12 Økonomiske, administrative og likestillingsmessige konsekvenser

De viktigste økonomiske, administrative og likestillingsmessige konsekvenser av forslagene i denne proposisjonen er knyttet til oppfølging av Skift/turnusutvalgets forslag, det vil si departementets forslag til sjette ledd i arbeidsmiljøloven § 10-4. Det henvises i denne forbindelse til den særskilte redegjørelsen under proposisjonens punkt 5.6.

Når det gjelder forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 3-3, legges det til grunn at etableringen av en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i regi av Arbeidstilsynet vil omfatte tre årsverk. Godkjenningsordningen skal finansieres innenfor Arbeidstilsynets budsjettrammer, og blir således uten kostnader for virksomhetene og bedriftshelsetjenestene. Når det gjelder innholdet i godkjenningsordningen, legges det opp til å stille visse minimumskrav til volum/årsverk i bedriftshelsetjenesten; noe som vil innebære at de aller minste ordningene med en til to ansatte vil falle bort. Dette er en tilsiktet konsekvens av ønsket om en kvalitets- og kompetanseheving av bedriftshelsetjenesten. Signaler Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten har formidlet til departementet, indikerer at mange små bedriftshelsetjenester er forberedt på at de må gjøre visse organisatoriske endringer for å bli godkjent. Erfaringer fra Danmark da sertifisering ble innført der, viser at de bedriftshelsetjenestene som ønsker å drive seriøst er villige til å gjøre de nødvendige tilpasninger, men at dette vil kunne ta noe tid. For å sikre en lempelig innføring av det nye systemet for bedriftshelsetjenesten og for å ivareta de små ordningenes behov for tilpasninger, vil det nye regelverket legge til rette for en rimelig overgangsordning. For de største bedriftshelsetjenestene vil en godkjenningsordning innebære få endringer i forhold til dagens situasjon.

Når det gjelder forslag til § 15-13 a i arbeidsmiljøloven («70-årsregelen»), kan departementet ikke se at forslaget vil medføre vesentlige økonomiske, administrative eller likestillingsmessige konsekvenser. Det har vært betydelig usikkerhet knyttet til gjeldende rett på området i de siste år. Lovendringen bidrar til klargjøring og det er grunn til å anta at den kan virke prosessdempende. Også øvrige forslag er i hovedsak av klargjørende og presiserende art, og vil ventelig ikke ha betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. Som det redegjøres for under punkt 3.1 i proposisjonen, kan det imidlertid påpekes at kvinner er klart overrepresentert når det gjelder risikoen for å bli utsatt for vold eller trusler. Det kan derfor forventes at forslaget til endring i arbeidsmiljøloven § 4-1 tredje ledd vil ha en viss likestillingsmessig virkning.