8 Opplysningar som skal registrerast
8.1 Forslaget frå arbeidsgruppa
I tillegg til krav om at verksemda skal vera frivillig og ikkje fortenestebasert, og at eininga er ein sjølvstendig juridisk person, har arbeidsgruppa drøfta kva for opplysningar som skal vera registreringspliktige, og kva som kan vera valfritt. Arbeidsgruppa seier dette i punkt 3.7.1 (s. 38, første spalte, tredje avsnitt) i utgreiinga:
«For å oppnå en balanse og et register som fungerer effektivt uten et for stort detaljeringsnivå, bør utgangspunkt derfor være at det bare er de opplysninger som er nødvendige for at registeret skal realisere sitt formål som gjøres registreringspliktige.«
Arbeidsgruppa føreslår vidare at registrering i Einingsregisteret skal vera eit vilkår for registrering i Frivilligregisteret. I tillegg blir det føreslått at opplysningar om styret i eininga skal vera tilgjengelege, til dømes for at det skal bli mogleg å henta inn tilleggsopplysningar frå medlemmene i styret. Arbeidsgruppa seier i punkt 3.7.2 (s. 38, andre spalte, sjette avsnitt) i utgreiinga:
«Siden en opplysning om styre ikke er ubetinget registreringspliktig etter enhetsregisterloven, har gruppen funnet det nødvendig å oppstille en slik registreringsplikt gjennom en egen bestemmelse i lov om frivillighetsregister. Se lovutkastet § 5 annet punktum, hvoretter registrering av opplysning om styre i Enhetsregisteret er gjort til et nødvendig vilkår for etterfølgende registrering i frivillighetsregisteret.»
Arbeidsgruppa har òg drøfta om det skal vera registreringsplikt for vedtekter, men har av omsyn til det administrative meirarbeidet det vil føra til for små foreiningar, gått inn for at det skal vera krav om å leggja ved vedtekter berre i samband med nyregistrering (som pliktig vedlegg, jf. lovutkastet § 8 andre ledd andre punktum). Registrering av vedtekter, som inneber plikt til å melda seinare vedtektsendringar til registeret, skal vera valfritt, jf. utkastet § 6 andre ledd første punktum. Det blir òg føreslått minimumskrav til utforminga av vedtektene. Arbeidsgruppa har kome til at vedtektene minst skal innehalda opplysningar om namnet på eininga, føremålet, årsmøte, styre og val til styre, vedtektsendringar og nedlegging, jf. utkastet § 6 andre ledd.
Arbeidsgruppa går ikkje inn for plikt til å opplyse om medlemstal ved registrering i Frivilligregisteret, og seier i punkt 3.7.4 (s. 41, andre spalte, andre avsnitt) i utgreiinga mellom anna dette:
«En registrering av opplysninger om medlemstall i frivillighetsregisteret vil av praktiske grunner ikke kunne gjennomføres slik at registerføreren har noen mulighet til å føre noen reell kontroll med om oppgitte medlemstall er korrekte. Registerføreren vil på dette punkt måtte basere seg fullt og helt på egenopplysningene fra enhetene om medlemstall. Praktiske erfaringer fra eksisterende støtteordninger viser at det ofte vil være større eller mindre diskrepanser mellom det medlemstall som oppgis fra enhetene og de reelle tall.
Siden registerføreren ikke har noen praktisk mulighet til å føre en effektiv kontroll med de medlemstall enhetene fremlegger for registrering, vil det å registrere opplysninger om medlemstall fremstå som lite meningsfylt. Den enkelte offentlige myndighet må i tilfelle uansett for eget formål ha kontroll- og prøvingsmuligheter for å forsikre seg om at det er samsvar mellom oppgitt og reelt medlemstall. De ordninger som i dag er etablert på dette området kan derfor ikke nedlegges eller rasjonaliseres bort ved at det eventuelt registreres opplysninger om medlemstall i frivillighetsregisteret. »
8.1.1 Særleg om rekneskapsplikt, revisjonsplikt, registreringsplikt for rekneskapsopplysningar i Rekneskapsregisteret, osv.
Aksjeselskap, visse foreiningar og stiftingar har rekneskapsplikt etter rekneskapslova § 1-2 nr. 1, 9 og 10. Revisjonsplikta knyter seg i utgangspunktet til rekneskapsplikta, med visse modifikasjonar. Arbeidsgruppa har i punkt 3.7.5 (s. 42–44) i utgreiinga drøfta om rekneskapsplikt og revisjonsplikt og krav om registrering av rekneskapsopplysningar for foreiningar som ikkje er pålagde det i dag, skal vera vilkår for registrering i Frivilligregisteret. Arbeidsgruppa har konkludert med at dette bør vera frivillig. Vidare legg gruppa til grunn at det ikkje skal stillast formelle krav til den som eventuelt skal føra rekneskapane for foreiningar som ikkje kjem inn under allmenne reglar om rekneskapsplikt og rapportering av rekneskapsopplysningar, eller revisjonsplikt.
Arbeidsgruppa føreslår òg i punkt 3.7.6 (s. 44) i utgreiinga at eventuell rekneskapsrapportering skal skje til Rekneskapsregisteret, og grunngjev det med at gruppa ser det som ein vesentleg fordel om rapporteringa kan gå føre seg i ei form og gjennom system som er kjende og utprøvde. I tillegg til at systemet blir meir driftssikkert, inneber det ei forenkling og effektivisering i og med at ein unngår å etablera nye system. Arbeidsgruppa legg til grunn at denne løysinga vil vera den mest kostnadseffektive forma for innrapportering av rekneskapsopplysningar, og det vil gje ei innsparing når Frivilligregisteret blir etablert.
8.1.2 Særleg om registrering av kategori (aktivitetsområde)
Arbeidsgruppa føreslår i punkt 3.7.7 i utgreiinga at einingane skal opplysa om verksemdsfelt ved registreringa, og har lagt til grunn at det kan gjerast ved hjelp av ein modell som vart utvikla av The Johns Hopkins Comparative Nonprofit Sector Project. Forslaget inneber at kvar eining registrerer seg under éin kategori. Arbeidsgruppa har mellom anna sagt dette (s. 45 andre spalte, tredje avsnitt):
«For noen år siden ble kartleggings-malen fra The Johns Hopkins Comparative Nonprofit Sector Project lagt til grunn i FNs Handbook on Nonprofit Institutions in the System of National Accounts. Hensikten med denne håndboken er å gi en detaljert definisjon av sektoren, slik man kan forstå dens betydning som økonomisk sektor, få frem betydningen av frivillig arbeid, og klassifisere organisasjoner ut fra deres funksjon. Håndboken supplerer FN’s System of National Accounts (SNA) og åpner for bedre og mer presise kartlegginger av nonprofit sektor. I stadig flere land – blant annet Sverige – blir denne malen nå lagt til grunn for nasjonal statistikk.»
På s. 46, første spalte, andre avsnitt heiter det:
«Arbeidsgruppen legger opp til at den enkelte enhet kommer med et forslag til kategori basert på Johns Hopkins-standarden, noe som kan innarbeides i et registreringsskjema. Selv om enheten selv kan komme med forslag, jf. foran, er det grunn til å betone at det til syvende og sist er opp til registerføreren å foreta den endelige bedømmelsen av den kategori virksomhet enheten skal registreres under.
Før enheten søker om registrering og i den forbindelse foreslår registreringskategori er det arbeidsgruppens forutsetning at enheten – hvis den tilhører en større gruppe av enheter – kommuniserer med de øvrige enhetene, eventuelt sentralenheten, for å forsikre seg om at enhetene i gruppen registrerer seg innenfor samme virksomhetskategori. Arbeidsgruppen viser i denne forbindelse til at det er en forutsetning at enhet som tilhører en større gruppe av enheter (forbund e.l.) angir dette som registreringspliktige opplysninger, jf. utkastet § 6 (relasjonelle forhold). Som vedlegg 4 til utredningen følger en oversikt over de engelskspråklige kategoriene i klassifikasjonsskjemaet og deres norske oversettelser. Da denne malen ble benyttet på norske organisasjoner i 1997 viste den seg som et robust og entydig kategoriseringsskjema som det var få problemer med å anvende på det norske frivilligfeltet.»
8.1.3 Særleg om registrering av relasjonelle forhold
Det blir òg føreslått at informasjon om at ei eining er knytt til ei større gruppe einingar, skal vera registreringspliktig. Om dette seier arbeidsgruppa mellom anna i punkt 3.7.8 (s. 47, første spalte, andre avsnitt):
«Arbeidsgruppen legger opp til at den enkelte enhet foretar en innmelding av opplysninger for registrering om den tilhører en større gruppe av enheter, for eksempel et forbund, og i tilfelle navnet på enhetsgruppen. Derved kan en som søker i registeret ved å søke på enheten samtidig få informasjon om hvilken større gruppe av enheter (forbund e.l.) enheten tilhører.
Arbeidsgruppen ser ikke bort fra at det kan oppstå uenighet mellom en enhet og en større enhet, for eksempel et forbund, om enheten er medlem i eller tilknyttet den større enheten, men anser at dette ikke er et problem som kan løses gjennom regulering i lov om frivillighetsregister. Dette må løses gjennom kommunikasjon og samarbeid enhetene i mellom, kanskje også under en viss veiledning fra frivillighetsregisteret.
Sammenfatningsvis er arbeidsgruppen kommet til at informasjon om relasjonelle forhold hører til blant de opplysninger som bør registreres i registeret. På grunnlag av de mange varianter av tilknytningsformer som finnes har gruppen imidlertid veket tilbake for å sette absolutte grenser for hvilke forhold som kan registreres. Vi legger til grunn at det om ønskelig og nødvendig kan foretas en nærmere regulering av dette i forskrifts form. I den forbindelse vil gruppen peke på at en fremtidig høring av gruppens forslag antas å kunne frembringe verdifull informasjon om de problemstillinger som er skissert ovenfor.»
8.2 Høyringsfråsegner
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke meiner at
«arbeidsgruppen har en grundig drøfting av hvilke data som skal være spesifikke for Frivillighetsregisteret, og som vil komme i tillegg til de data som registreres i Enhetsregisteret. LHL mener det er riktig å forlange at en registreringsenhet skal være registrert med opplysning om styre.»
Norges Korforbund åtvarar mot ei for utvatna forståing av frivillig verksemd:
«Det må være et krav om at et visst minimum av institusjonelle rammer er til stede før enheten kan registreres i frivillighetsregisteret. Det må være et krav at virksomheten registrerer vedtektene sine, størrelse på styrehonorar og aktivitetsområde.»
Når det gjeld vedtekter, viser Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner til dette:
«I forslaget til frivillighetsregister legges (...) opp til at styret skal registreres, men at vedtekter ikke nødvendigvis bør registreres og oppdateres. LNU støtter dette forslaget.»
Om registrering av medlemstal meiner Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner:
«Medlemstall (...) er sentral dokumentasjon for mange organisasjoner. I rapporten avvises registrering av disse på grunn av utfordringer med kontrollansvar. LNU mener mulighetene for å registrere (medlemstall) bør vurderes nærmere. Vi ber departementet prioritere en utredning om hvordan registrering av medlemstall (...) kan inkluderes i registeret, samtidig som kontrollrutinene sikres.»
8.2.1 Særleg om rekneskapsplikt og revisjonsplikt, registreringsplikt for rekneskapsopplysningar i Rekneskapsregisteret, osv.
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner stiller seg
«positiv til arbeidsgruppens vurderinger om regnskapsopplysninger og revisjonsplikt. Rapporten viser til at nærmere 60 prosent av alle frivillige virksomheter er «færre enn 50 medlemmer, ingen ansatte, under 50 000 i omsetning» (s. 64). Disse vil verken ha administrative ressurser eller økonomiske insentiver til å levere revisorgodkjente regnskap.»
Norges Korforbund ber departementet vurdera om registreringseiningane òg bør vera pliktige til å registrera rekneskapar.
8.2.2 Særleg om registrering av kategori
Frivillighet Norge sluttar seg til forslaget frå arbeidsgruppa om å bruka klassifikasjonsskjemaet som er utvikla i samband med The Johns Hopkins Comparative Nonprofit Sector Project, mellom anna ut frå den grunngjevinga at det då blir
«lettere å bruke informasjonene i frivillighetsregisteret som sammenlikningsgrunnlag i forhold til utlandet. Dette vil være en fordel både i forskningsøyemed og for politikkutformingen i forhold til frivillig sektor.
Det kan anføres at innføringen av John Hopkins-kategoriseringen innebærer en utvidelse av frivillighetsbegrepet i forhold til hvordan det tradisjonelt har vært bruk i Norge. Frivillighet Norge ser imidlertid ingen problemer knyttet til dette. Frivilligheten er dynamisk og det er viktig at frivillighetsregisteret er utformet slik at det i størst mulig grad fanger opp den reelle frivilligheten slik den til enhver tid kommer til uttrykk.
Frivillighet Norge ser imidlertid at det kan by på problemer for frivillige virksomheter som har mange typer aktiviteter å være henvist til å registrere seg i kun én av de 12 kategoriene. En organisasjon som for eksempel driver både barne- og ungdomsarbeid, besøkstjenester og sykehjem vil kunne registrere seg i tre ulike kategorier. I lys av at organisasjonene ofte søker økonomisk støtte fra ulike offentlige og private ordninger som retter seg mot enten barne- og ungdomsorganisasjoner, humanitære organisasjoner osv. er det behov for at organisasjonene får registrere seg i flere kategorier når de har aktiviteter på ulike områder. Dette kan evt. løses ved at organisasjonene registrerer seg i en hovedkategori og en eller flere bi-kategorier.»
Norges Kulturvernforening uttalar:
«Enhver slik kategorisering er en forenkling av virkeligheten, som mer eller mindre godt avspeiler realitetene. Mange av våre organisasjoner kjenner seg lite igjen i de foreslåtte kategoriene, dels fordi de favner så vidt, og dels fordi de ulike aktivitetene spenner over flere av de foreslåtte kategoriene. Denne tilsynelatende selvmotsigelsen skyldes at en vil bli plassert i kategori med organisasjoner man opplever at man har lite til felles med, og våre aktivitetsbaserte organisasjoner medfører at det er lokalt hvor det besluttes hva en skal drive med - ut fra lokale forhold. Dette gir en bredde som gjør at våre organisasjoner i sum er innom de fleste kategoriene. Videre kan kategoriene både leses med utgangspunkt i den individuelle motivasjon for å delta, og med utgangspunkt i formålet eller den samfunnsmessige nytten av det som gjøres.
Vi vil derfor foreslå at det blir anledning til å registrere mer enn en kategori, subsidiært at det registreres en hovedkategorier og flere underkategorier Vi frykter imidlertid at denne registreringen i kategorier kan bli svært skjønnsmessig og i verste fall noe tilfeldig.»
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er
«uenig i at det bare skal være mulig å registrere en kategori virksomhet pr enhet. LHL mener at det er helt nødvendig å åpne for at en enhet kan registreres med en hovedkategori og evt. en eller flere underkategorier. Bare på den måten vil registeret kunne synliggjøre hvor sammensatt frivillig virksomhet er. Svært mange frivillige organisasjoner eller virksomheter driver mer enn en type aktiviteter. Hvis vi bruker egen organisasjon som eksempel - LHL er en av funksjonshemmedes organisasjoner og samtidig en interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke; likemannsorganisasjon; opplysningsorganisasjon; bistandsorganisasjon innen tuberkulosebekjempelse. I tillegg eier og driver LHL en rekke institusjoner som leverer helsetjenester til samfunnet. I en rekke av potensielle registreringsenheter innenfor LHL vil det være vanskelig å bare sette en kategori på aktivitetene. Slik vil det også være i svært mange andre organisasjoner.»
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon uttalar:
«FFO stiller et stort spørsmålstegn ved forslag til kategorisering. Det legges vekt på at alle virksomheter skal kategoriseres. Det vektlegges videre at ingen skal tilknyttes mer enn en kategori. Ut fra funksjonshemmedes organisasjoners virkeområder vil dette fort oppleves som en båstenkning, spesielt når registeret også skal brukes for å samordne tilskuddsordninger. Det som kjennetegner frivilligheten er mangfoldet. Det kan tenkes at også frivillige organisasjoner er blitt mer spesialiserte de senere årene, men fremdeles er det bredden som er det mest typiske. Når en ser på kategoriseringen innenfor fordeling av momskompensasjonen, er funksjonshemmedes organisasjoner spredt på forskjellige kategorier. Dette viser at enkel kategorisering kan være både vanskelig og misvisende. For andre organisasjonsmiljøer vil dette være enda mer tydelig. FFO mener derfor at det enten må åpnes for registrering i flere kategorier, eller at det utgangspunkt i en hovedkategori og flere underkategorier.»
Actis meiner at
«det er utilstrekkelig å utelukkende holde seg til Hopkins klassifisering. En rekke virksomheter i frivillig sektor vil ikke kunne plasseres entydig. En rekke av våre medlemsorganisasjoner og vi selv som paraply kan like naturlig plassere i to eller tre kategorier. Dette er et generelt problem for rusfeltet da det både hører til helsesektoren, regnes som en sosial virksomhet og klart jobber med politisk påvirkning eller ansees som interesseorganisasjon. Problemet med plasseringen av rusbehandling innen sosial- eller helsevesenet, er jo et eksempel på problemstillingen. Vi tror ikke en god løsning på dette problemet kan bli funnet uten at en er åpne for at en må frigjøre seg fra tanken om at enhver organisasjon kan kategoriseres i forhold til en aktivitet. Aktivitetsbegrepet er viktig, men heller ikke det eneste. For å få en god løsning kan det være nødvendige å ha kategorier som knytter seg til målgruppe (ungdom), arbeidsfelt (rusfeltet) osv.»
Når det gjeld kategoriseringsmodellen, peikar Nye Norges Kristne Råd på dette:
«Den særstilling registrerte og uregistrete trossamfunn sammen med livssynssamfunnene har, gjør at man av praktiske og økonomiske grunner må skille dem ut som egen underkategori innenfor religiøse organisasjoner. Vi viser til kategoriseringsmalen slik den er gjengitt i NOU 2006 :15.
(...) Det påpekte problem kan løses ved å f.eks. å innføre en egen underkategori 10 200 Tros- og livssynssamfunn.»
Norad meiner at detaljnivået på kategoriane som egistreringseiningane kan delast inn i, stort sett vil
«avgjøre kvaliteten på den type informasjon Frivillighetsregisteret vil kunne gi ved søk i registeret. Kategori er, som nevnt i utredningen, nært knyttet til en organisasjons funksjon og aktivitetsområde. Norad finner det derfor viktig å differensiere organisasjonene til en viss grad. I utredningen og i lovutkastet opereres det med to ulike oppsett av ICNPO-kategorier for å kategorisere registreringsenhetene, jfr. tabell 1.2 og 1.3 (som er like) og tabell 4.1. Det går ikke klart fram hvilket av disse detaljnivåene som skal benyttes.»
8.2.3 Særleg om registrering av relasjonelle forhold
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke meiner at
«det er en forutsetning at relasjonelle forhold registreres. LHL mener også det er logisk slik arbeidsgruppen er kommet til, at det ikke skal kunne registreres opplysninger om tilknytning til organisasjoner som ikke selv er registrert i frivillighetsregisteret. »
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner uttalar:
«Relasjonelle forhold er en forutsetning for et fungerende register. Det er også svært viktig at så mange som mulig registrer seg. LNU vil derfor presisere behovet for masseregistrering ved samtykke fra lokale lag, som formulert i rapporten:
«Det kan altså som utgangspunkt ikke skje masseregistrering e.l. ved at et forbund samlet melder inn alle sine enheter og underenheter uten samtykke fra disse» (s. 47). Det er viktig at muligheten til å få samtykke gjøres enkel og ubyråkratisk.»
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons
«største innvending mot utredningen er det absolutte kravet til at all registrering skal skje nedenfra; d.v.s. at det er det lokale laget som skal registrere seg, selv om det er tilknyttet en landsdekkende organisasjon. FFO oppfatter at det har vært en intensjon om at frivillighetsregisteret skulle bidra til en enkel ordning for registrering av organisert frivillig arbeid. Først og fremst skulle barrierene for registrering være små. FFO er sterkt i tvil om den skisserte modellen oppnår dette. FFO mener derfor at det må etterstrebes å finne løsninger som forenkler registreringen. FFO vil foreslå at det åpnes for at lokale lag og foreninger kan gi sine sentrale ledd fullmakt/samtykke til å registrere og oppdatere informasjonen.»
Når det gjeld relasjonelle forhold, har Actis desse merknadene:
«I utvalgets forslag til lov er relasjonelle forhold kun kort inkludert i § 6. Formuleringen der kan tolkes slik at spørsmålet om relasjonelle forhold må utvikles nærmere i forskriften. Det kan være en akseptabel løsning. Først vil vi imidlertid peke på at utvalgets vurderinger omkring uenighet som kan oppstå om en lokal organisasjon er en enhet i en større organisasjon, er helt utilstrekkelig. Det kan ikke bare avvises som et problem organisasjonen må løse internt. Det ligger omfattende muligheter for misbruk om en gruppe kan registrere seg som tilhørende en frivillig organisasjon uten å være det. Det har vært flere tilfeller av svindel ved at personer hevder å tilhøre en organisasjon med et anerkjent godt formål. Slik utvalget legger opp til vil et lite antall personer kunne registrere seg i enhets- og frivillighetsregisteret og utnytte dette til svindel i lang tid før det vil bli stoppet rettslig. Dersom det tilligger moderorganisasjonen å godkjenne slik registrering på en eller annen måte, vil en stenge en meget lukrativ dør for slik virksomhet. Det er viktig å holde fast på det som vi oppfatter som vanlig organisasjonsjuss. Når en landsdekkende forening eller lignende har vedtekter som regulerer sine lokale ledd (dvs. de krav osv. som stilles for å kunne være en lokal enhet i foreningen), så kan ikke frivillighetsregisteret la være å forholde seg til disse vedtektene.»
Frivillighet Norge
«oppfatter at det vil være mulig for sentralleddet i en organisasjon og foreta en-bloc registrering av sine lokalledd i frivillighetsregisteret, forutsatt at lokalleddene hver for seg fyller vilkårene for å bli registrert. Dette vil antakelig bidra til at flere lokale lag blir registrert og også til kvalitetssikring av informasjonene i registeret fordi sentralleddet ofte har større kapasitet til å foreta en gjennomgang av informasjonene en gang årlig, enn lokalleddene som gjerne er avhengig av at styret bruker fritiden sin på oppgaven.»
8.3 Departementets vurderingar
Departementet sluttar seg til forslaget frå arbeidsgruppa om at vilkåret for registrering i Frivilligregisteret er at eininga er eit sjølvstendig rettssubjekt, at eininga er registrert i Einingsregisteret, og at eininga driv frivillig verksemd som ikkje har til føremål å framskaffe økonomisk utbyte.
Departementet er òg einig i at det er ein føresetnad at opplysningar om styret i eininga blir registrert i Einingsregisteret. Når det gjeld opplysningar om styrehonorar, ser departementet ikkje den direkte nytteverdien av det i denne omgangen, og viser til at eit slikt krav eventuelt kan innførast i ettertid, dersom det skulle vera behov for det.
Når det gjeld vedtektene, bør dei følgja med søknaden om registrering, slik at dei som har ansvaret for registeret, får tilstrekkeleg grunnlag for å vurdera om eininga har registreringsrett. Arbeidsgruppa har kome fram til ei løysing der eininga må ta konkret stilling til om ho ynskjer at vedtektene skal registrerast i Frivilligregisteret. Ei slik formell registrering fører med seg at eininga må rapportera endringar i vedtektene til registeret, slik at opplysningane alltid er oppdaterte. Departementet har forståing for at små einingar vil være tyngande å vera pliktig til å rapportera eventuelle endringar i vedtektene til Frivilligregisteret, og ser det som føremålstenleg at registrering av vedtekter skal vera frivillig.
Departementet sluttar seg til forslaget frå arbeidsgruppa om at vedtektene minst skal innehalda opplysningar om namnet på eininga, føremålet, årsmøte, styre og val til styre, vedtektsendringar og nedlegging, jf. forslaget til lov om register for frivillig virksomhet § 6 andre ledd. Desse krava er klargjerande og vil truleg ikkje gje foreiningane mykje meirarbeid, sidan vedtektene for dei fleste truleg innfrir krava i dag.
Arbeidsgruppa har lagt til grunn at det vanskeleg lèt seg kontrollera kor mange medlemmer ei foreining har til kvar tid. Det har samanheng med korleis eininga vurderer kriteria for medlemskap, og stadige utskiftingar i medlemsmassen. Pliktig registrering av medlemstal vil òg vera kostnadskrevjande for Frivilligregisteret. I dag finst det ulike ordningar der medlemstal er eitt av vurderingskriteria for tildeling av stønad o.a. Det blir vist mellom anna til høyringsfråsegna frå Barne- og likestillingsdepartementet om at dei vil halda fram med å kontrollera medlemstal når det gjeld tildeling av grunnstønad til barne- og ungdomsorganisasjonar. Siktemålet bør vera å utvikla ei felles oversikt over medlemstal. Men denne oversikta bør ikkje visa kven som til kvar tid er medlem i den einskilde frivillige verksemda. Dette arbeidet må gjerast over tid og må koordinerast med andre offentlege registrerings- og tilskotsordningar som krev slike data. I dagens situasjon meiner difor departementet at av omsyn til kostnader og kontroll bør ikkje slike typar opplysningar takast inn i registeret i denne omgangen.
Departementet viser til at spørsmålet om rapportering av typiske tal, som medlemstal og styrehonorar, høyrer best heime i samband med det komande forskriftsarbeidet omkring rekneskapsrapportering, jf. punkt 8.3.1.
8.3.1 Særleg om rekneskapsplikt, revisjonsplikt, plikt til registrering i Rekneskapsregisteret, osv.
Departementet sluttar seg til forslaget frå arbeidsgruppa til rekneskapsplikt og revisjonsplikt. Departementet ser det som føremålstenleg at einingar som vel å registrera rekneskapen, skal gjera det i Rekneskapsregisteret. Dette registeret har den nødvendige kompetansen og kan gjera dette på den minst kostnadskrevjande måten. Når det gjeld krav til korleis rekneskapen skal utformast, tek departementet sikte på at dei skal utformast i forskrift.
8.3.2 Særleg om registrering av kategori (aktivitetsområde)
Departementet er positiv til forslaget frå arbeidsgruppa om at kategoriseringsmalen frå The Johns Hopkins Comparative Nonprofit Sector Project skal danna grunnlag for kategoriseringa av frivillig verksemd i registeret. Malen er opphavleg utvikla og teken i bruk som grunnlag for innhenting av statistikk i den tredje sektoren, men eignar seg òg som verktøy for kategorisering av frivillig verksemd i Frivilligregisteret. Departementet legg til grunn at det er tabell 4.1 i vedlegg 4 til NOU 2006: 15 som skal vera rettleiande. Ein av fordelane ved å leggja Johns Hopkins-malen til grunn for kategoriseringa, er at ein tek utgangspunkt i ein internasjonalt anerkjent standard for avgrensing av kva som skal reknast som frivillig verksemd. Det gjev òg grunnlag for å samanlikna norsk frivillig verksemd med tilsvarande verksemd i andre land (jf. det som er sagt om politikkutformingsfunksjonen og forskingsfunksjonen). Når Frivilligregisteret byggjer på denne malen, vil registeret spegla mangfaldet i organisasjonsfloraen og verksemdsfelt innanfor den tredje sektoren.
I høyringsrunden har somme reist innvendingar mot at det berre kan veljast éin kategori aktivitetsområde pr. eining, fordi dette kan gje eit lite representativt bilete av dei mange einingane som kjem inn under fleire aktivitetskategoriar. Departementet viser til at det i kategoriseringar alltid vil oppstå grensetilfelle som er vanskelege å plassera i ein viss kategori. Men det er viktig at kategoriseringa best mogleg speglar frivillig verksemd ut frå norske forhold. Departementet legg difor til grunn at det i tillegg til forslaget frå arbeidsgruppa om registrering av hovudkategori, bør utviklast ei registerløysing der foreiningane kan registrera seg med supplerande underkategoriar, når det er ynskjeleg for å gje eit rett bilete av verksemda i eininga. Departementet legg opp til at nærare krav til kategorisering skal regulerast i forskrift.
8.3.3 Særleg om relasjonelle forhold
Det er viktig at opplysningar om dei relasjonelle forholda i einingane blir registrerte i Frivilligregisteret. Informasjon om tilknyting til større einingar og samanslutningar vil utfylla informasjonsfunksjonen til registeret og kan tenkjast å ha ein praktisk verdi, mellom anna i samband med offentlege tildelingar.
Samanslutningane har behov for å verna seg mot misbruk frå einingar som urett pretenderer å ha ei anerkjend samanslutning i ryggen, og departementet føreslår difor at sentrale samanslutningar skal ha høve til å melda frå til Frivilligregisteret dersom dei ser at einingar ulovleg hevdar at dei har tiknyting til samanslutninga. Departementet føreslår at det skal fastsetjast i forskrift at samanslutningane har høve til å melda inn opplysningar om relasjonelle forhold til registeret, jf. forskriftsheimel for unntak frå underskriftskravet i forslaget til lov om register for frivillig virksomhet § 11 andre ledd. Registerføraren kan på grunnlag av slik melding sletta opplysningar om urette relasjonelle forhold frå registeret.
Når det gjeld spørsmålet om større samanslutningar på vegner av undereiningar skal kunna melda inn i Frivilligregisteret (en bloc), legg arbeidsgruppa til grunn at i utgangspunktet skal det gjerast av den einskilde eininga. Departementet viser til at den einskilde juridiske personen sjølv må ta stilling til om han ynskjer å stå oppført i registeret, og at det er styret, dagleg leiar, forretningsføraren eller ein tilsvarande kontaktperson som skal gjera registreringa, jf. forslaget til lov om register for frivillig virksomhet §§ 6 og 11. Ei sentral samanslutning kan likevel få høve til å gå inn i elektroniske løysingar og oppretta og klargjera meldingar på vegner av eininga, medan det er styret, dagleg leiar, forretningsføraren eller ein tilsvarande kontaktperson som skal gjera sjølve innsendinga. Kvar eining vil bli vurdert på sjølvstendig grunnlag og registrert for seg i registeret. Kvart vedtak om registrering kan såleis potensielt reknast som eit enkeltvedtak, så sant det knyter seg rettar til registreringa. Effektiviseringsgevinsten ved felles innregistrering av større samanslutningar vil primært liggja hos foreiningane sjølve, og vil truleg ikkje vera eit argument for lågare avgift, jf. punkt 10.3.3.