og fremlegge forslag til budsjettendringer. Vedtak om justering må foretas av representantskapet som budsjettmyndighet.

Vesentlighetskravet svarer til kommuneloven § 47 første ledd. Det må være tale om endringer som forrykker budsjettbalansen, dvs. som vesentlig endrer driftsresultatet, eller som nødvendiggjør en omfordeling av ressurser internt i selskapet.

At budsjettet er bindende, innebærer ikke at bare utgifter som er inkludert i budsjettet, kan dekkes. Uforutsette utgifter som påløper, og som selskapet er rettslig forpliktet til å betale, må dekkes uansett budsjettsituasjonen. Det er ikke påkrevet at det foreligger rettskraftig dom eller annet tvangsgrunnlag før utbetaling skjer - det er tilstrekkelig at selskapet selv mener seg rettslig forpliktet. Dersom slike uforutsette utgifter er så store at de representerer en vesentlig økning i forhold til det budsjetterte, vil bestemmelsen her komme til anvendelse.

§ 20 Økonomiplan

Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.

Til § 20

Bestemmelser identisk med NOU-forslaget.

Første ledd fastslår at i likhet med hva som gjelder for kommuner og fylkeskommuner, må interkommunale selskaper utarbeide økonomiplan. Planen skal vedtas av representantskapet. Den skal gi en oversikt over den sannsynlige utvikling for de neste fire år for selskapet, og skal ájour-føres hvert år. Bestemmelsen gir en oppregning av hvilke elementer som må inngå i planen, men er selvsagt ikke til hinder for at planen omfatter andre forhold i tillegg. Økonomiplanen skal imidlertid ikke representere noen fullstendig og detaljert oversikt over selskapets økonomi og virksomhet i planperioden, fordi det under enhver omstendighet vil hefte betydelig usikkerhet omkring mange av de forhold økonomiplanen må bygge på. Presisjonsnivået og omfanget av planen vil måtte tilpasses det enkelte selskap. Dette vil kunne variere fra sektor til sektor.

Det er ikke satt noen tidsfrist for vedtakelsen av økonomiplanen innen det enkelte år, og representantskapet, som er det organ som skal behandle og vedta planen, jf § 7, bestemmer selv tidspunktet.

Annet ledd hjemler adgang for departementet til å gi forskrift om økonomiplanens nærmere innhold. Den hjemler imidlertid ikke en adgang til å stille krav om opplysninger ut over den type av informasjon som er nevnt i loven.

§ 21 Realiserte verdier

Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 25, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.

Til § 21

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget. På bakgrunn av sammenhengen med § 25 nr 1 har den likevel fått en noe endret betydning.

Bestemmelsen har utspring i det samme formuesbesvaringsprinsippet som er nedfelt i kommuneloven § 48 nr 2. Etter NOU-forslaget rakk ikke bestemmelsen like langt som bestemmelsen i kommuneloven. Etter NOU-forslaget var det bare ved salg av eiendom eller eiendel som er av vesentlig betydning enten for selskapet eller for en eller flere av deltakerne at vederlaget ikke skulle brukes til løpende drift. Departementet er kommet til at bestemmelsen bør være parallell med kommuneloven, ettersom formuesbevaringsprinsippets innhold bør være mest mulig likt det som legges til grunn for kommunene. Ordlyden i § 25 nr 1 er derfor endret. Dette innebærer bl a at inntekter fra salg av fast eiendom ikke kan brukes til å dekke løpende utgifter. Hvorvidt det er tale om en annen større kapitalgjenstand, vil forut for gjennomføringen av salget være avklart etter § 25.

Deltakerne kan i selskapsavtalen ta inn strengere bestemmelser om bruk av midler innkommet ved salg av større kapitalgjenstander.

§ 22 Låneopptak og garantitilsagn

Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak.

Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Slikt lån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.

Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Selskapets vedtak om å oppta lån må godkjennes av departementet.

Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd, er ugyldig.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.

Til § 22

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første ledd fastslår at samtlige deltakere må være enige for at selskapet skal kunne oppta lån uten å forelegge saken for dem på forhånd. Retten til å oppta lån må være tatt inn i selskapsavtalen. Dersom selskapet ikke har adgang til å ta opp lån på egen hånd, vil heller ikke representantskapet kunne fastsette et budsjett som forutsetter låneopptak.

Deltakerne må, dersom selskapet skal ha adgang til å ta opp lån, også bli enige om en høyeste ramme for selskapets samlede låneforpliktelser.

Det ligger i første ledd at deltakerne også må kunne stille vilkår for låneopptak, f.eks. slik at det bare kan opptas lån til særskilte formål, dvs. at det kan gis en begrensning i forhold til de vilkår som etter loven selv gjelder for låneopptak. Det kan således bestemmes at det bare kan tas opp lån til særskilte, nærmere angitte kapitalformål. Likeledes kan det fastsettes rammer for lånevilkårene - f.eks. slik at selskapet må forelegge saken for deltakerne dersom det ønsker å gå utover en fastsatt maksimal avdragstid eller høyeste angitte rentesats.

Bestemmelsen forutsettes ikke å være til hinder for at selskapet kan kjøpe varer og tjenester på kreditt i samsvar med vanlige forretningsvilkår.

Annet ledd svarer innholdsmessig til det som følger av kommunelovens § 50 mht. låneformål. Bestemmelsen er ikke til hinder for at lån opptas til lånefond, men lånefondets midler må i så fall bare benyttes til de formål som angis her. I den utstrekning spørsmålet om hvilke formål som kan finansieres med lånemidler ikke er regulert gjennom departementets budsjettforskrifter, vil spørsmålet måtte avgjøres konkret for det enkelte selskap, i siste instans av representantskapet som budsjettmyndighet. Departementet vil imidlertid også måtte vurdere spørsmålet i forbindelse med lånegodkjenningen, jf fjerde ledd.

Likviditetslån må gjøres opp før regnskapet er avsluttet for det året da lånet ble tatt opp. Unntaket er de situasjoner der det oppstår et underskudd som ikke kan inndekkes i det året der regnskapet legges frem. Det/de likviditetslån man har måttet ta opp som en følge av sviktende inntekter og/eller økte utgifter - og ikke bare som en følge av problemer med samsvar mellom utbetalingstidspunkter og tilgangen på likviditet - er det adgang til å nedbetale over det samme tidsrom som økonomiplanen eventuelt forutsetter at underskuddet skal nedbetales over.

Tredje ledd oppstiller et unntaksfritt forbud mot å gi garanti for eller pantsette eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. «Andre» vil også være selskaper som selskapet selv eier helt ut, f.eks. et aksjeselskap der det interkommunale selskapet eier samtlige aksjer. Forbudet mot garantistillelse gjelder uavhengig av om garantien gis overfor en konkret kreditor eller ikke.

Med «økonomiske forpliktelser» siktes ikke bare til lån, men også til andre forpliktelser av økonomisk art som f.eks. erstatningsansvar, rettidig oppfyllelse av avtaler av forskjellig slag o.l.

Fjerde ledd fastslår at lånevedtak, i likhet med det som gjelder for kommuner og fylkeskommuner, må godkjennes av departementet. Når godkjenningsspørsmålet skal vurderes, må det ikke bare sees hen til selskapets egen evne til å bære lånekostnadene, men også til den risiko som knytter seg til låneprosjektet, sett i sammenheng med deltakernes evne til å bære kostnadene dersom selskapet ikke selv skulle kunne klare sine forpliktelser. Departementet vil kunne nekte godkjenning selv om selskapet holder seg innenfor rammen for høyeste låneopptak.

Lånegodkjenning kan skje ved at selskapet forelegger sitt budsjett for departementet, slik at godkjenning kan gis for de lån som er ført opp på budsjettet til de budsjetterte investeringer.

Bruk av midler fra et eventuelt lånefond omfattes også av departementets godkjenningsmyndighet. Det er først ved bruken av midlene at det vil være klart hvilket prosjekt midlene skal anvendes til, og det er først da det vil være mulig å foreta den nødvendige helhetsvurdering av risiko osv.

Femte ledd fastslår at avtaler i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd er ugyldige.

§ 23 Utlegg, arrest, konkurs m.v.

Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest. Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8 juni 1984 nr 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i selskapet.

Til § 23

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen fastsetter et forbud mot at det tas utlegg eller arrest i selskapets eiendeler. Selskapet kan ved avtale pantsette sine eiendeler dersom vilkårene i § 22 tredje ledd og § 25 er oppfylt. Fordringer som er pantesikret på denne måten, kan inndrives etter de vanlige regler om tvangsfullbyrdelse, se likevel § 24 annet ledd.

Forbudet mot utlegg og arrest svarer til det som gjelder for kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven § 52. Et forbud tilsvarende kommunelovens forbud mot konkurs og gjeldsforhandling, nedfelt i kommuneloven § 55, er i annet punktum også gjort gjeldende for selskap etablert etter loven her. En selskapskreditor som ikke oppnår dekning for sin usikrede fordring hos selskapet, er henvist til å gjøre sitt krav gjeldende overfor deltakerne, jf § 3 annet ledd.

§ 24 Betalingsvansker

Har styret grunn til å tro at selskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal det straks sende representantskapet melding om forholdet. Tilsvarende melding skal sendes deltakerne. Med mindre representantskapet fremlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som deltakerne slutter seg til, skal selskapet oppløses og virksomheten avvikles, jf §§ 32 flg.

I de første seks måneder etter at melding etter første ledd er sendt til representantskapet og deltakerne, kan det ikke avholdes tvangssalg eller gjennomføres annen tvangsrealisasjon av selskapets eiendeler.

Til § 24

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen i første ledd er en parallell til statsforetaksloven § 47. Dersom styret ser at selskapet er illikvid, jf konkursloven § 1, må representantskapet og deltakerne underrettes, slik at det kan tas stilling til om virksomheten skal fortsettes og hva som i så fall kreves av tiltak, eventuelt tilførsler av midler.

Bestemmelsen i annet ledd har betydning i forhold til kreditorer som har fått sikkerhet etter avtale med selskapet, pga. forbudet mot utlegg og arrest.

§ 25 Salg av selskapets faste eiendommer m.v.

Vedtak om

1. å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller

2. å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne,

må treffes av representantskapet etter forslag fra styret.

Til § 25

Bestemmelsen er endret i forhold til NOU-forslaget. Bestemmelsen i nr 1 om avhending av fast eiendom og andre kapitalgjenstander er omformulert i forhold til NOU-forslaget. Bestemmelsen har sammenheng med § 21 og springer ut av formuesbevaringsprinsippet i kommuneloven § 48 nr 2. Se nærmere om betydningen av endringen i merknadene til til § 21.

Bestemmelsen om at vedtak som nevnt i paragrafen her bare kan fattes av representantskapet, begrenser styrets myndighet etter § 13.

Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom må alltid fattes av representantskapet. Det samme gjelder andre større kapitalgjenstander. Uttrykket «større kapitalgjenstander» er det samme som er brukt i kommuneloven § 48 nr 2. Når det i en konkret sak skal avgjøres hva som omfattes av begrepet vil derfor vurderingen måtte ta utgangspunkt i tolkningspraksis etter kommuneloven. Bestemmelsen må imidlertid ses på bakgrunn av at den begrenser styrets myndighet etter § 13, og hva som er «større kapitalgjenstander» vil variere etter både selskapets virksomhet og dets omfang. I likhet med vurderingen av begrepet «vesentlig betydning» etter nr 2 (se nedenfor) vil det kunne være relevant å trekke inn den enkelte deltakers økonomiske/faktiske situasjon i vurderingen.

På samme måte må spørsmålet om hva som er investeringer av «vesentlig betydning» etter nr 2, fortolkes i lys av at bestemmelsen innebærer en begrensning i styrets legalkompetanse etter § 13, og innholdet av begrepet vil variere etter selskapets virksomhet og dets omfang. Det vil også i noen sammenhenger kunne være relevant å trekke inn den enkelte deltakers økonomiske og/eller faktiske situasjon i vurderingen av om vesentlighetskriteriet er oppfylt. Det vil således være tale om et vedtak som etter en vurdering av både selskapets og deltakernes behov, i minst én relasjon fremstår som en vesentlig beslutning.

Representantskapets vedtak om salg m.v. etter paragrafen her kan treffes i forbindelse med budsjettbehandlingen, men kan også behandles av representantskapet som egen sak.

§ 26 Eierskifte

Selskapsandel kan bare overdras til ny deltaker med samtykke fra alle de øvrige deltakerne.

Ved eierskifte trer erververen inn i overdragerens samtlige rettigheter og forpliktelser overfor de øvrige deltakere. Erververen er på samme måte som overdrageren bundet av de beslutninger og disposisjoner som selskapet har truffet før eierskiftet, og selskapet og de øvrige deltakere kan bringe i motregning mot erververen fordringer som de ifølge selskapsforholdet har på overdrageren.

For forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskiftet, hefter overdrageren og erververen en for begge og begge for en inntil kreditor må anses å ha fritatt overdrageren for ansvar. Dersom overdrageren må oppfylle en selskapsforpliktelse, kan han straks søke sitt utlegg dekket av selskapet i tråd med bestemmelsen i § 3. Dersom overdrageren ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager etter påkrav, kan han søke sitt utlegg dekket av erververen, dersom avtalen mellom dem ikke er til hinder for det.

Overdrageren kan skriftlig anmode selskapets kreditorer om å bli fritatt for ansvar. Svarer en kreditor ikke på en slik anmodning innen 3 måneder etter at anmodningen er kommet frem, anses kreditor for å ha fritatt overdrageren for ansvar.

Til § 26

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, bortsett fra at uttrykket «deltakerkommune» i første ledd er byttet ut med det nøytrale uttrykket «deltaker».

Første ledd fastslår at overdragelse av selskapsandel krever samtykke av samtlige øvrige deltakere. Dette er i tråd med prinsipper som også ellers gjelder i selskaper der deltakerne er personlig ansvarlig for selskapsforpliktelsene, jf selskapsloven § 2 - 28. Selv om deltakerne i selskap etablert etter loven her, bare har et delt ansvar, er det ikke uten betydning for den enkelte deltaker hvem de øvrige deltakere er. Det kan f.eks. ha avgjørende betydning for i hvilken utstrekning selskapet kan gjennomføre planer de øvrige deltakerne ønsker å gjennomføre. Ved en overdragelse av selskapsandel vil selskapsavtalen måtte endres, jf at det av selskapsavtalen skal fremgå hvem som er deltaker i selskapet.

Kravet om samtykke fra de øvrige deltakere gjelder også der en deltaker ønsker å overdra bare en del av sin andel.

Bestemmelsene i annet til fjerde ledd svarer i hovedsak til bestemmelsene i selskapsloven § 2 - 30 første til tredje ledd.

§ 27 Selskapets regnskap

Selskapet skal føre regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.

Regnskapet fastsettes av representantskapet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om regnskap for interkommunale selskaper som fører regnskap etter kommunale prinsipper. Departementet kan også i forskrift bestemme at enkeltselskaper eller typer av interkommunale selskaper skal føre regnskap etter regnskapsloven i tillegg til, eller i stedet for regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper, og herunder gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om interkommunale selskapers økonomiforvaltning.

Til § 27

Bestemmelsen er endret i forhold til NOU-forslaget.

Første ledd fastslår at selskapet skal føre regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Departementet gir forskrifter om slike regnskaper.

Annet ledd fastslår at det er selskapets øverste myndighet, representantskapet, som fastsetter regnskapet/årsoppgjøret. Dette gjelder enten selskapet avlegger regnskap etter regnskapslovens eller etter kommunelovens prinsipper.

Bestemmelsen i tredje ledd første punktum er tatt inn på bakgrunn av at interkommunale selskaper reguleres i egen lov, og ikke av kommuneloven, for å gjøre det klart at departementet kan gi forskrifter om slike selskapers regnskaper. Annet punktum gir hjemmel til å bestemme at interkommunale selskaper skal føre regnskap etter regnskapsloven i tillegg til, eller i stedet for regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi de særbestemmelser om dette regnskapet som måtte være nødvendig av hensyn til de spesielle regler som gjelder for interkommunale selskapers økonomiforvaltning.

§ 28 Selskapets revisjon

Selskapet skal ha revisor som velges av representantskapet.

Til § 28

Bestemmelsen er endret i forhold til NOU-forslaget. Kravet om at selskap som fører regnskap etter regnskapsloven skal revideres av revisor som oppfyller kravet i revisorloven er strøket.

Bestemmelsen fastslår at representantskapet velger revisor. Representantskapet står fritt til å velge et privat revisjonsfirma, en av de deltakende kommuners/fylkeskommuners revisjoner eller en distriktsrevisjon.

§ 29 Utdelinger

Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt.

Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utdeling kan ikke foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse.

Til § 29

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, bortsett fra at uttrykket «deltakerkommuner» i annet ledd annet punktum er erstattet med det nøytrale uttrykket «deltaker», og det er gjort en språklig endring i siste ledd.

Første ledd fastslår at dersom vilkårene for utdeling er tilstede, jf nedenfor under annet ledd, kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler etter forslag fra styret eller med styrets samtykke, og etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. Dersom styret ikke går inn for utdeling av midler til deltakerne, kan ikke representantskapet ensidig beslutte slik utdeling. Representantskapet kan heller ikke beslutte en utdeling utover det beløp som er foreslått eller akseptert av styret, men representantskapet kan redusere utdelingen eller beslutte at et forslag om utdeling ikke skal etterkommes. Det skal i så fall gjøre vedtak om ny disponering av midlene.

Regelen om at utdeling av selskapets midler er avhengig av forslag eller i alle fall styrets samtykke, må ses i sammenheng med at det er styret som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Bestemmelsen må for øvrig ses i sammenheng med at representantskapet har kontroll over styrets sammensetning, jf § 10 annet ledd.

Vedtak som gjelder spørsmålet om utdeling av midler fattes med alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Annet ledd første punktum angir de nærmere vilkår for at utdeling kan foretas: utdeling kan bare besluttes dersom ikke midlene trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. I selskapsavtalen kan det oppstilles ytterligere krav som må tilfredsstilles før utdeling kan foretas, f.eks. regler om fondsavsetning.

Annet ledd annet punktum fastslår at utdeling ikke kan foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse. For slike deltakere skal et eventuelt utdelingsbeløp motregnes mot innskuddsforpliktelsene.

§ 30 Uttreden

Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. I selskapsavtalen kan det fastsettes en annen oppsigelsestid. Det kan også bestemmes i selskapsavtalen at partene ikke skal kunne si den opp i et nærmere angitt tidsrom.

Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet.

Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Utløsningssummen skal utbetales straks. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale.

Hvor utløsning er krevd etter annet ledd fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi umiddelbart før utløsningsgrunnen forelå. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale.

Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt.

Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å være fritatt av kreditor, jf § 26 fjerde ledd som gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder § 3 siste ledd tilsvarende.

Representantskapet eller hver av de øvrige deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. I representantskapet har den som ønsker å tre ut, ikke stemmerett i spørsmålet om å forelegge spørsmålet for departementet. Departementet kan, også selv om vilkår for øyeblikkelig uttreden finnes å være til stede, gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom, eller inntil videre, hvis samfunnsmessige interesser, herunder hensynet til publikum i en eller flere av de deltakende kommuner eller fylkeskommuner, eller hensynet til de enkelte deltakere, tilsier dette.

Er et interkommunalt selskap deltaker, skal det også legges vekt på hensynet til de kommuner eller fylkeskommuner som er deltakere i dette selskapet.

Til § 30

Bestemmelsen er i hovedsak identisk med NOU-forslaget. Det er imidlertid føyd til et nytt siste ledd. Videre er bestemmelsene om utløsningssummen endret.

Første ledd fastslår at den enkelte deltaker kan si opp deltakerforholdet i selskapet, dvs. tre ut av selskapet, og fastsetter at oppsigelse må gjøres skriftlig og med ett års frist dersom ikke kortere oppsigelsesfrist med hjemmel i annet punktum er fastsatt i selskapsavtalen. Det er ikke adgang til å avtale en lengre alminnelig oppsigelsesfrist, men det er i tredje punktum åpnet for å avtale at avtalen skal være uoppsigelig i en viss tid.

Uttreden kan erklæres ensidig fra den som ønsker å tre ut, og uten at det i forhold til de andre deltakerne er nødvendig å angi noen særskilt grunn for ønsket om uttreden. I oppsigelsestiden er den som har sagt opp fremdeles deltaker i selskapet og har sine deltakerrettigheter og -plikter i behold. Deltakerens medlemmer av representantskapet blir således sittende i sine verv og deltakeren har krav på utdeling i samme grad som de øvrige deltakere. Samtidig blir deltakeren ansvarlig for forpliktelser som selskapet pådrar seg i perioden. Ved sin uttreden - når det er gått ett år (eventuelt kortere tid dersom selskapsavtalen åpner for det) fra oppsigelsen - har vedkommende kommune eller fylkeskommune krav på å motta utløsning beregnet på grunnlag av selskapets formuesstilling ved oppsigelsesfristens utløp, men med den reservasjon som fremgår av tredje ledd.

Kravet på utløsningssummen rettes mot selskapet. Den uttredende deltaker får da en kreditorposisjon overfor selskapet som kan kreves dekket straks etter tredje ledd.

Annet ledd gir en deltaker rett til å tre ut med øyeblikkelig virkning - dvs. uten oppsigelsestid - når hans deltakerrett er krenket ved vesentlig mislighold. Hvorvidt vilkåret etter annet ledd er oppfylt, vil i det enkelte tilfelle måtte bero på en konkret vurdering. Således vil hva som er «vesentlig mislighold» ha sammenheng med hvilken skade selskapet eller deltakerne er påført ved misligholdet, hvilken betydning skaden har for den som ønsker uttreden, misligholderens subjektive forhold, i hvilken utstrekning skaden kan rettes opp osv. Ikke et hvert mislighold av selskapsavtalen eller loven her vil kunne føre til rett til uttreden etter annet ledd.

Tredje ledd har bestemmelse om utløsningssummens beregning og forfallstid ved uttreden etter første ledd. Den uttredende kommune har - med mindre annet fremgår av selskapsavtalen - ikke krav på en høyere utløsningssum enn det som svarer til verdien av de midler vedkommende deltaker har skutt inn. Nettoverdien av eierandelen kan i mange selskaper være vesentlig høyere enn innskuddet. Dersom nettoverdien av andelen er mindre verdt på utløsningstidspunktet enn verdien av det vedkommende deltaker har skutt inn, vil det likevel være nettoverdien som vil gjelde som utløsningssum.

Bestemmelsen om utløsningssummen i tredje ledd annet punktum, har sammenheng med at interkommunale selskaper ofte vil kunne ha en bredere samfunnsmessig målsetting enn et rent økonomisk siktemål. Bestemmelsen er motivert ut fra et ønske om å motvirke at en deltakerkommune i slike tilfeller trekker seg ut av samarbeidet ut fra snevre økonomiske egeninteresser. Bestemmelsen kan imidlertid fravikes ved avtale, og departementet antar at mulige urimelige utslag kan avverges ved at det inngås avtale om en annen løsning. Departementet er etter dette blitt stående ved lovutvalgets forslag, når det gjelder uttreden etter første ledd. Slike avtalebestemmelser kan tas inn i selskapsavtalen, men kan også avtales med den uttredende deltaker i forbindelse med uttredelsessituasjonen.

Bestemmelsen i fjerde ledd fastslår at den deklaratoriske hovedregel der uttreden skjer etter annet ledd, er at utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi uten hensyn til om denne overstiger verdien av deltakerens innskudd eller ikke. Bakgrunnen for dette er at bestemmelsen i tredje ledd vil kunne virke urimelig i misbrukssituasjonen. Dersom en deltakers rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet, kan det være uhensiktsmessig om den rammede må kreve selskapet oppløst etter § 32 annet ledd for å få ut sin reelle andel av selskapsmassen.

Femte ledd fastslår at selskapet har et krav på den uttredende deltaker dersom dennes andel har negativ verdi, hvis ikke annet er avtalt.

Sjette ledd fastsetter at den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene slik de er påløpt på det tidspunkt uttreden finner sted. Ved uttreden vil selskapsavtalen måtte endres, og det vil fremgå av Foretaksregisteret hvilke deltakere selskapet har videre - forutsatt at meldeplikten er oppfylt. Det fremgår av foretaksregisterloven § 4-2 hvem som har ansvar for å sende melding om uttreden til registeret. Etter foretaksregisterloven § 4-6 første ledd første punktum har den uttredende deltaker adgang til selv å melde sin uttreden.

Den uttredende deltaker kan ta opp spørsmålet om fritak fra ansvar for selskapsforpliktelsene med selskapets kreditorer etter regelen i § 26 fjerde ledd.

Dersom ansvar blir gjort gjeldende overfor den uttredende, har vedkommende deltaker sitt regresskrav i behold, jf sjette ledd annet punktum.

Syvende ledd fastslår at deltakerkommunenes beslutning om å tre ut av selskapet kan bringes inn for departementet av selskapet selv (representantskapet) eller av en av de øvrige deltakere, dersom dette skjer innen en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Departementet kan gi pålegg om at den uttredende fortsetter som selskapsdeltaker inntil videre eller for en nærmere angitt tid. Departementet kan bestemme dette dersom det finner at samfunnsmessige interesser eller hensynet til de enkelte deltakerkommuner tilsier det.

Departementets vurderingstema når det skal ta standpunkt i saken, er hvorvidt de samfunnsmessige interesser, bl.a. hensynet til publikum i de berørte kommuner, eller hensynet til deltakerkommunene tilsier en fortsettelse av selskapsforholdet med samtlige deltakere.

Dersom departementet ikke gir adgang til uttreden, vil selskapet måtte fortsette med den selskapsavtale som forelå på tidspunktet for oppsigelsen. Departementet har ikke, som etter kommuneloven § 27, en selvstendig myndighet til å pålegge kommunene å danne et selskap etter loven her. Departementet har således ikke hjemmel til å fremtvinge en fortsettelse av selskapet med f.eks. et annet innhold i selskapsavtalen. En justering av selskapsavtalen forutsetter tilslutning fra deltakerne.

§ 31 Utelukkelse

Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine forpliktelser i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakere enstemmig beslutte at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet. Den som er besluttet utelukket, skal underrettes skriftlig, og deltakerens representanter i representantskapet må umiddelbart fratre.

Deltakere som det er truffet vedtak om betalingsinnstilling for, jf kommuneloven § 56, kan så lenge betalingsinnstillingen er i kraft, ikke utelukkes på grunn av mislighold av betalingsforpliktelser overfor selskapet.

Den deltaker som utelukkes, har krav på utløsning i selskapet etter reglene i § 30 tredje ledd. Verdien av deltakerens andel skal i tilfelle fastsettes på grunnlag av selskapets nettoverdi umiddelbart før det forhold oppsto som førte til krav om utelukkelse. Er andelens verdi negativ, er dette deltakerens tapsandel som skal innbetales. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale.

Den utelukkede deltaker fortsetter å hefte for sin andel av forpliktelser som påhviler selskapet på det tidspunkt kravet om utelukkelse ble reist, inntil deltakeren eventuelt er fritatt eller kan anses fritatt av kreditor, jf § 26 fjerde ledd som får tilsvarende anvendelse.

Den deltaker som utelukkes kan bringe spørsmålet om utelukkelse inn for departementet innen en måned etter at deltakeren har mottatt melding om utelukkelse.

Til § 31

Bestemmelsen er i hovedsak identisk med NOU-forslaget. Utrykket «kommune» i fjerde ledd er imidlertid erstattet med utrykket «deltaker». Femte ledd er endret slik statlig overprøving av utelukkelse er avhengig av klage fra den utelukkede.

Første ledd fastslår at dersom en deltaker vesentlig misligholder sine forpliktelser etter selskapsavtalen kan de øvrige detakere beslutte at vedkommende deltaker skal utelukkes (ekskluderes). Det samme gjelder dersom misligholdet består av vesentlige brudd på forpliktelser som følger av alminnelige selskapsrettslige regler, f.eks. at deltakeren opptrer illojalt overfor selskapet. Det må stilles strenge krav til vesentlighetskriteriet. Spørsmålet om forpliktelsene er vesentlig misligholdt, må bero på en totalvurdering. Det må ses hen til både misligholdets art og om det dreier seg om gjentatte tilfeller eller et enkeltstående tilfelle. Det vil også kunne være aktuelt å se hen til om det er grunn til å anta at misligholdet vil fortsette eller om virkningene av det kan repareres av den aktuelle deltaker - dersom deltakeren er villig og har evnen til det.

En viss veiledning når det gjelder innholdet i begrepet «vesentlig mislighold» finner man også i forarbeidene (NOU 1980:19) til selskapsloven § 2-36 om utelukkelse. Det understrekes der at det stilles strenge krav til oppfyllelse av vesentlighetskriteriet, og vises til typer av mislighold som kan tenkes å være aktuelle, som f.eks. at den aktuelle deltaker har voldt selskapet skade eller fare for skade.

Fra det tidspunkt deltakeren er utelukket opphører deltakerens ansvar for de forpliktelser som selskapet pådrar seg. Betydningen av manglende melding til Foretaksregisteret reguleres av foretaksregisterloven § 10-1 annet ledd. Det fremgår av foretaksregisterloven § 4-2 hvem som plikter å underrette registeret om utelukkelsen. I motsetning til hva som er tilfellet etter selskapsloven, innebærer annet leddat en deltaker i selskap etter loven her, ikke kan utelukkes (ekskluderes) av den grunn at deltakeren kommer i alvorlige betalingsvanskeligheter og det er truffet vedtak om betalingsinnstilling etter kommuneloven § 56. Heller ikke kan deltakeren pga. sin økonomiske situasjon utelukkes etter at tilsynsperioden er over og nytt budsjett og ny økonomiplan er utarbeidet - i budsjett og økonomiplan vil det være tatt hensyn til deltakerens selskapsrettslige forpliktelser. En manglende vilje til å dekke sine forpliktelser, vil imidlertid kunne representere et vesentlig mislighold som kan medføre at vilkårene for utelukkelse etter første ledd er tilstede.

Tredje ledd første punktum fastslår at deltaker som utelukkes har krav på utløsning etter reglene i § 30 tredje ledd. Når det gjelder fastsettelsen av utløsningssummen, vises det til det som er sagt foran under merknaden til § 30 tredje ledd. Kravet på utbetaling av utløsningssummen oppstår som følge av utelukkelsen. Det vil likevel av praktiske grunner kunne måtte gå noen tid før verdien av andelen kan fastslås, og forfallstiden må sees i lys av det. Der det er klart at utløsningssummen vil være begrenset til deltakerens innskudd, vil det imidlertid normalt være mulig å fastsette denne relativt raskt. I tredje punktum fastslås at deltakeren har en betalingsforpliktelse overfor selskapet dersom hans andel har negativ verdi.

Bestemmelsen i fjerde ledd om fortsatt hefte tilsvarer bestemmelsen som gjelder ved uttreden, jf merknaden foran til § 30 sjette ledd.

Femte ledd er endret i forhold til NOU-forslaget. Klagesystemet ved uttreden er gjort gjeldende for utelukkelse. Behandlingen blir da mer formalisert, noe som gir større forutberegnelighet. Statlig overprøving av utelukkelse vil etter denne bestemmelsen være avhengig av klage fra den som er utelukket.

§ 32 Oppløsning

Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre eller fylkesting treffer selv vedtak i saken. Er et interkommunalt selskap deltaker, treffes vedtaket av dets representantskap.

Den enkelte deltaker kan kreve selskapet oppløst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet og henvisning til uttreden etter § 30 ikke ville være rimelig.

Selskapet skal oppløses dersom deltakerantallet blir redusert til én på grunn av uttreden eller utelukkelse.

Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av avviklingen.

Til § 32

Bestemmelsen er i hovedsak identisk med NOU-forslaget, bortsett fra at det i første ledd er gjort en endring som følge av at departementet åpner for at interkommunale selskaper kan være deltaker i selskap etter denne loven. Det er også tatt inn et nytt tredje ledd som regulerer situasjonen der deltakerantallet blir redusert til én som følge av uttreden eller utelukkelse.

Første ledd fastslår at det kreves enighet blant deltakerne for at et interkommunalt selskap etablert etter loven her skal kunne oppløses, uten at det foreligger en situasjon som nevnt i annet ledd. Beslutningen om å oppløse selskapet må tas av kommunens eller fylkeskommunens høyeste myndighet, kommunestyret eller fylkestinget, og disse organene har ikke adgang til å delegere myndighet til å fatte beslutningen om oppløsning. Er et interkommunalt selskap deltaker, fattes vedtaket av dette selskapets representantskap, uten adgang til delegasjon. Det vil her være tilstrekkelig med alminnelig flertall i representantskapet.

Etter annet ledd kan den enkelte deltaker kreve selskapet oppløst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet og henvisning til uttreden ikke ville være rimelig. På bakgrunn av at bestemmelsen bare gjelder dersom de øvrige deltakere ikke er enige i at selskapet bør oppløses, må det stilles strenge krav til det påståtte mislighold for at en deltaker ensidig skal kunne kreve selskapet oppløst. Vurderingen av om det foreligger en tilstrekkelig grad av mislighold overfor den deltaker som ønsker oppløsning, vil bero på en totalvurdering som i stor grad vil være av samme art som den vurdering som må foretas ved en utelukkelse pga. vesentlig mislighold. Inn i totalvurderingen vil også gå det forhold at deltakeren som ønsker oppløsning, normalt bare vil ha én annen vei ut av selskapsforholdet: gjennom uttreden. Det økonomiske oppgjør ved uttreden kan i det konkrete tilfellet være slik at det fremstår som urimelig å henvise deltakeren til denne muligheten.

Uttreden eller utelukkelse som medfører at deltakerantallet reduseres til én, må likestilles med en beslutning om oppløsning. Tredje ledd regulerer denne situasjonen. Der oppløsning av selskapet skyldes forhold som omtalt i tredje ledd, gjelder fjerde ledd tilsvarende.

Fjerde ledd fastslår at oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet. Departementet står fritt i sin vurdering av om godkjenning skal gis. Dersom departementet finner at godkjenning kan gis, kan det likevel være slik at sterke samfunnsmessige hensyn tilsier at oppløsningen i såfall gjennomføres på en bestemt måte, f.eks. ved at naturalier deles slik at det oppstår færrest mulig problemer f.eks. for den befolkning som er/har vært avhengig av selskapets ytelser.

§ 33 Avviklingsstyre

Dersom departementet samtykker i oppløsning av selskapet, oppnevner representantskapet straks et avviklingsstyre. Avviklingsstyret velges av representantskapet, men den enkelte deltaker hvis representant ikke har stemt for representantskapets valg av avviklingsstyre, kan innen 14 dager etter valget kreve at valg av avviklingsstyre i stedet foretas av departementet. Selskapets styre trer ut av funksjon når avviklingsstyret er valgt.

Avviklingsstyret velges med ubestemt tjenestetid, men med en oppsigelsesfrist på tre måneder eller annen frist som representantskapet eller departementet fastsetter.

Avviklingsstyret velger selv sin leder og nestleder.

Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det å sende melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av avviklingsstyre til Foretaksregisteret. Det skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen. Foretaksregisteret skal samtidig med at registrering finner sted, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen seks måneder fra siste kunngjøring. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.

Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet.

Avviklingsstyret representerer selskapet utad.

Om innkalling og saksbehandlingen i avviklingsstyret gjelder §§ 11 og 12 tilsvarende.

Til § 33

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget, med unntak av bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum.

Når det er klart at selskapet skal oppløses, skal det oppnevnes et avviklingsstyre som forestår avviklingen.

Første ledd fastslår at avviklingsstyret velges av representantskapet, men en deltaker hvis representant i representantskapet ikke har stemt for representantskapets valg, kan kreve at valget foretas av departementet. Etter tredje punktum trer selskapets styre ut av funksjon når avviklingsstyre er valgt.

Annet ledd fastslår at avviklingsstyret fungerer på ubestemt tid.

Fjerde ledd første punktum pålegger avviklingsstyret å sende melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av avviklingsstyre til foretaksregisteret. Annet punktum slår fast at det må fremgå av meldingen til foretaksregisteret at departementet har godkjent oppløsningen. Bestemmelsen i tredje punktum om kunngjøring om at kreditorer må melde seg, har som formål å skaffe avviklingsstyret oversikt over fordringene slik at det kan foretas en ordnet avvikling. Kunngjøringen har ikke preklusiv virkning.

Femte ledd gir avviklingsstyret myndighet til å foreta de disposisjoner som er nødvendige for å avvikle selskapet på en hensiktsmessig måte, eventuelt innenfor de bestemmelser som er fastsatt av departementet i forbindelse med oppløsningen, jf § 32 fjerde ledd. Avviklingsstyret må ta standpunkt til hvorvidt selskapets daglige leder skal fortsette i sin stilling, eventuelt om det overhodet er behov for en daglig leder. Dette vil i stor utstrekning bero på selskapets art, hvor komplisert avviklingen antas å bli og hvorledes avviklingsstyret er sammensatt.

Sjette ledd fastslår at avviklingsstyret representerer selskapet utad. Det har således den samme funksjon som det tidligere styret i selskapet.

Bestemmelsen i syvende ledd fastslår at reglene i §§ 11 og 12 om innkalling til styremøte og saksbehandlingen i styret, gjelder tilsvarende for avviklingsstyret.

§ 34 Avviklingen

Avviklingsstyret skal oppta fortegnelse over selskapets eiendeler og forpliktelser og gjøre opp balanse med sikte på avviklingen.

Selskapets virksomhet kan fortsettes i den utstrekning avviklingsstyret finner det hensiktsmessig.

Selskapets midler skal omgjøres i penger om ikke samtlige deltakere er enige om naturaldeling eller annet følger av bestemmelse departementet har fastsatt for avviklingen, jf § 32 tredje ledd.

Dersom midlene skal omgjøres i penger, kan den enkelte deltaker kreve at skifteretten avgjør hvordan dette skal skje. Skifterettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan påkjæres.

Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forfalte og uomtvistede fordringer betales av selskapets midler for så vidt ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i stedet. Andre forpliktelser sikres ved at det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av forpliktelsene.

Når selskapets forpliktelser er betalt eller sikret etter forrige ledd, skal avviklingsstyret utarbeide forslag til avviklingsoppgjør som legges frem for representantskapet til godkjennelse. Forslaget skal også inneholde forslag til fordeling av eventuelt likvidasjonsutbytte. Deltaker hvis representanter ikke representerer flertallet i sak om fordeling av likvidasjonsutbytte, kan bringe spørsmålet om fordelingen inn for skifteretten som fastsetter fordelingen i kjennelse som kan påkjæres.

Når avviklingsoppgjør er vedtatt og utbetaling av likvidasjonsoppgjør er foretatt, skal avviklingsstyret straks sende melding til Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.

Til § 34

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første og annet ledd er i samsvar med tilsvarende bestemmelse i selskapsloven § 2-40. Avviklingsstyret må rette seg etter eventuelle bestemmelser fastsatt av departementet etter § 32 fjerde ledd i forbindelse med beslutningen om oppløsning av selskapet.

Tredje til sjette ledd angir den videre fremgangsmåte frem til selskapet er endelig avviklet.

Tredje ledd fastslår at selskapets aktiva skal omgjøres i penger, dersom ikke deltakerne er enige om naturaldeling eller departementets bestemmelser, jf foran, tilsier en annen løsning. Under forutsetning av at departementet ikke har satt vilkår for oppløsningen, innebærer bestemmelsen at én enkelt deltaker kan forhindre naturaldeling og kreve å få sin andel i penger. Enighet om naturaldeling må også innebære enighet om hvorledes delingen konkret skal skje - hvilken deltaker som skal få hvilke naturalier.

Fjerde ledd fastslår at dersom deltakerne ikke blir enige om hvorledes selskapets aktiver eventuelt skal realiseres i penger, kan spørsmålet av en enkelt deltaker bringes inn for skifteretten. Skifteretten står fritt i sitt valg av metode for å realisere midlene, og kan herunder velge å selge hele virksomheten under ett til en kjøper. Skifteretten fatter sin beslutning i kjennelse, og denne kan påkjæres.

Etter femte ledd skal forfalte fordringer som ikke er omtvistet, dekkes for så vidt ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i stedet. Dersom det i tillegg finnes fordringer som ikke er forfalt, som er omtvistet eller på annen måte usikre, skal det settes av midler til å dekke slike fordringer. Betaling og sikring kan bare forlanges av selskapets egne midler. Deltakerne er ikke forpliktet til å skyte inn midler for å foreta betaling og sikring. Eventuelle selskapskreditorer må forfølge deltakerne etter de ordinære bestemmelsene i loven her, jf § 36.

Dersom avviklingsprosessen fører til at det - etter at eventuelt fordringer er betalt og sikring foretatt - er midler til fordeling blant deltakerne, skal avviklingstyret etter sjette ledd fremme forslag til hvordan disse midlene skal fordeles samtidig med at det fremlegges et regnskap for selve avviklingen, jf første og annet punktum. Hvis det ikke er holdepunkter for noe annet, skal midlene fordeles i forhold til eierandel. Regnskapet og forslaget til fordeling av midler skal godkjennes av representantskapet. Medlem av representantskapet som ikke har stemt for oppgjøret, kan bringe saken inn for skifteretten som fastsetter det endelige oppgjøret i kjennelse. Kjennelsen kan påkjæres.

I syvende ledd er ansvaret for å sende melding til Foretaksregisteret om at selskapet er oppløst, lagt på avviklingssstyret.

§ 35 Sikrede midler

Dersom det er avsatt midler til dekning av fremtidige forpliktelser, bestemmer avviklingsstyret med representantskapets godkjennelse hvem som skal forvalte og utbetale de avsatte midler på deltakernes vegne.

Til § 35

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Det skal oppnevnes en tillitsmann som skal forvalte og utbetale de midler som er avsatt etter bestemmelsen om sikring i § 34 femte ledd. Det er ikke fastsatt nærmere regler om forvaltningen av midlene eller om prosedyre der det fremsettes krav som er omtvistet. Avgjørelsen av om utbetaling skal skje, må tas av tillitsmannen, som imidlertid bør innhente uttalelse fra deltakerne på forhånd.

Ved oppnevning av tillitsmann vil det også kunne fastsettes nærmere regler om regnskapsavleggelse, revisjon m.v. Behovet for slike regler vil variere med størrelsen på de avsatte midler og kompleksiteten når det gjelder de krav som er sikret.

§ 36 Deltakernes ansvar etter avvikling

Dersom det er avsatt midler til dekning av selskapets forpliktelser, jf § 34 femte ledd, skal kreditor først søke dekning av disse midler. Overfor kreditor som ikke har fått dekning, har deltakerne samme ansvar som tidligere. Bestemmelsen i § 3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Til § 36

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Deltakerne blir ikke kvitt sitt ansvar for selskapets forpliktelser gjennom avviklingen, men en kreditor er henvist til først å søke dekning i de avsatte midler.

§ 37 Foreldelse

Alle krav foreldes etter senest 3 år regnet fra det tidspunkt da selskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret, jf § 34 syvende ledd. Bestemmelsen i første punktum gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall.

Til § 37

Første punktum er identisk med NOU-forslaget. Bestemmelsene i andre og tredje punktum er nye.

Bestemmelsen i første punktum har sin parallell i selskapsloven § 2-42 annet ledd. I tilfeller der fordringen forfaller like før treårsfristen løper ut, innebærer bestemmelsen at kreditor vil ha svært kort tid til å forfølge sitt krav, og eventuelt gå til sak for å avbryte foreldelsesfristen. I motivene til NOU-forslaget heter det at bestemmelsen forutsetter at fordringen er forfalt før treårsfristen er utløpt, jf NOU 1995: 17 s 159. Ut fra ordlyden sammenholdt med motivene er det antakelig meningen at man må falle tilbake på foreldelseslovens regler der fordringer forfaller etter fristens utløp. Et slikt skille mellom fordringer som forfaller like før og like etter treårsfristens utløp, kan virke lite rimelig. I tillegg er det uheldig at sentrale deler av bestemmelsens innhold kun fremgår av motivene.

Avviklingsoppgjøret bør så langt som mulig være endelig innen en forholdsvis kort periode. Alle selskapets forpliktelser bør således kunne avvikles innen rimelig tid, og helst før registreringen av avviklingsmeldingen. Hensynet til at fordringshaverne bør ha en viss tid på å områ seg før foreldelse inntrer er på den annen side også tungtveiende. Forutsetningen om at den særskilte foreldelsesfristen i § 37 bare gjelder for krav som forfaller før utløpet av treårsfristen, er tatt inn i lovteksten.

I tredje punktum er det tatt inn en regel om at krav som forfaller før fristen utløper, likevel ikke foreldes før seks måneder etter forfall.

§ 38 Erstatningsansvar

Deltaker, medlem av representantskapet, styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret, plikter å erstatte skade som vedkommende forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, den enkelte deltaker eller andre.

Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes for såvidt dette finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.

Til § 38

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget. Den tilsvarer § 2-43 i selskapsloven.

§ 39 Ikraftsetting.

Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Til § 39

Etter denne bestemmelsen trer loven i kraft fra det tidspunkt som fastsettes av Kongen.

§ 40 Tilpassing av interkommunalt selskap med ubegrenset deltakeransvar til loven

Interkommunalt selskap som er organisert etter selskapsloven, må innen fire år etter lovens ikrafttredelse være organisert som interkommunalt selskap etter loven her. Bestemmelsen i selskapsloven § 1-1 femte ledd er ikke til hinder for at kommune eller fylkeskommune som ved lovens ikrafttreden var deltaker i selskap etter selskapsloven sammen med andre enn kommuner eller fylkeskommuner, fortsetter deltakerforholdet.

Interkommunalt selskap som før lovens ikrafttreden er stiftet med eget styre etter kommuneloven § 27 og som er eget rettssubjekt, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som interkommunalt selskap etter loven her.

Representantskapet eller tilsvarende organ hvor deltakerne utøver sin myndighet i selskapet, kan med flertall av de avgitte stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som interkommunalt selskap, samt vedta slike endringer i selskapets vedtekter som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med loven.

Ved omorganisering av interkommunalt selskap etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser mv, og forpliktelser til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Til § 40

Bestemmelsene i tredje, fjerde og femte ledd er nye i forhold til NOU-forslaget, (første og annet ledd svarer til NOU-forslaget § 39 andre og tredje ledd). Fristen for omorganisering er videre satt til fire år, i motsetning til to år som var lovutvalgets forslag. Departementet mener det er viktig at det gis tilstrekkelig tid til å kunne foreta omdannelser som for noen virksomheter kan være omfattende.

Første ledd første punktum fastslår at selskaper etablert etter selskapslovens bestemmelser, men med utelukkende kommuner og/eller fylkeskommuner som deltakere, må organiseres etter loven her innen fire-års fristen. Videre fastslås i annet punktumat utvalgets forslag til bestemmelsen i selskapsloven § 1-1 femte ledd ikke innebærer at kommuner og fylkeskommuner som på tidspunktet for bestemmelsens ikrafttreden allerede var deltakere i selskap organisert etter selskapsloven, må tre ut av selskapet. Forutsetningen er imidlertid at det var andre deltakere i tillegg til kommuner og/eller fylkeskommuner.

Bestemmelsen i annet ledd har bare betydning for interkommunale selskaper som er egne rettssubjekter og som ved lovens ikrafttreden var etablert etter kommuneloven § 27. Slike selskaper må organiseres som interkommunalt selskap etter loven her innen fire år etter lovens ikrafttreden. For selskaper som ved lovens ikrafttreden var organisert etter selskapsloven, gjelder første ledd.

Tredje ledd fastslår at det for omorganisering til interkommunalt selskap etter loven her vil være tilstrekkelig med alminnelig flertall i det selskapsorgan hvor deltakerne utøver sin myndighet. Flertallets kompetanse er begrenset til å vedta de endringer i vedtektene som er påkrevd for å tilpasse vedtektene til loven.

Bestemmelsen i fjerde ledd legger til grunn et kontinuitetsprinsipp når overføring av virksomhet til ny selskapsform er en nødvendig følge av loven. Departementet mener at omorganisering som er en helt nødvendig følge av ikrafttredelsen av loven, ikke bør utløse plikt til å innhente offentligrettslige eller privatrettslige samtykker, eller utløse offentligrettslige plikter som konsesjonsplikt, skatteplikt og dokumentavgiftsplikt. Bestemmelsen er tatt inn i loven for å sikre en mest mulig smidig overgang. Bestemmelsen har sitt mønster i statsforetaksloven § 55.

Bestemmelsen fastslår at omdanning til interkommunalt selskap etter loven her, kan gjennomføres ved at virksomheten med eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser og forpliktelser overføres til det interkommunale selskapet. Det er en forutsetning at virksomheten overføres som en helhet, og at ikke enkelte eiendeler eller rettigheter skilles ut.

Det fremgår at bestemmelsen også gir hjemmel til å overføre offentlige konsesjoner, tillatelser m.v. til selskapet uten at overføringen til det nye rettssubjektet utløser ny konsesjonsplikt m.v.

Annet punktum regulerer forholdet til fordringshaverne og andre rettighetshavere til de forpliktelser som overføres. Det sentrale er at disse må godta overføringen uten at deres samtykke kreves eller at de kan påberope seg overføringen som en opphørsgrunn. Departementet mener dette er ubetenkelig ettersom bestemmelsen bare gjelder der det skjer en omdanning til et interkommunalt selskap med fullt ansvar for virksomhetens forpliktelser. Kommunene vil ved omdanning av interkommunale selskaper etter kommuneloven § 27 og selskapsloven være ansvarlig både før og etter omdanning - riktignok med pro-rata ansvar i det nye selskapet.

Departementet har lagt vekt på hensynet til en mest mulig smidig overgang til nye organisasjonsformer og at plikt til omorganiseringer bør føre til minst mulig kostnader og ulemper for kommunene. Omorganisering som er en helt nødvendig følge av loven, bør etter departementets mening derfor ikke utløse plikt til å betale dokumentavgift. I femte ledd er det på dette grunnlag foreslått en bestemmelse om omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter m.v. i offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen. Bestemmelsen vil særlig være viktig for overføring av hjemmel til de faste eiendommer selskapet eier. Bestemmelsen vil også omfatte andre offentlige registre, så som motorvognregisteret. Bestemmelsen gir grunnlag for å registrere omdanning til ny selskapsform ved at vedkommende registreringsinstans gjør en navneendring i vedkommende register. For grunnboken vil dette innebære at det ikke blir krevd formell overskjøting av faste eiendommer. En konsekvens av dette vil være at det ikke skal betales tinglysingsgebyr eller dokumentavgift. Bestemmelsen har sitt mønster i lov av 24 juni 1994 nr 45 om omdanning av forvaltningsbedriften Televerket til aksjeselskap.

§ 41 Tilpassing av interkommunalt selskap med begrenset deltakeransvar til loven

Interkommunalt selskap med begrenset ansvar som ikke er organisert som aksjeselskap eller unntatt fra aksjeloven i medhold av § 18-2 første ledd nr 2 og 3, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som aksjeselskap eller som selskap etter loven her.

Med mindre deltakerne er enige om å organisere selskapet som selskap etter loven her, kan selskapets representantskap eller tilsvarende organ hvor deltakerne utøver sin myndighet i selskapet, med flertall av de avgitte stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som aksjeselskap hvor deltakerne får aksjer, samt treffe de vedtak som i denne forbindelse er nødvendig. Aksjekapitalen skal fordeles på deltakerne etter samme forhold som de eier selskapsformuen i det interkommunale selskapet.

Omorganisering skjer ved vedtektsendring, likevel slik at kravet til revisorerklæring i aksjeloven § 2-9 annet ledd gjelder tilsvarende.

Ved omorganisering etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser mv, og forpliktelser til det nye selskapet. Interkommunalt selskap som nevnt i første ledd med eiendomsrett eller bruksrett til vannfallsrettigheter som omfattes av lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom, skal ved omorganisering til aksjeselskap likevel være gjenstand for konsesjonsbehandling etter nevnte lov.

Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Til § 41

Bestemmelsen er ny i forhold til NOU-forslaget, med unntak av første ledd som er identisk med NOU-forslagets § 39 fjerde ledd. Departementet har satt fristen for omorganiseringer til fire år, i likhet med fristen som gjelder etter § 40.

De foreslåtte overgangsbestemmelsene kan virke «harde» mot mindretallet og mot kreditorene som tvinges til å akseptere et nytt rettssubjekt. Når det gjelder det siste, legges det vekt på at ansvarsformen vil være den samme.

Det er trolig nødvendig å tillegge flertallet en myndighet til å beslutte omorganisering i samsvar med den nye lovgivningen. Et system hvor det kreves kvalifisert flertall, kan innebære at selskapet ikke blir i stand til å treffe beslutning om en omorganisering som er tilpasset loven. Dette kan virke lammende på det interkommunale samarbeidet, og derfor være svært uheldig. Hvis selskapet ikke blir omorganisert, vil dets status bli som for et uregistrert aksjeselskap. Dette er en situasjon som bør unngås.

Det forutsettes at flertallets kompetanse bare gjelder det som er nødvendig av hensyn til den nye lovgivningen.

Første ledd gir interkommunale selskaper med begrenset ansvar (jf aksjeloven § 18-2 nr 1) en frist på fire år til å endre organisasjonsform til enten aksjeselskap eller interkommunalt selskap etter denne lov. Overgangsregelen innebærer at det i fire år fra lovens ikrafttreden likevel vil kunne eksistere interkommunale sammenslutninger med begrenset ansvar uten at de er underlagt plikt til å organisere seg som aksjeselskap.

Innen utløpet av fire-årsfristen må deltakerne velge organiseringsform - aksjeselskap eller interkommunalt selskap etter loven her. Dersom deltakerne ikke fatter beslutning om selskapsformen, vil plikten til å organisere virksomheten som aksjeselskap, følge direkte av aksjeloven § 1-1 annet ledd.

Loven gjør ingen innskrenkning i adgangen til å delta i samvirkelag eller sammenslutninger med ideelle formål.

Annet ledd første punktum forutsetter at det kreves enighet mellom deltakerne for at interkommunalt selskap som nevnt i første ledd skal organiseres som interkommunalt selskap etter loven her. Dette har sin bakgrunn i at deltakerne i motsetning til tidligere vil få ubegrenset ansvar for virksomhetens forpliktelser.

Første punktum slår fast at det for omdanning til aksjeselskap vil være tilstrekkelig med alminnelig flertall i det selskapsorgan der deltakerne utøver sin myndighet. Bakgrunnen for at det er tilstrekkelig med alminnelig flertall, er at det vil være ønskelig å unngå en situasjon der selskapet ikke blir i stand til å treffe beslutning om en omorganisering som er nødvendig som følge av ny lovgivning. Det forutsettes at flertallets bare gjelder det som er nødvendig som følge av den nye lovgivningen.

Av annet punktum fremgår det at aksjekapitalen skal fordeles etter samme forhold som gjelder for deltakernes eierandeler i det interkommunale selskapet.

Tredje ledd fastslår at omorganisering skjer ved vedtektsendring, likevel slik at kravet til revisorerklæring i aksjeloven av 1976 § 2-9 gjelder tilsvarende.

Fjerde ledd første punktum og femte ledd tilsvarer § 40 fjerde ledd, og regulerer forholdet til fordringshaverne og andre rettighetshavere til de forpliktelser som overføres. Det sentrale er at disse må godta overføringen uten at deres samtykke kreves eller at de kan påberope seg overføringen som en opphørsgrunn. Kontinuitetsprinsippet er lagt til grunn både for omdanning til aksjeselskap og for omdanning til interkommunalt selskap etter loven her.

Av annet punktum fremgår at det er gjort unntak for konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven, der det interkommunale selskapet har eiendomsrett elle bruksrett til vannfallsrettigheter som omfattes av nevnte lov. Bakgrunnen for dette er at plikten til å søke om nye konsesjoner, eventuelt unntak fra konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven er et sentralt element i statlig styring og kontroll med vannkraftressursene. Bestemmelsen gjelder omdanning til aksjeselskap. For omdanning til interkommunalt selskap etter lovutkastet om IKS er videresalg utelukket uten ny omorganisering. I disse tilfellene er det derfor ikke det samme behov for statlig styring og kontroll med omdannelsen.

Bestemmelsen i femte ledd om at rettighetshaverne må finne seg i overføring av rettsforholdet til det interkommunale selskapet vil være av betydning for alle privatrettslige rettsforhold som er knyttet til virksomheten. Departementet har her lagt vekt på at det er tale om omdanning fra en selskapsform med begrenset ansvar til en annen selskapsform med begrenset ansvar (aksjeselskap), eller til en selskapsform med ubegrenset ansvar for deltakerne (IKS).

Departementet har lagt vekt på hensynet til en mest mulig smidig overgang til nye organisasjonsformer og at plikt til omorganiseringer bør føre til minst mulig kostnader og ulemper for kommunene. Omorganisering som er en helt nødvendig følge av loven, bør etter departementets mening derfor ikke utløse plikt til å betale dokumentavgift. I sjette ledd er det på dette grunnlag foreslått en bestemmelse om omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter m.v. i offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen. Bestemmelsen vil særlig være viktig for overføring av hjemmel til de faste eiendommer selskapet eier. Bestemmelsen vil også omfatte andre offentlige registre, så som motorvognregisteret. Bestemmelsen gir grunnlag for å registrere omdanning til ny selskapsform ved at vedkommende registeringsinstans gjør en navneendring i vedkommende register. For grunnboken vil dette innebære at det ikke blir krevd formell overskjøting av faste eiendommer. En konsekvens av dette vil være at det ikke skal betales tinglysingsgebyr eller dokumentavgift. Bestemmelsen har sitt mønster i lov av 24 juni 1994 nr 45 om omdanning av forvaltningsbedriften Televerket til aksjeselskap.

9.2 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslag til lov om endringer i kommuneloven m m (kommunalt og fylkeskommunalt foretak)

I Foretaksregisterloven

I lov 21 juni 1985 nr 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

I § 3-7 skal innledningen til første ledd skal lyde:

For alle foretak som nevnt i § 3-1 til § 3-6, § 3-9 og § 3-10 samt europeiske økonomiske foretaksgrupper skal registeret dessuten inneholde opplysninger om:

Til forslag til endring i foretaksregisterloven § 3-7:

Ved at kommunalt og fylkeskommunalt foretak foreslås inntatt i egen bestemmelse i ny § 3-10 bør fellesbestemmelsen i § 3-7 gjøres gjeldende for disse foretak. I innledningen til § 3-7 er derfor «§ 3-10» føyd til. For IKS vil fellesbestemmelsene i § 3-7 automatisk gjelde etter reglene i § 3-4.

Ny § 3-10 skal lyde:

(Kommunalt og fylkeskommunalt foretak etablert etter kommuneloven)

For kommunalt og fylkeskommunalt foretak skal registeret inneholde opplysninger om:

1. Foretakets vedtekter.

2. Styremedlemmer, herunder hvem som er styrets leder og nestleder, og daglig leder.

3. Hvem som representerer foretaket utad og tegner dets firma.

4. Hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket er en del av og foretakets adresse.

5. Tidspunktet for etableringen av foretaket.

Til forslag til ny § 3-10:

Bestemmelsen fastslår hvilke opplysninger om kommunalt eller fylkeskommunalt foretak som registeret skal inneholde. Bestemmelsen skal sikre at Foretaksregisteret inneholder opplysninger om foretaket som vil være av betydning for tredjeperson i forbindelse med avtaleinngåelser med selskapet.

Nr 1 fastslår at registeret skal inneholde foretakets vedtekter. Nr 2 fastslår at registeret også skal inneholde navn på styremedlemmene, og derunder hvem som er styrets leder og nestleder. Registeret skal også inneholde navn på foretakets daglige leder.

Etter nr 3 skal registeret inneholde opplysninger om hvem som representerer foretaket utad og tegner dets firma, jf § 73.

Et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak er alltid en del av den juridiske person kommunen/ fylkeskommunen. Det følger av nr 4 at registeret skal angi hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket er en del av. Foretakets adresse skal også fremgå av registeret.

Nr 5 fastslår at tidspunktet for etablering av foretaket skal registeres. Foretaket er etablert når kommunestyret/fylkestinget har gjort slikt vedtak som nevnt i § 62 første punktum.

II Firmaloven

I lov 21 juni 1985 nr 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-2 niende og tiende ledd skal lyde:

Firma for interkommunalt selskap skal inneholde ordene interkommunalt selskap eller IKS.

Firma for kommunalt foretak skal inneholde ordene kommunalt foretak eller forkortelsen KF og firma for fylkeskommunalt foretak skal inneholde ordene fylkeskommunalt foretak eller forkortelsen FKF, og en angivelse av hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket er en del av.

Nåværende niende ledd blir nytt ellevte ledd.

Til forslag til endringer i firmaloven § 2-2:

Forslaget til bestemmelsene i niende og tiende ledd fastslår hva henholdsvis firma for interkommunalt selskap og kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal inneholde.

III Selskapsloven

I lov 21 juni 1985 nr 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 femte ledd skal lyde:

Kommune, fylkeskommune eller interkommunalt selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.

Til forslag til endringer i selskapsloven § 1-1:

Bestemmelsen har fått en tilføyelse i forhold til NOU-forslaget.

Forslaget til endring i § 1-1 femte ledd innebærer at adgangen for kommuner og fylkeskommuner til å delta i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper opphører. Dette gjelder både deltakelse i slike selskaper med andre kommuner og fylkeskommuner, og deltakelse i slike selskaper sammen med private eller statlige deltakere. Bestemmelsen avskjærer også interkommunale selskaper fra deltakelse i ansvarlige selskaper etter selskapsloven.

Forslaget gis ikke virkning for kommuner og fylkeskommuner som ved lovens ikrafttredelse var deltaker i selskap etter selskapsloven, jf § 40 første ledd i utvalgets forslag til lov om interkommunale selskaper og spesialmerknadene til denne bestemmelsen.

IV Tvangsfullbyrdelsesloven

I lov 26 juni 1992 nr 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

Ny overskrift til § 1-2 skal lyde:

Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner og interkommunale selskaper.

Nytt annet ledd skal lyde:

Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune eller et interkommunalt selskap kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf kommuneloven § 52 og lov om interkommunale selskaper § 23.

Til forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven § 1-2:

Endringene er en nødvendig følge av § 23 i lov om interkommunale selskaper, og sikrer overensstemmelse mellom lov om interkommunale selskaper og tvangsfullbyrdelsesloven.

V Kommuneloven

I lov 25 september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:

I § 11 skal overskriften lyde:

Styre for institusjon o.l.

§ 11 nr 1 og 2 skal lyde:

1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette eget styre for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner o.l. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer.

2. Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det kan her fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av administrasjonssjefen eller velges av de ansatte eller brukerne ved vedkommende institusjon. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges på denne måten, velges av kommunestyret eller fylkestinget.

Til forslag til endring i kommuneloven § 11:

Kommuneloven § 11 gjelder i dag styre for kommunale og fylkeskommunale bedrifter, institusjoner o.l. Departementet foreslår at bestemmelsen begrenses til å gjelde for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner o.l. Dette er en konsekvens av forslaget til nytt kap. 11 i kommuneloven om kommunale og fylkeskommunale foretak som vil avløse kommunale eller fylkeskommunale bedrifter etter kommuneloven § 11. Med uttrykket «institusjoner» i kommuneloven § 11 siktes det til organisatoriske enheter av mer samfunnsmessig karakter - så som skoler, helseinstitusjoner o.l., mens det med uttrykket «bedrift» siktes til virksomhet av mer forretningsmessig karakter (NOU 1990:13 s. 127). Det er imidlertid ingen klar grense mellom bedrifter og institusjoner, og det vil det heller ikke være mellom institusjoner etter kommuneloven § 11 og kommunale/fylkeskommunale foretak etter utvalgets forslag. I det uklare grenseområdet vil det være kommunestyret/fylkestinget selv som må avgjøre om en organisatorisk enhet skal betraktes som «institusjon» og dermed organiseres etter kommuneloven § 11 eller betraktes som «foretak» og organiseres etter det nye kap. 11 i kommuneloven.

§ 14 nr 3 skal lyde:

Den som er ansvarlig for regnskapet i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak eller for interkommunal eller interfylkeskommunal virksomhet som omhandlet i § 27, er utelukket fra valg til styret for foretaket eller den interkommunale virksomheten. Den som foretar revisjon for interkommunal eller interfylkeskommunal virksomhet som omhandlet i § 27, kan ikke velges til styret for virksomheten.

Til forslag til endring i kommuneloven § 14 nr 3:

Endringen innebærer at den som har ansvaret for kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks regnskaper, ikke kan velges til medlem av styret for foretaket. Videre er uttrykket «interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning» i gjeldende lov, endret til «interkommunal eller interfylkeskommunal virksomhet som omhandlet i § 27» for å gjøre det klart at bestemmelsen bare gjelder for interkommunalt samarbeid som er organisert med basis i kommuneloven § 27.

Det er også tatt inn en presisering i annet punktum, for å gjøre det klart at bestemmelsen bare gjelder interkommunalt samarbeid med basis i kommuneloven.

§ 24 nr 1 skal lyde:

Kommunestyret og fylkestinget kan tildele formannskapet eller fylkesutvalget, utvalg, styre for institusjon eller administrasjonssjefen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.

Til forslag til endring i kommuneloven § 24 nr 1:

Bestemmelsen regulerer adgangen til delegasjon av myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelse i personalsaker. Ettersom slik kompetanse etter § 67 annet ledd ligger innenfor legalkompetansen til styre for kommunalt foretak, er bestemmelsen endret slik at den ikke omhandler styre for slikt foretak. Dette er gjort ved at det generelle uttrykk «styre» presiseres til kun å omfatte «styre for institusjon» etter § 11.

§ 26 nr 1 skal lyde:

Representanter for de ansatte i kommunen eller fylkeskommunen har møte- og talerett i nemnder, når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Denne retten gjelder likevel ikke i forhold til styret for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, dersom de ansatte er representert i styret.

Til forslag til endring i kommuneloven § 26 nr 1:

I bestemmelsen om ansattes møte- og talerett er det gjort en tilføyelse, slik at de ansatte ikke har slik rett der de er representert i styret. Hverken foretakets, kommunens eller fylkeskommunens øvrige ansatte har møterett dersom de ansatte er representert ved at de er gitt styrerepresentasjon.

§ 27 nr 3 annet ledd oppheves. Nåværende nr 3 tredje ledd blir nytt annet ledd.

Nytt nr 4 skal lyde:

4. For interkommunale selskaper og andre interkommunale samarbeidstiltak som er egne rettssubjekter med ubegrenset deltakeransvar, gjelder lov om interkommunale selskaper. Departementet avgjør i tvilstilfelle om et samarbeidstiltak omfattes av første punktum.

Til forslag til endring i kommuneloven § 27 nr 4:

I kommuneloven § 27 gjøres en tilføyelse i form av et nytt nr. 4.

Nr 4 første punktum fastsetter at interkommunale sammenslutninger som er egne rettssubjekter med ubegrenset deltakeransvar omfattes av lov om interkommunale selskaper. Dette betyr at sammenslutninger som er egne rettssubjekter må organiseres etter denne loven, dersom de har ubegrenset deltakeransvar. Kommuneloven § 27 gjelder etter utvalgets forslag bare for samarbeidstiltak som ikke er egne rettssubjekter. I annet punktum er departementet gitt hjemmel til i tvilstilfelle å avgjøre om et samarbeidstiltak omfattes av lov om interkommunale selskaper. Se forøvrig kap. 9.1, merknader til §§ 1 og 2 samt kap. 6.2.

§ 29 skal lyde:

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover, med unntak av virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper. Bestemmelsene gjelder heller ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak. Bestemmelsene gjelder for andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet.

Til forslag til endring i kommuneloven § 29:

Bestemmelsen angir hvilke kommunale organer som er omfattet av kommuneloven kap. 6 - saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Ettersom saksbehandlingen i styret for kommunalt foretak er spesialregulert i § 68, er bestemmelsen endret slik at oppregningen over hvilke organer kap. 6 gjelder for, ikke omfatter styre for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, og styringsorganer for interkommunale selskaper etter lov om interkommunale selskaper.

§ 45 nr 4 skal lyde:

Departementet skal føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak.

Dersom budsjettvedtaket omfatter tilskudd til interkommunalt selskap, kan departementet, dersom det finner grunn til det, foreta en særskilt vurdering og eventuell godkjenning av tilskuddet før lovlighetskontrollen med budsjettet som helhet er gjennomført.

Til forslag til endring i kommuneloven § 45 nr 4:

Bestemmelsen gir departementet adgang til å foreta en særskilt godkjenningsvurdering av tilskudd til interkommunalt selskap. Regelen har sammenheng med § 18 tredje ledd i lov om interkommunale selskaper, som fastslår at selskapets budsjett - dersom det forutsetter tilskudd fra deltakerne - ikke er endelig før departementet (eventuelt fylkesmannen etter delegasjon) har kontrollert lovligheten av deltakernes budsjett, for såvidt angår tilskuddet. Det kan være ønskelig å skille ut vurderingen av deltakerens tilskudd til det interkommunale selskapet fra vurderingen av budsjettet for øvrig, bl.a. hvis det tar lang tid før spørsmålet om lovligheten av en deltakerkommunes budsjett kan avgjøres. Bestemmelsen her gir adgang til å godkjenne deltakerens tilskudd til det interkommunale selskapet før spørsmålet om lovligheten av deltakerens budsjett kan avgjøres.

§ 46 nr 4 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsbudsjettets innhold og om delegasjon av myndighet i budsjettsaker. I disse bestemmelser kan det gjøres unntak fra bestemmelser i denne lov når det gjelder budsjett for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

Til forslag til endring i kommuneloven § 46 nr 4:

Uttrykket «bedrift» er endret til «foretak».

§ 56 nr 3 skal lyde:

Departementet sender melding om betalingsinnstilling til kunngjøring i pressen og i Norsk Lysingsblad. Dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, skal departementet også sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret.

Til forslag til endring i kommuneloven § 56 nr 3:

I denne bestemmelsen er det gjort en tilføyelse som innebærer at departementet også skal sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret, dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

Kapittel 11 skal lyde:

§ 61 Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet gjelder for kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Kommunalt eller fylkeskommunalt foretak er en del av kommunen eller fylkeskommunen som kommunestyret eller fylkestinget har bestemt skal organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

Til § 61

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første punktum fastsetter at kapitlet gjelder for kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Bestemmelsen fastsetter med andre ord kapitlets materielle virkeområde. Det følger av reglenes plassering i kommuneloven at kommunelovens øvrige bestemmelser også vil gjelde for kommunale og fylkeskommunale foretak med mindre noe annet er særskilt bestemt.

Organisasjonsformen kan bare nyttes for virksomheter som en kommune eller fylkeskommune eier fullt ut. Foretak som har andre offentlige eller private eiere i tillegg til kommunen/fylkeskommunen, kan ikke organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Kommunalt eller fylkeskommunalt foretak opprettes ved beslutning av kommunestyret/fylkestinget. Det fremgår av § 62 første punktum at det må treffes uttrykkelig vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

Annet punktum fastsetter at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak ikke er en egen juridisk person, men er en del av kommunen/fylkeskommunen. En konsekvens av dette er at foretaket som sådant ikke selv kan ha rettigheter og plikter, men at det er kommunen, eventuelt fylkeskommunen, som er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser foretaket pådrar seg. Foretaket som sådant kan heller ikke ha partsstilling overfor domstoler eller andre myndigheter.

Reglene om kommunale og fylkeskommunale foretak er fra utvalgets side utformet med sikte på å være et tilbud for organisering av mer forretningspreget virksomhet. Organisasjonsformen er ikke søkt tilpasset virksomheter der innslaget av offentlig myndighetsutøvelse er fremtredende.

§ 62 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak

Kommunestyret eller fylkestinget skal selv treffe vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, herunder velge styre og fastsette vedtekter for foretaket. Kommunale og fylkeskommunale foretak skal registreres i Foretaksregisteret.

Til § 62

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første punktum fastslår at beslutning om at en bestemt kommunal eller fylkeskommunal virksomhet skal organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak må tas av kommunestyret/ fylkestinget selv. Kommunestyret/fylkestinget kan ikke delegere myndighet til å gjøre vedtak om at det skal opprettes slikt foretak, til andre organer.

Første punktum må ses i sammenheng med § 65 tredje ledd første punktum om at det er kommunestyret/fylkestinget selv som velger styret for foretaket. Bestemmelsen i paragrafen her innebærer at valg av medlemmer til foretakets styre inngår som en del av vedtaket om å opprette foretaket. Det fremgår dessuten av første punktum i.f. at kommunestyrets/fylkestingets vedtak om å opprette kommunalt eller fylkeskommunalt foretak også må inneholde vedtekter for foretaket. Minimumskrav til vedtektenes innhold er fastsatt i § 63.

Annet punktum fastsetter at foretaket skal registreres i Foretaksregisteret. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med utvalgets forslag til ny nr 9 i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd om registreringsplikt for kommunale og fylkeskommunale foretak.

Finansdepartementet har i sin høringsuttalelse reist spørsmålet om ikke det vil være tilstrekkelig at foretaket registreres i Enhetsregisteret og ikke i foretaksregisteret, ettersom foretaket ikke er en egen juridisk person og det heller ikke er noe krav om at foretaket må drive næringsvirksomhet. Kommunal- og arbeidsdepartementet er imidlertid blitt stående ved at foretaket bør registreres i foretaksregisteret. Vi har ved denne vurderingen lagt vekt på at foretaket skal kunne tjene som organsiasjonsform for næringsvirksomhet som er en del av kommunen som juridisk person.

§ 63 Vedtekter

1. Foretaket skal ha vedtekter som i det minste skal angi:

   1. foretakets firma eller navn

   2. foretakets formål

   3. den kommune hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor

   4. antallet styremedlemmer

   5. annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse.

2. Endring i vedtektene treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv.

Til § 63

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Nr 1 angir minimumskravene til vedtektenes innhold. Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtektene også kan regulere andre forhold enn de som er angitt i § 63.

Foretakets vedtekter skal registreres i Foretaksregisteret, jf nr 1 i utvalgets utkast til ny § 3-10 i foretaksregisterloven.

Bokstav a) krever at vedtektene skal inneholde foretakets firma eller navn. Firmaet skal inneholde prefikset/suffikset «kommunalt foretak» eventuelt «fylkeskommunalt foretak» eller «KF» eventuelt «FKF», se utkast til nytt tiende ledd i firmaloven § 2-2. Firmaet skal dessuten angi navnet på den kommune/ fylkeskommune som foretaket er en del av.

Finansdepartementet har i sin høringsuttalelse pekt på at det kan være misvisende å bruke betegnelsen «firma», og viser i den sammenheng til firmaloven § 1-1 annet ledd første punktum, der det fremgår at «firma» er det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk person. Finansdepartementet mener det kan vurderes å bruke betegnelsen «navn» der foretaket ikke driver næringsvirksomhet. Departementet er enig i dette og har endret bestemmelsen i nr 1. Der foretaket ikke driver næringsvirksomhet, nyttes betegnelsen «navn».

Bokstav b) fastsetter at vedtektene skal angi foretakets formål, dvs. den virksomhet foretaket skal drive. Bestemmelsen svarer til kravet om formålsangivelse i aksjeloven av 1976 § 2-2 nr 2 og selskapsloven § 2-3 annet ledd (c). Formålet angir den ytre rammen for foretakets virksomhet, og fastsetter dermed også rammen for styrets myndighet, jf utkastet § 67. Formålsbestemmelsen bør derfor angi klare rammer for virksomheten. Dette er blant annet også viktig for å unngå tvil om kompetanseforholdet mellom styret og andre kommunale organer. En presis angitt ytre ramme vil kunne forebygge tvil om hvilket organ innen kommunen/fylkeskommunen som har ansvar for hvilke saker.

Foretakets formål vil ha betydning i forhold til flere av kapitlets bestemmelser. Formålsangivelsen vil angi de deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet som kommunen/fylkeskommunen har organisert som kommunalt foretak (§ 61). Formålsangivelsen vil som nevnt også ha betydning i forhold til bestemmelsen om styrets myndighet i § 67. I forhold til daglig leders myndighet etter § 71 vil formålsangivelsen kunne ha betydning for hvilke saker som er av uvanlig art eller stor betydning og derfor ligger utenfor daglig leders myndighetsområde. I forhold til bestemmelsen om representasjon i § 73 vil formålet gi en ytre ramme for styrets representasjonskompetanse.

Bokstav c) krever at vedtektene må angi den kommune hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor. Bestemmelsen har først og fremst betydning for fylkeskommunale foretak, men gjelder også kommunale foretak. Det er etter loven ikke noe krav at foretaket har sitt forretningskontor i den kommune foretaket er en del av.

Bokstav d) fastsetter at vedtektene skal angi antall styremedlemmer med et fast tall. Det laveste antall styremedlemmer er tre, jf § 65 nr 1. Hvis kommunestyret/fylkestinget ønsker å endre antall styremedlemmer i løpet av styrets valgperiode, må dette gjøres ved vedtektsendring i kombinasjon med at det holdes nyvalg av medlemmer.

Bokstav e) må ses i sammenheng med at flere av bestemmelsene i kapitlet åpner for at loven kan fravikes ved at det tas inn avvikende bestemmelser i vedtektene. Dette gjelder bl.a. § 65 nr 3 annet punktum om valg av styremedlemmer av og blant de ansatte, § 66 nr 1 første punktum om styremedlemmenes funksjonstid, § 69 om vedtak som må godkjennes i kommunestyre/fylkesting, og § 70 om ansettelse av daglig leder.

Nr 2 i bestemmelsen innebærer at kommunestyret ikke kan delegere myndighet til å endre vedtektene til andre.

§ 64 Kommunalt og fylkeskommunalt foretaks ledelse

Foretaket ledes av et styre og en daglig leder.

Til § 64

§ 64 er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen fastslår at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak ledes av et styre og en daglig leder. Både styret og daglig leder er obligatoriske organer.

Styrets og daglig leders myndighet og myndighetsfordelingen mellom dem fremgår av §§ 67 og 71.

§ 65 Styrets sammensetning

1. Foretaket skal ha et styre på minst tre medlemmer.

2. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.

3. Styret velges av kommunestyret eller fylkestinget selv. I vedtektene kan det bestemmes at inntil en tredel av styrets medlemmer skal velges av og blant de ansatte ved foretaket. De ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Hvis foretaket har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om ansattes rett til representasjon i styret, som gjelder hvis de ansatte i vedtektene er gitt styrerepresentasjon. Slike forskrifter kan inneholde regler om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og bortfall av verv som styremedlem.

4. Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av kommunestyret eller fylkestinget selv.

Til § 65

Bestemmelsene i nr 3 tredje og fjerde punktum er nye i forhold til NOU-forslaget.

Nr 1 fastsetter at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal ha et styre på minst tre medlemmer. Loven setter ikke noen øvre grense for antall styremedlemmer.

Etter nr 2 kan daglig leder ikke være medlem av styret. Bestemmelsen må bl.a. ses i sammenheng med at styret etter utkastet § 67 nr 3 skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Denne tilsynsoppgaven ville bli svekket hvis daglig leder også er medlem av styret.

Nr 3 første punktum fastsetter at styret velges av kommunestyret eller fylkestinget selv. Kommunestyrets/fylkestingets valgmyndighet kan ikke delegeres, jf likevel bestemmelsen i nr 3 annet punktum.

Styret for kommunalt foretak vil være et kommunalt eller et fylkeskommunalt organ som omfattes av kommuneloven kap. 2, og reglene i kommuneloven §§ 14 nr 2, 3, 15 nr 1 og 16 nr 1, 3 og 4 gjelder derfor. Videre gjelder regelen om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommuneloven §§ 36 og 38, jf § 35 nr 4, ved kommunestyrets eller fylkestingets valg av styremedlemmer. De sistnevnte reglene innebærer at kommunestyrets/fylkestingets valg av styre for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal skje som forholdstallsvalg når minst ett av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer krever det, jf kommuneloven § 35 nr 4.

Departementet har på bakgrunn av at styrets oppgave er å ha ledelsen av foretakets virksomhet vurdert om de vanlige regler om forholdsvalg bør gjelde ved styrevalget - særlig fordi foretaket forutsettes å kunne ha et større eller mindre element av næringsvirksomhet. De oppgaver og det ansvar styret har, har fellestrekk med styret for et aksjeselskap eller ansvarlig selskap som på mange måter skiller styret fra en kommunal nemnd. Departementet har i likhet med utvalget likevel blitt stående ved at kommunelovens regler om forholdstallsvalg er så grunnfestet at de bør gjelde også ved valg av styret til kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Utvalget peker også på at det ikke nødvendigvis behøver å være noen konflikt mellom hensynet til å få et profesjonelt styre og valgreglene i kommuneloven § 36 flg.

Nr 3 annet punktum fastsetter at det i vedtektene kan åpnes for at inntil en tredel av styrets medlemmer skal velges av og blant de ansatte ved foretaket. Styret vil da få ansatterepresentasjon som tilsvarer den representasjon de ansatte har i blant annet aksjeselskap og ansvarlig selskap. Etter utkastet vil det imidlertid alltid være opp til kommunestyret/fylkestinget å avgjøre om de ansatte skal gis slik representasjon, jf §§ 62 og 63 som legger det til kommunestyret/fylkestinget å fastsette selskapets vedtekter samt foreta endringer i disse. Det følger av tredje punktum at de tilsvarende begrensninger som følger av § 26 nr 2 også vil gjelde der de ansatte er representert i styret. Av fjerde punktum fremgår at de ansattes representanter ikke kan delta ved behandlingen av saker som gjelder enkeltvedtak eller utferdigelse av forskrifter.

Nr 3 tredje og fjerde punktum gir Kongen hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om forhold vedrørende de ansattes representasjon. Utkastets bestemmelse vil imidlertid bare gjelde hvis det er bestemt i vedtektene at de ansatte skal være representert i styret.

Nr 4 fastsetter at styret skal ha en leder og en nestleder. Kommunestyret/fylkestinget kan ikke delegere valg av leder eller nestleder til andre.

§ 66 Valgperioden for styremedlemmene

1. Valgperioden for styremedlemmer er to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn fire år.

2. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er over.

3. Kommunestyret eller fylkestinget selv kan når som helst foreta nyvalg av de medlemmer som er valgt av kommunestyret eller fylkestinget.

Til § 66

§ 66 er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen i nr 1 første punktum fastsetter at styremedlemmenes funksjonstid er to år. Vedtektene kan fastsette kortere eller lengre funksjonstid, likevel ikke lengre enn fire år, dvs. kommunevalgperioden.

Forslaget om at styremedlemmenes funksjonstid skal være to år, innebærer at det her foreslås en annen ordning enn det som ellers er normal funksjonstid for medlemmene av kommunale nemnder. Etter lang praksis er dette fire år. Forslaget samsvarer imidlertid med valgperioden for styremedlemmer i ansvarlig selskap og aksjeselskap, se selskapsloven § 2-14 første ledd og aksjeloven av 1976 § 8-2 første ledd.

Et kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks styre regnes som en kommunal «nemnd» i forhold til kommunelovens bestemmelser. Dette innebærer at det skal foretas nyvalg av styre ved starten av ny kommunevalgperiode. Dette er blant annet bakgrunnen for at medlemmene ikke kan velges for mer enn fire år om gangen. Loven er ikke til hinder for at de enkelte styremedlemmer gjenvelges for nye perioder.

Som nevnt gjelder reglene i kommuneloven om valg m.v. i §§ 14 flg ved valg av styremedlemmer, herunder lovens § 17 nr 4. Det følger av bestemmelsen at styrets medlemmer blir sittende inntil nye er valgt, jf likevel nr 2.

Nr 2 gir et styremedlem en selvstendig rett til å trekke seg før valgperioden er over når det foreligger et særlig forhold. Det er på dette punkt for styremedlemmer i et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak valgt en annen ordning enn den som ellers gjelder for kommunale og fylkeskommunale organer etter kommuneloven § 15 nr 2. Etter denne bestemmelsen gjelder ingen rett til å trekke seg midt i perioden, men kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.

Når det foreslås en annen ordning for medlemmer av styret i kommunalt foretak enn det som følger av kommuneloven § 15 nr 2, henger dette blant annet sammen med styrets oppgaver som leder av virksomheten, tilsynsplikten overfor daglig leder og det styreansvar som knytter seg til styrets oppgaver. Både hensynet til de enkelte styremedlemmers ansvar og til det å ha et funksjonsdyktig styre, tilsier at det enkelte styremedlem bør ha en mulighet til å trekke seg fra styrearbeidet om utviklingen skulle tilsi dette. Slike særlige forhold kan f.eks. være sviktende tillit mellom kommunestyret/fylkestinget og styret eller vesentlige samarbeidsproblemer innen styret.

Den foreslåtte bestemmelsen er for øvrig i samsvar med det som gjelder for styremedlemmer i ansvarlig selskap etter selskapsloven § 2-14 annet ledd og i aksjeselskaper etter aksjeloven av 1976 § 8-3 første ledd.

Etter nr 3 kan kommunestyret eller fylkestinget selv når som helst forta nyvalg av samtlige medlemmer i styret. Bestemmelsen gir ikke adgang til å foreta nyvalg av enkeltmedlemmer uten at dette skjer som nyvalg til samtlige styreplasser. Bestemmelsen har sammenheng med at kommunelovens regler om forholdstallsvalg gjelder for styrevalget.

Ved siden av nr 3 gjelder regelen i kommuneloven § 15 nr 3 om suspensjon av medlemmer av et folkevalgt organ. Etter denne bestemmelsen kan enkeltmedlemmer av styret som er valgt av kommunestyret/fylkestinget suspenderes uten at det er nødvendig å gå veien om nyvalg av hele styret.

§ 67 Styrets myndighet

1. Foretaket ledes av styret, som har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens eller fylkeskommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyre eller fylkesting.

2. Styrets myndighet etter første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, i den utstrekning annet ikke er bestemt i vedtektene.

3. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.

Til § 67

§ 67 er identisk med NOU-forslaget.

Nr 1 legger ledelsen av foretakets virksomhet til styret. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den rent forretningsmessige siden av virksomheten, men også andre sider som gjelder forvaltningen av de verdier kommunen/fylkeskommunen har lagt inn i foretaket. Styret har et særlig tilsynsansvar overfor daglig leder, jf nr 3.

Styret er underordnet kommunestyret/fylkestinget som på ulike måter kan innskrenke styrets myndighet. Forholdet mellom kommunestyret/fylkestinget og styret er i utgangspunktet det motsatte av det som ellers følger av kommuneloven; mens kommunestyret/fylkestinget overfor kommunens øvrige nemnder positivt må angi den myndighet som delegeres, innebærer bestemmelsene om kommunale foretak at det er innskrenkninger i den normalkompetansen som følger av loven og foretakets formål som positivt må angis. I § 69 angir loven selv en mulighet for å innskrenke styrets myndighet gjennom å ta inn i vedtektene bestemmelser om at visse vedtak må godkjennes av kommunestyret/fylkestinget. Men kommunestyret/fylkestinget kan også innskrenke myndigheten gjennom generelle eller individuelle instrukser. Styret har ansvar for at slike instrukser følges opp i forhold til daglig leder, jf § 67 nr 1 i.f.

Det følger av bestemmelsens nr 2 at styret i og med opprettelsen av foretaket gis myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i enkeltsaker (personalsaker). Ordningen er med andre ord ikke at kommunestyret/fylkestinget delegerer slik myndighet særskilt med hjemmel i kommuneloven § 24 nr 1. Dette innebærer at slik myndighet ikke kan legges til administrasjonsutvalget eller administrasjonssjefen med mindre det fastsettes i vedtektene at styret ikke har denne myndigheten.

Kommunalt foretak er en del av kommunen/fylkeskommunen som juridisk person og det er således en forutsetning at foretakets økonomiske disposisjoner holdes innenfor de budsjettrammer foretaket har fått. En konsekvens av dette er at innholdet av styrets beslutningskompetanse vil avhenge av at det har fått de nødvendige budsjettrammer og budsjettfullmakter i kommunens eller fylkeskommunens budsjett.

Styret må også holde seg innenfor de begrensninger som følger av kommunens/fylkeskommunens økonomiplan. Dette innebærer at styret ikke kan foreta økonomiske disposisjoner som endrer vesentlige elementer i kommunens/fylkeskommunens økonomiplan. Det følger videre av lovens bestemmelser om økonomiplan at styret ikke kan inngå kontrakter som vil påføre kommunen/ fylkeskommunen utgifter over et tidsrom som strekker seg ut over økonomiplanens varighet, jf kommuneloven § 44 nr 2. Slike saker må kommunestyret avgjøre.

Om styrets myndighet til å binde kommunen overfor tredjeperson, vises til merknadene til §§ 73 og 74.

Styrets lederansvar er både en rett og en plikt for styret og styret har i denne forbindelse et ansvar i forhold til kommunen. Dette er et ansvar som ikke styret kan fralegge seg ved å overføre beslutningen i visse saker til kommunestyret eller fylkestinget, med mindre saken er av en slik karakter at den etter lov, vedtekter eller instruks hører under kommunestyret eller fylkestinget.

Nr 3 pålegger styret et tilsynsansvar med daglig leders ledelse av virksomheten. Dybden i styrets aktivitetsplikt i denne forbindelse kan variere etter forholdene, men det plikter å sette i verk tiltak hvis det er forhold som kan tyde på at det er svikt i daglig leders ledelse av virksomheten.

§ 68 Styremøter

1. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

2. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og så langt mulig inneholde en sakliste.

3. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.

4. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er tilstede, velges en møteleder.

5. Styrets møter holdes for lukkede dører dersom ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet i vedtektene. Dersom styrets møter holdes for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. § 31 nr 3 gjelder tilsvarende.

6. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.

7. Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved annen gangs avstemning er den ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Hvert enkelt styremedlem kan kreve skriftlig avstemning.

8. Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten. Vedtak om å ta opp slik sak til behandling må fattes enstemmig. Før styret behandler saken, skal administrasjonssjefen varsles.

9. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Til § 68

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Paragraf 68 fastsetter saksbehandlingsregler for styremøtene. Kommunelovens kapittel 6 om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer gjelder ikke for kommunalt foretak, jf § 29 slik denne bestemmelsen er foreslått endret av utvalget.

Nr 1 første punktum pålegger styrets leder ansvaret for at det blir holdt styremøter så ofte som det trengs. Styret vil som regel legge opp til å møtes regelmessig. I praksis vil styret derfor selv sette opp en møteplan som skal gjelde dersom ikke annet særskilt blir avtalt. Spesielle saker kan imidlertid dukke opp som gjør at det trengs styremøter utenom den fastsatte møteplanen.

Nr 1 annet punktum gir hvert enkelt styremedlem og daglig leder rett til å kreve at det holdes styremøte.

Tredje punktum gir daglig leder en rett til å være tilstede på styremøtene og til å uttale seg om de saker som er til behandling. Styret kan imidlertid for den enkelte sak bestemme at daglig leder ikke skal være tilstede.

Loven pålegger ikke daglig leder møteplikt, men styret kan, som følge av sin overordnede stilling i forhold til daglig leder, pålegge vedkommende en slik møteplikt - generelt eller for den enkelte sak. Det normale vil være at daglig leder er til stede og redegjør for de saker som administrasjonen legger frem for styret.

Kommunens/fylkeskommunens administrasjonssjef har som i den øvrige kommunale/ fylkeskommune forvaltning, møte- og talerett i foretakets styre, jf kommuneloven § 23 nr 3. Likeledes har (fylkes)ordfører møte- og talerett etter § 9 nr 4. Kommunens ansattes møte- og talerett er hjemlet i § 26 nr 1. Møteretten gjelder imidlertid bare der de ansatte ikke er representert i styret, jf utvalges forslag til endring i § 26 nr 1 annet punktum. Retten etter § 26 nr 1 gjelder bare når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det naturlige vil være at retten utøves av ansatte som har sitt arbeid knyttet til foretaket, men dette er ikke noe vilkår etter loven.

Nr 2 første punktum fastslår at styrets leder skal sørge for innkalling til styremøtene. Det må sendes ut innkalling til styremøter selv om disse inngår i en eventuell møteplan, og lederen må også innkalle styret dersom det er krevet av et styremedlem eller av daglig leder. Sakliste vil normalt følge innkallingen. Hvis den ikke gjør det, bør også den normalt foreligge i rimelig tid før møtet. Bestemmelsens annet punktum åpner imidlertid for at styremøte når forholdene tilsier det, kan innkalles og avholdes uten at det på forhånd er sendt ut sakliste, og derfor også uten at alle saker som behandles, må være oppført på saklisten. I slike tilfeller stilles det i nr 8 særlige krav til beslutningsdyktighet.

Hva som er rimelig varsel vil variere, og det må under enhver omstendighet vurderes konkret ut fra hva som vil være en forsvarlig behandling av styresaker. Et sentralt moment er at medlemmene får tilstrekkelig tid til forberedelse. Forholdene kan imidlertid ligge slik an at sakens karakter tilsier at det må innkalles til styremøte med kortere varsel enn det som ellers anses for en rimelig varslingsfrist, og også slik at det ikke foreligger (fullstendig) sakliste.

Nr 3 fastslår at styret normalt er beslutningsdyktig når minst halvparten av styremedlemmene er tilstede, jf imidlertid særregelen i nr 8. Spørsmålet om en sak skal anses vedtatt, må avgjøres etter reglene i nr 6.

Etter nr 4 ledes styremøtet av lederen. Nestlederen leder møtet bare dersom lederen ikke er tilstede.

Nr 5 første punktum fastslår at styrets møter i utgangspunktet skal holdes for lukkede dører. Kommunestyret/fylkestinget kan imidlertid i vedtektene bestemme at møtene generelt skal holdes for åpne dører, eller at bare visse saker skal behandles for lukkede dører. Kommunestyret/fylkestinget kan også ved bestemmelse i vedtektene gi styret mulighet til å avgjøre om møtene helt eller delvis skal holdes for åpne dører.

Annet punktum i nr 5 fastslår at møtene skal lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

I tredje punktum i nr 5 er § 31 nr 3 gitt tilsvarende anvendelse for styre i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Dette innebærer at styret uten hensyn til hva som står i vedtektene, kan beslutte at møtet skal holdes for lukkede dører av hensyn til personvern, eller hvis andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det. Videre ligger det i dette at personalsaker alltid skal behandles for lukkede dører, uten hensyn til om vedtektene har bestemmelser om åpne møter.

Nr 6 har regler om vedtaksførhet og om avstemninger. Bestemmelsen fastsetter at for styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. Bestemmelsen stiller likevel et krav om at flertallet må utgjøre mer enn en tredel av medlemmene for at et forslag skal anses vedtatt, jf at styret er beslutningsdyktig når halvparten av medlemmene er tilstede. Møtelederens stemme er avgjørende dersom det blir stemmelikhet ved avstemning over et forslag.

Nr 6 første punktum åpner for at det kan fastsettes et annet flertallskrav i vedtektene enn det som loven fastsetter. Det kan også fastsettes særskilte flertallskrav for visse sakstyper. Bestemmelsen er i og for seg ikke til hinder for at det kan fastsettes i vedtektene at alle styrevedtak skal være enstemmige eller fattes med et nærmere angitt kvalifisert flertall. En slik vedtektsbestemmelse vil imidlertid kunne gjøre det vanskelig for styret å treffe vedtak, og således være handlingslammende.

Flertallskravet i nr 6 første punktum er det samme som det som er fastsatt i kommuneloven § 33.

Nr 7 inneholder særlige avstemningsregler i forbindelse med ansettelser. Ved første gangs avstemning er den ansatt som får mer enn halvparten av stemmene. Dersom det ikke er tilstrekkelig flertall for noen av kandidatene, skal det holdes ny avstemning. Ved denne avstemningen er den ansatt som får flest stemmer. Fjerde punktum gjør prinsippet om møteleders dobbelstemme gjeldende også ved ansettelser. Siste punktum gir hvert enkelt styremedlem rett til å kreve skriftlig avstemning ved ansettelser. Dersom det er krevd skriftlig avstemning, vil møteleder i tilfelle stemmelikhet likevel måtte avsløre sin stemmegivning.

Nr 8 inneholder en spesialregel som avviker fra kommuneloven § 34 nr 1 annet punktum. Etter første punktum må samtlige medlemmer være tilstede for at styret skal kunne fatte vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten. Det kreves dessuten at det gjøres et særlig vedtak om å ta opp saken. Dette vedtaket må være enstemmig. For realitetsvedtaket gjelder de alminnelige regler.

Etter nr 8 annet punktum skal administrasjonssjefen varsles før styret behandler saken. Til grunn for bestemmelse i annet punktum ligger behovet for å ivareta den adgang administrasjonssjefen har til å kreve utsatt iverksettelse av en sak, jf § 72.

Nr 9 forutsetter at det skal føres protokoll fra møtene. Retten til å kreve protokolltilførsel gjelder også for daglig leder, og må ses i sammenheng med daglig leders møte-og talerett i styret.

§ 69 Vedtak som må godkjennes av kommunestyre eller fylkesting

I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret eller fylkestinget selv for å være bindende for kommunen eller fylkeskommunen. Slik vedtektsbestemmelse kan bare påberopes overfor en tredjeperson når vedtektsbestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret eller tredjepersonen kjente eller burde kjent til vedtektsbestemmelsen. Er avtalen gjennomført helt eller delvis, skal ytelsene eller, dersom dette ikke er mulig, ytelsenes økonomiske verdi, tilbakeføres.

Til § 69

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Etter første punktum kan det i vedtektene fastsettes at vedtak i nærmere angitte saker må forelegges kommunestyret/fylkestinget for godkjennelse. Uten slik godkjenning er vedtaket ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen gir kommunestyret/fylkestinget mulighet for å føre en noe nærmere kontroll med visse typer saker.

Etter annet punktum kan slik vedtektsbestemmelse som begrenser styrets handlefrihet bare gjøres gjeldende overfor tredjeperson når vedtektsbestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret eller tredjepersonen kjente eller burde kjenne til vedtektsbestemmelsene. Kravet til registrering i Foretaksregisteret må ses i sammenheng med registreringsplikten i Foretaksregisteret, jf ny § 3-10 som utvalget foreslår i foretaksregisterloven.

Hvis foretaket i strid med vedtektsbestemmelser som nevnt i første punktum har inngått avtale med tredjeperson, og avtalen helt eller delvis er gjennomført, skal partenes ytelser - eller hvis dette ikke er mulig - deres økonomiske verdi, tilbakeføres. Dette følger av tredje punktum.

§ 70 Daglig leder

Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget.

Til § 70

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Første punktum fastsetter at kommunalt og fylkeskommunalt foretak skal ha en daglig leder.

Det følger av annet punktum at daglig leder ansettes av styret. I vedtektene kan imidlertid ansettelsesmyndigheten legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. Ansettelsesmyndigheten kan ikke overlates til andre organer enn de som er nevnt i bestemmelsen.

§ 71 Daglig leders myndighet

1. Daglig leder forestår den daglige ledelse av foretaket. Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.

2. Daglig leder skal sørge for at foretakets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

3. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen eller fylkeskommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

Til § 71

§ 71 er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen angir i nr 1 første punktum den normalkompetanse foretakets daglige leder har, og svarer bl.a. til aksjeloven av 1976 § 8-7 annet ledd første punktum. Omfanget av daglig leders myndighet er negativt avgrenset, og omfatter etter loven ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, jf nr 3 første punktum. Hvilke saker som er av uvanlig art eller stor betydning vil avhenge av bl.a. foretakets størrelse og virksomhetens art. Selv om en disposisjon ikke er av stor betydning isolert sett, vil den likevel kunne falle utenfor daglig leders myndighetsområde hvis den ligger så langt på siden av foretakets sentrale virksomhet at den må karakteriseres som uvanlig. Ved vurderingen av hva som er av stor betydning, er det ikke bare økonomiske konsekvenser som vil kunne være aktuelle. Spørsmål som kan være politisk kontroversielle vil normalt høre under styret.

Av nr 1 annet punktum følger det at daglig leder er underordnet foretakets styre som på sin side har et leder- og tilsynsansvar overfor daglig leder, jf § 67 nr 3. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 72 nr 1 om at administrasjonssjefen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder innenfor styrets myndighetsområde. Utvalgets forslag innebærer på dette punkt en særordning i forhold til det som ellers er ordningen innenfor kommunens/fylkeskommunens øvrige administrasjon; at administrasjonssjefen er øverste leder. I et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak er det daglig leder som innenfor rammen av § 71 har den administrative myndighet. Daglig leders overordnede er foretakets styre.

Nr 2 pålegger daglig leder et særlig ansvar for formuesforvaltningen. Dette innebærer bl.a. at daglig leder har ansvar for den interne administrative kontroll med foretakets virksomhet. Etter bestemmelsen har daglig leder et ansvar for å etablere rutiner som sikrer at regnskapene gir tilstrekkelig informasjon om forvaltningen av midlene, at rutinene for inn- og utbetalinger er betryggende m.v. Styret har et overordnet ansvar for å påse at slike rutiner er etablert.

Det følger av nr 3 at den daglige ledelse ikke omfatter saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Men det fremgår av nr 3 annet punktum at saker av uvanlig art eller stor betydning kan delegeres til daglig leder i det enkelte tilfelle. Det er her tale om delegasjon i særskilte saker. Det er ikke adgang til å delegere til daglig leder en generell myndighet til å avgjøre saker av uvanlig art eller stor betydning. Det forutsettes således at saken er kjent for styret på forhånd, og at daglig leder får særskilt fullmakt til å avgjøre den. Når det gjelder hvilke saker som er av «uvanlig art eller stor betydning», vises til merknadene til nr 1.

Et ytterligere unntak fra regelen om at saker av uvanlig art eller stor betydning hører under styret, gjelder hvis styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller kommunen, eventuelt fylkeskommunen, som helhet. Hvorvidt dette vilkåret er oppfylt, vil avhenge av en konkret vurdering av bl.a. hvilke konsekvenser det vil kunne få for foretaket/kommunen/fylkeskommunen dersom beslutningen utsettes til styret kan treffe avgjørelsen selv.

I uttrykket «vesentlig» ligger at ulempen eller faren for at ulempe skal oppstå må være av ekstraordinær karakter for at vilkåret skal være oppfylt.

Dersom daglig leder fatter beslutning i en sak som er av uvanlig art eller stor betydning, skal styret etter siste punktum i nr 3 varsles så snart som mulig. Dette gjelder både når avgjørelsen er truffet etter delegasjon og når avgjørelsen er truffet på selvstendig grunnlag etter nr 3 annet punktum.

§ 72 Forholdet til kommunens eller fylkeskommunens øvrige administrasjon

1. Administrasjonssjefen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Administrasjonssjefen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken.

2. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget, skal administrasjonssjefen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Administrasjonssjefens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken.

3. I kommuner eller fylkeskommuner der det er innført parlamentarisk styreform, tilligger administrasjonssjefens myndighet etter første ledd annet punktum kommunerådets eller fylkesrådets leder. Har rådets medlemmer ledelsesansvar, tilligger myndigheten den som har lederansvar for foretaket.

Til § 72

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Nr 1 første punktum fastslår at kommunens/fylkeskommunens administrasjonssjef ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder innenfor styrets myndighetsområde. Bestemmelsen innebærer for såvidt et unntak fra administrasjonssjefens myndighet etter kommuneloven § 23 nr 1 som gjør administrasjonssjefen til den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon. Administrasjonssjefen kan heller ikke delegere myndighet til daglig leder på en måte som vil gi grunnlag for instruksjons- eller omgjøringsmyndighet.

Nr 1 annet punktum innebærer et unntak fra nr 1 første punktum. Bestemmelsen gir administrasjonssjefen myndighet til å instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken. Bestemmelsen må ses i sammenheng med nr 1 første punktum om at det bare er kommunestyret eller fylkestinget som har instruksjons- og omgjøringsmyndighet i forhold til styrets vedtak. Hvis administrasjonssjefen mener at en sak er av en slik karakter at den bør forelegges kommunestyret eller fylkestinget, vil utsatt iverksettelse kunne være et første skritt. Er et vedtak allerede iverksatt, kan kommunestyrets eller fylkestingets omgjøringsmyndighet i praksis være avkortet.

Bestemmelsen bygger på en forutsetning om at administrasjonssjefen har en helt generell adgang til å forelegge vedtak innen foretaket for kommunestyret eller fylkestinget. Loven setter ikke noen grenser for hvilke saker administrasjonssjefen kan legge frem for kommunestyret eller fylkestinget. Det vil være opp til administrasjonssjefens skjønn når han eller hun vil benytte seg av denne myndigheten og i denne forbindelse treffe vedtak etter nr 1 annet punktum til å kreve utsatt iverksettelse.

Når administrasjonssjefen har truffet vedtak om utsatt iverksettelse, kan ikke vedtaket settes i verk før saken er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget, og dette eventuelt har gitt sin tilslutning til saken.

Nr 2 gjelder saker som skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Dette kan være saker som skal godkjennes av kommunestyret eller fylkestinget etter § 69. Det kan også være andre grunnlag for at saken skal forelegges kommunestyret eller fylkestinget, så som instruks eller særskilt lovbestemmelse.

Før foretakets styre behandler en slik sak, skal den forlegges for administrasjonssjefen slik at denne får anledning til å uttale seg om saken. Dersom administrasjonssjefen finner å ville gi en uttalelse, skal uttalelsen legges frem for styret ved dets behandling av saken. Administrasjonssjefen vil med dette kunne gi styret informasjon om sitt syn på saken, slik at styret også kan ta det med i sin vurdering.

I kommuner med parlamentarisk styreform erstattes administrasjonssjefen av kommunerådet, jf § 19. Dette vil også gjelde i forhold til kommunalt foretak, slik at kommunerådet overtar de funksjoner som etter paragrafen her ligger til administrasjonssjefen. Når det spesielt gjelder retten til å beslutte utsatt iverksetting av en beslutning som er gjort i foretaket, følger det imidlertid av nr 3 første punktum at myndigheten tilligger rådets leder. Dette har bakgrunn i at det i slike tilfeller kan være behov for å reagere raskt. Det følger av annet punktum i nr 3 at dersom det enkelte rådsmedlem har ledelsesansvar, tilligger retten det rådsmedlem som har ansvar for den del av administrasjonen hvor foretaket inngår.

Det følger av § 19 at administrasjonssjefens myndighet etter nr 2 vil ligge til kommunerådet.

§ 73 Representasjon

1. Styret representerer foretaket utad. Det inngår avtaler på kommunens eller fylkeskommunens vegne innenfor foretakets formål.

2. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder representasjonsrett etter første ledd. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter første punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.

3. Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighet etter § 71.

Til § 73

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget.

Styrets beslutningsrett er regulert i § 67. Paragraf 73 legger også representasjonsretten til styret. Bestemmelsen gir styret den alminnelige myndigheten til å representere foretaket utad og inngå avtaler på kommunens eller fylkeskommunens vegne i saker som ligger innenfor foretakets formål. Dette er en representasjonsrett som følger direkte av loven, og som ikke kan fratas styret gjennom vedtekter eller instruks. En annen sak er at kommunestyret eller fylkestinget kan instruere styret om utøvelsen av representasjonsretten.

Bestemmelsen begrenser ikke ordførerens representasjonsrett etter kommuneloven § 9 nr 3 annet punktum som også omfatter foretaket. Derimot vil det ikke være i samsvar med bestemmelsen om andre enn styret gis konkurrerende representasjonsrett i saker som gjelder foretaket.

Retten til å representere foretaket utad må som utgangspunkt utøves av styremedlemmene i fellesskap. Dette innebærer i praksis at samtlige styremedlemmer må skrive under på avtaler som styret inngår på vegne av foretaket, jf likevel nr 2.

Nr 2 første punktum innebærer adgang for styret til å legge representasjonsrett til et enkeltstående styremedlem eller flere styremedlemmer i fellesskap. Styret kan også gi representasjonsrett til daglig leder. Etter nr 2 annet punktum kan styrets myndighet til å delegere representasjonsretten innskrenkes i vedtekts form. Bestemmelser om hvem som skal ha representasjonsrett kan også tas direkte inn i vedtektene.

Etter nr 3 har daglig leder en legal stillingsfullmakt til å representere foretaket utad innenfor sitt myndighetsområde. Dette innebærer at daglig leder etter loven har fullmakt til å representere foretaket utad innenfor den daglige ledelse. Daglig leder har altså ikke uten særskilt fullmakt myndighet til å representere foretaket i saker som er av uvanlig art eller stor betydning. Slik fullmakt kan imidlertid styret i det enkelte tilfelle gi med hjemmel i nr 2 første punktum.

Den som har representasjonsrett etter paragrafen her, skal registreres i Foretaksregisteret, jf ny § 3-10 i foretaksregisterloven. Forøvrig må bestemmelsen ses i sammenheng med foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd om hvilke bestemmelser om signaturretten som kan registreres i Foretaksregisteret.

§ 74 Overskridelse av representasjonsretten

Har noen som representerer foretaket utad, ved handling på vegne av foretaket overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen hvis medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Til § 74

§ 74 er identisk med NOU-forslaget.

Bestemmelsen regulerer forholdet til tredjeperson der noen som handler på foretakets vegne, har overskredet den myndighet vedkommende hadde i forhold til foretaket. Det bestemmelsen direkte fastsetter, er at foretaket og dermed kommunen/fylkeskommunen ikke er bundet dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende. Bestemmelsen svarer til aksjeloven av 1976 § 8-15 og selskapsloven § 2-22.

Legitimasjonsregelen som her er foreslått er begrunnet i at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak i større eller mindre utstrekning forutsettes å opptre i avtaleforhold med tredjeperson som har behov for å innrette seg etter inngåtte avtaler. Det er derfor behov for legitimasjonsregler.

Paragraf 69 første og annet punktum inneholder en særregel når det gjelder vedtak som skal godkjennes av kommunestyret eller fylkestinget.

§ 75 Forskrifter om årsregnskap etter regnskapsloven

Departementet kan i forskrift pålegge enkeltforetak eller typer av foretak plikt til å føre regnskap etter regnskapsloven i tillegg til, eller i stedet for etter kommunale prinsipper, og herunder gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om foretakenes økonomiforvaltning.

Til § 75

Bestemmelsen er endret i forhold til NOU-forslaget.

Kommunalt foretak etter dette kapitlet er en del av kommunen/fylkeskommunen som juridisk person, og må således som hovedregel følge det regnskapssystemet som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsen innebærer at departementet kan gi forskrifter som pålegger enkeltforetak eller typer av foretak å føre regnskap etter regnskapsloven i tillegg til, eller i stedet for etter de kommunale regnskapsforskriftene. I slike forskrifter kan det også tas inn tilpasninger som måtte være nødvendige av hensyn til lovens materielle regler om økonomiforvaltningen i foretakene.

Nåværende kapittel 11 blir nytt kapittel 12. I nytt kapittel 12 blir nåværende §§ 61 og 62 nye §§ 76 og 77.

VI Aksjeloven av 1997

I lov 13 juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 tredje ledd nr 3 oppheves.

Nåværende nr 4 blir nytt nr 3.

Til forslag til endring i aksjeloven § 1-1:

Som nevnt i kap. 4.5.2 foreslår departementet at den adgangen kommuner og fylkeskommuner i dag har til å danne selskaper med begrenset ansvar utenfor aksjeloven etter aksjeloven av 1976 § 18-2 første ledd nr 1 (ny aksjelov § 1-1 annet ledd nr 3), oppheves. Dette betyr at interkommunale selskaper med begrenset ansvar må organiseres som aksjeselskaper med mindre det unntaksvis skulle dreie seg om et samvirkeforetak som omfattes av aksjeloven av 1976 § 18-2 første ledd nr 2 (ny aksjelov § 1-1 annet ledd nr 4) eller et selskap som ikke har økonomisk formål, jf aksjeloven av 1976 § 18-2 første ledd nr. 3 (ny aksjelov § 1-1 annet ledd nr 2).

I § 21-3 nr 47 om endringer i lov 21 juni 1985 nr 78 om registrering av foretak skal endringen av § 2-1 lyde:

§ 2-1 første ledd nr 2 skal lyde:

2. Allmennaksjeselskaper

§ 2-1 første ledd nr 8 og 9 skal lyde:

8. Interkommunale selskaper

9. Kommunale og fylkeskommunale foretak

Nåværende nr 2 til 6 blir nye nr 3 til 7. Nåværende nr 7 blir nytt nr 10.

Til forslag til endring i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr 8 og 9:

Bestemmelsen fastslår at interkommunalt selskap og kommunalt og fylkeskommunalt foretak er registreringspliktige.

I § 21-3 nr 47 om endringer i lov 21 juni 1985 nr 78 om registrering av foretak skal endringen av § 4-4 bokstav a) og e) lyde:

a. Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunale selskaper og for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen.

e. Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap, jf § 3-3 nr 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital i statsforetak og interkommunalt selskap er riktige. I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven §§ 2-4 annet ledd, 2-6, 2-8 og 10-2 og allmennaksjeloven §§ 2-4 annet ledd, 2-6, 2-8 og 10-2 og erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 26 annet ledd første punktum.

Til forslag til endring i foretaksregisterloven § 4-4 første ledd bokstav a) og e):

Bestemmelsen gir regler om vedlegg til melding om registrering.

VII Ikrafttredelse/overgangsregler

Overgangsregler

Kommunal eller fylkeskommunal virksomhet som ved lovens ikrafttreden er organisert som kommunal bedrift med eget styre etter lovens § 11, må innen fire år fra loven trer i kraft være omorganisert til kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kapittel 11. Er bedriften ikke omorganisert innen fristen, anses styret som fast utvalg etter kommuneloven § 10. Har de ansatte styrerepresentasjon, trer disse i så fall ut.

Til overgangsreglene

Bestemmelsen er identisk med NOU-forslaget til ny § 76 i kommuneloven.

Bestemmelsen innebærer at bedriftsstyrer opprettet etter § 11, må omorganiseres til kommunalt foretak etter utvalgets forslag til nytt kap. 11 i kommuneloven innen fire år fra loven trer i kraft. Dersom dette ikke blir gjort, anses styret for fast utvalg etter kommuneloven § 10. I såfall må de som sitter i styret tilfredsstille valgbarhetskravene i kommuneloven § 14 nr 1. Hvis styret har medlemmer valgt av de ansatte, må disse tre ut fordi et fast utvalg ikke kan ha medlemmer som ikke er valgt av kommunestyret eller fylkestinget selv, jf kommuneloven § 10 nr 3. Kommunestyret/fylkestinget kan imidlertid velge ansatte som medlemmer hvis de for øvrig er valgbare.

Som nevnt i merknadene til utvalgets forslag til endring i kommuneloven § 11, vil grensen mellom en «institusjon» som fortsatt kan organiseres etter kommuneloven § 11 og et «foretak» som omfattes av det nye kap. 11 i kommuneloven være uklar. Kan enheten karakteriseres som en institusjon, jf merknadene til § 11, kan virksomheten fortsatt organiseres etter kommuneloven § 11.