6 Registreringsrett eller registreringsplikt
6.1 Forslaget frå arbeidsgruppa
Arbeidsgruppa har i punkt 3.5 i utgreiinga føreslått at registrering i Frivilligregisteret skal vera ein rett for einingar som driv frivillig verksemd, ikkje ei plikt. Arbeidsgruppa uttaler om dette (s. 22–23):
«Etter arbeidsgruppens oppfatning bør det ikke innføres regler om registreringsplikt. Arbeidsgruppen tar her som utgangspunkt at den frivillige sektor tradisjonelt har hatt en autonom stilling i forhold til staten, noe som gjør at man bør være varsom med obligatoriske registreringsordninger. At en registreringsplikt vil kunne føles som et offentlig «inngrep» er imidlertid ikke noe vektig argument i seg selv, dersom inngrepet er nødvendig eller kan begrunnes overbevisende.
Etter arbeidsgruppens mening er det imidlertid ikke lett å finne gode argumenter for en ordning med registreringsplikt. Det må antas at de fleste frivillige virksomheter som faller inn under registeret i egeninteresse vil la seg registrere. Dette fordi en registrering må antas å innebære effektivitetsgevinster i forhold til søknadsprosesser, men også fordi den – riktignok alt avhengig av det offentliges politikk og beslutninger – vil kunne gi grunnlag for å bli tatt i betraktning som berettiget til støtte e.l. Dermed er det neppe noe å oppnå ved å operere med en registreringsplikt. Arbeidsgruppen går på denne bakgrunn inn for at registreringen i frivillighetsregisteret skal være et tilbud til den frivillige virksomhet i form av en ordning med registreringsrett.
Arbeidsgruppen nevner avslutningsvis under dette punkt for ordens skyld at en registrert enhet til enhver tid vil ha frihet til å melde seg ut av registeret. Det gjøres ved å sende endringsmelding, jf. lovutkastet § 10. »
6.2 Høyringsfråsegnene
Frivillighet Norge sluttar seg til vurderinga til arbeidsgruppa av at ei ny lov om frivilligregister skal gje frivillige verksemder rett til å registrera seg, men ikkje innebera registreringsplikt:
«Prinsippet om frivillige organisasjoners uavhengighet er viktig i et levende demokrati og det offentlige må vise stor tilbakeholdenhet i forhold til lovregulering av frivillig sektor som sådan.»
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke uttalar at dei
«støtter arbeidsgruppen i at registrering i frivillighetsregisteret skal være en rett og ikke en plikt. Det vil etter vår mening være selvmotsigende å ha et register for frivillig virksomhet som er grunnlagt på en plikt til å registrere seg.»
Dei fleste høyringsinstansane er positive til at registreringa skal vera ein rett og ikkje ei plikt for dei frivillige organisasjonane. Fleire av høyringsinstansane er usikre på om små lag og foreiningar er villige til å bruka retten til å la seg registrera, sidan ordninga synest å vera best tilrettelagd for store og profesjonelle organisasjonar. Dersom det ikkje er noko å henta ved å vera registrert i eit slikt register, vil dei truleg heller ikkje registrera seg. Dette vil hindra registeret i å nå intensjonen sin og svekkja grunnlaget for registeret, jf. utsegner frå mellom anna Farsund kommune, Hå kommune, Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund og Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap.
Innsamlingskontrollen peikar på at registreringsplikt bør vurderast dersom registrering av innsamlingsaksjonar blir obligatorisk.
Nokre av høyringsinstansane meiner det er føremålstenleg å knyta rettar til registrering i Frivilligregisteret, til dømes slik at registreringa skal vera eit vilkår for å få midlar frå Frifond, momskompensasjon o.a. Ei slik kopling vil kunna fungera som eit insentiv for registrering, jf. fråsegn frå Lotteri- og stiftingstilsynet.
Norad med tilslutning frå UD føreslår likevel at frivillig verksemd som får offentleg stønad, bør påleggjast å registrera seg i Frivilligregisteret.
«Ved søknadsbehandling vil det for saksbehandlere være nyttig å få oversikt over den offentlige støtten en organisasjon har mottatt totalt sett - også utover eget departement, direktorat, etat etc. Dette vil kunne gi et mer helhetlig bilde av organisasjonens økonomi og aktiviteter, utover det som spesifikt kan relateres til kun en søknad. Videre vil det være interessant å kunne få informasjon om blant annet støtte til ulike kategorier av frivillige organisasjoner, og offentlig støtte til samme kategori sett over tid, også her utover den informasjon som foreligger om støtte fra eget departement, direktorat eller etat. Så vidt Norad bekjent, er denne typen informasjon om hele den tredje sektor per i dag ikke lett tilgjengelig. I lys av ovennevnte foreslår Norad at frivillige organisasjoner som mottar offentlig støtte bør kunne pålegges å registrere seg i Frivillighetsregisteret, og at opplysninger om offentlig mottatt støtte inkorporeres i registeret.»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttalar at
«Det er viktig at man ikke anser frivillighetsregisteret som en uttømmende kilde over «frivillighets-Norge». Det kan være hensiktsmessig administrativt sett å bruke registeret som en hovedkilde i forhold til tildeling av støtte, momskompensasjon, deltakelse i beslutningsprosesser mv. Det bør imidlertid ikke være en entydig forutsetning for å få støtte og andre fordeler at organisasjonen er tilknyttet registeret.»
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan ser det òg slik at registrering i Frivilligregisteret ikkje skal vera eit absolutt vilkår for rettar og tilskot.
6.3 Departementets vurderingar
Departementet går ikkje inn for ei plikt for frivillig sektor til å registrera seg i Frivilligregisteret, sidan det vil vera i strid med den sjølvstendige stillinga frivillig verksemd har og har hatt i Noreg. Målsetjinga er at den einskilde eininga skal finna det føremålstenleg å registrera seg ut frå eigeninteresse. Ei plikt til å registrera seg vil reisa vanskelege problemstillingar knytt til kontroll og eventuelle sanksjonar. Dette vil lett føra til løysingar som ikkje er ynskjelege for frivillig verksemd.
Det vil likevel vera ulemper med ei frivillig ordning, i og med at fleire av dei ynskte effektane ved eit register for frivillig verksemd står og fell på at registeret blir sikra ei viss oppslutning. Eit register som det ikkje knyter seg noka form for plikter eller fordelar til, vil lett kunne bli neglisjert av målgruppa. Departementet ser difor at suksessen til registeret er avhengig av at frivillig verksemd ser registrering som ein fordel. Som nemnt ovanfor vil departementet ikkje vurdera konkret kva for ordningar som kan knytast til registeret. Det blir vist til at fleire av høyringsfråsegnene frå dei frivillige organisasjonane understrekar at registeret vil ha ein legitimerande effekt og medverka til å synleggjera registeret. Ein føresetnad for dette er at den frivillige sektor har ei eigeninteresse i å mobilisera, for å sikra registeret oppslutning.