5 Korleis bør eit register for frivillig verksemd organiserast?

5.1 Forslaget frå arbeidsgruppa

Arbeidsgruppa har i punkt 3.4 i utgreiinga drøfta korleis registeret skal organiserast. Gruppa føreslår at etableringa av eit register for frivillig verksemd blir lagd til det offentlege, og at organiseringa og drifta av dette registeret ligg under staten. Forslaget inneheld ikkje detaljerte reglar om organisering, administrasjon og føring av eit register for frivillig verksemd, men det er føresett at oppslag i registeret skal vera gratis. Arbeidsgruppa har heller ikkje teke stilling til lokaliseringa. Innleiingsvis i drøftinga uttaler arbeidsgruppa om målsetjinga for organiseringa av registeret (punkt 3.4.1 s. 18):

«Organiseringen må foretas på en måte som optimalt kan realisere formålet med registeret, se pkt. 3.2 foran, og samtidig de krav som må stilles til enkelhet, effektivitet og kostnadsbesparelser. Organiseringen av registreringsordningen må også bedømmes i sammenheng med hvilke opplysninger som skal gjøres registreringspliktige, i særdeleshet for å unngå dobbeltregistrering som er ineffektivt og kostnadsdrivende.

I arbeidet med registreringsordningen, som i ikke uvesentlig grad er teknisk preget, har arbeidsgruppen mottatt bistand fra Brønnøysundregistrene. I den forbindelse nevnes at arbeidsgruppen har vært spesielt opptatt av å forsikre seg om at de tekniske løsninger som lovforslaget forutsetter, blant annet når det gjelder databaser og registrering i disse, er gjennomførbare. Dette er vurdert av Brønnøysundregistrene etter anmodning fra arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har ikke sett det som sin oppgave å redegjøre detaljert for tekniske – herunder databaserte – løsninger og modeller i utredningen. Arbeidsgruppen viser likevel til vedlegg 3, som gir en viss oversikt over den praktiske gjennomføringen av arbeidsgruppens forslag ved oppslag mot og registrering i et frivillighetsregister.

(...) Arbeidsgruppen nevner for ordens skyld at den ikke har sett det som sin oppgave å ta stilling til lokaliseringen av frivillighetsregisteret. Gruppen vil likevel bemerke at det alternativ som gruppen har valgt som «teknisk plattform» for registreringsordningen, jf. nedenfor, forutsetter en nær tilknytning til og et nært samarbeid med Enhetsregisteret, uten at dette er til hinder for at frivillighetsregisteret om ønskelig kan lokaliseres geografisk uavhengig av Enhetsregisteret.»

5.1.1 Offentleg eller privat eigar av registeret

Arbeidsgruppa har drøfta kva eigarform frivilligregisteret skal ha, og føreslår at det blir oppretta som eit eige register som det offentlege eig. Arbeidsgruppa uttaler (punkt 3.4.2 s. 18–19):

«Arbeidsgruppen har ikke foretatt noen mer detaljert vurdering av om frivillighetsregisteret bør organiseres som et aksjeselskap eller annet privat eiet foretak. Gruppen anser at de erfaringer man har i Norge med registre tilsier at man bør bygge videre på allerede utprøvde ordninger med offentlige registre.

Et privat register bør ikke under noen omstendighet være eiet av brukerne eller noen med tilknytning til disse, ettersom det for registerets legitimitet er viktig at det i alle sammenhenger fremstår som uavhengig. Bare muligheten for at det kan oppstå tvil omkring dette, er et avgjørende argument mot at registeret skal underlegges private eiere gjennom en foretaksform.

Det hører også til bildet at et «brukereiet» system etter all sannsynlighet vil føre til større omkostninger. Brukernes eventuelle «eiendomsrett» til registeret må nærmest med nødvendighet få den følge at registeret etableres uavhengig av eksisterende offentlige registre som Brønnøysundregistrene eller Stiftelsesregisteret. I tilfelle vil det ikke være mulig å trekke veksler på eksisterende infrastruktur og erfaringer. Hertil kommer at et privat, brukereiet register i praksis vil måtte bli finansiert fullt ut av registreringsenhetene/brukerne, ettersom man vanskelig kan forvente direkte eller indirekte offentlige bidrag til finansiering av noe brukerne selv skal ha eiendomsretten til.

Arbeidsgruppens standpunkt er etter dette at frivillighetsregisteret foreslås organisert som et offentlig eiet og drevet register på linje med andre registre som i dag føres av Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet m.v.»

5.1.2 Forholdet til Einingsregisteret

Arbeidsgruppa har ovanfor i liten utstrekning drøfta i kva grad Einingsregisteret, eventuelt eit utvida einingsregister kan dekkja dei behova som eit register for frivillig verksemd skal dekkja. Arbeidsgruppa legg likevel til grunn at det vil vera nødvendig med eit tett samspel med Einingsregisteret ved oppretting og drift av Frivilligregisteret (punkt 3.4.3 s. 19–20):

« 3.4.3 Forholdet til Enhetsregisteret

I mandatet for arbeidsgruppen er det forutsatt at gruppen blant annet skal vurdere om de behov et frivillighetsregister skal dekke, kan ivaretas av Enhetsregisteret, eventuelt et utvidet Enhetsregister. Som nevnt i pkt. 3.2.7 foran, er arbeidsgruppen kommet til at det bør opprettes et eget frivillighetsregister. Det er likevel ikke til å komme fra at et betydelig samspill med Enhetsregisteret er nødvendig.

Gruppen har derfor funnet det riktig å gi en del bakgrunnsinformasjon om Enhetsregisteret. Vi vier i den forbindelse særlig oppmerksomhet mot registerets behandling av opplysninger om frivillige organisasjoner og deres virksomhet.

Enhetsregisteret ble etablert i 1995. Bakgrunnen for opprettelsen var et ønske om å samordne offentlig innsamling av informasjon om juridiske personer mv. Et av hovedmålene var å innføre et felles identifikasjonssystem, dernest skulle en søke å samle inn bestemte grunndata om alle juridiske personer. Som en følge av dette skulle innsamlingen av data fra næringslivet forenkles og ressursbruken i forvaltningen effektiviseres.

Registeret fungerer i dag etter intensjonene. Det har vist seg at omfanget av registrerte enheter stadig øker, slik at Enhetsregisteret langt på vei er et fullstendig register over alle juridiske personer, selv om det ikke foreligger noen generell registreringsplikt. Med bakgrunn i regelverk innenfor bl.a. skattesektoren, banksektoren og lotterisektoren blir for eksempel stadig flere ikke næringsdrivende foreninger registrert.

For at en ikke skal bryte med den etablerte ordningen vil det være en grunnleggende forutsetning for en ordning med et frivillighetsregister, at regelverket tilpasses enhetsregisterlovgivningen. Blant annet gjelder dette ordningen med entydig identifikasjon av juridiske personer. Dette innebærer at en frivillighetsregisterordning bør basere seg på identifikasjon av den juridiske personen – tildeling av organisasjonsnummer og kontroll av enhetens organisasjonsform – som utgangspunkt foretas av Enhetsregisteret. (For stiftelser og selskaper foretas kontroll av organisasjonsform av henholdsvis Stiftelsestilsynet og Foretaksregisteret.)

Slik dagens regelverk fungerer vil det, om organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret, alltid finnes registrerte opplysninger om enhetens navn, formål, adresse, stiftelsestidspunkt, organisasjonsform og daglig leder, forretningsfører eller kontaktperson, jf. enhetsregisterloven § 5. Disse opplysningene tilsvarer minstekravene til opplysningsinnhold for registrering i Enhetsregisteret. Opplysningene må derfor alltid være meldt og funnet i orden før registrering kan skje, og organisasjonsnummer tildeles.

I tillegg kommer en rekke opplysninger som ikke alltid vil forekomme om alle organisasjonsformer, men som skal registreres dersom de finnes for den aktuelle enheten, jf. enhetsregisterloven § 6. Det er her tale om opplysninger om styremedlemmer, regnskapsfører, revisor, signatur- og prokurabestemmelser, ansvarskapital, antall ansatte og om enheten inngår i konsern eller lignende eierkonstellasjoner.

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at enheter innenfor et begrenset antall organisasjonsformer vil utgjøre det største antall potensielle registreringsenheter i frivillighetsregisteret, jf. om dette i pkt. 3.6.4 nedenfor. Av disse utgjør nok organisasjonsformene forening og stiftelse majoriteten av de enheter som finnes.

I dag er det – hovedsaklig på frivillig basis – registrert ca. 27 000 foreninger i Enhetsregisteret. Alle stiftelser, aksjeselskaper og for den saks skyld også andre selskapsformer, er registreringspliktige i registeret.

Det følger av ovenstående at registrering i Enhetsregisteret innebærer at en rekke sentrale og nyttige opplysninger om organisasjonene vil finnes i dette registeret. Ved vurderingen av mulige registreringsordninger har arbeidsgruppen lagt vesentlig vekt på å trekke nytte av dette faktum, blant annet ved å unngå at de nevnte opplysningene i tillegg skal samles inn og registreres av frivillighetsregisteret.

Ut fra de overveielser arbeidsgruppen har gjort er det to modeller som fremstår som aktuelle: (1) Tilknyttet register og (2) Frittstående register uten dobbel lagring av opplysninger. Arbeidsgruppen har også vurdert en tredje modell (3) Frittstående register med dobbelt lagring av opplysninger, men har ikke funnet grunn til å redegjøre mer detaljert for dette alternativet, ettersom det anses uaktuelt. Et opplegg med registrering basert på dobbelt lagring av opplysninger er verken arbeids- eller kostnadseffektivt og siden de samme fordeler som dette alternativet kan tilby kan oppnås ved å benytte seg av et av de to andre nevnte alternativene, har arbeidsgruppen blitt stående ved å forkaste alternativet med dobbelt lagring.»

5.1.3 Alternative former for registreringsordningar

Arbeidsgruppa har drøfta to former for registrering – register knytt til Einingsregisteret og frittståande register utan dobbellagring av opplysningar – og rettslege plikter dei to formene for organisering fører med seg. Arbeidsgruppa føreslår at eit register for frivillig verksemd blir organisert som eit frittståande register, og grunngjev det i punkt 3.4.4.2 i utgreiinga (s. 21–22):

«Dette alternativet bygger på den forutsetning at frivillighetsregisteret ikke skal være tilknyttet register. Videre er forutsetningen at det ikke skal foretas noen form for dobbeltregistrering eller lagring av opplysninger i frivillighetsregisteret og øvrige berørte registre (Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Stiftelsesregisteret).

I praksis er ordningen med fristilt register uten dobbelt lagring kjent fra Partiregisteret underlagt Brønnøysundregistrene og den modell det er lagt opp til i forslag til endring av forskrift av 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere mv. I korthet bygger modellen på at det i frivillighetsregisteret bare registreres opplysninger som ikke allerede er registrert i andre registre, det vil i praksis si i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Stiftelsesregisteret.

I forhold til Enhetsregisteret forutsetter modellen at en enhet først må registreres i Enhetsregisteret før den kan registreres i frivillighetsregisteret. Arbeidsgruppen legger til grunn at Enhetsregisteret i så henseende skal utføre sin kontroll og registrering på samme måte som i dag. Denne kontrollen bidrar blant annet til å sikre kvaliteten på informasjonen om hva slags organisasjonsform den enkelte enhet har, noe som kan ha betydning for etterfølgende saksbehandling i frivillighetsregisteret. Ved registrering pliktes det avgitt de opplysninger til Enhetsregisteret som følger av enhetsregisterloven §§ 5 og 6, i den grad disse er relevante for enheter som driver frivillig virksomhet. Se lovutkastet § 5 om den nærmere reguleringen av de opplysninger disse enhetene plikter å avgi til Enhetsregisteret.

I forhold til frivillighetsregisteret innebærer denne modellen at frivillighetsregisterets oppgave vil være å avgjøre om registreringsrett foreligger, jf. kriteriene i utkastet §§ 3 og 4, og til å registrere de opplysninger som er spesifikke for frivillighetsregisteret, se pkt. 3.7 nedenfor og lovutkastet § 6.

Arbeidsgruppen presiserer at modellen ikke er til hinder for at registerfører for frivillighetsregisteret kan ta inn og lagre opplysninger fra Enhetsregisteret. Dette kan ofte være praktisk for å løse enkelte saksbehandlingsmessige og systemmessige behov. Typisk kan det være praktisk å innta enkelte identifiserende grunndata og adresseinformasjon direkte i registersystemet, mens det er tilstrekkelig at andre opplysninger er tilgjengelig via oppslag mot Enhetsregisteret. Motsatt har registerfører for Enhetsregisteret også anledning til å innta opplysninger fra frivillighetsregisteret i sitt register, jf. enhetsregisterloven § 20 annet ledd. Ikke minst har registerfører anledning til å ta inn opplysning om enhetens status, jf. enhetsregisterloven § 6 annet ledd. I det aktuelle tilfelle vil det typisk gjelde opplysning om at «enheten er registrert i frivillighetsregisteret»

Fordelane med ordninga med frittståande register utan dobbelt lagring kan etter dette summerast slik:

Eksisterende registerordning i Enhetsregisteret utnyttes optimalt, uten at det er nødvendig å gjøre særlige endringer i denne. Løsningen er meget enkel ved at forholdet også til øvrige berørte registre byr på et minimum av problemstillinger.

Frivillighetsregisterets ansvarsområde vil i den anbefalte løsningen i første rekke være å ta stilling til om registreringsvilkårene foreligger for enheter som driver frivillig virksomhet i henhold til loven. Videre legges det opp til at frivillighetsregisteret skal registrere en del nye data om frivillig virksomhet, utover det som registreres av grunndata i Enhetsregisteret. Dette er med andre ord opplysninger som er spesifikke for frivillighetsregisteret, og ikke inngår som en del av enhetsregisterlovens grunndatabegrep.

Opplysningsbankfunksjonen vil i denne modellen bli ivaretatt gjennom det samlede sett av data registrert i Enhetsregisteret og i frivillighetsregisteret. Det lave antallet nye pliktige opplysninger som skal avgis til frivillighetsregisteret, jf. pkt. 3.7, og det at man ikke tar sikte på å endre vesentlige sider ved enhetsregisterordningen, vil gjøre arbeidet med å planlegge, bygge og forvalte et registreringssystem relativt enkelt og overkommelig.

Arbeidsgruppen kan ikke se at det er vesentlige ulemper knyttet til det å velge modellen med fristilt register uten dobbelt lagring av opplysninger. Denne modellen vil etter arbeidsgruppens bedømmelse fullt ut kunne oppfylle de krav som må stilles til et frivillighetsregister ut fra formål og behov, og representerer den enkleste, mest effektive og etter all sannsynlighet også det minst kostnadspådragende alternativet når det sammenlignes med modellen tilknyttet register.

Arbeidsgruppen går på denne bakgrunn inn for at frivillighetsregisteret organiseres som et frittstående register uten dobbelt lagring av opplysninger. For en nærmere beskrivelse av modellen, hvilke opplysninger som skal registreres mv. vises til punkt 3.7.»

5.2 Høyringsfråsegnene

5.2.1 Offentleg eller privat eigar av registeret

Ingen av høyringsinstansane har innvendingar mot at det offentlege skal eiga og driva registeret. Men når det gjeld oppretting av eit eige register for frivillig verksemd, seier Justis- og politidepartementet :

«Utredningen gjennomgår fremveksten av frivillige organisasjoner, men mangler en grundig redegjørelse for gjeldende rett. Det gjør det vanskelig å vurdere om en registrering av frivillige virksomheter kan ivaretas like godt gjennom en eksisterende ordninger. I forarbeidene til foretaksregisterloven ble spørsmålet om registrering av foreninger kan skje i Foretaksregisteret tatt opp, men slik registrering ble ikke nærmere regulert i loven. Det synes ikke som om registrering i Foretaksregisteret er nærmere vurdert av utvalget. (...) Etter Justisdepartementets vurdering ville det være rimelig å vurdere nærmere som et alternativ om de eksisterende registrene kunne tilpasses frivillig virksomhet fremfor å etablere et nytt register.»

Norsk Kulturforum (NOKU) peikar på at kommunane og fylkeskommunane bør få eit ansvar for å medverka til innsamling av informasjon og oppdatering av registeret. Elverum kommune støttar dette forslaget.

5.2.2 Forholdet til Einingsregisteret

Frivillighet Norge understrekar dette:

«En viktig forutsetning for at registeret skal fungere i tråd med intensjonene er at de frivillige virksomhetene faktisk registrerer seg. Det må derfor være så enkelt som mulig for frivillige virksomheter å registrere seg og å vedlikeholde informasjon i registeret. Frivillighet Norge slutter seg til Woxholth-utvalgets vurdering av at det er mest hensiktsmessig at enhetsregisteret formelt er «inngangsporten» til frivillighetsregisteret, og at virksomhetene registrerer og vedlikeholder informasjon i frivillighetsregisteret på samme skjema som brukes for registrering i enhetsregistret.

(...) Frivillighet Norge gjør oppmerksom på at mange av medlemmene våre gir uttrykk for at gjeldende skjema og rutiner knyttet til innføringer i enhetsregisteret er vanskelige og tunge. Styrer som bruker fritiden sin så vel som ansatte i sentralleddene, får ofte skjemaene i retur gjentatte ganger før registreringen er gjennomført. Frivillighet Norge forutsetter derfor at det utvikles et nytt enklere skjema og enklere rutiner for registrering og vedlikehold av informasjon i frivillighetsregisteret, og at muligheten for en forenklet registreringsprosedyre vurderes innført for små frivillige virksomheter med liten økonomi.

Frivillighet Norge forutsetter også at det i praksis legges til rette for at de frivillige virksomhetene bare kan forholde seg til frivillighetsregisteret, selv om enhetsregisteret formelt er inngangsporten til frivillighetsregisteret.»

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner uttalar:

«Et av hovedproblemene med forslaget til frivillighetsregister er organiseringen. Arbeidsgruppen har ikke gått inn i tekniske detaljer om registreringen, og velger å knytte registeret opp til Enhetsregisteret. LNU er skuffet over at arbeidsgruppen ikke diskuterer nærmere hvordan tekniske løsninger og modeller kan gjøre registeret brukervennlig og nyttig. Nøkkelen til et funksjonelt frivillighetsregister er at alle parter enkelt kan benytte seg av registeret, og de tekniske elementene er derfor sentrale. Vi vil henvise til Norges Idrettsforbund som har utviklet en database og et system for sine 12 000 lokale lag. Dette er et eksempel på et stort register som fungerer tilfredsstillende for både lokallag og sentralleddet, og karakteristikker ved denne organiseringsformen kan etterfølges. Vi oppfordrer derfor departementet til å involvere Idrettsforbundet i det videre arbeidet med registeret.

Den foreslåtte forutsetningen om tilknytning til Enhetsregisteret vil øke den administrative byrden, og ekskludere svært mange enheter i barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU er overrasket over at arbeidsgruppen har valgt å legge dette til grunn, uten å problematisere følgene for mindre organisasjoner som ikke er registrert. For mange store organisasjoner er tilknytning til Enhetsregisteret hensiktsmessig, da disse allerede er registrert her. Det er tydelig at allerede registrerte organisasjoner er arbeidsgruppens utgangspunkt når de skriver at det ikke er nødvendig å gjøre særlige endringer, og at «løsningen er meget enkel». Dette gjelder på ingen måte hele frivillig sektor. I dag er 27 000 foreninger registrert i Enhetsregisteret. I vedlegg 1 presenteres forskning som viser at det totale antallet frivillige organisasjoner er mer enn 112 000 (s. 61). Dersom frivillighetsregisteret skal omfatte hele frivillig sektor betyr det at Enhetsregisteret vil motta 85 000 nye søknader. Er dette ønskelig?

LNU mener at kravet om at organisasjonene først skal registrere seg i Enhetsregisteret øker den administrative byrden for både registerfører og organisasjonene selv. Det er etter vår mening mulig å etablere et samarbeid mellom Enhetsregisteret og et frivillighetsregister, men dette bør kun gjelde de større organisasjonene. Forskningsundersøkelsen vi har henvist til i avsnittet over viser at kun 16 prosent av alle frivillige organisasjoner har en omsetning over 50 000. LNU foreslår at de resterende 84 prosent ikke behøver å gå den lange veien via Enhetsregisteret. »

Også Norges 4H, Noregs bygdeungdomslag og Hyperion meiner at ei tilknyting til Einingsregisteret vil hindra ei registerløysing som forenklar kvardagen for frivillig sektor, og sluttar seg til fråsegna frå LNU.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet peikar på at krav om registrering i Einingsregisteret vil kunna ekskludera fleire innvandrarorganisasjonar frå Frivilligregisteret:

«Vår erfaring tilsier at innvandrerorganisasjonene er mindre stabile enn andre frivillige organisasjoner. Det etableres stadig nye innvandrerorganisasjoner og sammenslutninger, mens andre legges ned. Nye organisasjoner er ofte i læringsprosess og har derfor begrensede organisasjonskunnskaper. Mange innvandrerorganisasjoner er i dag av ulike årsaker ikke registrert i Enhetsregistret.»

Barne- og likestillingsdepartementet meiner

«at det blir en unødvendig ekstra belastning for selvstendige små foreninger for barn og unge uten et sentralledd og for lokale lag i barne- og ungdomsorganisasjonene å måtte registrere seg i Enhetsregisteret for å kunne bli med i et frivillighetsregister».

5.2.3 Alternativa for registreringsordningar

Frivillighet Noreg uttalar:

«Vi slutter oss videre til forslaget om at frivillighetsregisteret bare skal registrere informasjon som ikke allerede fins i andre registeret (som enhetsregisteret, foretaksregisteret, stiftelsesregisteret). Det er også viktig at de frivillige virksomhetene selv står fritt til å avgjøre hvilke informasjoner det er hensiktsmessig at er tilgjengelig i frivillighetsregisteret.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke seier:

«LHL er enig i prinsippet om å utnytte allerede etablerte registre og ikke legge opp til dobbeltlagring av opplysninger. Vi tar her ikke stilling til hvordan dette best kan løses i praksis, men vil understreke betydningen av at det å registrere seg må kunne skje uten for kompliserte og omfattende prosedyrer. For mange lag og mindre foreninger som ellers oppfyller kriteriene for å stå i et frivillighetsregister, vil nok et krav om registrering i Enhetsregisteret først kunne utgjøre en barriere. Det er derfor ekstra viktig å satse på bred informasjon om hvordan og hvilke opplysninger som skal registreres hvor.»

Nærings- og handelsdepartementet uttalar:

«Vi er enige i at et slikt register bør baseres på grunndata som allerede finnes i Enhetsregisteret, og modellen med fristilt register uten dobbeltlagring av opplysninger. Dette virker som det enkleste, mest effektive og minst kostnadskrevende alternativ.»

5.3 Departementets vurderingar

Organiseringa må vera eigna til å realisera føremålet med registeret på ein god måte, samtidig som løysinga må tilfredsstilla krav til brukartilpassing, effektivitet og kostnadsvurderingar.

5.3.1 Offentleg eller privat eigar av registeret

Departementet meiner at det ut frå potensielle bruksområde og føremålet med registeret er viktig at det er uavhengig av den frivillige verksemda. Departementet føreslår difor at Frivilligregisteret blir organisert slik at det offentlege eig og driv registeret.

Departementet føreslår at det blir oppretta eit eige register for frivillig verksemd i samsvar med forslaget frå arbeidsgruppa. Det vil gjera registeret meir synleg og gjera det lettare for brukarane å finna fram. Slik organisering kan dra vekslar på eksisterande infrastruktur og røynsler frå offentlege register. Departementet legg òg opp til at det blir etablert eit sentralt registerorgan som skal vera ansvarleg for at registeret blir ført i samsvar med framlagte forslag til lov om register for frivillig virksomhet med tilhøyrande forskrifter.

Departementet peikar likevel på at mange frivillige verksemder har liten administrasjon, utan inngåande kjennskap til registreringsprosedyrar o.a. Som nemnt tidlegare blir dei fleste organisasjonar drivne utan faste tilsette. Det er difor viktig å vera merksam på at dei kan ha andre behov for tilrettelegging enn dei eksisterande registra, som stort sett registrerer næringsverksemd. Eit avgjerande element for å sikra oppslutninga om Frivilligregisteret i breie lag av den tredje sektoren er at sjølve registreringa blir lagd til rette på ein brukarvennleg måte.

Dette inneber at Einingsregisteret, slik det fungerer i dag, må leggjast betre til rette for dei store, nye gruppene av organisasjonar som skal ha høve til å la seg registrere i Frivilligregisteret. Registreringsløysinga bør utformast og drivast i ein systematisk etablert dialog mellom registerorganet og den frivillige verksemda, slik at løysingane blir gode og forståelege. Det føreset mellom anna at det må opprettast brukarforum eller referansegrupper i samband med etableringa av registeret. Departementet viser til at Brønnøysundregistra har gode røynsler med slike brukarforum, mellom anna overfor næringslivet. Departementet meiner det bør etablerast tilsvarande forum som både førebyggjer problem i oppbyggingsfasen, og som effektivt og kontinuerleg samlar opp eventuelle negative røynsler med registreringsordninga etter at ho er etablert.

Det er ynskjeleg at registreringa i Frivilligregisteret er lett tilgjengeleg, tilrettelagd både for elektronisk registrering, gjennom elektronisk blankett på ein eigen internettportal, og for tradisjonell registrering ved hjelp av blankett pr. ordinær postgang. Det er òg viktig at frivillig sektor blir informert om registreringsordninga på ein god måte. Departementet føreslår at Frivilligregisteret skal fungera som inngangsport til fleire offentlege register. Søknad om registrering i Frivilligregisteret bør leggjast til rette slik at ein ved hjelp av éin blankett òg kan søkja om registrering i Einingsregisteret og eventuelle andre register (Meirverdiavgiftsregisteret, Arbeidsgjevarregisteret, melding om at eininga tek på seg frivillig rapporteringsplikt til Rekneskapsregisteret, osv.). Med ei slik løysing vil det ikkje vera nødvendig for kvar einskild eining å gjennomgå fleire registreringsprosedyrar, dersom eininga skulle ha behov for å registrera seg i fleire register samtidig. Dei frivillige organisasjonane vil med dette få ei kjensle av at dei har å gjera med eitt register. Det vil styrkja inntrykket av at Frivilligregisteret er eit eige register, samtidig som det sikrar ei føremålstenleg samordning ved registreringa. Eininga vil framleis kunna melda endringar til Frivilligregisteret, Einingsregisteret eller andre register via den same blanketten. Rekneskapsopplysningar må likevel sendast direkte til Rekneskapsregisteret.

5.3.2 Forholdet til Einingsregisteret

I NOU 2006: 15 punkt 3.4.3 (s. 19–20) er det føreslått at registrering i Frivilligregisteret føreset at eininga skal vera registrert i Einingsregisteret, som tildeler organisasjonsnummer og kontrollerer at eininga skal reknast som ein juridisk person. Fleire høyringsinstansar har kritiske innvendingar til det. Dei peikar på at ei obligatorisk registrering i Einingsregisteret vil gjera at mange mindre foreiningar, særleg lokale barne- og ungdomsforeiningar, ikkje vil registrera seg i Frivilligregisteret på grunn av det administrative meirarbeidet dette kravet fører med seg. Departementet tek desse innvendingane alvorleg og har gått i dialog med mellom anna Barne- og likestillingsdepartementet, Frivillighet Norge og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner for å finna fram til løysingar som ikkje inneber at registeret «ekskluderer» store grupper av frivillig sektor. Departementet viser til det som er sagt om at registrering i Einingsregisteret og Frivilligregisteret skal samordnast ovanfor. For elektronisk registrering kan den praktiske løysinga skisserast slik: Eininga går via Internett inn på skjema for registrering i Frivilligregisteret. Eininga fyller ut skjemaet, som skal vera særskilt utforma for frivillig verksemd. Gode forklaringar og rettleiing følgjer med. Dersom det er behov for å registrera seg i andre register (t.d. Einingsregisteret), vil det inngå i registreringsrutinen, slik at eininga gjev dei nødvendige opplysningane i same prosedyren. Eininga vil dermed reint praktisk registrere seg ved berre éi innmelding. Det skal òg utformast gode registreringsløysingar for tradisjonell registrering ved hjelp av papirblankett.

Nokre av høyringsinstansane har teke til orde for at det bør etablerast ei forenkla registrering for små foreiningar, for å sikra at dei ikkje lèt vera å registrera seg på grunn av formkrava som følgjer av registrering i Einingsregisteret. I staden for ei slik todelt registreringsordning ser departementet det som meir føremålstenleg å setja ein lågare terskel for registrering i Einingsregisteret ved hjelp av forenklingar og betre informasjon, slik at flaskehalsane som dei frivillige organisasjonane har peika på ved dagens ordning i Einingsregisteret, blir utbetra. Frivilligregisteret er tenkt etablert på grunnlag av grunndata som går fram av Einingsregisteret. Dei fleste foreiningar vil ha fordelar av å samstundes inngå i Einingsregisteret, fordi det blir stadig meir vanleg at foreiningar må ha organisasjonsnummeret frå Einingsregisteret, mellom anna når dei vil oppretta bankkonto eller for å få eige domenenamn.

5.3.3 Alternativa for registreringsordningar

Departementet sluttar seg til forslaget frå arbeidsgruppa om at registeret skal organiserast som eit frittståande register utan dobbel lagring av opplysningar, sidan det peiker seg ut som den mest føremålstenlege og kostnadseffektive løysinga for eit eige register. Departementet meiner at innvendingar om at registrering av frivillig verksemd vil kunna løysast innanfor eksisterande register, er imøtegått på ein god måte i drøftingane til arbeidsgruppa.