10 Økonomiske og administrative konsekvensar

10.1 Forslaget frå arbeidsgruppa

10.1.1 Kostnader ved etablering og drift av eit register for frivillig virksomhet

Arbeidsgruppa har sett opp eit overslag over kostnadene ved etablering og drift av eit register for frivillig verksemd. Nærare omtale av estimata til arbeidsgruppa går fram av punkt 3.8.2 s. 48, andre spalte, tredje avsnitt flg.:

«Som grunnlag for dette anslaget har gruppen tatt utgangpunkt i anslag som tilsier at det finnes rundt regnet 120 000 lag og foreninger i Norge (jf. punkt 3.2.3 ovenfor). I tillegg kommer et antall stiftelser og aksjeselskaper som vil ha registreringsrett. Dernest har gruppen sett hen til statistikker fra Enhetsregisteret, som viser at det ved utgangen av 2005 der var registrert i underkant av 30 000 lag og foreninger. Uten å foreta en større empirisk undersøkelse av hvor mange enheter som kan tenke seg å la seg registrere, er det naturligvis vanskelig å anslå med rimelig grad av sikkerhet hvor mange enheter som vil benytte seg av denne muligheten. I mangel av sikre holdepunkter har arbeidsgruppen valgt å legge seg på et anslag som tilsier at rundt halvparten av de potensielle registreringsenhetene vil benytte seg av registreringsretten. Det dreier seg med andre ord om et register med en bestand på rundt 60 000 registrerte enheter.

Med utgangspunkt i dette tallet har arbeidsgruppen fått Brønnøysundregistrene til å utarbeide et begrunnet overslag over kostnadene knyttet til etablering og drift av registeret.

Dette overslaget opererer med rene utviklingskostnader på ca. 6,9 mill. kroner.

Kostnadene knyttet til ordinær drift av registeret er for et normalår anslått til ca. 5,7 mill. kroner, mens de årlige sidekostnader som vil oppstå på grunn av økt saksmengde ved Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret antas å utgjøre i overkant av 2,8 mill. kroner. De totale årlige driftskostnader – inkludert sidekostnadene – i et år med ordinær drift blir etter dette 8,5 mill. kroner.

Ovenstående bemerkninger om driftskostnader er basert på en antatt situasjon der registeret er kommet i ordinær drift, med et forholdsvis stabilt antall registrerte enheter. Det er viktig å være oppmerksom på at situasjonen vil være ekstraordinær i den første tiden etter registeretableringen. Inntil det antatte potensialet på ca. 60 000 enheter er nådd, vil en måtte behandle en stor mengde meldinger om nyregistrering i registeret. Behandling av nyregistreringsmeldinger er erfaringsmessig blant de mest ressurskrevende ved driften av denne type registre. Dette vil føre til ekstraordinært behov for saksbehandlingsressurser den første tiden etter oppretting av registeret.

På samme måte som når det gjelder det totale antall registreringsenheter som vil være registrert i registeret når det er kommet i ordinær drift, er det også vanskelig å si noe sikkert om hvor raskt det antatte potensialet vil bli oppnådd. Det er imidlertid slik at flere av våre store frivillige organisasjoner har gitt klart uttrykk for behovet for et slikt register. Det må derfor antas at i alle fall mange av de organisasjoner som for eksempel er knyttet til større paraplyorganisasjoner vil bli la seg registrere nokså raskt.

Arbeidsgruppen har valgt å legge til grunn at halvparten av potensialet vil bli oppnådd allerede første driftsår, mens den resterende halvpart fordeler seg jevnt på de to påfølgende årene. I så tilfelle vil en få 30 000 nyregistreringer i første driftsår, og 15 000 nyregistreringer i hvert av de to påfølgende år. Denne treårsperioden kan man kalle etableringsperioden.

Under de nevnte forutsetninger vil det i første driftsår anslagsvis påløpe driftskostnader på i overkant av 7,2 mill. kroner. Tilsvarende tall for andre og tredje driftsår er henholdsvis ca. 6,1 og 6,5 mill. kroner. Sidekostnader kommer i tillegg. Hvor store disse vil bli i de første årene etter er det svært vanskelig å si noe sikkert om. Basert på de forutsetninger som ellers er benyttet, samt en forutsetning om at det blant de enheter som først vil velge å la seg registrere i frivillighetsregisteret vil være en overvekt av enheter som allerede finnes i Enhetsregisteret, har Brønnøysundregistrene anslått at sidekostnadene for første driftsår vil ligge rundt 0,7 mill. kroner. Tilsvarende tall for annet og tredjedriftsår anslås til ca. 2 mill. og 2,3 mill. kroner. Totalt vil det dermed i etableringsperioden påløpe kostnader i størrelsesorden ca. 25 mill. kroner.»

10.1.2 Behovet for avgift ved registrering og oppslag

Arbeidsgruppa har i punkt 3.8.3 i utgreiinga føreslått at registrering i Frivilligregisteret skal innebera eit registreringsgebyr og ei årleg avgift for registreringseiningane. Arbeidsgruppa føreslår at oppslag i registeret i utgangspunktet skal vera gratis ut frå tankar om føremålet (utgreiinga s. 50, andre spalte, sjette avsnitt flg.):

«Arbeidsgruppen vil til det bemerke at det ideelle for frivillig sektor ville ha vært om enheter som driver frivillig virksomhet kunne registrere seg gratis i registeret og «stå» i registeret uten å måtte betale noe for det. Særlig representantene for de frivillige organisasjonene i arbeidsgruppen vil betone dette utgangspunktet. Arbeidsgruppen mener likevel at dette kan være vanskelig å få gjennomslag for i praksis når en tar kostnadene ved etablering og drift av registeret i betraktning, se pkt. 3.8.2. Arbeidsgruppen kommer nærmere tilbake til finansieringen av registeret i pkt. 3.8.4 og nøyer seg i inneværende pkt. med å konstatere at det i praksis vil være vanskelig å komme forbi at det bør skje en viss brukerfinansiering av registeret, og at dette ikke bør belastes de som gjør oppslag mot registeret, se foran, men de enheter som registrerer seg og blir stående registrert i registeret. »

10.1.3 Meir om finansiering av eit register for frivillig verksemd

Arbeidsgruppa har drøfta ulike former for finansiering av eit register for frivillig verksemd og føreslått at etableringskostnader skal dekkjast av staten, medan driftskostnader skal finansierast av registreringseiningane ved registreringsgebyr og årsavgift som bør fastsetjast til høvesvis 250 kroner og 135/130 kroner. Meir om drøftingane i arbeidsgruppa, jf. punkt 3.8.4 s. 52, første spalte, fjerde avsnitt:

«Sammenfatningsvis anbefaler arbeidsgruppen etter dette at driften av registeret i det vesentlige brukerfinansieres, ved at det kreves inn gebyr for nyregistrering av enhet, og at det deretter påløper en årsavgift for hvert år enheten står registrert i registeret. Arbeidsgruppen vil i denne forbindelse peke på at avgifter på det forholdsvis lave nivå som foran er antydet, må antas å ville bli godtatt av enhetene innenfor frivillig virksomhet. At enhetene innenfor frivillig virksomhet må antas å akseptere avgiftsnivået er viktig i seg selv, men også for at avgiftsnivået ikke skal fremstå som en hindring eller «brems» i forhold til en vurdering av om en enhet bør registrere seg i registeret. I en bredere sammenheng er man avhengig av at et større antall enheter registrerer seg, for at registeret skal kunne realisere sine formål, jf. pkt. 3.2.

Arbeidsgruppen finner det hensiktsmessig at de nærmere enkeltheter i gebyr- og avgiftsordningen fastsettes i forskrift, herunder også hvilke satser som skal gjelde. De kalkyler som arbeidsgruppen har fått gjennomført med hensyn til satsenes størrelse antas å ville være til hjelp i så henseende.»

10.2 Høyringsfråsegner

10.2.1 Kostnadene ved etablering og drift av eit register for frivillig verksemd

Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund ber departementet vurdera om nytteverdien av eit register for frivillig verksemd er så stor at det vil vera føremålstenleg bruk av kulturmidlar.

10.2.2 Behovet for avgift ved registrering og oppslag

Fleire høyringsinstansar er negative til at dei frivillige organisasjonane skal finansiera drifta av registeret, og føreslår at staten skal fullfinansiera registeret, jf. fråsegner frå Norges Kulturvernforbund, Arendal kommune, Hå kommune, Grong kommune, Bergen kommune, Rana kommune, Norsk kulturforum og Innsamlingskontrollen.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon uttalar:

«Det er lagt opp til at staten skal eie dette registret på linje med andre registre i Brønnøysund Arbeidsgruppen mener at oppslag mot registeret i prinsippet skal være gratis, men at det beregnes en årlig avgift og en avgift på nyregistrering for å stå i registeret. Det er litt spesielt å oppleve at dette skal være et delvis brukerfinansiert register når andre registre det er naturlig å sammenligne med, enhetsregisteret og regnskapsregisteret, er gratis. Slike avgifter vil for lokale lag være en barriere, og et klart hinder for å oppnå den oppslutningen som det er viktig at et slikt register far for å oppnå de formålene registeret har.»

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner uttalar:

«Forslaget til finansiering er (...) av stor betydning for LNUs organisasjoner slik forslaget ligger i dag. Vi er enig i representantene fra frivillig sektor som «betoner» et utgangspunkt hvor registeret er fullfinansiert av staten. Dersom dette ikke lar seg gjøre vil vi på det sterkeste oppfordre departementet til å revurdere forslaget til finansiering.»

Frivillighet Norge understrekar at når dei

«slutter seg til Woxholthutvalgets forslag om å kreve inn årlig registreringsavgift er det først og fremst fordi en slik avgift vil bidra effektivt til å kvalitetssikre frivillighetsregisteret. Unnlatelse av å betale en lav årlig registreringsavgift vil som regel være et signal om at en frivillig virksomhet har lagt seg ned uten å melde fra til frivillighetsregisteret, og om at virksomheten følgelig bør slettes i registeret.»

Norges Kulturvernforbund uttalar:

«Store deler av våre organisasjoner og lokale lag er enheter som drives og finansieres fra de tillitsvalgtes private lommebøker, og hvor de færreste får offentlig støtte, i likhet med store deler av organisasjons-Norge for øvrig. Innkreving av en slik avgift virker da smålig fra organisasjoner som eller betaler for eksempel merverdiavgift fullt ut uten de fradragsmuligheter næringsvirksomhet har. For Norges kulturvernforbund samlede virksomheter vil en avgift på kr 135 utgjøre en årlig merutgift på over kr 175.000 dersom alle lokale lag lot seg organisere, og det må jo være en målsetning. Vi er sikre på at en slik avgift vil føre til at mange ikke registrerer seg uten noen tydelig gevinst utover en årlig avgift til det offentlige. Særlig vil det være små lag som faller ut, som kanskje er de tydeligste utrykk for en folkelig frivillighet og et folkelig engasjement. Vi har imidlertid stor forståelse for poenget med å fange opp «døde» lag, men dette kan også oppnås ved at registreringen bekreftes hver år, f eks gjennom endringer/gjenvalg av styrer, regnskapsopplysninger etc.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke uttalar:

«LHL støtter ikke arbeidsgruppens anbefaling om at frivillighetsregisteret i det vesentlige skal brukerfinansieres ved at det både skal kreves inn gebyr for nyregistrering av enhet og ved at det deretter kreves inn årsavgift for hvert år enheten står i registeret. Hvis frivillighetsregisteret er ment å være et håndslag til frivilligheten, mener LHL det vil være feil signal å avkreve både innmeldingsavgift og årsavgift for å stå registrert.»

10.2.3 Meir om finansiering av eit register for frivillig verksemd

Det har òg kome innvendingar mot at einingane skal betala lik avgift. Dette favoriserer store organisasjonar med få lokale undereiningar, medan barne- og ungdomsorganisasjonar med mange små lokallag vil måtta betala langt meir. Barne- og likestillingsdepartementet føreslår difor at satsane bør setjast ut frå storleiken på og omsetninga i kvar av registreringseiningane.

Frivillighet Norge seier:

«Woxholthutvalget har foreslått at førstegangsregistrering skal koste 250 kr og at det utover dette skal kreves inn en registreringsavgift på max. 135 kr i året.

Frivillighet Norge mener i utgangspunktet at disse summene er tilstrekkelig lave til at de fleste virksomheter greier å bære dem. Frivillighet Norge foreslår imidlertid at det må gis en betydelig rabatt på hver enkelt innføring når sentralleddet i frivillige virksomheter registrerer sine lokalledd en-bloc. En slik en-bloc forretning vil klart være en arbeidsbesparelse for registerføreren, på samme måte som full avgift for samtlige innføringer i noen tilfeller kan representere en utgift i millionklassen for den frivillige virksomheten.

Det er viktig at nivået på registreringsavgiften ikke ensidig kan endres av staten i framtiden da en forhøyet avgift fort kan føre til at særlig små virksomheter med liten økonomi, ikke lenger anser det hensiktsmessig å opprettholde deltakelse i registeret. Dette vil være svært uheldig. Frivillighet Norge ber derfor om at registreringsavgiftens størrelse må være gjenstand for forhandlinger mellom departementet og Frivillighet Norge dersom en av partene krever det.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke uttalar:

«For så vidt har arbeidsgruppen rett i at avgiftene er relativt lave i og med at det antydes en nyregistreringsavgift på 250 kroner og en årsavgift på 130 kroner. For foreninger med mange lokallag og andre mulige registreringsenheter, vil de foreslåtte avgiftene til sammen utgjøre betydelige summer, som en hver organisasjon må overveie alternativ bruk av. Hvis for eksempel LHLs lokallag, fylkeslag og institusjoner, samt sentralledd som alle er selvstendige rettssubjekter melder seg inn, utgjør det alene i innmeldingsavgift nesten 80-100 000 kroner, i tillegg kommer årlige avgifter på nesten 50 000 kroner. (...) LHL vil peke på at det for myndighetene vil påløpe betydelige utgifter forbundet med å kreve inn avgifter fra alle registrerte. Dette må tas med i regnestykket.»

Innsamlingskontrollen i Norge uttalar:

«Innsamlingskontrollen er enig i at utviklingskostnadene til registeret dekkes av Staten, jfr. det som fremholdes på side 51 høyre spalte. Vi mener imidlertid at Staten også bør dekke kostnadene til driften av selve registeret utover det som påløper i tilknytning til et førstegangs registreringsgebyr. Årsavgiften er foreslått satt til kr. 130,- eller kr. 135,-, jfr. side 52 venstre spalte. Kostnadene til innkrevning og oppfølgning av denne avgiften vil åpenbart utgjøre en ikke ubetydelig del. Ut fra formålshensyn som angitt, bør nettoomkostningene derfor etter vårt skjønn bæres av det offentlige.»

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner uttalar:

«Dersom det vedtas en registreringsavgift på 250 kroner og en årlig avgift på 150 kroner per enhet vil registeret i realiteten dekkes av aktivitetsbaserte organisasjoner med mange lokale lag. LNU har til sammen 12 550 lokale lag registrert som mottakere av tilskudd fra støtteordningen Frifond (i tillegg kommer fylkesvise, regionale og sentrale ledd). Dersom momskompensasjon og andre rettigheter knyttes til registeret vil samtlige være tvunget til å registrere seg. Dette innebærer at barne- og ungdomsorganisasjonene vil bidra med drøye 3 millioner kroner det første året, og nærmere 2 millioner de påfølgende år. Store organisasjoner med få enheter og en langt større omsetning vil derimot få en minimal økonomisk belastning. Dessverre har arbeidsgruppen ikke valgt å diskutere denne problemstillingen. LNU mener finansieringsplanen må revurderes, og at kostnadene ved registrering eksempelvis kan avhenge av enhetens størrelse og omsetning.»

Norges Korforbund støttar forslaget om avgift og det avgiftsnivået som er føreslått.

Lotteri- og stiftingstilsynet peikar på at dei føreslåtte satsane for gebyr er såpass låge at ein urimeleg stor del av gebyrinntektene vil gå med til gebyrinnkrevjinga i seg sjølv, og det talar for at gebyr- og avgiftsordninga bør falla bort.

Nærings- og handelsdepartementet føreslår at Kultur- og kyrkjedepartementet skal dekkja alle kostnader ut over føreslått gebyr.

Justis- og politidepartementet legg til grunn at estimatet til arbeidsgruppa for nyregistrering verkar noko optimistiske, ut frå dei opplysningane som er registrerte i Einingsregisteret.

Barne- og likestillingsdepartementet uttalar:

«Flere av funksjonene det legges opp til at et frivillighetsregister skal ha forutsetter at de fleste frivillige lag og foreninger er registrert. Dette gjelder både politikkutformingsfunksjonen og forskerfunksjonen. Imidlertid legger arbeidsgruppen til grunn at kun omkring 50 % av det totale antall lag og foreninger i Norge vil registrere seg i et frivillighetsregister. BLD mener at dette ikke står i sammenheng med de funksjoner registeret er ment å ha.»

10.2.4 Administrative konsekvensar – plassering av eit register for frivillig verksemd

Om det vidare arbeidet med å etablera eit register for frivillig verksemd, seier Frivillighet Norge :

«Frivillighet Norge forutsetter å bli trukket med i det videre arbeidet med utformingen av frivillighetsregisteret og i arbeidet med utvikling av forskrifter til loven. Mange av de frivillige virksomhetene har mye erfaring med registerføring som det er viktig å trekke på i det videre arbeidet med frivillighetsregisteret.

Frivillighet Norge ser også at god kommunikasjon mellom enhetsregisteret og andre registre, og frivillighetsregisteret er avgjørende for at frivillighetsregisteret skal bli et smidig og velfungerende verktøy. Arbeidet med utvikling og etablering av registeret må derfor utføres av et miljø med spisskompetanse. I lys av dette går Frivillighet Norge inn for at frivillighetsregisteret samlokaliseres med de øvrige registrene i Brønnøysund.» Dette synet får tilslutning frå Nærings- og handelsdepartementet, Innsamlingskontrollen, Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap, Norsk musikkråd og Nye Norges Kristne Råd.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner meiner det har mindre å seia kvar registeret ligg, og uttalar:

«Det viktigste for barne- og ungdomsorganisasjonene er at saksbehandlerne forstår frivillig sektor, og at disse kan være behjelpelige og fleksible når unge mennesker tar kontakt. Dagens Enhetsregister er et eksempel på organisering og saksbehandling som ikke er tilpasset frivillige organisasjoner.»

Kommunal- og regionaldepartementet argumenterer for at Frivilligregisteret bør leggjast til Førde, ut frå distriktspolitiske omsyn. Departementet viser til at Nordland har forholdsvis fleire statlege arbeidsplassar enn Sogn og Fjordane.

Lotteri- og stiftingstilsynet

«finn det naturleg at registeret vert lagt til Brønnøysund med den kompetanse på registerutvikling og -drift som finst der. Når det gjeld sakshandsamingsfunksjonane vil vi tilrå at desse vert lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Modellen vil likne på den vi har for Lotteriregisteret. Hovudargumentet for å leggje sakshandsamingsfunksjonane til Førde er at Lotteri- og stiftelsestilsynet har ein god sakshandsamarkompetanse i høve til handtering av frivilligheits-Norge, både innan lotteriområdet og stiftelsesområdet.»

10.3 Departementets vurderingar

10.3.1 Kostnadene ved etablering og drift av eit register for frivillig verksemd

Departementet understrekar at estimatet til arbeidsgruppa – potensiell innmelding av 60 000 einingar – ikkje skal vera førande for ambisjonen til registeret om å femna om flest mogleg frivillige verksemder. Eit estimat er likevel nødvendig for å kunna vurdera kostnader ved drifta av registeret og potensielle tilleggskostnader for Einingsregisteret og Rekneskapsregisteret. Departementet har merkt seg at somme i høyringsrunden har peika på at estimatet kan vera noko ambisiøst i forhold til talet på foreiningar som er registrerte i Einingsregisteret i dag. Departementet meiner likevel at sidan Frivilligregisteret skal vera spesielt innretta mot frivillig verksemd, med betre tilrettelegging for registrering i samarbeidande register, vil truleg langt fleire einingar innan frivillig sektor slutta opp om registeret enn dei som no er registrerte i Einingsregisteret. Departementet legg difor til grunn estimatet til arbeidsgruppa på 60 000 registrerte einingar som eit delmål på veg mot at dei fleste frivillige einingar finn grunn til å registrera seg i Frivillighetsregisteret.

Arbeidsgruppa har kome fram til at reine utviklingskostnader for registeret vil kome på om lag 6,9 millionar kroner før registeret kan setjast i drift. Utviklingsarbeidet er estimert å ta om lag 8 månader.

Første driftsåret vil driftskostnadene venteleg bli på i overkant av 7,2 millionar kroner. Tilsvarande tal for andre og tredje driftsåret er sette til høvesvis ca. 6,1 og 6,5 millionar kroner. I tillegg kjem høgare kostnader ved at saksmengda aukar i Einingsregisteret og Rekneskapsregisteret. Desse kostnadane er ikkje like lette å talfesta, men det blir lagt til grunn at sidekostnadene første driftsåret vil vera ca. 0,7 millionar kroner, andre driftsåret ca. 2 millionar kroner og tredje driftsåret 2,3 millionar kroner.

Kostnadene med ordinær drift av registeret er for eit normalår estimert til ca. 5,7 millionar kroner, medan dei årlege sidekostnadene venteleg vil utgjera ca. 2,8 millionar kroner. Dei totale årlege driftskostnadene – inkludert sidekostnadene – er i eit år med ordinær drift estimerte til ca. 8,5 millionar kroner.

Departementet understrekar elles at utgangspunktet for Frivilligregisteret er at det vil effektivisera og forenkla samkvemmet mellom frivillig verksemd og offentlege etatar. Ein reknar med at dette vil spara kostnader for alle parter. Men reduksjonen i kostnadene vil først koma når registeret er godt innarbeidd og i ordinær drift. Det er ikkje utarbeidd estimat for potensielle økonomiske innsparingar ved at det administrative arbeidet blir redusert for frivillig verksemd og som følgje av effektiviseringsgevinstar for det offentlege. Departementet ser det heller ikkje som føremålstenleg å talfesta dette i denne omgangen.

10.3.2 Behovet for avgift ved registrering og oppslag

Departementet har merkt seg at fleire av høyringsinstansane stiller seg kritisk til at det skal vera avgift for å registrera seg i registeret. Dei peikar på at det ikkje er avgift på registrering i andre offentlege register, som t.d. Einingsregisteret. Dette er eit moment som kan få små foreiningar til å la vera å registrera seg, slik at registeret misser noko av den planlagde funksjonen sin. Departementet har forståing for at dei frivillige organisasjonane aller helst hadde sett at registreringa skal vera gratis, men viser til at det er lagt opp til små avgiftssatsar som ikkje skal belasta foreiningane for mykje. Ein fordel med avgiftskravet er at manglande betaling av årsavgift vil kunna avdekkja om registrerte einingar framleis er verksame, slik at registeret blir oppdatert på den reelle verksemda i sektoren. Departementet sluttar seg på dette grunnlaget til forslaget frå arbeidsgruppa om at det må betalast avgift for å registrera seg i Frivilligregisteret, og at oppslag i Frivilligregisteret om hovudregel skal vera gratis.

10.3.3 Meir om finansieringa av eit register for frivillig verksemd

Departementet legg til grunn at staten skal dekkja etableringskostnader innan Kultur- og kyrkjedepartementet sine gjeldande budsjettrammer, medan registreringsgebyr og årsavgift frå registreringseiningane skal dekkja driftskostnadene. Departementet viser til at Frivillighet Norge meiner at dei føreslåtte gebyr- og avgiftssatsane (250 kroner pr. registrering og 130/135 kroner pr. år) er overkomelege. Trass i innvendingar mot gebyr- og avgiftsfinansiering reknar departementet at satsane er såpass moderate for einingane at det ikkje vil innebera eit stort innhogg i økonomien til foreiningane.

For å inspirere organisasjonane i startfasen av registreringsarbeidet legg departementet opp til ei insentiv ordning, ved t.d. at dei 10 000 organisasjonane som først blir registrert skal få registreringsgebyret redusert frå 250 kr til 150 kr. Dette vil auke etableringskostnadene med 1 mill. kroner i høve til arbeidsgruppa sitt estimat, men vil kunne særskilt motivere dei organisasjonane med mange mindre, lokale einingar til å forberede ei rask og godt koordinert innregistrering av flest mogeleg underorganisasjonar.

Registreringsgebyr og årsgebyr bør fastsetjast i forskrift med ein fast takst pr. registrert eining.

10.3.4 Lokaliseringa av eit register for frivillig verksemd

Regjeringa har i St.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 32 lagt til grunn at ansvaret for utvikling og etablering av eit framtidig frivilligregister blir lagt til Brønnøysundregistra. Departementet føreslår i forlenging av det at Brønnøysundregistra òg bør ha ansvar for den daglege drifta av Frivilligregisteret. Dette er i samsvar med høyringsinnspel frå dei frivillige organisasjonane og blir rekna som naturleg på grunn av den nære koplinga som er føresett mellom Einingsregisteret og Frivilligregisteret. Ei slik løysing vil difor gje det mest kostnadseffektive resultatet. I dag er ca. 30 000 frivillige organisasjonar registrerte i Einingsregisteret. Ut frå det, og gjennom dagens registrering av aktørane i næringslivet i Einingsregisteret, har Brønnøysundregistra røynsle med å dekkja behova til dei einingane som skal registrerast, på ein god måte. Departementet vurderer det slik at for å sikra breiast mogleg oppslutning om registeret, er det viktig at det blir etablert så tett kontakt som råd mellom registreringseininga og dei frivillige aktørane. Det meiner departementet best kan skje ved at drifta og saksbehandlinga i registeret er samla på éin stad.

10.3.5 Etterkontroll

På bakgrunn av røynslene med tidlegare register over frivillig verksemd, og dei usikre overslaga over kor mange frivillige organisasjonar som vil nytta seg av registreringsordninga, kan det vera føremålstenleg med ein etterkontroll av korleis lova verkar. Dette har òg Justisdepartementet teke til orde for i høyringsfråsegna si. I samband med ein slik etterkontroll vil det vera naturleg å evaluera ulike sider ved reguleringa og vurdera om grensene som er trekte opp, fungerer slik dei skulle. Departementet føreslår at etterkontroll og evaluering skal gjerast etter at registeret har fått verka i to–tre år.